Trenger litt pepp og motivasjon - samlivsbrudd.

[AnonymBruker]

Jeg har omsider tatt steget å avsluttet en veldig giftig relasjon med kjæresten min. Har skrevet noen tråder om forholdet vårt over den tiden vi har vært sammen, men aldri helt klart å ta steget. Men i går fikk jeg nok, og sa at vi er over.  

Problemet mitt er at jeg tenker automatisk at "dette vil løse seg" at vi kommer til å ordne opp å gå tilbake til hverandre, selvom det egentlig ikke er hva jeg ønsker og jeg vet at dette forholdet ikke er bra på noen måte for meg. 

Han gir meg selvsagt "silent treatment" nå, og har ikke engang respondert på at jeg har gjort det slutt. Vet jeg bare burde blokkere han overalt, men det sitter litt dypt å gjøre det også. Vi bor ikke sammen.

Han manipulerer, kontrollerer meg og er offer i absolutt alt. Han vrir på hva jeg sier, og prøver å overtale meg til at jeg har sagt eller gjort noe som jeg ikke har gjort. Om jeg ikke svarer på EN gang når han ringer så er jeg automatisk utro, eller så gjør jeg noe jeg ikke vil han skal vite. Han "tuller" med at det finnes bittesmå overvåkningskameraer han kan sette opp, at det er mulig å speile telefonen min å se all aktivitet. Han har tidligere hatt tilgang på mine passord og sosiale medier (dette har jeg nå byttet). 

Om jeg er uenig med han i noe har jeg "alltid en plan" eller "pønsker på noe". Jeg er nødt til å respektere han, aldri svare tilbake osv. Han "glemmer" alt han har gjort og sagt.  Han er utro, og mener at jeg er nødt til å forstå at dette er noe han "må" gjøre. 

Altså, jeg vet jo innmari godt at dette er helt sykt. Jeg er oppegående, jobber fullt, har utdannelse.. Likevel, sitter jeg her da, og ønsker å ordne opp med en mann som behandler meg som dritt og jeg bare tenker på alle de gode stundene vi har hatt (for det er jo alltids en del av de også..) 

Trenger litt pepp og råd og hva som helst egentlig for å ikke falle for fristelsen, unnskylde meg for alt (som jeg alltid gjør selvom jeg ikke har gjort noe galt) og bare ordne opp med han.. 

Anonymkode: 1087a...c9a

[AnonymBruker]

Vil du leve som dette? I så fall kjør på og bli sammen med han igjen. Vil du ikke ha det slik skjerper du deg og står i det til du er videre med livet ditt. Ingen fortjener slik behandling, men om du velger det frivillig igjen og igjen.. vel, som man reder osv. da får du være åpen på at du velger et liv med drittbehandling 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 0bee5...df1

[AnonymBruker]

Du har opprettet flere tråder om deres trøblete samliv. 

Omsider gjør du det slutt. 

Men blokkerer han ikke. 

Og så oppretter du en tråd om hvordan du skal få ordnet opp med han. 

Halleluja! 

Dette hørtes stødig ut. Si meg, hvis du tar opp dette med dine venninner, hvordan reagerer de? 

De må være lei av all denne vinglingen. 

Anonymkode: fba5a...ada

[AnonymBruker]

Skriv ned alt du husker ved ham som er positivt, og alt det som er negativt. Så sammenligner du lidyene.

Anonymkode: c4789...01a

[AnonymBruker]

Jeg har vel opprettet 2 tråder om dette de siste 3 årene, så det er ikke som om jeg har spammet dere med tråder. Men det er ting som er enklere å skrive ned å ta det med anonyme på et forum, en til de som er nære. For ja, jeg skjems jo over at jeg har blitt værende så lenge, og ja - jeg er fullstendig klar over at jeg har valgt dette helt selv. Det betyr ikke at det ikke er vanskelig og at det ikke er vondt. For jeg føler hele personligheten min, hele "jeg'et" er blitt utvasket over disse årene, og jeg kjenner meg selv ikke igjen lengre. 

Så ja, det er nok lett for dere som aldri har vært i et slikt forhold å si at jeg er ditt og datt, men når du sitter i driten så er det noe helt annet. 

Jeg har aldri kommet så langt som jeg har nå. Og ja, jeg er lei meg, jeg vet at jeg er nødt til å bygge meg selv opp fra "scratch" og noenganger virker det som den enkleste løsningen er å være i det som er kjent selvom det nødvendigvis ikke er det beste for meg. 

Du som skriver jeg burde skrive en negativ og positiv liste, det har jeg gjort for lenge siden, og han kommer ikke særlig positivt ut nei. Jeg har pratet med venninner om dette, men han er innmari sjarmerende utad, så de tror vel ikke alltid helt på meg, og tenker at jeg overdriver. 

