Jeg takler ikke andres barn

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig for meg, men jeg er alvorlig psykisk syk, ptsd, angst, depresjoner, slitt med i hele mitt voksne liv. Er nå 42 år, har en sønn på 23 år som er autist og psykisk utvhemmet. Barnevernet overtok omsorgen for han da han var 4 år, for han var krevende og krevde mye som syk, og jeg sleit mye psykisk, så det var det beste for oss begge to egentlig selv om det var tøft. Jeg har i ettertid vært gravid 2 ganger, men tatt abort fordi jeg vet jeg klarer ikke å ta meg av barn pga psyken min. Men tenker av og til på de barna jeg kunne hatt utenom sønnen min, og spesielt kommer det når jeg ser barn ute på butikker, på gåturer osv. Dette gjør at jeg takler ikke å se på dem eller noe. jeg later som de ikke eksisterer. Jeg føler meg som fæl person som føler dette. Har sykepleier ukentlig å snakke med så tror jeg skal snakke med han om dette. ingen som vet dette er vondt for meg. kanskje du som leser vil gi meg noen gode ord og råd.

Anonymkode: 8551c...e0b

[AnonymBruker]

Du ga opp ditt eget barn da han var 4 og tåler ikke andre barn. Nei, hva skal man si…

Anonymkode: 25e45...270

[Hactar]

Jeg tenker det er helt naturlig at du sørger over hvordan det ble for deg med barn. Andres barn blir påminner på hva du ønsket deg, men som ikke ble som du hadde håpet. Det høres ut som du har tatt rette valg med tanke på din livssituasjon, men det gjør det ikke noe mindre vondt for deg. Du ønsket deg jo aldri traumer og psykisk sykdom, og så fikk du et barn som hadde for store vansker til at du klarte å ha omsorgen for ham. Klart det er vanskelig å forholde seg til barn da. 
 

Jeg tror du gjør klokt i å ta dette opp med sykepleier slik du planlegger. Barn fins overalt, og det vil være nyttig for deg å få jobbet med disse tankene så du forhåpentligvis kan bli mindre trigget. Du er ikke et fælt menneske, i alle fall. Men du har en sorg over hvordan livet ble. 

[AnonymBruker]

Hactar skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker det er helt naturlig at du sørger over hvordan det ble for deg med barn. Andres barn blir påminner på hva du ønsket deg, men som ikke ble som du hadde håpet. Det høres ut som du har tatt rette valg med tanke på din livssituasjon, men det gjør det ikke noe mindre vondt for deg. Du ønsket deg jo aldri traumer og psykisk sykdom, og så fikk du et barn som hadde for store vansker til at du klarte å ha omsorgen for ham. Klart det er vanskelig å forholde seg til barn da. 
 

Jeg tror du gjør klokt i å ta dette opp med sykepleier slik du planlegger. Barn fins overalt, og det vil være nyttig for deg å få jobbet med disse tankene så du forhåpentligvis kan bli mindre trigget. Du er ikke et fælt menneske, i alle fall. Men du har en sorg over hvordan livet ble. 

Tusen takk for forståelse og gode ord. Det betyr mye for meg. Men dette er noe som har kommet de siste årene og hadde det ikke slik før ang barn. Var selvfølgelig ikke godt å ta aborter men jeg kom meg igjennom det. Ja er nok noe jeg må jobbe med og snakke med sykepleieren om. Har heldigvis et godt forhold til sønnen min som er som et barn i hodet, men er i en voksen kropp. Besøker han så ofte jeg klarer. Og vi har en god kontakt og han blir så glad når jeg kommer. Så jeg har han heldigvis. 

Anonymkode: 8551c...e0b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Du ga opp ditt eget barn da han var 4 og tåler ikke andre barn. Nei, hva skal man si…

Anonymkode: 25e45...270

Hvilket formål tjener denne kommentaren annet enn å være ufin? 

 

Kjære ts, så vondt! Jeg vil tipse om mental helse sin hjelpetelefon. Der møter du et annet menneske som lytter uten å dømme. 

