"For å holde deg tynn, må du tenke tynn"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som slankeoperert for 6 år siden, har jeg sett begge sider av medaljen. Som tykk, trykka jeg i meg, uten å tenke over konsekvensen, med det problemet det medførte. Som slank med en bmi på 21, så må jeg HELE tiden være bevisst på hvor mye jeg spiser. Jeg må ligge lavere på kaloriinntak, enn en som veier det samme som meg som er naturlig slank. Det føles ganske urettferdig, men sånn er det. Jeg veier 65 og er høy, og en som er tilsvarende, må kanskje ha 2200 kalorier i døgnet. Jeg kan ikke si hvor mange jeg selv må ha, men det er mye mye lavere. Jeg må konstant tenke på hva jeg spiser, og  nips og godteri i ubegrensa mengder foran tv, det straffer seg med at jeg fort går opp et par kilo. Veier meg to ganger i uka, og tar grep når jeg ser vekta går feil vei. Jeg har ikke betalt 120 000 kr for å ete meg tykk igjen. Men det er ikke lett. For kroppen vil opp, men ikke jeg. Hodet er ikke operert. Og effekten av operasjonen varer kun et år eller to, så er du on your own. Dette ga sykehuset god informasjon om i forkant, at er jeg ikke forsiktig, så går vekten opp, og mitt inntak av kalorier kan ikke tilsvare inntaket til en normal slank på tilsvarende vekt. Jeg kunne sagt mye om slankeoperasjon, og ville klart tatt det på nytt. Angrer ikke et sekund, til tross for at jeg må jobbe for å beholde normal vekt. Og det må jo alle andre også, her ser jeg. Som en sa, kvinner over 30 må jobbe for å holde vekta om de skal holde seg slanke. Bifaller den.

Anonymkode: 11352...f98

Hva mener du egentlig her?

Anonymkode: f2003...7e1

[AnonymBruker]

Ulla Ullsokk skrev (8 timer siden):

Kropper er forskjellige! Der noen er slanke kan andre være både for tynn eller lubben rent visuelt.

Ikke tro at alle har lik kropp som deg!

Jeg tror selvfølgelig ikke at alle har lik kropp som meg, men tidligere i tråden er det noen som ler av at noen kan tro at de «ikke er slank på bmi 23». Jeg forteller om min opplevelse. Jeg er ikke slank på bmi 23. 

Anonymkode: 71038...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva mener du egentlig her?

Anonymkode: f2003...7e1

Her kan du lese :

https://www.nettavisen.no/livsstil/forskere-har-ny-teori-om-hvorfor-fa-greier-a-holde-vekta-nede-vanskelig-mekanisme-a-overvinne/s/12-95-3424018824

Der står det at folk som har slanket seg må innta 300-500 kalorier mindre enn andre, etter vektnedgang for å beholde vekten. 

Anonymkode: 11352...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her kan du lese :

https://www.nettavisen.no/livsstil/forskere-har-ny-teori-om-hvorfor-fa-greier-a-holde-vekta-nede-vanskelig-mekanisme-a-overvinne/s/12-95-3424018824

Der står det at folk som har slanket seg må innta 300-500 kalorier mindre enn andre, etter vektnedgang for å beholde vekten. 

Anonymkode: 11352...f98

Artikkelen handler jo om at tidligere overvektige kan føle på høy "belønning" av mat med høyt innhold av fett og sukker, altså egentlig at gamle vaner er vonde å vende. Det står at man må innta 300-500 færre kalorier daglig etter vektnedgang, som sikkert stemmer i mange tilfeller for kroppen trenger færre kalorier for å fungere med en lavere vekt. Artikkelen tar ikke for seg noen sammenligning med kaloribehovet for folk som har slanket seg vs ikke slanket seg

Anonymkode: f2003...7e1

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg tror selvfølgelig ikke at alle har lik kropp som meg, men tidligere i tråden er det noen som ler av at noen kan tro at de «ikke er slank på bmi 23». Jeg forteller om min opplevelse. Jeg er ikke slank på bmi 23. 

