Hadde du klart å leve med dette?

[AnonymBruker]

Hadde du klart å leve med at partneren din jobbet 8 av 9 helger på sommeren og ellers gjennom året jobbet han to av fire helger i måneden? Vi har to små barn sammen og jeg jobber mandag til fredag dagtid. Jeg er derfor ofte enten på jobb eller alene med barn og får dermed lite tid alene og det meste faller på meg. Når han jobber helg er han gjerne helt borte, dvs overnattinger fra fredag til søndag/mandag. Jeg kjenner jeg begynner å bli ganske sliten av det og lurer på om det bare er meg som burde bite det i meg eller om det er andre som også ville blitt lei av det. 

Anonymkode: 75e42...cc0

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke.

Men så valgte jeg ikke en partner med et yrke som krevde at han var mye vekke, jeg valgte strategisk etter mine behov.

Anonymkode: 81fd1...6b6

[AnonymBruker]

Herregud har dere virkelig ikke større problemer enn det der før dere lurer på om dere skal "gidde". Hva er det med folk idag..

Anonymkode: e9c1b...251

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nei, det hadde jeg ikke.

Men så valgte jeg ikke en partner med et yrke som krevde at han var mye vekke, jeg valgte strategisk etter mine behov.

Anonymkode: 81fd1...6b6

Han jobbet ikke på denne måten da vi først fikk barn. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Herregud har dere virkelig ikke større problemer enn det der før dere lurer på om dere skal "gidde". Hva er det med folk idag..

Anonymkode: e9c1b...251

Ok, så du hadde ikke syntes det var uholdbart at han jobbet så mye? Vi har det fint ellers, og det handler ikke om å ikke gidde, men at det blir veldig slitsomt og vi har lite familietid sammen. Han ser jo lite til barna også. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hadde du klart å leve med at partneren din jobbet 8 av 9 helger på sommeren og ellers gjennom året jobbet han to av fire helger i måneden? Vi har to små barn sammen og jeg jobber mandag til fredag dagtid. Jeg er derfor ofte enten på jobb eller alene med barn og får dermed lite tid alene og det meste faller på meg. Når han jobber helg er han gjerne helt borte, dvs overnattinger fra fredag til søndag/mandag. Jeg kjenner jeg begynner å bli ganske sliten av det og lurer på om det bare er meg som burde bite det i meg eller om det er andre som også ville blitt lei av det. 

Anonymkode: 75e42...cc0

Han måtte ha tjent drøssevis av penger i så fall. 

Anonymkode: 504d8...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han jobbet ikke på denne måten da vi først fikk barn. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

Da må det jo i så fall ha vært en diskusjon og enighet mellom dere at han begynte å jobbe sånn. Så da har du jo vært med på å ta valget om at du kan leve med dette. Da spiller det liten rolle hva andre kan og ikke kan.
 

Det hadde vært helt uaktuelt for meg. 

Anonymkode: 1a16c...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Da må det jo i så fall ha vært en diskusjon og enighet mellom dere at han begynte å jobbe sånn. Så da har du jo vært med på å ta valget om at du kan leve med dette. Da spiller det liten rolle hva andre kan

å og ikke kan.
 

Det hadde vært helt uaktuelt for meg. 

Anonymkode: 1a16c...029

Nei, det var aldri noen diskusjon hvorvidt han skulle jobbe sånn eller ikke, det virker ikke som jeg har noen ting jeg skulle sagt. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det var aldri noen diskusjon hvorvidt han skulle jobbe sånn eller ikke, det virker ikke som jeg har noen ting jeg skulle sagt. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

Er han lege?

Anonymkode: 504d8...9e5

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal klage. Skjønner du synes det er dumt men tenk litt over hvilke andre kvaliteter han har: er han en god far? Er han snill mot deg og barna? Bryr han seg om å gjøre familieting sammen når dere kan? Hjelper han til i huset?

Hvis du kan krysse av på disse tingene så gratulerer.. for det er langt i fra alle som har det så godt!

Anonymkode: e9c1b...251

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes ikke du skal klage. Skjønner du synes det er dumt men tenk litt over hvilke andre kvaliteter han har: er han en god far? Er han snill mot deg og barna? Bryr han seg om å gjøre familieting sammen når dere kan? Hjelper han til i huset?

Hvis du kan krysse av på disse tingene så gratulerer.. for det er langt i fra alle som har det så godt!

Anonymkode: e9c1b...251

Bortsett fra å hjelpe til i huset, så er han en snill pappa og ektemann og han gjør gjerne familieting med oss når han ikke jobber. Så jeg vet jeg er heldig med det. Men når han har jobbet 8 av de siste 9 helgene så får vi veldig lite tid sammen som familie. Barna er jo i barnehage på ukedagene. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

[Mt3]

Skjønner godt at det blir slitsomt for deg, og at det ikke er bra for familien om det at han jobber så mye gjør at barna ikke får god nok tilknytning til sin far.

