18 Og gravid

[AnnaField]

Hei,

Jeg er 18 år og går vg2, starter vg3 nå til høsten. Fant nettopp ut at jeg er gravid. Har en kjæreste jeg har vært sammen med i 2 år, han er 21 år og studerer og jobber i blant (deltidsjobb / tilkallingsvikar). Vi bor begge hjemme. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, vet jo at det selvfølgelig er «min» feil og at jeg burde ta konsekvensene for dette, men når jeg ikke akkurat har de største midlene til å ta vare på et barn så er jeg usikker. Jeg er ikke imot abort, men ville ikke tatt det selv med mindre det absolutt var nødvendig, om det gir mening. Jeg har «snille» foreldre som alltid har hjulpet med penger etc så vet at det ikke blir et problem, men tenker mer på det at jeg faktisk bare er 18 og ikke har fullført skole og hvor vanskelig det kan bli å få jobb i fremtiden for å forsørge barnet, og å for eksempel skulle studere og skaffe leilighet / hus når man har et barn. I tillegg er jeg veldig redd for at jeg skal bli alenemor selvom vi har vært sammen i flere år, og det gjør at jeg tviler på hva jeg burde gjøre. Jeg har ikke lyst til å ta abort men vurderer det selvfølgelig, da jeg gjerne vil fullføre skole, utdanning og få jobb først. Så jeg lurer på om det er noen her som har erfaringer eller tips å komme med, som kanskje har vært i lignende situasjon selv?

Endret 15. juli 2022 av AnnaField

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnnaField said:

vet jo at det selvfølgelig er «min» feil og at jeg burde ta konsekvensene for dette,

Et barn er ikke en straff for sex. 

Anonymkode: b0644...45a

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn tidlig. Og elsker barnet mitt, men har nå passet på at hun har idiotsikker prevensjon så hun ikke blir en ung mor. 18 år er veldig ungt.

Anonymkode: d6b3b...834

[AnonymBruker]

AnnaField skrev (7 minutter siden):

Hei,

Jeg er 18 år og går vg2, starter vg3 nå til høsten. Fant nettopp ut at jeg er gravid. Har en kjæreste jeg har vært sammen med i 2 år, han er 21 år og studerer og jobber i blant (deltidsjobb / tilkallingsvikar). Vi bor begge hjemme. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, vet jo at det selvfølgelig er «min» feil og at jeg burde ta konsekvensene for dette, men når jeg ikke akkurat har de største midlene til å ta vare på et barn så er jeg usikker. Jeg er ikke imot abort, men ville ikke tatt det selv med mindre det absolutt var nødvendig, om det gir mening. Jeg har «snille» foreldre som alltid har hjulpet med penger etc så vet at det ikke blir et problem, men tenker mer på det at jeg faktisk bare er 18 og ikke har fullført skole og hvor vanskelig det kan bli å få jobb i fremtiden for å forsørge barnet, og å for eksempel skulle studere og skaffe leilighet / hus når man har et barn. I tillegg er jeg veldig redd for at jeg skal bli alenemor selvom vi har vært sammen i flere år, og det gjør at jeg tviler på hva jeg burde gjøre. Jeg har ikke lyst til å ta abort men vurderer det selvfølgelig, da jeg gjerne vil fullføre skole, utdanning og få jobb først. Så jeg lurer på om det er noen her som har erfaringer eller tips å komme med, som kanskje har vært i lignende situasjon selv?

Jeg har ikke erfaring med lignede.  Men vi har ikke rett til å ta ett liv.   

Unntaket er hvis det er fare for ditt eget liv/helse. 

Anonymkode: a2381...546

[C8H10N4O2]

Hva sier kjæresten din? Og har du snakket med foreldrene dine?

Muligens Amathea kan hjelpe deg med å sortere litt tanker.