Anonymkode: 71038...0b7

Ikke jeg heller, men har en venninne som er det. Hun hadde sikkert sett anorektisk ut på 20, som er der jeg naturlig er hvis jeg spiser normalt (ikke den jevne normann-normalt med masse halvdabrikata) og rører normalt på meg. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror selvfølgelig ikke at alle har lik kropp som meg, men tidligere i tråden er det noen som ler av at noen kan tro at de «ikke er slank på bmi 23». Jeg forteller om min opplevelse. Jeg er ikke slank på bmi 23. 

Anonymkode: 71038...0b7

Poenget er at det er utrolig unødvendig å påstå at det er umulig å være slank med en BMI på 23, når man ikke en gang har sett kroppen som det i utgangspunktet var snakk om. DET er til å le av. At du personlig ser tjukk ut med den BMI'en er rett og slett ikke relevant for diskusjonen du prøvde å henge deg på.

 

Anonymkode: fb64c...040

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Poenget er at det er utrolig unødvendig å påstå at det er umulig å være slank med en BMI på 23, når man ikke en gang har sett kroppen som det i utgangspunktet var snakk om. DET er til å le av. At du personlig ser tjukk ut med den BMI'en er rett og slett ikke relevant for diskusjonen du prøvde å henge deg på.

 

Anonymkode: fb64c...040

Det var jo ikke det jeg påstod i det hele tatt! Jeg skrev «Jeg opplever ikke å være slank med bmi 23.». Det er relevant for diskusjonen fordi tidligere i tråden påstås det at alle med bmi 23 er slanke. Det er feil. Her er det ikke jeg som kommer med «allmenne sannheter».

Anonymkode: 71038...0b7

[AnonymBruker]

For en usunn og trist tråd. Kunne ikke fokuset vært på hvordan du tar vare på kroppen din i stedet for?  Jeg har vært slank hele livet, men mye har med genetikk å gjøre. Jeg er 171 cm høy og har veid 58 kg de siste 8-10 årene, utenom da jeg gikk gravid med barna, men det gikk jeg raskt ned igjen på grunn av amming og daglige gåturer.  I tillegg reduseres forbrenningen etter fylte 30 år, så da bør man tenke litt på mengde og porsjonskontroll. Så må man huske på at muskler veier mer enn fett!

Jeg ser ikke på noe mat som "nei-mat", da jeg ikke vil videreføre usunne holdninger til barna. Det beste er å ha et naturlig forhold til mat og kroppen. Vi er aktive, en del ute i naturen og lager mye mat fra bunnen av. Sjeldent vi er på McDonalds eller spiser prosessert mat. Vi har heller ikke fast godteridag der barna får handle en pose med godteri, men kan spise noen sjokoladebiter etter middag et par ganger i uken. Vi lager ofte fruktskåler og har sukkerfri sjokolade til familiekvelder med brettspill og film. Om sommeren lager vi hjemmelaget is. Vi har ikke brus, juice, saft, og lignende hjemme, men det er fordi jeg selv aldri har drukket mye av det og har alltid vært opptatt av god tannhelse, ergo aldri hatt hull. Samme med far. Jeg gidder ikke å bruke penger på noe jeg selv ikke drikker, og barna spør aldri etter det heller. Men på besøk, får de selvfølgelig saft om andre barna har det. 

Om jeg har kost meg litt ekstra i julen eller i påsken, så øker jeg bare treningsmengden for å passe på at vekten ikke øker kolossalt. Noen kg fra eller til er ikke krise for min del. En Freia melkesjokolade er ca. 1 times løpetur. Da kan jeg evt. ta en cardio økt på morgenen og en styrkeøkt på kvelden. Ellers så tar jeg en cardio økt på morgenen og leker ute med barna resten av dagen. 

Men å tenke meg tynn gjør jeg aldri... Fokuserer mye mer på sunn, hjemmelaget mat og en aktiv livsstil som familie. Både jeg og far er lange og slanke, inkl. barna. Genetikk har mye å si som sagt. Vi er også sjeldent syke. Far er kanskje litt forkjølet en gang i året, men har aldri sett han ordentlig syk. Det første året i barnehagen var barna aldri syke heller. 

Men om du ønsker å bli fit og slank, så kontakt en fagperson om du ikke allerede sitter på kompetansen.  

