Frustrasjonstråd

[AnonymBruker]

Vil bare få det ut for er så sliten 😂

Har valgt det selv, ja, men føler jeg har lov til å bare få det ut en gang for alle. 

Mannen min er ubrukelig, til mye, ikke alt. Men nå er jeg altså så sliten. 

Han har tidligere ikke bedrevet NOE husarbeid, for det har falt på meg da jeg tok ekstra permisjon med barna hjemme og det er greit nok, ikke rettferdig. Minste fikk ikke barnehageplass og måtte derfor vente et år. Nå jobber jeg 100% og føler meg lurt. Han sa han skulle ta ut pappaperm, men han tulla til alt og endte opp uten noen permisjon, som han fant ut etter at jeg skrev kontrakt. Hadde jeg visste dette ville jeg tatt maks 80%.. uansett, så nå må han ty til husarbeid..men hva skjer? Når han en sjelden gang tar skippertak eks klesvask, så blir alt ødelagt, feilfarget, krympet osv.. jeg må sortere alt før han kan legge i maskinen.. han vasker alle tallerkener for hånd enda vi har oppvaskmaskin, greit nok, men når maskinen nesten er full og han bare må sette i resten. Tar han det for hånd og lar maskinen stå. Så når jeg trenger noe som er der inne er det ikke rent og lukter fordi jeg tror det er vasket og latt det stå en dag.. rydder? Rydde består i å ta en pose, kaste ting til det ikke ligger noe på gulvet. Alt samles i hauger og ingenting legges på plass.. nå er jeg så lei og sliten, har snakket med ham om dette men han er bare "flink" som bidrar og blæ...vi har 3 barn og han planlegger ingenting, alt utearbeid faller på meg..for å måke snø er et sliiit. Hugge ved, vaske, ta barna, jobbe 100% altså hvor skal det stoppe? Hvordan går dere frem med slike? Nå er jeg så lei, trenger noen oppmuntrende ord.. 

Anonymkode: 74260...e96

[AnonymBruker]

Enten må han gjøre mer, ellers skilsmisse. 

Anonymkode: 3f528...db9

[AnonymBruker]

Ts her, ja Jeg har tenkt det, men skal la han få en sjanse. Det betyr lære opp litt, for han er veldig dulla til av moren som sier staaakars, han er mann så han kan jo ikke bedre. Det er bare sånn menn er. 

Så på en måte er holdningen fra foreldrene, og jeg har ikke tro på at vi kvinner blir likestilt om vi bare forlater problemer og finner en ny. Kanskje med andre problemer igjen. Jeg vil at han skal få forandre seg, slik at våre barn får et godt forbilde. Men å få plantet det i noen er fader meg ikke lett. . jeg gir det nå en sjanse og gir meg om det ikke gir resultater. Men i mellomtiden, hvordan holder kvinner med slike sofamopper ut? Hvor henter man energi? Får ut frustrasjonen og får motivasjon til å fortsette? Og ikke minst, hvordan motivere han til å ville gjøre en forandring? 

Jeg snakker ikke om å endre han som person, men å få litt skikk på ting. Gi ham mer ansvarsfølelse for hjemmet og barna? 

Anonymkode: 74260...e96