Flau over egen reaksjon på brudd med eks - og så var han ikke engang den rette

[AnonymBruker]

Er det andre her som har oppført seg hysterisk når man har blitt dumpet? Og føler seg flau når man tenker tilbake?

I 2014 ble det slutt med han jeg da trodde var drømmemannen. Vi hadde vært sammen i ca. et halvt år, og han sa han ikke var forelska, men jeg trodde at han kom til å bli det. Haha, naivt å tro.

Det skjedde selvsagt ikke. Han ringte meg etter å ha vært sykemeldt pga. ryggskade i to uker. Sa han måtte fortelle meg noe. Da sa han at han møtte en annen, og at vi derfor ikke kunne møtes mer. Jeg ble hysterisk, gråt på telefonen, tryglet han om å møte meg en siste gang og "snakke ut." Jeg sa at neida, jeg ville bare ha svar på noen ting. Når jeg tenker tilbake, var det vel fordi jeg hadde et lite håp om å fortsette med han.

Han sa at jo, vi kunne møtes, men måtte bli på en cafe, ikke hjemme hos meg eller han. Han skulle kontakte meg senere i uka og så skulle vi avtale. Det skjedde aldri. Jeg, hysterisk og desperat, sendte meldinger og ringte, fikk aldri svar. Sendte meldinger litt sporadisk i flere måneder før jeg gav opp. Ble ghostet rett og slett. Det var jo ikke greit, men han ble nok skremt av min opprørte reaksjon på det hele.

Nå, flere år senere, er jeg i et lykkelig forhold med en mann som er den rette, og er mye bedre på alle måter. Jeg er gravid til og med. Og i det siste har jeg tenkt på at jeg skulle ønske han visste at jeg har funnet en mye bedre mann enn han, at jeg er gravid og lykkelig. Fordi, og dette vet jeg er smålig, han snakket om at han veldig ønsket seg barn og at jeg var i den perfekte alderen for at han kunne tenke langsiktig på den måten.

Men, den nye han møtte var i 40-årene allerede i 2014, og vet at de ikke har fått noen felles barn. Men hun hadde barn fra tidligere. Syntes han behandlet meg litt kaldt, gjøre det slutt på telefon etc., så selv om jeg skammer meg over hvor hysterisk jeg ble, hadde det likevel vært en slags tilfredsstillende "hevn" at han fikk vite at jeg har en kjæreste som både er smartere, kjekkere, snillere, mer kinky, mer spennende og kreativ enn han, og som jeg skal ha barn med.

Er dette tanker som er "vanlig" når man ble dumpet for lenge siden, eller er jeg veldig rar her?

Anonymkode: f38a0...164

[AprilLudgate]

Vanlig og vanlig- jo det er vel det.

Men det er også sært at du tenker så mye på det nå?

Ja, han var kjip etter 6 mnd forhold. Men du fryder deg over at du er gravid mens han er barnløs?

Ikke helt proporsjonalt kanskje? 

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener med innlegget ditt. Du vil han skal vite at du har gått videre og fått det bra med en bedre mann enn han osv. Evt kan du jo skrive det til han og deretter ikke mer kontakt med han. Du trenger det for å få en slags indre psykisk tilfredstillelse tror jeg. 

Anonymkode: 04b86...c0a

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (6 minutter siden):

Vanlig og vanlig- jo det er vel det.

Men det er også sært at du tenker så mye på det nå?

Ja, han var kjip etter 6 mnd forhold. Men du fryder deg over at du er gravid mens han er barnløs?

Ikke helt proporsjonalt kanskje? 

Altså, han har jo selv tilsynelatende valg å være barnløs. Den nye kvinnen var vel 42-43 da de møttes, og hadde to tenåringer fra tidligere. Er ikke slik at han har vært ute for en ulykke eller noe tragisk.

Men, han snakket en del om at han ønsket seg barn mens vi møttes. Så, han såret meg, og jeg tenker vel bare at det kunne skapt en slags balanse.

Anonymkode: f38a0...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner hva du mener med innlegget ditt. Du vil han skal vite at du har gått videre og fått det bra med en bedre mann enn han osv. Evt kan du jo skrive det til han og deretter ikke mer kontakt med han. Du trenger det for å få en slags indre psykisk tilfredstillelse tror jeg. 

Anonymkode: 04b86...c0a

Ja, mulig det. Samtidig vil jeg jo ikke være en stalker heller. Har ikke skrevet noe til han siden 2014, så vet ikke helt hvordan jeg skulle ha formidlet dette. Blir nok helst med tanken egentlig.

Anonymkode: f38a0...164

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, han har jo selv tilsynelatende valg å være barnløs. Den nye kvinnen var vel 42-43 da de møttes, og hadde to tenåringer fra tidligere. Er ikke slik at han har vært ute for en ulykke eller noe tragisk.

