Overdriver vi - prisøkning?

[AnonymBruker]

Hei, 

 

hvert år stiger jo prisene på varer - særlig basisvarene og det blir sjeldent så mye oppstyr i mediene. Jeg tror at det har blitt så mye snakk om det her fordi drivstoffprisene er så høye, rentene skal opp og strømregningen er dyrere enn noensinne for de fleste. Hadde bensinprisene vært lavere fordi staten kutter avgiftene (som i MANGE europeiske land) og staten også hadde gjort noe med strømregningen til folk (fjerne avgifter der, også?), hadde vi ikke blitt helt overveldet av prisøkningen vi ser i butikkene. Det er ikke uvanlig at prisene øker hvert år og at ting blir dyrere.

 

Så kanskje vi burde fokusere mer på å protestere mot de vanvittige prisene på drivstoff og strøm, sånn at vi føler vi kan takle en økning på 1-20 kr av mat- og drikkevarer. 

 

Tanker? 

Anonymkode: 56e05...916

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at det blir dyrere, det er prosentene som er høye.

Anonymkode: 090bd...763

[A-hunter]

Prisene stiger egentlig ikke. Det er pengene som blir mindre verdt.

Inflasjon (aka "prisstigning") er tap i pengeverdi. Om man justerer for inflasjonen, altså pengeverditapet, har det aller meste blitt mye billigere i Norge gjennom mange, mange år. 

På samme måte er lønnsøkning stort sett bare en kompensasjon for tapet i pengeverdien og ingen reell lønnsvekst.

Problemet i Norge, og hele Europa, er at store deler av inflasjonen ikke måles/regnes inn. Pengeverditapet står derfor ikke i sammenheng med det offisielle inflasjonstallet. Derfor opplever man redusert kjøpekraft. Men det skyldes altså ikke prisøkninger, men et relativt stort, skjult pengeverditap.

[AnonymBruker]

Ja vi overdriver. Makan til syting 

Anonymkode: ef475...15b

[AnonymBruker]

Det er jo det som blir problemet. Det blir for mange økninger på en gang, på for mange ting som folk flest må forholde seg til. Kombinert med dårlig lønnsoppgjør, så blir det tøft for mange. 

Vi kan ikke la vær å kjøpe mat eller bruke strøm. Vi har heller ikke mulighet til å bruke kun kollektiv transport, da bussen ikke går ofte nok. Mange tok nok en dum sjanse da renta var lav, og har i prinsippet lånt mer enn de evner dersom renta stiger.

Anonymkode: c5663...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja vi overdriver. Makan til syting 

Anonymkode: ef475...15b

Tydeligvis for deg som sitter bra i det!!

Anonymkode: 5084c...807

[AnonymBruker]

hvis man sammenligner prisene fra 2019 til idag(2022) så syntes jeg ikke vi overdriver. kjøtt har over doblet seg i pris, andre matvarer har gått opp med 15-50 %, bensin er doblet, strøm er 10 doblet. Syntes egentlig ikke det er overdrivelse når man klager på prisøkningen.

Anonymkode: bb6b7...397

[AnonymBruker]

For å si det sånn; de siste årene har jeg ufrivillig gått mange dager sulten og uten middag pga barnet skal ha mat og overnattingsgjester (venninner av barnet)  får spise men da har ikke jeg råd til å spise. Mat er for dyrt og vurderer seriøst å flytte utenlands da trygda ikke gir nok til annet enn å knapt eksistere.

Anonymkode: ec270...5d4

[AnonymBruker]

1 hour ago, A-hunter said:

Prisene stiger egentlig ikke. Det er pengene som blir mindre verdt.

Inflasjon (aka "prisstigning") er tap i pengeverdi. Om man justerer for inflasjonen, altså pengeverditapet, har det aller meste blitt mye billigere i Norge gjennom mange, mange år. 

På samme måte er lønnsøkning stort sett bare en kompensasjon for tapet i pengeverdien og ingen reell lønnsvekst.

Problemet i Norge, og hele Europa, er at store deler av inflasjonen ikke måles/regnes inn. Pengeverditapet står derfor ikke i sammenheng med det offisielle inflasjonstallet. Derfor opplever man redusert kjøpekraft. Men det skyldes altså ikke prisøkninger, men et relativt stort, skjult pengeverditap.

Om du som transportselskap mister den billige arbeidskraften din (da de sitter i hjemlandet pg.a. korona) og du må benytte dyrere arbeidskraft, og du viderefakturerer dette til kundene dine, er dette da inflasjon eller prisstigning? 

Anonymkode: b053e...d31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For å si det sånn; de siste årene har jeg ufrivillig gått mange dager sulten og uten middag pga barnet skal ha mat og overnattingsgjester (venninner av barnet)  får spise men da har ikke jeg råd til å spise. Mat er for dyrt og vurderer seriøst å flytte utenlands da trygda ikke gir nok til annet enn å knapt eksistere.