 

Anonymkode: 1087a...c9a

[AnonymBruker]

Du bør ikke skrive positiv og negativ liste. Kun negativ. Og hver gang du savner han så leser du den til du blir blå! Og du skal nekte deg selv å tenke "var det så ille da? Var det kanskje jeg som overdrev?". 

Deretter skal du blokkere han! Du vil innerst inne at han skal ordne opp, samtidig som fornuften din vet at dette forholdet ikke er bra for deg. Du bør nå la deg styre av fornuften din og ikke høre på følelsene dine. For følelsene dine svikter deg og lurer deg i denne situasjonen her. Prøv å skru av følelsene og fokuser på fornuften! 

Og blokkere blokkere blokkere!!

Anonymkode: 8bdc8...26a

[AnonymBruker]

bare ut av ren nysgjerrighet; hvordan var/er forholdet ditt til far og evt brødre? 

 

Anonymkode: 59b20...025

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

bare ut av ren nysgjerrighet; hvordan var/er forholdet ditt til far og evt brødre? 

 

Anonymkode: 59b20...025

Pappa hadde foreldrerett for meg, så jeg vokste opp med han som omsorgsperson. Han var veldig lite tilstede følelsesmessig. Har aldri falt han naturlig å gi klemmer eller si han er glad i meg, men viser det på andre måter. Han har alltid vært - og er en livbøye i livet mitt. 

Ts

Anonymkode: 1087a...c9a

[Dame32]

Jeg er i akkuratt samme situasjon. Det er ingen lett situasjon og være i🙄

Send meg gjerne en mld ts.

[AnonymBruker]

Du er så heldig som KAN komme deg ut av et sånt forhold. 

Min banker meg grønn og blå. Blitt mishandlet i over 8 år. 

Jeg misunner deg og samtidig blir så irritert over sånne som deg som velger å stå i den dritten. 

Hvorfor blir ikke jeg kvitt min? 

- Enten er du min, ellers er du ingen sin. 

- Jeg halshuger  både deg og datteren bare du prøver å spillte oss. Reiser til **** hvor ingen kan finne meg. Vil heller ha dere død enn å vanære meg. 

-Får ikke lov til å besøk søsken(bare mor og far) nabo eller venner. Har ikke noe privatliv, fullstendig kontroll over økonomien min. 

- er 50% eier av huset men anser meg som hans leietaker.

-tvinger meg til å være slaven for alle gangene han skal ha familiefest  hvor jeg må vaske, rydde og lage mat for over 15 personer. 

-Blir direkte mobbet av moren hans. 

Lista går langt,  og til dere som lurer på hvorfor jeg ikke går til politiet er svaret : jeg har ikke tillit til politiet, han rekker å gjøre mye mer skade innen politiet skal begynne å løfte finger. Jeg ender bare opp i statistikken over æresdrap/partnerskap hvor politiet kom så langt som å bare gi vedkommende alarm. 

Ja du irriterer som FAEN som kan bli kvitt en drittsekk men trenger motivasjon for å klare det.  

Anonymkode: 03ae7...d83

[AnonymBruker]

Det er det klassiske "hektet" som tar deg, varm og kald partner fører dessverre til dette, er mange tråder her om det. Du er ikke håpløs eller noe fordi du sliter, det er helt vanlig. Du vil tilbake til det vante, og du har et håp om at alt skal bli som i starten bare han innser ditt og datt. Søk litt rundt på nettet, ikke minst Instagram syns jeg har mange bra sider som tar for seg dette her. Det viser hvor vanlig det er, det gir råd og motivasjon til å holde seg unna. 

Du må bryte kontakten for en lang periode, og anerkjenne alle følelser som kommer og jobbe deg gjennom det. Jeg hadde avtale med noen venninner at jeg kunne ringe dem når jeg ville ringe han, det hjalp! De fikk meg gjennom det verste. 

Anonymkode: c37d4...610

[AnonymBruker]

Gratulerer med å ha forlatt han! 
 

jeg blir oppriktig rørt av å tenke på at du er på vei ut. At du tenker du kan fikse forholdet osv er helt normalt å tenke når et forhold tar slutt, også forhold som har vært gode. Men det betyr jo ikke at det er noe lettere for deg. For meg har det hjulpet å tenke at følelsen er helg normal og også forventet. 
 

Du beskriver situasjonen og følelsene dine godt. Du har god selvinnsikt og det vil komme godt med nå i de neste ukene . Jeg har vært i samme situasjon og har noen råd jeg håper du velger å følge.blokker han overlat .ikke drikk de neste ukene om du tror du faller for fristelsen å kontakte han.IKKE dra til steder du vet du det er stor sjanse for å treffe han, typ utesteder han henger på osv . vær helt ærlig med nære venner om hvordan forholdet har vært og si du trenger støtte nå. om du kan reis bor. Les Hekta av Sissel gran. Tenk at hver dag du ikke kontakter han er en seier. 