Men, han snakket en del om at han ønsket seg barn mens vi møttes. Så, han såret meg, og jeg tenker vel bare at det kunne skapt en slags balanse.

Anonymkode: f38a0...164

Tja, jeg ville ikke kalt det balanse.

Jeg tenker det grenser over i ondsinnet. 

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (1 minutt siden):

Tja, jeg ville ikke kalt det balanse.

Jeg tenker det grenser over i ondsinnet. 

Men hvorfor? Han har jo valgt dette selv, ingen har nektet han å få barn.

Anonymkode: f38a0...164

[AnonymBruker]

Når du legger denne mengden energi i et forhold som har vært over i så lang tid - da har du det ikke særlig bra med deg selv og det forholdet du er i nå. Mulig du prøver å overbevise deg selv om det, men hadde du hatt det veldig bra nå, hadde du ikke ofret han en tanke. 

Anonymkode: f6d98...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, mulig det. Samtidig vil jeg jo ikke være en stalker heller. Har ikke skrevet noe til han siden 2014, så vet ikke helt hvordan jeg skulle ha formidlet dette. Blir nok helst med tanken egentlig.

Anonymkode: f38a0...164

Det er 8 år siden du snakket med han, har du ikke klart å kommet over han 100 % kanskje ennå? Har du han i tankene dine av og til? Hvis du hadde kommet over han ville du nok ikke hatt dette behovet for at han skal vite dette om deg.

Anonymkode: 04b86...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når du legger denne mengden energi i et forhold som har vært over i så lang tid - da har du det ikke særlig bra med deg selv og det forholdet du er i nå. Mulig du prøver å overbevise deg selv om det, men hadde du hatt det veldig bra nå, hadde du ikke ofret han en tanke. 

Anonymkode: f6d98...b6e

Her tar du faktisk feil, selv om du kanskje mener din tolkning er logisk og ser at det kanskje kan virke sånn.

 

Anonymkode: f38a0...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er 8 år siden du snakket med han, har du ikke klart å kommet over han 100 % kanskje ennå? Har du han i tankene dine av og til? Hvis du hadde kommet over han ville du nok ikke hatt dette behovet for at han skal vite dette om deg.

Anonymkode: 04b86...c0a

Jeg har kommet over han, absolutt. Men jeg føler at han behandlet meg dårlig, og derfor jeg nok har dette behovet for å vise at jeg har funnet noen mye bedre enn han.

Anonymkode: f38a0...164

[AnonymBruker]

Off, nei…

For meg høres det ut på det du forteller, som om du var aktuell kun fordi du var i den alderen at du kunne få barn.

Og at da han møtte en annen og gikk for henne i stedet, enda hun ikke kunne få barn, så må det ha vært noe som var så tiltrekkende med henne at han la fra seg ønsket om barn, for å kunne være med henne.

Og det som jeg antar at er forskjellen mellom dere to, er nok modenhetsgraden. Og dermed vil det å fortelle han en slik ting, bare gjøre det hele enda verre for deg. Du vil bare få han til å føle seg enda mere lettet for å ha kommet seg unna.

Det er mulig jeg er preget av å være i nokså samme situasjon som denne mannen, hvor jeg har fått en update fra en eks hver gang det er bryllup, barn, etc. Det får meg bare til å bli enda mer sikker på at det var det rette at det ble slutt.

Anonymkode: 7f37b...804

[AnonymBruker]

For all del,  ikke send ham en melding.! Det blir bare flaut for deg. Sannsynligvis ofrer han deg ikke en eneste tanke etter alle disse årene, mulig han må tenke hvem du egentlig er når han hadde fått melding. 

Dersom han har forblitt barnløs vil det ikke gjøre det noe verre for ham at du, en gammel date  har fått barn, det er ham nok revnende likegyldig. 

 

Glem det, gå videre og kos deg med mannen din og barnet som kommer. 

Anonymkode: 7c01e...38a

[17.11]

Jeg hadde egentlig vært flauere over at jeg fortsatt hadde "hevntanker" så lenge etterpå. Det virker ikke som om du har kommer over han.

[AnonymBruker]

Ville ikke sendt noen melding, det er jo kjempelenge siden. Hvis jeg skulle drevet å sendt melding til alle menn som jeg har følt har behandlet meg dårlig oppgjennom årene, så hadde det blitt travelt på bryllupsdagen. Det beste er å legge det bak seg, er tross alt 8 år siden. Han gjorde det jo ikke bevisst for å ramme deg direkte. Hvis jeg plutselig skulle få en slik melding fra en jeg var sammen med for 8 år siden, så ville jeg tenke at han må være rar, for å si det pent. Nyt det livet du har nå!

Anonymkode: e05e5...d8f

[AnonymBruker]

17.11 skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde egentlig vært flauere over at jeg fortsatt hadde "hevntanker" så lenge etterpå. Det virker ikke som om du har kommer over han.

