En form for angst? Hvorfor trekker jeg meg fra opplevelser jeg har lyst til?

[AnonymBruker]

Dette har skjedd gjentatte ganger, men de siste årene har jeg blitt flinkere til å ikke utsette meg for sånne ting. 

Reell episode som har skjedd: 

Var på ferie, jeg hadde gledet meg innmari til basseng og solsenger, og å svømme (elsker å bade). Når vi kommer ned og rundt bassenget er det litt vanskelig å finne ledige solstoler. Går til bassenget ved andre enden, og finner plasser der. Når de andre begynner å kle av seg får jeg en så vond klump inni meg, og jeg klarer nesten ikke gjøre det. Så når de andre skal ut i vannet klarer jeg bare ikke være med. Jeg sier nei, jeg bare soler meg litt jeg. Og så sitter jeg der og har så lyst, men klarer på en måte ikke. Resten av dagen går, de andre spør om jeg ikke skal bade snart, jeg føler meg så presset og at ingen forstår. Nå har det kommet til det punktet at jeg føler alle legger merke til at jeg ikke har vært i bassenget enda. Og jeg blir nesten irritabel. Har solbriller på, så ingen ser tårer i øynene, men jeg føler meg så skuffet over meg selv, hvorfor gikk jeg ikke i vannet da det var naturlig helt på starten. Osv. 

Dette fortsetter gjennom ferien, nest siste dag er første gang jeg føler at jeg tør å bade, da er vi der tidlig, og jeg har kun med en annen fra reisefølget. 

 

Har mange sånne episoder, og min løsning er å alltid dra alene på ting med barna, da er det ingen voksne som "presser" meg. Men det er jo veldig vondt å ha det sånn, det er jo ting jeg har lyst til. Og så blir jeg så sint på meg selv, for at jeg ødelegger både for meg og alle andre. Har takket nei til gratis ferietur med utvidet familie for å ikke havne i sånne situasjoner igjen. Det verste er kanskje at noen tror jeg er primadonna og vil ha oppmerksomhet, eller at jeg vil at de skal "overtale meg/mase". Jeg føler meg så lite støttet i sånne situasjoner, de går jo gjerne fra meg, og så blir jeg sittende. Samme skjer om jeg er på byen med venner, og de skal danse. Da er jeg treg, og så blir det sånn "kom igjen, bli med da", og da er de allerede på vei bort fra meg, så det er lettere å trekke seg på en måte. Enda jeg har såååå lyst og har gledet meg hele kvelden. 

Hjelp meg? 

Anonymkode: 3e522...142

[Eneri]

Jeg vet ikke hva de skal gjøre for å støtte deg? Du er jo inkludert og de inviterer deg ekstra med ved å spesifikt be deg bli med å danse/svømme. Ellers ville jeg tenkt at når man er sammen rundt et basseng så går man bare uti selv når man føler for det; det skal ikke være nødvendig at noen spesielt ber akkurat enkeltpersoner om å bli med? I mitt hode viser de hensyn -og ikke lite støtte - når de slutter å mase/presse , men lar deg velge å stå over bading og dansing. 

[Eneri]

....og så vil jeg legge til at mestringsstrategien din med "å bli flinkere til å ikke utsette deg for slike situasjoner" vel ikke helt er veien å gå? Da går du jo glipp av opplevelser du egentlig ønsker deg ❤️.Hvis det er en form for angst har jeg skjønt at eksponering er den måten man kommer over det på. I mitt hode tar du på den måten mer ansvar og styring selv for å hjelpe deg selv over angsten. Alternativet med at andre på en eller annen måte skal klare å være mer støttende overfor deg, legger ansvaret over på andre enn deg selv. 

[AnonymBruker]

Du må slutte å prøve å legge det over på andre for det er ditt valg. Enten må du gå litt utenfor din komfortsone og bli med eller så må du velge å stå over og stå i den avgjørelsen. Ikke gi andre dårlig samvittighet for det for de kan ikke alltid legge opp livet sitt etter deg. 

Tøffe ord men sanne dessverre. 