Lykke til ❤️

[Mooza]

Hei TS. Du er jo ung, og jeg skjønner dine betenkeligheter. En ting er jobb, utdanning og økonomi- men det er jo også modenhet for å ta seg av dette barnet. Dag ut og dag inn, hyling og grining, mens dine venner ute og koser seg uten å ha ansvar. Det har du 24 timer i døgnet. Du kan aldri melde deg ut. Det er noe med at det er vanskelig å møte alt det som 18 åring. Tenker jeg. Du sier at du har snille foreldre. Vel, det er en ting å hjelpe barnet sitt på 18 år med penger, men det er en helt annen størrelseorden på beløp vi snakker her. Det er jo DU som må greie deg, og dessuten ta vare på ditt barn. Finansielt og med støtte. Det er ikke dine foreldre sin oppgave. 

Det er folk som har blitt foreldre som 18 åring før deg, og har greid det. Men det er veldig mange offer du må gjøre. Hver dag, hver time, og DU er ikke hovedpersonen i ditt liv lenger. Det blir ditt barn og alt det DU må gjøre for at det får et godt liv. Er du klar for det?

Endret 2. juli 2022 av Mooza

[C8H10N4O2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke erfaring med lignede.  Men vi har ikke rett til å ta ett liv.   

Unntaket er hvis det er fare for ditt eget liv/helse. 

Anonymkode: a2381...546

Vi er i Norge, ikke i USA. Etter norsk lov har man rett til selvbestemt abort til uke 12, uansett hva du måtte mene.

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke erfaring med lignede.  Men vi har ikke rett til å ta ett liv.   

Unntaket er hvis det er fare for ditt eget liv/helse. 

Anonymkode: a2381...546

Kutt ut!

[AnonymBruker]

C8H10N4O2 skrev (6 minutter siden):

Vi er i Norge, ikke i USA. Etter norsk lov har man rett til selvbestemt abort til uke 12, uansett hva du måtte mene.

Lov er en ting men moral og etikk er noe annet. 

Anonymkode: a2381...546

[AnonymBruker]

AnnePåLande skrev (3 minutter siden):

Kutt ut!

Min kusine hadde 3 barn og foreldrene hadde mye å gjøre og var trøtte. Plutselig ble hun gravid. Da sa de at de ikke har rett til å ta ett liv når som de har havnet i den situasjonen. Jeg ble imponert. 

Vi trenger ikke å krangle på det fordi da vil hele tråden bli avspore. 

Anonymkode: a2381...546

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min kusine hadde 3 barn og foreldrene hadde mye å gjøre og var trøtte. Plutselig ble hun gravid. Da sa de at de ikke har rett til å ta ett liv når som de har havnet i den situasjonen. Jeg ble imponert. 

Vi trenger ikke å krangle på det fordi da vil hele tråden bli avspore. 

Anonymkode: a2381...546

Kutt ut!

[C8H10N4O2]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Lov er en ting men moral og etikk er noe annet. 

Anonymkode: a2381...546

Man skal gjerne ha mulighet til å ta vare på et barn og. Hvor mange barn har du planer om å ta til deg som et alternativ til at noen tar abort?

[AnonymBruker]

AnnaField skrev (24 minutter siden):

Hei,

Jeg er 18 år og går vg2, starter vg3 nå til høsten. Fant nettopp ut at jeg er gravid. Har en kjæreste jeg har vært sammen med i 2 år, han er 21 år og studerer og jobber i blant (deltidsjobb / tilkallingsvikar). Vi bor begge hjemme. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, vet jo at det selvfølgelig er «min» feil og at jeg burde ta konsekvensene for dette, men når jeg ikke akkurat har de største midlene til å ta vare på et barn så er jeg usikker. Jeg er ikke imot abort, men ville ikke tatt det selv med mindre det absolutt var nødvendig, om det gir mening. Jeg har «snille» foreldre som alltid har hjulpet med penger etc så vet at det ikke blir et problem, men tenker mer på det at jeg faktisk bare er 18 og ikke har fullført skole og hvor vanskelig det kan bli å få jobb i fremtiden for å forsørge barnet, og å for eksempel skulle studere og skaffe leilighet / hus når man har et barn. I tillegg er jeg veldig redd for at jeg skal bli alenemor selvom vi har vært sammen i flere år, og det gjør at jeg tviler på hva jeg burde gjøre. Jeg har ikke lyst til å ta abort men vurderer det selvfølgelig, da jeg gjerne vil fullføre skole, utdanning og få jobb først. Så jeg lurer på om det er noen her som har erfaringer eller tips å komme med, som kanskje har vært i lignende situasjon selv?