Anonymkode: 80cc2...5fd

[Akkar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er så heldig som KAN komme deg ut av et sånt forhold. 

Min banker meg grønn og blå. Blitt mishandlet i over 8 år. 

Jeg misunner deg og samtidig blir så irritert over sånne som deg som velger å stå i den dritten. 

Hvorfor blir ikke jeg kvitt min? 

- Enten er du min, ellers er du ingen sin. 

- Jeg halshuger  både deg og datteren bare du prøver å spillte oss. Reiser til **** hvor ingen kan finne meg. Vil heller ha dere død enn å vanære meg. 

-Får ikke lov til å besøk søsken(bare mor og far) nabo eller venner. Har ikke noe privatliv, fullstendig kontroll over økonomien min. 

- er 50% eier av huset men anser meg som hans leietaker.

-tvinger meg til å være slaven for alle gangene han skal ha familiefest  hvor jeg må vaske, rydde og lage mat for over 15 personer. 

-Blir direkte mobbet av moren hans. 

Lista går langt,  og til dere som lurer på hvorfor jeg ikke går til politiet er svaret : jeg har ikke tillit til politiet, han rekker å gjøre mye mer skade innen politiet skal begynne å løfte finger. Jeg ender bare opp i statistikken over æresdrap/partnerskap hvor politiet kom så langt som å bare gi vedkommende alarm. 

Ja du irriterer som FAEN som kan bli kvitt en drittsekk men trenger motivasjon for å klare det.  

Anonymkode: 03ae7...d83

Dette høres helt forferdelig ut. Har du hørt om krisesenteret? De tar imot mor og barn og har hemmelig adresse.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du har opprettet flere tråder om deres trøblete samliv. 

Omsider gjør du det slutt. 

Men blokkerer han ikke. 

Og så oppretter du en tråd om hvordan du skal få ordnet opp med han. 

Halleluja! 

Dette hørtes stødig ut. Si meg, hvis du tar opp dette med dine venninner, hvordan reagerer de? 

De må være lei av all denne vinglingen. 

Anonymkode: fba5a...ada

Dette er så stygt og unødvendig. Gode venninner støtter gang på gang. Gode venninner er vel oppegående nok til å vite noe om dynamikken i slike forhold. Gode venninner er vel også gode nok til å skjønne at jo mer man backer opp, og jo flere ganger det forsøkes, jo større er sjansen til å klare det neste gang. 

Sånne som deg derimot. Som ønsker å ta motet fra folk. Fortelle folk at de feiler? Tragisk. 

 

TS: STÅ PÅ! ❤️ 

Anonymkode: 00840...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du er så heldig som KAN komme deg ut av et sånt forhold. 

Min banker meg grønn og blå. Blitt mishandlet i over 8 år. 

Jeg misunner deg og samtidig blir så irritert over sånne som deg som velger å stå i den dritten. 

Hvorfor blir ikke jeg kvitt min? 

- Enten er du min, ellers er du ingen sin. 

- Jeg halshuger  både deg og datteren bare du prøver å spillte oss. Reiser til **** hvor ingen kan finne meg. Vil heller ha dere død enn å vanære meg. 

-Får ikke lov til å besøk søsken(bare mor og far) nabo eller venner. Har ikke noe privatliv, fullstendig kontroll over økonomien min. 

- er 50% eier av huset men anser meg som hans leietaker.

-tvinger meg til å være slaven for alle gangene han skal ha familiefest  hvor jeg må vaske, rydde og lage mat for over 15 personer. 

-Blir direkte mobbet av moren hans. 

Lista går langt,  og til dere som lurer på hvorfor jeg ikke går til politiet er svaret : jeg har ikke tillit til politiet, han rekker å gjøre mye mer skade innen politiet skal begynne å løfte finger. Jeg ender bare opp i statistikken over æresdrap/partnerskap hvor politiet kom så langt som å bare gi vedkommende alarm. 

Ja du irriterer som FAEN som kan bli kvitt en drittsekk men trenger motivasjon for å klare det.  

Anonymkode: 03ae7...d83

Allier deg med foreldrene dine og Krisesenter.

Anonymkode: c4789...01a

[AnonymBruker]

Ts her

Enda ikke hørt noe fra han. Har heller ikke tatt kontakt selv. Får litt "panikk tanker" inne i mellom. Er i skikkelig dårlig form i dag, kvalm og vondt i magen - ikke sikkert det har sammenheng med bruddet, men pleier som regel aldri være syk så det er jo litt av en timing.  

