Bli pappa, eksistensiell krise?

[AnonymBruker]

Nå er det under 2 måneder igjen til termin og jeg synes min samboer distanserer seg mer og mer til både meg og babyen. Barnet er ønsket av oss begge, og spør jeg så sier han at han gleder seg. 

Men, i hverdagen føler jeg meg helt oversett. Han jobber, kommer hjem, spiser, sover et par timer og gamer til lenge etter jeg har lagt meg. I helgene er han ute og fester til langt på natt og gjerne til morgenen etter. Døgnrytmen hans er helt på hodet og vi sover knapt sammen da jeg gjerne vil ha en tilnærmet normal rytme.

Han har ikke pleid å være sånn fra før og begynner å lure på om han har en eller annen eksistensiell krise i forbindelse med at han snart skal bli pappa? Blir tedd for at vi skal skli fra hverandre allerede før barnet er født, men er også redd for at han skal fortsette de samme taktene etter at barnet er kommet til verden. Ikke noe hyggelig om han skal drikke seg full hver helg med en liten baby i huset

Han vil ikke lese eller lære noe om hverken graviditet eller spedbarn, sier bare at han regner med jeg har kontroll på «det der». Har linket han enkle videoer og podcaster siden han ikke liker å lese, men han vil ikke se/høre de heller.

Føler meg bare litt alene om prosjekt baby plutselig.. Andre som har opplevd lignende? Hvordan gikk det etter fødsel?

Anonymkode: 1308c...96b

[AnonymBruker]

Fullstendig uaktuelt å gå på fylla med 7 mnd på vei partner. Du kan jo føde for tidlig, da skal han være klar. Ta det opp med jordmor, kanskje hun vet råd. 

Anonymkode: c85e1...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fullstendig uaktuelt å gå på fylla med 7 mnd på vei partner. Du kan jo føde for tidlig, da skal han være klar. Ta det opp med jordmor, kanskje hun vet råd. 

Anonymkode: c85e1...e08

Er det jeg føler litt på og. Han er jo «utilgjengelig» to dager i uken. Har en følelse av at evt fødsel ikke vil være noe argument nærmere termin heller… «han må jo få leve sitt liv selv om jeg er gravid» 

Anonymkode: 1308c...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå er det under 2 måneder igjen til termin og jeg synes min samboer distanserer seg mer og mer til både meg og babyen. Barnet er ønsket av oss begge, og spør jeg så sier han at han gleder seg. 

Men, i hverdagen føler jeg meg helt oversett. Han jobber, kommer hjem, spiser, sover et par timer og gamer til lenge etter jeg har lagt meg. I helgene er han ute og fester til langt på natt og gjerne til morgenen etter. Døgnrytmen hans er helt på hodet og vi sover knapt sammen da jeg gjerne vil ha en tilnærmet normal rytme.

Han har ikke pleid å være sånn fra før og begynner å lure på om han har en eller annen eksistensiell krise i forbindelse med at han snart skal bli pappa? Blir tedd for at vi skal skli fra hverandre allerede før barnet er født, men er også redd for at han skal fortsette de samme taktene etter at barnet er kommet til verden. Ikke noe hyggelig om han skal drikke seg full hver helg med en liten baby i huset

Han vil ikke lese eller lære noe om hverken graviditet eller spedbarn, sier bare at han regner med jeg har kontroll på «det der». Har linket han enkle videoer og podcaster siden han ikke liker å lese, men han vil ikke se/høre de heller.

Føler meg bare litt alene om prosjekt baby plutselig.. Andre som har opplevd lignende? Hvordan gikk det etter fødsel?

Anonymkode: 1308c...96b

Fester til langt på natt hver helg? Her hadde jeg satt foten ned, gravid eller ikke! Han får søke hjelp hvis det er så vanskelig. Gå ut og drikke seg dritings når du sitter hjemme og er gravid med første barn? Det går rett og slett ikke an. Jeg vet om ei som hadde det sånn med barnefar til førstemann. Hun gikk høygravid på utesteder for å være med typen eller holde øye med han. Han var ute hver helg. Det ble ganske fort slutt etter babyen kom til verden, hun orket ikke mer. Hun måtte fokusere på babyen og prøve å gjøre det så godt for han som hun klarte, hadde ikke overskudd til å prøve å redde stumpene av et forhold. 
 

Anonymkode: 5a51c...810

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Nå er det under 2 måneder igjen til termin og jeg synes min samboer distanserer seg mer og mer til både meg og babyen. Barnet er ønsket av oss begge, og spør jeg så sier han at han gleder seg. 

Men, i hverdagen føler jeg meg helt oversett. Han jobber, kommer hjem, spiser, sover et par timer og gamer til lenge etter jeg har lagt meg. I helgene er han ute og fester til langt på natt og gjerne til morgenen etter. Døgnrytmen hans er helt på hodet og vi sover knapt sammen da jeg gjerne vil ha en tilnærmet normal rytme.

Han har ikke pleid å være sånn fra før og begynner å lure på om han har en eller annen eksistensiell krise i forbindelse med at han snart skal bli pappa? Blir tedd for at vi skal skli fra hverandre allerede før barnet er født, men er også redd for at han skal fortsette de samme taktene etter at barnet er kommet til verden. Ikke noe hyggelig om han skal drikke seg full hver helg med en liten baby i huset

Han vil ikke lese eller lære noe om hverken graviditet eller spedbarn, sier bare at han regner med jeg har kontroll på «det der». Har linket han enkle videoer og podcaster siden han ikke liker å lese, men han vil ikke se/høre de heller.

Føler meg bare litt alene om prosjekt baby plutselig.. Andre som har opplevd lignende? Hvordan gikk det etter fødsel?