Jeg var 20, bare to år eldre. Du klarer fint dette. Min datter er idag 14 ❤

Anonymkode: 910dc...bf3

[Nevrosererroser]

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Et barn er ikke en straff for sex. 

Anonymkode: b0644...45a

Dette! 

Snakk med de rundt deg, helsesøster, Amathea, foreldre eller kjæreste.

Til syvende og sist er det ditt valg og du vil uansett hva kjenne på vanskelige følelser men du trenger ikke å bære alle tankene og spørsmålene helt alene.

Din situasjon er så unik at ingen andre enn deg helt kan finne utav hva som er rett for deg.

[AnonymBruker]

Det er ditt valg, som du må leve med. Men kan si så mye som at søsteren min fikk barn da hun var 18, og hele livet hennes endret seg for alltid. 
Tjue år senere har hun fortsatt økonomiske etterslep pga at hun valgte å beholde, barnet hennes er myye eldre enn mitt og broren vår sine(og har dermed lite til ingen kontakt med kusiner og fettere, mens de har lekekamerater hver gang de treffes), hun har nylig fullført master i en alder av 38, og hun er ensom fordi hun er singel og barnet hennes har flyttet for å studere, mens jevnaldrende har mindre barn og familier. 
 

Livet ble ikke enkelt, og er ennå ikke det. Men, hun ville ikke vært foruten det valget, selv om hun til tider tenker på hvordan livet ville vært.

Anonymkode: af884...d05

[AnonymBruker]

For 14 år siden var jeg like gammel som deg, og i samme situasjon. 
jeg blei aleine, og de første 4 årene var kjempetøffe! Selv med god hjelp fra besteforeldre. Men jeg beit sammen tennene, jobba på, fikk fagbrev og (noen pr seinere bachelor på deltid). 
Ikke angrer et sekund. Selv om det var mange fester og festivaler jeg gikk glipp av på den tid. 
gjør det DU føler for! 
jobb ordner seg, utdanning ordner seg, økonomi ordner seg, men det kan bli tøft, og stramt. Det gjelder at du er målbevisst på hva du selv ønsker å oppnå. 
lykke til! Uansett hva du velger. 
 

og du? Abort er også helt innafor om du kjenner du har nok med deg selv❤️

Anonymkode: 2c0df...a3b

[AnonymBruker]

Jeg var 19 år da jeg sto i samme situasjon. Jeg valgte å beholde, noe jeg ikke har angret på.

Det var tøft økonomisk de første årene, men jeg fikk fullført en master mens sønnen min gikk i barnehagen. Klart man gjør noen offer underveis, men de er absolutt verdt det! Du må ha litt bein i nesa, men dette fikser du hvis du vil.

Det er selvfølgelig helt greit å ta abort dersom du kjenner at det er det riktige for deg. Du trenger heldigvis ikke forsvare det for noen andre enn deg selv ❤

Anonymkode: 5c8a6...35f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg har jo levd uten barn fra jeg var 18 til 33. Jeg har hatt det helt fantastisk i 20-årene, jeg har studert, reist og opplevd andre kulturer, møtt mange spennende mennesker og fått venner i hele verden. Jeg har fått en godt betalt jobb, prøvd forskjellige verv, og lært meg selv å kjenne. Møtte samboeren min som 28-åring, nå har vi hus, solid økonomi, kjæledyr og barn, og jeg er uendelig glad for at jeg har fått oppleve så mye som ung, og kan være fullt fokusert på familien min i mange år fremover. 