Dere bør ha en prat om dette, der du legger frem at dere savner han, at du ikke tror du holder ut å leve slik som dette lenger. Så må dere finne ut om han kan endre litt på arbeidstider, må han søke ny jobb, ønsker han helst å jobbe slik som han gjør..... Dere må sammen finne en løsning, og om den starter om 1uke, 1mnd, 1år så har dere i hvertfall noe å jobbe mot.

[Mt3]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes ikke du skal klage. Skjønner du synes det er dumt men tenk litt over hvilke andre kvaliteter han har: er han en god far? Er han snill mot deg og barna? Bryr han seg om å gjøre familieting sammen når dere kan? Hjelper han til i huset?

Hvis du kan krysse av på disse tingene så gratulerer.. for det er langt i fra alle som har det så godt!

Anonymkode: e9c1b...251

Hjelper vel fint lite om han er ett prakteksemplar når han først er hjemme om mor blir utbrent av å ha alt ansvaret for barn og hus alene i tillegg til jobb.

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke greit. Ville ha hatt en prat rundt dette. Ikke nok med at han går glipp av å være med barna sine, barna går glipp av å være med pappaen sin. Aldri har jeg hørt om en mann som setter barna foran jobb da, dessverre. Men her må han finne en annen jobb eller en annen løsning for å være mer hjemme, dette går ikke i lengden.

I tillegg får du aldri alenetid og det er ikke godt for psyken. Barna er like mye hans ansvar.

 

Anonymkode: 7dc9a...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Bortsett fra å hjelpe til i huset, så er han en snill pappa og ektemann og han gjør gjerne familieting med oss når han ikke jobber. Så jeg vet jeg er heldig med det. Men når han har jobbet 8 av de siste 9 helgene så får vi veldig lite tid sammen som familie. Barna er jo i barnehage på ukedagene. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

Enda en som har en mann som "hjelper til" i huset. 

Er det ikke like mye hans hjem som ditt? Er det ikke like mye hans barn? 

Regner du det også som at du "hjelper til" hjemme? Hvis ikke, hvorfor? 

Anonymkode: 073ac...58c

[AnonymBruker]

Nei, det kunne jeg ikke levd med, og jeg mener at i et forhold tar man ikke slike valg uten å diskutere med partneren sin. Uansett er det du som velger hva du kan leve med, og du som må si ifra til din mann om at dette ikke fungerer.

Anonymkode: 5bc7b...10f

[Nymerïa]

Har han i så fall tenkt å la deg ha barna 100% hvis det blir slutt? Eller er det ikke så viktig med jobben da?

Dette hadde jeg spurt han om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enda en som har en mann som "hjelper til" i huset. 

Er det ikke like mye hans hjem som ditt? Er det ikke like mye hans barn? 

Regner du det også som at du "hjelper til" hjemme? Hvis ikke, hvorfor? 

Anonymkode: 073ac...58c

Det var som et svar til en som spurte om han hjalp til i huset. Jeg er enig med deg, det er feil å omtale det som å hjelpe til når han eier huset like mye som meg. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, dette er ikke greit. Ville ha hatt en prat rundt dette. Ikke nok med at han går glipp av å være med barna sine, barna går glipp av å være med pappaen sin. Aldri har jeg hørt om en mann som setter barna foran jobb da, dessverre. Men her må han finne en annen jobb eller en annen løsning for å være mer hjemme, dette går ikke i lengden.

I tillegg får du aldri alenetid og det er ikke godt for psyken. Barna er like mye hans ansvar.

 

Anonymkode: 7dc9a...d0f

Jeg har forsøkt å snakke med han om det, men problemet ligger i det at dersom han ikke skal jobbe sånn som han gjør i dag så må han bytte yrke helt da det ikke finnes bedre arbeidstidsordninger innenfor hans yrke. Så jeg forstår jo at det er et vanskelig valg for han og ikke noe å ta lett på. Men jeg merker at jeg blir så sliten og lei av å være alene og at barna blir mye mer knyttet til meg enn han.

Jeg har selv byttet jobb to ganger for å tilpasse meg hans jobb og nå må jeg omskolere meg til noe annet for å få det til å fungere med hans jobb. Så jeg er vel egentlig ganske lei av at det bare er jeg som må ta byrden ved å bytte jobb, omskolere meg og gå betydelig ned i lønn og i tillegg ta mesteparten av alt hjemme for at han skal ha den jobben han har i dag. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (48 minutter siden):

Har han i så fall tenkt å la deg ha barna 100% hvis det blir slutt? Eller er det ikke så viktig med jobben da?

Dette hadde jeg spurt han om.

Jeg har spurt han hva han skulle gjort dersom vi var skilt og da svarer han bare at han ikke vet. Han mener alltid at ting bare vil ordne seg, noe som i og for seg ofte er en god egenskap, men det gjør kanskje at han ikke tar meg på alvor når jeg sier jeg er sliten og lei. 
 

Ts. 

Anonymkode: 75e42...cc0