Hvordan er det å bli sammen med enke/mann?

[AnonymBruker]

Det må jo bli noe annet enn et forhold med en som er skilt, eller har gjort det slutt med samboeren.  Føler dere at dere er en slags erstatning for hn som døde? Er dere redd for at partneren gjør en sammenlikning der?

Og hvordan er det med bilder av partneren på veggen. Om du ble sammen med en som var skilt så hadde jo slike bilder vært rare å se på. Men når ektefelle dør så blir det jo noe annet. 

Hva er deres erfaringer med å bli partner nr2?

Anonymkode: a0c54...33a

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på. Er muligens en aktuell situasjon her, men er redd jeg alltid ville stått i skyggen av den som døde.

(Foreløpig er det bare veldig vanskelig å forstå om vedkommende ønsker noe mer eller ikke. Får masse blandede signaler, og tror hen føler mye på skyld/samvittighet for og lojalitet mot den som døde, og for (de voksne) barna hens også.)

Anonymkode: 16c6f...133

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring, men kan si hva jeg tenker om det. Jeg ville ikke følt meg som en erstatning, jeg ville ikke brydd meg om bilder av den avdøde på veggen heller. Sammenligne gjør vel alle uansett, men regner med at denne forstår at jeg er et annet menneske med andre meninger og at personen liker meg for den jeg er. Hvis ikke ville det vel ikke bli et forhold. 

Anonymkode: c9ca2...899

[AnonymBruker]

Min mor døde da jeg var 14 år gammel, var ikke før jeg var 18 år pappa ville finne seg en. Vi hadde fortsatt bilder av mamma. Virker som stemor har akseptert dette, og meg og mine søsken har alltid satt pris på henne og ser på henne nå som vår «egen» mor. Tror det har hjulpet at hun ikke har vist sjalusi rundt dette å være nr2 for oss så er hun ikke noe nr2. 

Anonymkode: c8c36...49d

[AnonymBruker]

^^Vil også legge til at vi også trodde det skulle føles som erstatning. Men stemoren vår har vært det beste som kunne skjedd oss

Anonymkode: c8c36...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min mor døde da jeg var 14 år gammel, var ikke før jeg var 18 år pappa ville finne seg en. Vi hadde fortsatt bilder av mamma. Virker som stemor har akseptert dette, og meg og mine søsken har alltid satt pris på henne og ser på henne nå som vår «egen» mor. Tror det har hjulpet at hun ikke har vist sjalusi rundt dette å være nr2 for oss så er hun ikke noe nr2. 

Anonymkode: c8c36...49d

Det kan jo være at hun til tider har følt på sjalusi. Der er menneskelig og helt normalt i en slik situasjon. Men det er bra at hun ikke har uttrykt det overfor dere på en måte som ville ødelagt relasjonen.

Blir man sammen med en enke/mann så er det en ting  ting du bare må leve med. Det er hans forrige liv med partner.

Fordelen er at du slipper å være redd for at han skal gå tilbake til henne. 

Anonymkode: a0c54...33a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan jo være at hun til tider har følt på sjalusi. Der er menneskelig og helt normalt i en slik situasjon. Men det er bra at hun ikke har uttrykt det overfor dere på en måte som ville ødelagt relasjonen.

Blir man sammen med en enke/mann så er det en ting  ting du bare må leve med. Det er hans forrige liv med partner.

Fordelen er at du slipper å være redd for at han skal gå tilbake til henne. 

Anonymkode: a0c54...33a

helt klart, derfor jeg skrev «vist» og ikke «vært» 

Anonymkode: c8c36...49d

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd dette , og aldri mer. 
Det var altfor tidlig etter hennes død synes jeg , men han var ikke enig.  
Det var dom hun omtrent var i huset fremdeles. 
Jeg ble sammelignet og kritisert for alt mulig. 
Nå er vel ikke alle enkemenn sånn, men slt har med å gjøre om det har gått tid nok 

Anonymkode: 4e105...856

[AnonymBruker]

Det kan være helt fint, men krever to ting:

At forholdet er godt, med nødvendig bekreftelse og kjærlighetstegn

At den «nye» ikke sliter med usikkerhet og/eller sjalusi 

Personlig fungerte det ikke for meg - partner viste ikke kjærlighet på en måte som matchet meg, og det ga grobunn for usikkerhet her. 

Anonymkode: c7621...9ae

[Blåjojo]

Har bare god erfaring med dette. Selv om jeg var litt fortvila da jeg begynte å få følelser for han som nå er min samboer. Han er enkemann etter ei som var nær venninne av meg, så i begynnelsen gjorde jeg ingenting med det. Etterhvert viste det seg at han også var begynt å få følelser for meg. Var gått nesten 5 år etter at hun gikk bort da. 
Vi har bilder av henne på veggen og det har hele tiden føltes veldig naturlig for meg. 
Når det kommer til sammenlikning vet jeg ikke hva jeg skal svare… Jeg og henne  var veldig lik hverandre. Og en erstatning er man vel egentlig? Men det er ikke negativt i mine øyne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2022 den 22.19):

Det må jo bli noe annet enn et forhold med en som er skilt, eller har gjort det slutt med samboeren.  Føler dere at dere er en slags erstatning for hn som døde? Er dere redd for at partneren gjør en sammenlikning der?

Og hvordan er det med bilder av partneren på veggen. Om du ble sammen med en som var skilt så hadde jo slike bilder vært rare å se på. Men når ektefelle dør så blir det jo noe annet. 

Hva er deres erfaringer med å bli partner nr2?

Anonymkode: a0c54...33a

Nei, føler meg ikke som en erstatning. Jeg er en annen person, på samme måte som han er en annen person enn mine ekser. Har ikke tenkt på sammenligninger egentlig, kanskje fordi jeg selv ikke sammenligner -bevisst i hvert fall. Alle mennesker er forskjellig😊

Det er stor forskjell på feks gamle bryllupsbilder, og bilder av avdøde med barna feks. Tenker ikke noe på det, annet enn at det er noe barna setter pris på. 
 

Det er viktig at det har gått nok tid, slik at sorgen har gått forbi, og følelsene har sluppet taket. Da er det minnene som sitter igjen, og ikke følelsene. Minnene skal man la få være naturlige, og spesielt dersom det er barn i bildet. 
I starten snakket han naturlig nok mer om avdøde, men det dabbet av etterhvert. Tror det var viktig for ham at jeg forstod viktigheten med åpenhet, og han ønsket veldig at jeg skulle forstå at han var ferdig med sorgen. Det med å prate om henne tror jeg nok mer var en vane, enn noe han gjorde bevisst, for alle rundt ham var veldig til å skulle få ham til å snakke om henne -både familie, venner, og nye mennesker han møtte. Selv var det viktig for ham å ufarliggjøre det hele, og at det var viktig at ingen var redd for å si noe feil til ham.

En person som er død vil nok alltid ha en annen «status», og spesielt dersom de har felles barn. Da hans sorg var ferdig så fokuserte han mye på barnas sorg. Den vil alltid være mer nær, og han blir naturlig nok lei seg innimellom for hva barna har mistet💔

Han og jeg har det fantastisk, og gifter oss snart❤️

Anonymkode: 84bd7...00a

[AnonymBruker]

Tenker det må være flott jeg. Slippe konkurranse 

Anonymkode: 1d311...2a8

[MyMichelle]

Absolutt ikke noe problem. Jeg er ikke noen «erstatning», jeg er meg selv. Jeg vet også at jeg ikke ligner noe på henne, verken som person eller utseendemessig.