Anonymkode: 021e9...3e4

[AnonymBruker]

Når du kjenner på den klumpen at du ikke vil, så må du bare trosse frykten din og hoppe uti det fort. Ikke tenk, løp ut på dansegulvet. Kast deg i bassenget. Så vil du bryte ut av spiralen du er i, oppleve mestring og glede. Neste gang vil det gå bedre og bedre.

Anonymkode: acc4d...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette har skjedd gjentatte ganger, men de siste årene har jeg blitt flinkere til å ikke utsette meg for sånne ting. 

Reell episode som har skjedd: 

Var på ferie, jeg hadde gledet meg innmari til basseng og solsenger, og å svømme (elsker å bade). Når vi kommer ned og rundt bassenget er det litt vanskelig å finne ledige solstoler. Går til bassenget ved andre enden, og finner plasser der. Når de andre begynner å kle av seg får jeg en så vond klump inni meg, og jeg klarer nesten ikke gjøre det. Så når de andre skal ut i vannet klarer jeg bare ikke være med. Jeg sier nei, jeg bare soler meg litt jeg. Og så sitter jeg der og har så lyst, men klarer på en måte ikke. Resten av dagen går, de andre spør om jeg ikke skal bade snart, jeg føler meg så presset og at ingen forstår. Nå har det kommet til det punktet at jeg føler alle legger merke til at jeg ikke har vært i bassenget enda. Og jeg blir nesten irritabel. Har solbriller på, så ingen ser tårer i øynene, men jeg føler meg så skuffet over meg selv, hvorfor gikk jeg ikke i vannet da det var naturlig helt på starten. Osv. 

Dette fortsetter gjennom ferien, nest siste dag er første gang jeg føler at jeg tør å bade, da er vi der tidlig, og jeg har kun med en annen fra reisefølget. 

 

Har mange sånne episoder, og min løsning er å alltid dra alene på ting med barna, da er det ingen voksne som "presser" meg. Men det er jo veldig vondt å ha det sånn, det er jo ting jeg har lyst til. Og så blir jeg så sint på meg selv, for at jeg ødelegger både for meg og alle andre. Har takket nei til gratis ferietur med utvidet familie for å ikke havne i sånne situasjoner igjen. Det verste er kanskje at noen tror jeg er primadonna og vil ha oppmerksomhet, eller at jeg vil at de skal "overtale meg/mase". Jeg føler meg så lite støttet i sånne situasjoner, de går jo gjerne fra meg, og så blir jeg sittende. Samme skjer om jeg er på byen med venner, og de skal danse. Da er jeg treg, og så blir det sånn "kom igjen, bli med da", og da er de allerede på vei bort fra meg, så det er lettere å trekke seg på en måte. Enda jeg har såååå lyst og har gledet meg hele kvelden. 

Hjelp meg? 

Anonymkode: 3e522...142

Det er bra at du ikke har lyst å kle av deg så hvermannsen skal glo på deg. Drit i de, hør på hva d u vil.

Anonymkode: 29abc...213

[AnonymBruker]

En annen ting:

Det er lett å falle for fristelsen å spørre seg "hvorfor" og bruke mye energi til å gruble på det. Men oftest finnes det ikke noen fasit eller godt svar på det, og hva skal man uansett gjøre med den informasjonen? Hvorfor spiller ingen rolle. Flytt heller fokus til hva du kan gjøre med problemet.

Synes du ikke skal kutte ut ting du gleder deg til fordi du opplever noen hindre på veien. Da lar du angsten (eller hva det nå enn er) ta kontroll over ditt liv og du går glipp av ting som ville gitt livet ditt mening og glede. Takke nei til gratis ferietur er jo galskap. Ikke gjør det.

Anonymkode: acc4d...989

[AnonymBruker]

Eneri skrev (6 timer siden):

Jeg vet ikke hva de skal gjøre for å støtte deg? Du er jo inkludert og de inviterer deg ekstra med ved å spesifikt be deg bli med å danse/svømme. Ellers ville jeg tenkt at når man er sammen rundt et basseng så går man bare uti selv når man føler for det; det skal ikke være nødvendig at noen spesielt ber akkurat enkeltpersoner om å bli med? I mitt hode viser de hensyn -og ikke lite støtte - når de slutter å mase/presse , men lar deg velge å stå over bading og dansing. 