Anonymkode: ec270...5d4

Husk at du kan bare bo utenlands 6mnd i året på trygd.

Anonymkode: bb6b7...397

[AnonymBruker]

Jeg får prissjokk hver gang jeg reiser på familiebesøk, prisene er så forskjellige fra byen jeg bor i og tettstedet de bor på at jeg ofte avslutter de første handleturene der med halvparten av det som står på lista fordi resten var for dyrt. Men, så blir jeg vant til det prisnivået før jeg reiser hjem igjen. Denne prisøkninga kom rett etter at jeg reiste til tettstedet for et lengre opphold, så da blir det litt ekstra bakoversveis en stund. Når jeg så kommer hjem igjen blir det i alle fall billigere enn det er her.

Anonymkode: 4e709...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Husk at du kan bare bo utenlands 6mnd i året på trygd.

Anonymkode: bb6b7...397

Det stemmer ikke, men man mister f.eks UU tillegg.

Anonymkode: 5b25a...9f9

[Mardrøm]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, 

 

hvert år stiger jo prisene på varer - særlig basisvarene og det blir sjeldent så mye oppstyr i mediene. Jeg tror at det har blitt så mye snakk om det her fordi drivstoffprisene er så høye, rentene skal opp og strømregningen er dyrere enn noensinne for de fleste. Hadde bensinprisene vært lavere fordi staten kutter avgiftene (som i MANGE europeiske land) og staten også hadde gjort noe med strømregningen til folk (fjerne avgifter der, også?), hadde vi ikke blitt helt overveldet av prisøkningen vi ser i butikkene. Det er ikke uvanlig at prisene øker hvert år og at ting blir dyrere.

 

Så kanskje vi burde fokusere mer på å protestere mot de vanvittige prisene på drivstoff og strøm, sånn at vi føler vi kan takle en økning på 1-20 kr av mat- og drikkevarer. 

 

Tanker? 

Anonymkode: 56e05...916

Jeg mener du har et poeng, men at konklusjonen blir feil.

I 1980 ble 20 % av en husholdningsinntekt (i snitt) brukt på mat. I 2020 var dette redusert til 10 prosent. En økning i matvareprisene vil for gjennomsnittsnordmannen bety mindre enn for 40 år siden (men selvfølgelig vanskelig for de som har minst).
 

På den annen side brukte husholdningene 15 prosent av inntektene sine på boutgifter i 1980. Dette har nå økt til over 30 prosent (tross at dessertgenerasjonen gnåler om høye renter på 80- og 90-tallet).

Rentehevningene har derfor mye større konsekvens for økonomien til folk enn matvareprisene. Og om ditt forslag om billigere drivstoff skulle bli gjennomført, ville det bety enda høyere renter.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tydeligvis for deg som sitter bra i det!!

Anonymkode: 5084c...807

Sitter bra i det? Er godt under fattigdomsgrensa jeg, men du ser ikke meg klage. Handler om prioriteringer.

Anonymkode: ef475...15b

[A-hunter]

Mardrøm skrev (38 minutter siden):

Og om ditt forslag om billigere drivstoff skulle bli gjennomført, ville det bety enda høyere renter.

Det forutsetter i så fall at forbruket øker i vesentlig grad. Er det så veldig sannsynlig?

Hvor stor andel av bilkjøringen her i landet er utelukkende for å forbruke drivstoff? Ganske nøyaktig 0, vel?

[A-hunter]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Om du som transportselskap mister den billige arbeidskraften din (da de sitter i hjemlandet pg.a. korona) og du må benytte dyrere arbeidskraft, og du viderefakturerer dette til kundene dine, er dette da inflasjon eller prisstigning? 

Anonymkode: b053e...d31

Nja, det er vel et ganske dårlig eksempel. Veldig mye av transporten foregår på kontrakter, så transportøren kan ikke bare videresende midlertidige kostnadsendringer som de ønsker. Eksempelet ditt er dessuten hentet fra den bransjen med størst konkurranse og lavest innstegsterskel, det er neppe den som tar mye av prisendringene.

Men ja, selvsagt kan prisen på en vare eller en tjeneste øke uten at det skyldes inflasjon og det kan ha mange årsaker. Pris er jo elastiske greier med mange variabler fra mange, ulike markeder som virker relativt tilfeldig. Uansett vil enhver prisendring måtte justeres for inflasjonen for å kunne regnes ut.

Melk er f eks ikke en krone dyrere hvis krona er verdt 25 øre mindre enn ved forrige pris. Da er melka 75 øre dyrere.

[Mardrøm]

A-hunter skrev (2 timer siden):

Det forutsetter i så fall at forbruket øker i vesentlig grad. Er det så veldig sannsynlig?