Anonymkode: 905fd...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som slankeoperert for 6 år siden, har jeg sett begge sider av medaljen. Som tykk, trykka jeg i meg, uten å tenke over konsekvensen, med det problemet det medførte. Som slank med en bmi på 21, så må jeg HELE tiden være bevisst på hvor mye jeg spiser. Jeg må ligge lavere på kaloriinntak, enn en som veier det samme som meg som er naturlig slank. Det føles ganske urettferdig, men sånn er det. Jeg veier 65 og er høy, og en som er tilsvarende, må kanskje ha 2200 kalorier i døgnet. Jeg kan ikke si hvor mange jeg selv må ha, men det er mye mye lavere. Jeg må konstant tenke på hva jeg spiser, og  nips og godteri i ubegrensa mengder foran tv, det straffer seg med at jeg fort går opp et par kilo. Veier meg to ganger i uka, og tar grep når jeg ser vekta går feil vei. Jeg har ikke betalt 120 000 kr for å ete meg tykk igjen. Men det er ikke lett. For kroppen vil opp, men ikke jeg. Hodet er ikke operert. Og effekten av operasjonen varer kun et år eller to, så er du on your own. Dette ga sykehuset god informasjon om i forkant, at er jeg ikke forsiktig, så går vekten opp, og mitt inntak av kalorier kan ikke tilsvare inntaket til en normal slank på tilsvarende vekt. Jeg kunne sagt mye om slankeoperasjon, og ville klart tatt det på nytt. Angrer ikke et sekund, til tross for at jeg må jobbe for å beholde normal vekt. Og det må jo alle andre også, her ser jeg. Som en sa, kvinner over 30 må jobbe for å holde vekta om de skal holde seg slanke. Bifaller den.

Anonymkode: 11352...f98

Jeg kan jo trøste deg med at jeg har aldri vært overvektig, er relativt høy og bmi rundt 20-21. Jeg må også spise myyye mindre enn 2200kcal daglig for å holde vekten (typ nærmere halvparten). Så jeg tror ikke det har så mye med slankingen din å gjøre. Mange av oss må jobbe for kroppen rett og slett, for meg er det veldig viktig å være slank.

Anonymkode: 350a2...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan jo trøste deg med at jeg har aldri vært overvektig, er relativt høy og bmi rundt 20-21. Jeg må også spise myyye mindre enn 2200kcal daglig for å holde vekten (typ nærmere halvparten). Så jeg tror ikke det har så mye med slankingen din å gjøre. Mange av oss må jobbe for kroppen rett og slett, for meg er det veldig viktig å være slank.

Anonymkode: 350a2...cd7

Helt enig med deg, og bra du sier det som det er. Jeg må også jobbe. Kan hende det ikke har så mye med operasjonen å gjøre, jeg vet ikke. Er ingen forsker på metabolisme og forbrenning og sånn. Jeg har bare erfaring fra meg selv, andre bekjente som er opererte, eller ikke opererte, slanke og mindre slanke venner. En jeg kjenner godt, da jeg har bodd sammen vedkommende halve livet, han er ikke interessert i mat. Han spiser fordi han må. Han liker det vi spiser, men mat betyr ingenting. Spiser lite chips og godteri, og spiser bare til han er mett, og spiser aldri mellom måltidene. Han er selvfølgelig slank, men det koster han ingenting av tanker eller noe å beholde vekten. Værre med meg, som har lyst på ting hele tiden. Men nå har jeg klart meg i seks år, skal klare de neste seks åra også. 

Anonymkode: 11352...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg kan jo trøste deg med at jeg har aldri vært overvektig, er relativt høy og bmi rundt 20-21. Jeg må også spise myyye mindre enn 2200kcal daglig for å holde vekten (typ nærmere halvparten). Så jeg tror ikke det har så mye med slankingen din å gjøre. Mange av oss må jobbe for kroppen rett og slett, for meg er det veldig viktig å være slank.

Anonymkode: 350a2...cd7

Samtidig har min far alltid vært anorektisk tynn (187 høy og 55 kilo) og spiser enorme mengder mat, et tonn sukker og fløte i kaffen hver dag. Vi får han rett og slett ikke opp i vekt. Han fikk to barn som var lubne fra de var bittesmå.

