Skjønner ikke at jeg skal bli mamma

[AnonymBruker]

Bare et par dager til termin og jeg klarer ikke helt å forstå at jeg skal bli mamma. Har ikke den overveldende trangen til å møte barnet, kjenner ikke på utålmodigheten etter å få se det osv. Kjenner meg bare ganske flat i følelelsesregisteret. 

Dette er en ønsket graviditet, og jeg har telt ned dager siden oktober i fjor til vi skal bli foreldre, men jo nærmere det kommer jo mindre virkelig og spennende føles det på en måte. Jeg vet jo at jeg ikke er så likegyldig som jeg føler meg akkurat nå. Jeg koser konstant med magen, følger med på alle bevegelser og blir stresset om jeg synes noe kjennes annerledes ut o.l. Jeg har kjøpt alt vi trenger, stresset med hva slags vogn vi skal ha, stellekommode vs stellebord, er det vits med bedside crib eller skal vi gå rett på sprinkelseng osv osv. Kan det være en slags beskyttelsesmekanisme  i forbindelse med fødsel? At jeg bare distanserer meg fra hele greia? Er ikke sånn at jeg gruer meg noe særlig. Bare klarer ikke helt å skjønne at det snart skal skje, og etterpå så er jeg liksom mamma. Er det normalt å kjenne på det her? 

Vil det hjelpe å gå litt mer inn for nesting de neste dagene? Har ikke fått startet skikkelig på det pga oppussing. 
 

Veldig rotete og rart innlegg, men måtte bare tømme hodet. 

Anonymkode: f70df...f13

[AnonymBruker]

Som å lese min egen historie. Håper og tenker det er helt normalt ❤️ Jeg landet også på at det var en beskyttelsesmekanisme. Jeg er vanligvis en veldig følsom person, men følelsene var ganske flate noen måneder fordi «hvis» noe negativt skulle skje, så var jeg «sterk». Det gikk over.

Anonymkode: fc311...07c

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Det første jeg sa da min sønn var født var: "jeg skjønner ingenting jeg, skjønner ingenting", og det sa jeg om igjen og om igjen flere ganger når jordmor holdt på å stelle barnet og faren klipte navlestrengen. Jeg sa det til og med da jeg hadde fått barnet opp på brystet mitt🙈

Lykke til❤️

Anonymkode: 8161b...608

[Wilma89]

Tror det er relativt normalt. Jeg opplevde det i hvert fall ganske så likt med begge mine. Skjønte det ikke før jeg faktisk fikk de på brystet. En baby i magen tror jeg rett og slett ble for abstrakt for meg.

[AnonymBruker]

Kanskje du kjenner litt på redsel, usikkerhet knyttet til mammalivet? 

Prøv å ikke tenke så mye på hva du føler, hvil så godt du kan og når den lille kommer, blir alt bra ❤️ 

Anonymkode: 507f9...eb9

[AnonymBruker]

Ingenting galt med det, det tar gjerne tid før de skikkelige mamma-følelsene kommer. Når jeg fikk baby på brystet begynte jeg å gråte, ikke fordi jeg endelig fikk babyen min, men fordi jeg var så lettet for at jeg var ferdig å være gravid. Begynner å kjenne litt tilknytning med barnet nå, som er blitt nærmere 5 måneder.

Anonymkode: d319e...4f1

[AnonymBruker]

Jeg hadde det litt likt. Jeg var liksom bare gravid, og jeg koste meg med det. Det var først da jeg lå hjemme på sofaen og vannet gikk jeg tenkte "oj, shit! Nå kommer det faktisk en baby!" 

Tror ikke det er så veldig unormalt å ha det sånn, ts 😊 

Anonymkode: 1f42e...b6d

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er normalt. Det er veldig konkret å forholde seg til alt som skal kjøpes og det en baby trenger, men mer uvirkelig å vanskelig å forholde seg til at "nå skal babyen helt snart ut og da er jeg mamma". Hjernen forstår det nok ikke helt m, som førstegangsfødende har man ikke egne erfaringer med dette og det er noe helt nytt /annerledes. 

Selv har jeg tenkt *tenk at det virkelig er meg som skal ligge der å presse ut en unge * med samme følelse som du nevner nå. Vanskelig å forestille og tenke at det skjer med akkurat meg. 

Anonymkode: 0676f...5aa

[AnonymBruker]

Høres normalt ut. Å få barn er jo en stor omvelting av tilværelsen, og du vet jo ikke hvordan det blir. Da kan det jo også være litt vanskelig å vite hva man skal føle, siden man aldri har kjent på den følelsen av å ha et eget barn før.

Dessuten er jo kroppen ofte ganske sliten mot slutten av svangerskapet, og har kanskje ikke helt krefter igjen til de store følelsene. 

Anonymkode: 11ddc...f20

[AnonymBruker]

Jeg syns også det høres helt normalt ut. Og jeg kjenner meg igjen fra da vi ventet første barn.

Hos meg fortsatte det litt slik etter at barnet var født også. Jeg hadde forestilt meg hvor fantastisk det ville være å få den lille på brystet etter fødsel, og hørt om den utrolige følelsen det var. Men jeg kjente meg egentlig ganske nummen følelsesmessig. Jeg visste at jeg var glad, men klarte ikke å kjenne det helt. 

Likevel tenker jeg tilbake på den siste tiden av graviditeten, fødsel og barseltid som noe utrolig fint (jeg var heldig med en lett fødsel og baby uten kolikk eller plager). Jeg tenker at jeg skulle ha latt være å bekymre meg for at jeg ikke følte nok og nøt nok. Men bekymringer for alt mulig er nok også noe som gjerne hører med i den tiden. 

Lykke til med fødselen og veien videre ❤️ 

Anonymkode: b86ca...1cb

[AnonymBruker]

Helt normalt ❤ Mamma følelsen vil komme når barnet kommer, eller litt etterhvert. 

Anonymkode: 00786...6fc

[AnonymBruker]

Det er en veldig rar greie, å få barn. Et lite menneske som er laget i din kropp men samtidig en fremmed! Så mange rare følelser som kan dukke opp. 

Anonymkode: c4ee3...1d7

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt som deg, TS. Er også kun noen få dager unna termin og jeg føler meg ganske "flat" følelsesmessig. Har brukt mye tid på å gjøre klar alle de praktiske tingene. Nå glemmer jeg at jeg skal føde og får nesten litt sjokk hver gang jeg kommer på at babyen snart kommer. 

Godt å vite at det er flere som har det sånn, og det er nok helt normalt slik flere her sier. Tror vi bare må slappe av, prøve å nyte tiden og la følelsene komme når de kommer.

Anonymkode: 3420f...52f