Hvor stor andel av bilkjøringen her i landet er utelukkende for å forbruke drivstoff? Ganske nøyaktig 0, vel?

Det er forsket på sammenhengen mellom pris og forbruk av drivstoff, og tommelfingerregelen er at forbruket reduseres med 1% for 10% prisøkning. Så effekten av pris er forholdsvis liten, det er sant. 

Men det var ikke poenget mitt. Poenget er at om staten øker underskuddet på statsbudsjettet (dvs. oljepengebruken) for å subsidiere drivstoff og strøm, så vil det gi ytterligere stimulans til en økonomi som allerede er overopphetet.

En stor del av de kronene som befolkningen sparer på lavere priser på drivstoff og strøm, vil vi bruke på annet forbruk (mat, håndverkere, fritid osv.). Høyere etterspørsel etter varer og tjenester når det er mangel på råvarer og folk = høyere inflasjon = høyere rente. 

[A-hunter]

Mardrøm skrev (38 minutter siden):

Det er forsket på sammenhengen mellom pris og forbruk av drivstoff, og tommelfingerregelen er at forbruket reduseres med 1% for 10% prisøkning. Så effekten av pris er forholdsvis liten, det er sant. 

Men det var ikke poenget mitt. Poenget er at om staten øker underskuddet på statsbudsjettet (dvs. oljepengebruken) for å subsidiere drivstoff og strøm, så vil det gi ytterligere stimulans til en økonomi som allerede er overopphetet.

En stor del av de kronene som befolkningen sparer på lavere priser på drivstoff og strøm, vil vi bruke på annet forbruk (mat, håndverkere, fritid osv.). Høyere etterspørsel etter varer og tjenester når det er mangel på råvarer og folk = høyere inflasjon = høyere rente. 

Nå er jo deler av "problemet" at norsk økonomi overhodet ikke er overopphetet. Ikke glem at 2/3 av BNP er over statsbudsjettet, det vil si at det forbruket man begrunner renteøkningen med i veldig stor grad er økt offentlig pengebruk.  

Så det er ikke så enkelt som å si at dette skyldes vanlige folks forbruk eller forbruksmønster. I bunn og grunn kan man godt si at for norske forbukere, skattebetalere og privat næringsliv er økonomien langt fra opphetet - men stikk motsatt.

Men, velgerne har stemt på partier som elsker offentlig pengebruk og som gikk til valg på mange, svært dyre valgløfter. At statskassen har vært en åpen pengebinge gjennom pandemien har neppe begrenset viljen til å bruke penger i et gjenåpnet, normalt samfunn.

Og så er det velgerne som får regninga i andre enden også, uten at de har gjort stort mer enn å leve livet sitt som best de kan.

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (6 timer siden):

Nå er jo deler av "problemet" at norsk økonomi overhodet ikke er overopphetet. Ikke glem at 2/3 av BNP er over statsbudsjettet, det vil si at det forbruket man begrunner renteøkningen med i veldig stor grad er økt offentlig pengebruk.  

Så det er ikke så enkelt som å si at dette skyldes vanlige folks forbruk eller forbruksmønster. I bunn og grunn kan man godt si at for norske forbukere, skattebetalere og privat næringsliv er økonomien langt fra opphetet - men stikk motsatt.

Men, velgerne har stemt på partier som elsker offentlig pengebruk og som gikk til valg på mange, svært dyre valgløfter. At statskassen har vært en åpen pengebinge gjennom pandemien har neppe begrenset viljen til å bruke penger i et gjenåpnet, normalt samfunn.

Og så er det velgerne som får regninga i andre enden også, uten at de har gjort stort mer enn å leve livet sitt som best de kan.

Med tidenes laveste arbeidsledighet, og alt for lite tilgang til arbeidskraft i eksempelvis restaurantdrift/kokker, ingeniører, leger, IT +++ så er jo økonomien veldig nært en overoppheting!. Etterspørsel etter arbeidskraft/tjenester og varer er pr nå større en tilgangen - det er med på å dra opp lønnsnivå i flere yrker som igjen bidrar til inflasjonen som i bunn er fyrt opp av underskudd av energi, mat og transport.

Så å si at norsk økonomi ikke er i nærheten av å bli overopphetet ser jeg ikke hvor du tar ifra.

 

Anonymkode: 07e7d...3da

[AnonymBruker]

Alt har økt, det er vel den store årsaken til bekymringene. Strøm f.eks. I fjor sommer betalte vi mellom 500-700 kr i strøm. I år betaler vi 2000-2500 kr. Matbudsjettet har økt med ca 300 kr i måneden. Kostnader med bil med ca 700 kr i måneden. Byggevarer økte mye midt i oppussingen. 

Anonymkode: 8be16...1b2