Anonymkode: a2665...d57

[AnonymBruker]

Nå har jeg alltid vært naturlig tynn, men erfaringsmessig tenker naturlig tynne folk mye mindre på hva de spiser gjennom en dag enn personer som har vært overvektige eller de som prøver å gå ned. De bare spiser mindre og har alltid gjort det. Jeg har ingenting som er fy-mat, men jeg spiser når jeg er sulten, vanligvis 3 måltider om dagen, spiser til jeg er mett, men spiser sjelden mer enn det. Småspiser aldri og har aldri gjort det. Ser ikke behovet når jeg spiser meg mett ellers. Spiser sunt og variert og følger kostrådene til helsedirektoratet, men spiser også takeaway, kebab, pizza osv innimellom. Spiser godteri når jeg vil, men orker vanligvis ikke mer enn noen få biter av gangen. Tar kake på jobben når det er det. Drikker sjelden juice/brus/saft, og drikker lite alkohol. Trener regelmessig, men mest fordi det er gøy og jeg liker å bli bedre på noe. Alle mine slanke venner lever på samme måte, og det er sånn jeg har vokst opp. Så å «tenke tynn, tror jeg er å ikke tenke for mye på hva man kan og ikke kan spise, men heller at man prøver å spise ikke for mye. Tror det viktigste når man prøver å gå ned er å kutte ut småspisingen og spise seg mett, men ikke stappmett til faste måltider.

 

Anonymkode: 4c0ff...111

[AnonymBruker]

Jeg glemmer å spise. Er nesten aldri sulten, og er avhengig av gode rutiner og påminnelser for å få i meg nok mat. Kan også glemme å spise under måltid om det er for mye prat eller andre forstyrrelser. 

Anonymkode: be65c...2ee

[AnonymBruker]

Jeg ser mange her inne ‘innrømmer’ at de i stor grad begrenser seg hva angår kosthold, og det er både litt trist, men også befriende å lese. Jeg har selv veid for mye en gang i tiden, og tenkte litt over det da jeg i kveld fant frem litt snacks som består av 1 lite glass vin og 4 biter sjokolade, hvor sjokoladen tross alt utgjør 150 kcal og kanskje til og med litt mer!  Tidligere ville jeg kunne spise en hel plate alene, evnt mye smågodt o.l. som glatt ville utgjort et hav av kcal alene. Idag har jeg gått ca 17.000 skritt i tillegg, og det er da lettere å tillate seg selv noen biter godteri. Jeg har også begynt å faktisk kose meg mer og nyte sjokoladen mer enn før, i tillegg til at jeg spiser sjokolade av litt god kvalitet, og mørk! 

Jeg har flere tynne/veldig slanke venninner (40 år ca), og de fleste vedgår at de spiser noe mindre for å holde seg slanke, og at de straks tar grep om det går noen kg oppover. Noen få personer kan helt sikkert spise aaaakkurat hva de vil, men da tror jeg det er folk som til vanlig ikke sjesser på snacks osv (som flere her har vært inne på). 

 

 

Anonymkode: e379a...eee

[Frøkenfryden]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser mange her inne ‘innrømmer’ at de i stor grad begrenser seg hva angår kosthold, og det er både litt trist, men også befriende å lese. Jeg har selv veid for mye en gang i tiden, og tenkte litt over det da jeg i kveld fant frem litt snacks som består av 1 lite glass vin og 4 biter sjokolade, hvor sjokoladen tross alt utgjør 150 kcal og kanskje til og med litt mer!  Tidligere ville jeg kunne spise en hel plate alene, evnt mye smågodt o.l. som glatt ville utgjort et hav av kcal alene. Idag har jeg gått ca 17.000 skritt i tillegg, og det er da lettere å tillate seg selv noen biter godteri. Jeg har også begynt å faktisk kose meg mer og nyte sjokoladen mer enn før, i tillegg til at jeg spiser sjokolade av litt god kvalitet, og mørk! 

Jeg har flere tynne/veldig slanke venninner (40 år ca), og de fleste vedgår at de spiser noe mindre for å holde seg slanke, og at de straks tar grep om det går noen kg oppover. Noen få personer kan helt sikkert spise aaaakkurat hva de vil, men da tror jeg det er folk som til vanlig ikke sjesser på snacks osv (som flere her har vært inne på). 

 

 

Anonymkode: e379a...eee

Har en overvektig veninne som sa det samme til meg da jeg vedgikk hvor mye jobb det var å holde seg slank etter overvekt før. At det nesten var godt å høre at jeg ikke bare var slik av meg selv liksom. 
 