Anonymkode: 1308c...96b

Han her er jo et tapsprosjekt. 
hvordan er økonomien din ts? 
foreslår at du tar han med i parterapi i går. Når baby kommer har du ikke tid el krefter til å handterer ham. 
alt B er å sørge for en exitstrategi med en gang. For jeg tviler på at denne mannen noensinne vil bli en bra far. 

Anonymkode: 0ceb1...2ea

[AnonymBruker]

For det første, ikke ta sorgene på forskudd.
Ikke tving din type interesse for barn nedover han. Mange menn må gjerne se barnet før de får interesse i det.
For meg virker det som du prøver å kontrollere han

Anonymkode: 8f05c...6e0

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han, forresten?

Anonymkode: 8f05c...6e0

[AnonymBruker]

Min eksmann var heller ikke særlig involvert i graviditet og den første spedbarnstiden. Følte jeg var litt alene om å ta hånd om barnet i starten, selv om faren skiftet bleier villig nok om jeg ba om det, og matet barnet osv. Men igjen måtte jeg be om alt.

Det var ikke før barnet var rundt 8 måneder at det plutselig snudde. En dag opplevde pappaen å komme hjem fra jobb, og barnet snudde seg og smilte stort i gjenkjennelse og glede da han så faren sin, og krabbet ivrig bort for å møte ham på veien inn. Dette virket det som gjorde noe med pappaen. Han følte seg kanskje "sett" av barnet, at han også var en viktig person i barnets liv, og ikke minst, han hadde sett at barnet viste glede og var glad for å se ham. Det måtte jo igjen bety at barnet var glad i ham også, ikke bare meg som ammet.

Etter dette ble det helt forandret, og han begynte å involvere seg mye mer i babyen på alle måter. Han likte å sitte og leke med barnet og få barnet til å le osv. Samspill, rett og slett, var det han hadde oppdaget at han og barnet hans kunne ha sammen nå, når barnet var blitt så "stor".

Anonymkode: 5d3fb...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

For det første, ikke ta sorgene på forskudd.
Ikke tving din type interesse for barn nedover han. Mange menn må gjerne se barnet før de får interesse i det.
For meg virker det som du prøver å kontrollere han

Anonymkode: 8f05c...6e0

Kontrollere han? Han er en voksen mann som har valgt å bli far. Da må han ta ansvar, engasjere seg i det som venter og vise omsorg for sin gravide samboer. Han får ikke mye sympati av meg altså. Det er tross alt hun som gjør størstedelen av jobben. 

Anonymkode: 5a51c...810

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå er det under 2 måneder igjen til termin og jeg synes min samboer distanserer seg mer og mer til både meg og babyen. Barnet er ønsket av oss begge, og spør jeg så sier han at han gleder seg. 

Men, i hverdagen føler jeg meg helt oversett. Han jobber, kommer hjem, spiser, sover et par timer og gamer til lenge etter jeg har lagt meg. I helgene er han ute og fester til langt på natt og gjerne til morgenen etter. Døgnrytmen hans er helt på hodet og vi sover knapt sammen da jeg gjerne vil ha en tilnærmet normal rytme.

Han har ikke pleid å være sånn fra før og begynner å lure på om han har en eller annen eksistensiell krise i forbindelse med at han snart skal bli pappa? Blir tedd for at vi skal skli fra hverandre allerede før barnet er født, men er også redd for at han skal fortsette de samme taktene etter at barnet er kommet til verden. Ikke noe hyggelig om han skal drikke seg full hver helg med en liten baby i huset

Han vil ikke lese eller lære noe om hverken graviditet eller spedbarn, sier bare at han regner med jeg har kontroll på «det der». Har linket han enkle videoer og podcaster siden han ikke liker å lese, men han vil ikke se/høre de heller.

Føler meg bare litt alene om prosjekt baby plutselig.. Andre som har opplevd lignende? Hvordan gikk det etter fødsel?

Anonymkode: 1308c...96b

Ønsket av begge. 
 

Har han vært med deg på kontroller hos jordmor? Hvis ikke, så skal han bli med dit. Kanskje du også burde prate med jordmor i forveien av timen deres, slik at hun kan prate litt direkte til han. Mye mulig mannen din har en type krise nå ja, bare veldig synd at forholdet deres ikke innebærer kommunikasjon - klarer dere ikke kommunisere om følelser, behov og tanker så skjønner jeg ikke helt hva slags forhold dere to har. Når kommunikasjonen uteblir fra forhold så er det stor risiko for brudd, men husk at permisjonstid og småbarns-tid er unntakstilstand i hjemmet. 

Anonymkode: afa6b...432

[AnonymBruker]

Takk for innspill  Til dere som lurer, han er nærmere 40, og ja, han er med hos jordmor. Vi er allerede henvist i terapi fra jordmor på mitt ønske, men der ville/kunne han ikke være med. 

Jeg satser på, og håper adferden endrer seg når babyen kommer. Vi har også flere venner som har reagert og sagt ifra til han at det ikke passer seg å holde på sånn. 

Jeg ønsker på ingen måte brudd, som nevnt er denne adferden relativt ny. Han har vært glad i en fest fra før og, men ikke hver helg og ikke til langt på natt eller neste morgen. Er derfor jeg lurer på om han går igjennom en form for krise nå som han vet at babyen snart er her og han for alvor må ta ansvar?

ts

Anonymkode: 1308c...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2022 den 18.37):

Mange menn må gjerne se barnet før de får interesse i det.
For meg virker det som du prøver å kontrollere han

Anonymkode: 8f05c...6e0

Kan han ikke se magen? Hva med å vise litt interesse for sin gravide kone? 

Anonymkode: c85e1...e08