Dette ble misforstått av deg og flere ser jeg 😕 Jeg FØLER meg lite støttet når jeg er redd og det låser seg. Det er ikke deres ansvar, ei heller vet de at jeg er redd. Jeg kommuniserer jo ikke tankene og følelsene mine, så de har ingen oppgave i å støtte meg. Jeg FØLER meg alene når jeg har det sånn, men jeg ER jo ikke alene. Om du ser forskjellen? (Forøvrig har jeg ødelagt kjærestetur med det samme, da jeg ikke ville bli med på ting likevel og han endte alene... Og da var det jo naturlig at han ba meg være med i vann osv (spahotell)). Har ikke dratt på kjærestetur etter det, sagt nei i ti år nå. Har sagt jeg gjerne kan dra på ferie med barna alene. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du må slutte å prøve å legge det over på andre for det er ditt valg. Enten må du gå litt utenfor din komfortsone og bli med eller så må du velge å stå over og stå i den avgjørelsen. Ikke gi andre dårlig samvittighet for det for de kan ikke alltid legge opp livet sitt etter deg. 

Tøffe ord men sanne dessverre. 

Anonymkode: 021e9...3e4

Igjen, det er helt misforstått. Dette er en "feil" hos meg, jeg forklarte bare den selvsentrerte følelsen jeg hadde når det stod på, ikke at jeg mener de andre har noe som helst med dette å gjøre 😛 Så nei, ordene dine er ikke tøffe, dette tenker jeg jo selv når jeg ikke står i det  Du svarer jo egentlig nettopp det jeg er redd for å at jeg virker som ovenfor andre. Da er det bedre å ikke fremstå slik siden folk misforstår og tror at jeg mener folk skal legge opp livet etter de (!). (Som ikke kunne falt meg inn!)

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

En annen ting:

Det er lett å falle for fristelsen å spørre seg "hvorfor" og bruke mye energi til å gruble på det. Men oftest finnes det ikke noen fasit eller godt svar på det, og hva skal man uansett gjøre med den informasjonen? Hvorfor spiller ingen rolle. Flytt heller fokus til hva du kan gjøre med problemet.

Synes du ikke skal kutte ut ting du gleder deg til fordi du opplever noen hindre på veien. Da lar du angsten (eller hva det nå enn er) ta kontroll over ditt liv og du går glipp av ting som ville gitt livet ditt mening og glede. Takke nei til gratis ferietur er jo galskap. Ikke gjør det.

Anonymkode: acc4d...989

Det er mange år siden sist jeg turte å være med på noe, så hjelper ikke å ikke kutte ut ting nå. Nå prøver jeg vel heller å begynne med ting igjen, men jeg kjenner allerede av det ene svaret i tråden her at jeg ikke klarer. Livredd for at folk tror jeg er krevende/diva eller vil ha ting etter min pipe på noe vis. Det er jo ikke derfor jeg sliter  

Anonymkode: 3e522...142

[AnonymBruker]

Kanskje du kan vurdere å gi appen Tankevirus et forsøk. Den er veldig lærerik og nyttig, og underholdende er den også. Programmet er laget av en norsk psykolog og det er gratis. Jeg har vært igjennom programmet selv og tenker det kan være i alle fall et par tips der som du kunne hatt nytte av.

Anonymkode: acc4d...989

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er bra at du ikke har lyst å kle av deg så hvermannsen skal glo på deg. Drit i de, hør på hva d u vil.

Anonymkode: 29abc...213

Om hvermannsen glor over å se et menneske i badetøy så er det noe alvorlig galt med hvermannsen. Og dine holdninger. Er menneskekroppen slik en unaturlig kuriositet for deg? Er det en  overraskelse at gutter og jenter er forskjellige? Er det noe rart i å se ut som alle andre av samme kjønn?