Jeg forstår veldig godt at tanken på abort ikke er enkel, men det hadde jeg valgt i din situasjon. Men du fremstår som en reflektert ung dame, så jeg er sikker på at du kommer frem til det som er best for deg. Håper kjæresten din og familien din vil støtte deg uansett. 

Anonymkode: 7e1a1...8c3

[AnonymBruker]

Jeg fikk min datter da jeg var 19, det gikk aldeles strålende. Barnefar og jeg gikk fra hverandre da hun var 5 år, men det gikk fint. Vi beholdt vennskapet. Mine foreldre og hans hadde hjulpet oss med leilighet som jeg klarte å beholde(var akkurat ferdig med bachelor og hadde fått min første jobb). Da datteren min var 8 år traff jeg mannen i mitt liv og fikk to nye barn. Jeg har et helt genuint og nært forhold til min eldste datter som nå er voksen. Hun fullførte vgs med fantastiske resultater og studerer nå medisin. 

Anonymkode: 69486...2bf

[AnonymBruker]

AnnaField skrev (13 timer siden):

Hei,

Jeg er 18 år og går vg2, starter vg3 nå til høsten. Fant nettopp ut at jeg er gravid. Har en kjæreste jeg har vært sammen med i 2 år, han er 21 år og studerer og jobber i blant (deltidsjobb / tilkallingsvikar). Vi bor begge hjemme. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, vet jo at det selvfølgelig er «min» feil og at jeg burde ta konsekvensene for dette, men når jeg ikke akkurat har de største midlene til å ta vare på et barn så er jeg usikker. Jeg er ikke imot abort, men ville ikke tatt det selv med mindre det absolutt var nødvendig, om det gir mening. Jeg har «snille» foreldre som alltid har hjulpet med penger etc så vet at det ikke blir et problem, men tenker mer på det at jeg faktisk bare er 18 og ikke har fullført skole og hvor vanskelig det kan bli å få jobb i fremtiden for å forsørge barnet, og å for eksempel skulle studere og skaffe leilighet / hus når man har et barn. I tillegg er jeg veldig redd for at jeg skal bli alenemor selvom vi har vært sammen i flere år, og det gjør at jeg tviler på hva jeg burde gjøre. Jeg har ikke lyst til å ta abort men vurderer det selvfølgelig, da jeg gjerne vil fullføre skole, utdanning og få jobb først. Så jeg lurer på om det er noen her som har erfaringer eller tips å komme med, som kanskje har vært i lignende situasjon selv?

Hei. Jeg var 16 da jeg ble gravid og 17 da barnet ble født. Jeg fullførte vgs. Karakterene gikk noe ned, da motivasjonen for skolen ikke var like høy som før jeg ble gravid.

Jeg fortsatte rett på høgskole etter vgs var ferdig. I løpet av bachelorutdanningen så fikk jeg 4 barn til, og brukte da 6 år på å fullføre bachelorgraden i stedet for de opprinnelige 3 år som er vanlig å bruke. Så da var jeg mor til 5 og med en bachelorgrad i en alder av 27 år 👍

Det som ble et problem for meg var rett og slett jobbsøknader og jobbintervjuer.  Bacheloren min var beregnet for det private næringsliv- og ja, det er endel fordommer om man er gravid eller har barn som kvinne med tanke på jobb. Det viste seg ganske tydelig i at jeg søkte rundt 1000 jobber på 2,5 år. Og det var ikke før jeg sluttet å skrive at jeg hadde barn at jeg var aktuell for intervjuer... men der stoppa det for de spurte selvfølgelig på intervju om barn... dette var for 20 år siden. Det endte faktisk med at jeg måtte omskolere meg innen helse (av en eller merkelig grunn var det ikke noe problem å jobbe både dag, netter og kvelder der når man hadde barn, forstå det den som kan) 🙈

Om du er innstilt på å greie både skole og barn så kommer dette sannsynligvis til å gå veldig bra, særlig om du / dere også har støtte og hjelp hjemmefra 🙂

Anonymkode: c7eff...a67