Liker godt at jobb er jobb, at man ikke vet noe om hverandre privat.

[AnonymBruker]

Dette har jeg merka meg nå etter snart 10år i arbeidslivet, så fort man gjør det privat. Deler masse etc, så er den private grensene brutt. Man vet for mye om hverandre, tar ting personlig.

Så godt tips er å skille 100% mellom jobb og privat, ellers blir det lite variasjon i livet. Man velger jo ikke sine kollegaer.

Anonymkode: 3c1b9...d41

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker omvendt. Jeg liker når jeg blir så nær kollegaer at vi kan prate ordentlig sammen og bli mer kjent med hverandre. Det styrker båndene og gjør det kjekkere å være på jobb og omgås folkene der.

Anonymkode: 02346...d66

[Hmmmmmm]

Er åpen med enkelte, men ikke alle. Får mer hjelp av de jeg er nærmest da. Det er jo slik ungdommen likar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg foretrekker omvendt. Jeg liker når jeg blir så nær kollegaer at vi kan prate ordentlig sammen og bli mer kjent med hverandre. Det styrker båndene og gjør det kjekkere å være på jobb og omgås folkene der.

Anonymkode: 02346...d66

Jeg synes dette blir slitsomt, at man ikke har noe privatliv. Da tar jobben for stor del av livet, får ikke koblet den bort på fritiden.

Anonymkode: 3c1b9...d41

[AnonymBruker]

Det liker jeg også. På fritida holder det med et hei. Virker som mange har problemer med å forså det. Folk må slutte å ta sånt personlig. Man «kaster bort» nok timer på jobb hver dag, og vil ikke bruke fritida si på mer knyttet til den.

 

Anonymkode: dc3f4...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg foretrekker omvendt. Jeg liker når jeg blir så nær kollegaer at vi kan prate ordentlig sammen og bli mer kjent med hverandre. Det styrker båndene og gjør det kjekkere å være på jobb og omgås folkene der.

Anonymkode: 02346...d66

Helt uenig i det.

Anonymkode: dc3f4...9ef

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette har jeg merka meg nå etter snart 10år i arbeidslivet, så fort man gjør det privat. Deler masse etc, så er den private grensene brutt. Man vet for mye om hverandre, tar ting personlig.

Så godt tips er å skille 100% mellom jobb og privat, ellers blir det lite variasjon i livet. Man velger jo ikke sine kollegaer.

Anonymkode: 3c1b9...d41

Jeg foretrekker noe rundt 90% privat, 10% deling på jobb. Samtalene blir så mye mer interessante når man deler noe av seg, men helt enig i at det fort blir for mye, som igjen kan skape krøll.

Der jeg jobber, avdeling med 30 stk., har vi en ganske moderat deling av private ting, men nok til at vi kjenner til hverandres partneres navn, fotballklubb for barna og litt diverse slikt. Lite gjennomtrekk, så vi har jobbet sammen i en årrekke de fleste av oss.

Anonymkode: feebf...3da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det liker jeg også. På fritida holder det med et hei. Virker som mange har problemer med å forså det. Folk må slutte å ta sånt personlig. Man «kaster bort» nok timer på jobb hver dag, og vil ikke bruke fritida si på mer knyttet til den.

 

Anonymkode: dc3f4...9ef

Ja, mange godtar ikke dette. Godtar ikke andre sine valg, blir fort utestengt i norge om man ikke følger flokken.

Ikke ta ting personlig, viktig å lære seg  

"Vil du ikke være venner med meeeg....buuuhuuu, løpe til sjefen/flokken sin" 😅

Anonymkode: 3c1b9...d41

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt enig. Deler man litt av seg selv, så kan man skape et bedre arbeidsmiljø og dermed samarbeide bedre og mer effektivt. Man bør selvsagt ikke dele de innerste tingene man kun deler med sin aller nærmeste familie/venner, men jeg ser ikke noe galt i å være litt personlig på jobb. 

Anonymkode: df5cc...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke helt enig. Deler man litt av seg selv, så kan man skape et bedre arbeidsmiljø og dermed samarbeide bedre og mer effektivt. Man bør selvsagt ikke dele de innerste tingene man kun deler med sin aller nærmeste familie/venner, men jeg ser ikke noe galt i å være litt personlig på jobb. 