Anonymkode: 170c8...764

[AnonymBruker]

Å ha barn er både tøfft og veldig fint. Det å få følge de i oppveksten og vidre ut i live. Å ha barn med diagnosen er ekstra tøfft og noen av disse barna blir ikke voksne mentallt. Det er en andeledes reise og tror som du, at du har nok med deg selv når sykdommer herjer. Men sorgen er der, tanken på det som kunne ha vært.  Noen starter med slike babydukker, andre lufter naboens hund,sammler på planter osv er fint å finne noe som kan gi posetive opplevelser, der du kanskje også kan gi omsorg og ikke bare få.  Tror det er en fin tanke å snakke med sykepleier om det du selv setter ord på her. Hvet flere som er psykisk friske men ufrivillig barnløse og en del av de har samme tanker om barn.

Lykke til fine du. 

Anonymkode: 5e6e7...b97

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du ga opp ditt eget barn da han var 4 og tåler ikke andre barn. Nei, hva skal man si…

Anonymkode: 25e45...270

Om du leser historien her så var det et klokt og godt valg av en mor å gi Bv omsorgen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er vanskelig for meg, men jeg er alvorlig psykisk syk, ptsd, angst, depresjoner, slitt med i hele mitt voksne liv. Er nå 42 år, har en sønn på 23 år som er autist og psykisk utvhemmet. Barnevernet overtok omsorgen for han da han var 4 år, for han var krevende og krevde mye som syk, og jeg sleit mye psykisk, så det var det beste for oss begge to egentlig selv om det var tøft. Jeg har i ettertid vært gravid 2 ganger, men tatt abort fordi jeg vet jeg klarer ikke å ta meg av barn pga psyken min. Men tenker av og til på de barna jeg kunne hatt utenom sønnen min, og spesielt kommer det når jeg ser barn ute på butikker, på gåturer osv. Dette gjør at jeg takler ikke å se på dem eller noe. jeg later som de ikke eksisterer. Jeg føler meg som fæl person som føler dette. Har sykepleier ukentlig å snakke med så tror jeg skal snakke med han om dette. ingen som vet dette er vondt for meg. kanskje du som leser vil gi meg noen gode ord og råd.

Anonymkode: 8551c...e0b

Det er helt naturlig at du sørger over de barna du kunne ha hatt, og at du reagerer på å se andres barn. 

Du gjorde et klokt valg ved å sette bort sønnen din via barnevernet.

Jeg måtte selv la barnevernet overta omsorgen for min sønn da han var 2 år.

Jeg hadde skadet meg alvorlig i en ulykke og hadde ikke familie i nærheten som kunne hjelpe meg med omsorgen.

Han er i dag voksen og har bodd omtrent hele sitt liv i en annen familie.

Det er veldig vondt å vite at jeg har omtrent gått glipp av hele hans oppvekst, selv om jeg har sett han et par ganger i måneden! men vi har god kontakt i dag og han sier at han elsker meg og forstår hvorfor jeg tok det valget.

Jeg synes du skal berømme deg selv for å ha vært en god mor som tok dette valget. Jeg ønsker deg all mulig fremgang og håper at du blir frisk av din psykisk sykdom.❤️

Anonymkode: aa2d6...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du ga opp ditt eget barn da han var 4 og tåler ikke andre barn. Nei, hva skal man si…

Anonymkode: 25e45...270

Vil bare ønske deg god bedring. Vil bare minne deg på at du har en antisosial adferd på nett, og du er ofte veldig nedlatende mot andre. Elsker å sparke sårbare mennesker. Du prøver å ta igjen på andre fordi du selv ble mobbet og ikke har noe godt liv som voksen

Anonymkode: 01504...7fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du ga opp ditt eget barn da han var 4 og tåler ikke andre barn. Nei, hva skal man si…

Anonymkode: 25e45...270

Hva pokker er galt med deg? Få et barn med spesielle behov og kom tilbake da!

Anonymkode: 8f51d...15b