Folk tenker lett det er sykelig å være restriktiv, men samfunnet trykker jo usunne ting opp i oss hele tiden, det krever nokså mye å ikke bli med på kjøret.. Man må liksom være litt streng. Eller.. jeg må i alle fall.

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for nedsettende ytringer, brukerangrep, tipsing ifht. bruk og anskaffing av medikamenter, avsporing og latterliggjøringer i tillegg til siteringer av slettede innlegg.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2022 den 7.04):

Som slankeoperert for 6 år siden, har jeg sett begge sider av medaljen. Som tykk, trykka jeg i meg, uten å tenke over konsekvensen, med det problemet det medførte. Som slank med en bmi på 21, så må jeg HELE tiden være bevisst på hvor mye jeg spiser. Jeg må ligge lavere på kaloriinntak, enn en som veier det samme som meg som er naturlig slank. Det føles ganske urettferdig, men sånn er det. Jeg veier 65 og er høy, og en som er tilsvarende, må kanskje ha 2200 kalorier i døgnet. Jeg kan ikke si hvor mange jeg selv må ha, men det er mye mye lavere. Jeg må konstant tenke på hva jeg spiser, og  nips og godteri i ubegrensa mengder foran tv, det straffer seg med at jeg fort går opp et par kilo. Veier meg to ganger i uka, og tar grep når jeg ser vekta går feil vei. Jeg har ikke betalt 120 000 kr for å ete meg tykk igjen. Men det er ikke lett. For kroppen vil opp, men ikke jeg. Hodet er ikke operert. Og effekten av operasjonen varer kun et år eller to, så er du on your own. Dette ga sykehuset god informasjon om i forkant, at er jeg ikke forsiktig, så går vekten opp, og mitt inntak av kalorier kan ikke tilsvare inntaket til en normal slank på tilsvarende vekt. Jeg kunne sagt mye om slankeoperasjon, og ville klart tatt det på nytt. Angrer ikke et sekund, til tross for at jeg må jobbe for å beholde normal vekt. Og det må jo alle andre også, her ser jeg. Som en sa, kvinner over 30 må jobbe for å holde vekta om de skal holde seg slanke. Bifaller den.

Anonymkode: 11352...f98

Random: men har du noen arr etter slankeoperasjonen som er veldig synlige? Og fokuserte du på et spesielt område?

Anonymkode: b7d3b...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2022 den 21.36):

Jeg ser mange her inne ‘innrømmer’ at de i stor grad begrenser seg hva angår kosthold, og det er både litt trist, men også befriende å lese. Jeg har selv veid for mye en gang i tiden, og tenkte litt over det da jeg i kveld fant frem litt snacks som består av 1 lite glass vin og 4 biter sjokolade, hvor sjokoladen tross alt utgjør 150 kcal og kanskje til og med litt mer!  Tidligere ville jeg kunne spise en hel plate alene, evnt mye smågodt o.l. som glatt ville utgjort et hav av kcal alene. Idag har jeg gått ca 17.000 skritt i tillegg, og det er da lettere å tillate seg selv noen biter godteri. Jeg har også begynt å faktisk kose meg mer og nyte sjokoladen mer enn før, i tillegg til at jeg spiser sjokolade av litt god kvalitet, og mørk! 

Jeg har flere tynne/veldig slanke venninner (40 år ca), og de fleste vedgår at de spiser noe mindre for å holde seg slanke, og at de straks tar grep om det går noen kg oppover. Noen få personer kan helt sikkert spise aaaakkurat hva de vil, men da tror jeg det er folk som til vanlig ikke sjesser på snacks osv (som flere her har vært inne på). 

 

 

Anonymkode: e379a...eee

Men det er forskjell på å passe på og på å ikke kunne spise frukt og noen grønnsaker pga karbo.

Det er umulig å leve sunt uten å være bevisst, for maten vi hele tiden omgir oss med er jo ikke bra for helsa. Så hvis man skal være sunn og ikke bare tynn, så må man velge mat med litt omhu, og lese ingredienslisten.

Å sulte seg innimellom å dytte i seg halvfabrikata er jo ikke sunt. Selv om produsentene reklamerer «uten sukker» og «uten fett». Ok, hva er disse tingene erstattet med? Ofte ting du ikke vil ha i kroppen!

ALLE, og spesielt de som vil ned i vekt, bør lære seg mer om kosthold.

Anonymkode: d8fe7...53e