Anonymkode: df5cc...14d

Det skal jo være opp til hver enkelt hva man deler.

Anonymkode: 3c1b9...d41

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

"Vil du ikke være venner med meeeg....buuuhuuu, løpe til sjefen/flokken sin" 😅

Med slike forhold hadde jeg uansett byttet jobb asap!

Det skal nevnes at jeg jobber i et mannsdominert yrke. Kjenner meg overhodet ikke igjen i en slik beskrivelse..

Anonymkode: feebf...3da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med slike forhold hadde jeg uansett byttet jobb asap!

Det skal nevnes at jeg jobber i et mannsdominert yrke. Kjenner meg overhodet ikke igjen i en slik beskrivelse..

Anonymkode: feebf...3da

Hehe, jeg bytta til mannsdominert.....pga var lei av drama og syting blant VOKSNE kvinnfolk

Nå er jeg eneste kvinnen på min jobb, liker det godt. Menn er mye enklere å forholde seg til, noen av de snakker lite her. Så har du noen som liker litt griseprat, bryr meg ikke.

Anonymkode: 3c1b9...d41

[AnonymBruker]

Jeg forstår dette, men når jeg møter slike som deg, så føler jeg meg nok litt avvist som person. 

Anonymkode: 55905...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår dette, men når jeg møter slike som deg, så føler jeg meg nok litt avvist som person. 

Anonymkode: 55905...2bd

Det er jo fordi du tar det personlig  Der du må jobbe med deg selv, at noen ikke vil dele masse privat med deg på jobb betyr jo ikke automatisk at de ikke like å jobbe sammen med deg.

For det er jo det alt handler om, man møtes for å gjøre en jobb sammen.

Anonymkode: 3c1b9...d41

[AnonymBruker]

Etter snart 30 år i arbeidslivet har jeg lært at alt du forteller av personlige ting kan og vil bli brukt mot deg. Så jeg forteller ikke mer enn absolutt nødvendig. 

Anonymkode: f57fb...269

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår dette, men når jeg møter slike som deg, så føler jeg meg nok litt avvist som person. 

Anonymkode: 55905...2bd

Avvist som person? Ja, mulig det, men husk på at du ikke blir avvist som en kollega eller arbeidstaker, og at det er en vesentlig forskjell der (!)

Anonymkode: feebf...3da

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes dette blir slitsomt, at man ikke har noe privatliv. Da tar jobben for stor del av livet, får ikke koblet den bort på fritiden.

Anonymkode: 3c1b9...d41

Jeg har ingen problemer med det, jeg er jo ikke ofte med kollegaene utenom jobb. Har masse fritid uten dem, som regel all.

Anonymkode: 02346...d66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Etter snart 30 år i arbeidslivet har jeg lært at alt du forteller av personlige ting kan og vil bli brukt mot deg. Så jeg forteller ikke mer enn absolutt nødvendig. 

Anonymkode: f57fb...269

Det stemmer også....lekse lært.

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Avvist som person? Ja, mulig det, men husk på at du ikke blir avvist som en kollega eller arbeidstaker, og at det er en vesentlig forskjell der (!)

Anonymkode: feebf...3da

helt enig!  ta ting som det er, ikke ta alt personlig i livet.

Anonymkode: 3c1b9...d41

[Knirke]

Det finnes en mellomting mellom å dele alt med alle, og på å være som TS foreslår, en person som jeg hadde oppfattet som sur og avvisende.

Om jeg ikke hadde kunnet være personlig med kollegaene så hadde jeg gått på veggen. Men jeg holder meg jo selvfølgelig til noen få. De 450 andre sier jeg kun "hei" til når vi passerer hverandre.

Endret 2. juli 2022 av Knirke

[dyptvann]

Husker en tidligere kollega som hadde vanntette skog mellom jobb og privat. En torsdag eller fredag kom hun på kontoret med en trillekoffert. Hun skulle åpenbart ta en helgetur, men da vi prøvde å spørre henne om hvor hun skulle, ble den døren kjapt stengt med å svare "det er privat". Hun opplevdes bare sær egentlig... 

Med tanke på at man tilbringer1/3 av sitt voksne liv på jobb, og tidvis bruker mer tid med kolleger enn familie, så er det rart å ha den holdningen syns jeg