Flaut å ha hevntanker, ja. Men jeg har selvsagt kommet over han, selv om du og andre her kanskje ikke synes det virker slik. Savner han overhodet ikke.

Anonymkode: f38a0...164

[AnonymBruker]

Gå videre i livet ditt og nyt det. glem han. 

Anonymkode: 04b86...c0a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Er det andre her som har oppført seg hysterisk når man har blitt dumpet? Og føler seg flau når man tenker tilbake?

I 2014 ble det slutt med han jeg da trodde var drømmemannen. Vi hadde vært sammen i ca. et halvt år, og han sa han ikke var forelska, men jeg trodde at han kom til å bli det. Haha, naivt å tro.

Det skjedde selvsagt ikke. Han ringte meg etter å ha vært sykemeldt pga. ryggskade i to uker. Sa han måtte fortelle meg noe. Da sa han at han møtte en annen, og at vi derfor ikke kunne møtes mer. Jeg ble hysterisk, gråt på telefonen, tryglet han om å møte meg en siste gang og "snakke ut." Jeg sa at neida, jeg ville bare ha svar på noen ting. Når jeg tenker tilbake, var det vel fordi jeg hadde et lite håp om å fortsette med han.

Han sa at jo, vi kunne møtes, men måtte bli på en cafe, ikke hjemme hos meg eller han. Han skulle kontakte meg senere i uka og så skulle vi avtale. Det skjedde aldri. Jeg, hysterisk og desperat, sendte meldinger og ringte, fikk aldri svar. Sendte meldinger litt sporadisk i flere måneder før jeg gav opp. Ble ghostet rett og slett. Det var jo ikke greit, men han ble nok skremt av min opprørte reaksjon på det hele.

Nå, flere år senere, er jeg i et lykkelig forhold med en mann som er den rette, og er mye bedre på alle måter. Jeg er gravid til og med. Og i det siste har jeg tenkt på at jeg skulle ønske han visste at jeg har funnet en mye bedre mann enn han, at jeg er gravid og lykkelig. Fordi, og dette vet jeg er smålig, han snakket om at han veldig ønsket seg barn og at jeg var i den perfekte alderen for at han kunne tenke langsiktig på den måten.

Men, den nye han møtte var i 40-årene allerede i 2014, og vet at de ikke har fått noen felles barn. Men hun hadde barn fra tidligere. Syntes han behandlet meg litt kaldt, gjøre det slutt på telefon etc., så selv om jeg skammer meg over hvor hysterisk jeg ble, hadde det likevel vært en slags tilfredsstillende "hevn" at han fikk vite at jeg har en kjæreste som både er smartere, kjekkere, snillere, mer kinky, mer spennende og kreativ enn han, og som jeg skal ha barn med.

Er dette tanker som er "vanlig" når man ble dumpet for lenge siden, eller er jeg veldig rar her?

Anonymkode: f38a0...164

Tenker at det slett ikke er uvanlig å bli irrasjonell når man blir fryktelig såret. Det skal du ikke skamme deg over ❤️. Men du burde snu tankegangen ang «hevn « / vise deg bedre nå. Det er bare ditt sårede ego som ønsker å «vise « han , hvor fint du har det nå. Helst for at han kanskje skal ( endelig ) angre på hvordan han behandlet deg. Men du bør jo heller sende denne «eksen « en takknemlig tanke . Takke for at han dumpet deg, å dermed satte han deg fri . Fri til å  finne en som er mer riktig for deg ❤️

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (8 minutter siden):

Tenker at det slett ikke er uvanlig å bli irrasjonell når man blir fryktelig såret. Det skal du ikke skamme deg over ❤️. Men du burde snu tankegangen ang «hevn « / vise deg bedre nå. Det er bare ditt sårede ego som ønsker å «vise « han , hvor fint du har det nå. Helst for at han kanskje skal ( endelig ) angre på hvordan han behandlet deg. Men du bør jo heller sende denne «eksen « en takknemlig tanke . Takke for at han dumpet deg, å dermed satte han deg fri . Fri til å  finne en som er mer riktig for deg ❤️

Ja, har tenkt det også: At om han ikke hadde dumpet meg, hadde jeg jo aldri møtt kjæresten min som faktisk er mannen i mitt liv. Ville nok ikke blitt lykkelig med eksen.

Likevel, jeg er nok litt en person som kan bære nag pga. ting jeg har følt var urettferdig.

Anonymkode: f38a0...164

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, har tenkt det også: At om han ikke hadde dumpet meg, hadde jeg jo aldri møtt kjæresten min som faktisk er mannen i mitt liv. Ville nok ikke blitt lykkelig med eksen.

Likevel, jeg er nok litt en person som kan bære nag pga. ting jeg har følt var urettferdig.

Anonymkode: f38a0...164

Ja, jeg skjønner . Men å bære nag er som å drikke gift . Det er bare du som blir syk av d. Jobb med å snu tankegangen .