Ja, jeg skal blokkere han. Det gjør bare vondt. Hadde bestilt billetter til ferie sammen i sommer og hadde masse planer sammen, og det føles så uvirkelig at det hele er over. Selvom han har behandlet meg som dritt, så av en eller annen grunn går tankene automatisk til de fine stundene vi har hatt sammen. Minner meg selv på all dritten, leser de stygge meldingene og dagbok som jeg også har ført en periode det stormet som verst, og da kommer jeg litt ovenpå igjen. 

Vet det er nyttesløst, men ønsker en "closure", ikke bare at han nå skal gi meg silent treatment. Jeg vet han venter på at jeg skal tigge og be han om å ta meg inn i varmen igjen, og ja - en del av meg ønsker å gjøre det, selvom fornuften vet det er helt feil.  Får også litt angst følelse av at det nå er lørdag og at han helt sikkert tar seg en tur ut med vissheten om at han er singel. 

Jeg er også skikkelig trist over å ha blitt så "gammel" og er på nytt alene. Kom meg ut av et katastrofe forhold ett år før jeg traff han jeg var med nå, et forhold med mye psykisk og fysisk vold som endte med besøksforbud og hvor han til slutt med tvangsinnlagt, så jeg var nok allerede relasjonsskadet da jeg traff han her, og så finner jeg meg en av samme "ulla", dog han her aldri har vært fysisk. Da begynner jeg jo å lure på hva som er galt med meg...? 

 

Dame32 skrev (19 timer siden):

Jeg er i akkuratt samme situasjon. Det er ingen lett situasjon og være i🙄

Send meg gjerne en mld ts.

Jeg sender deg masse styrke og gode klemmer ❤️ 

Jeg er litt pingle, så tør ikke helt å blottlegge meg helt ved å sende pm, men jeg setter stor pris på omtanken!

Har ørlite troa på at det vil nok bli bra til slutt, jeg vet med meg selv at det kommer til å være en tøff tid fremover, men det positive er at det er sommer og lyst vær. Tror det faktisk hadde vært enda verre om det hadde skjedd midt i den mørkeste tiden på året.. 

Anonymkode: 1087a...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er det klassiske "hektet" som tar deg, varm og kald partner fører dessverre til dette, er mange tråder her om det. Du er ikke håpløs eller noe fordi du sliter, det er helt vanlig. Du vil tilbake til det vante, og du har et håp om at alt skal bli som i starten bare han innser ditt og datt. Søk litt rundt på nettet, ikke minst Instagram syns jeg har mange bra sider som tar for seg dette her. Det viser hvor vanlig det er, det gir råd og motivasjon til å holde seg unna. 

Du må bryte kontakten for en lang periode, og anerkjenne alle følelser som kommer og jobbe deg gjennom det. Jeg hadde avtale med noen venninner at jeg kunne ringe dem når jeg ville ringe han, det hjalp! De fikk meg gjennom det verste. 

Anonymkode: c37d4...610

 

Takk for gode råd ❤️ Skal absolutt søke litt rundt! 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Gratulerer med å ha forlatt han! 
 

jeg blir oppriktig rørt av å tenke på at du er på vei ut. At du tenker du kan fikse forholdet osv er helt normalt å tenke når et forhold tar slutt, også forhold som har vært gode. Men det betyr jo ikke at det er noe lettere for deg. For meg har det hjulpet å tenke at følelsen er helg normal og også forventet. 
 

Du beskriver situasjonen og følelsene dine godt. Du har god selvinnsikt og det vil komme godt med nå i de neste ukene . Jeg har vært i samme situasjon og har noen råd jeg håper du velger å følge.blokker han overlat .ikke drikk de neste ukene om du tror du faller for fristelsen å kontakte han.IKKE dra til steder du vet du det er stor sjanse for å treffe han, typ utesteder han henger på osv . vær helt ærlig med nære venner om hvordan forholdet har vært og si du trenger støtte nå. om du kan reis bor. Les Hekta av Sissel gran. Tenk at hver dag du ikke kontakter han er en seier. 

Anonymkode: 80cc2...5fd

Takk! ❤️ 

Vi bor ikke sammen, heldigvis, og han bor et stykke unna så møter ikke på han tilfeldig. Skal reise mot slutten av sommeren, og det ser jeg nå skikkelig frem i mot. 

Skal få kjøpt den boka av Sissel Gran, har hørt mye om den! 

Anonymkode: 1087a...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

 

Takk for gode råd ❤️ Skal absolutt søke litt rundt! 

Takk! ❤️ 

Vi bor ikke sammen, heldigvis, og han bor et stykke unna så møter ikke på han tilfeldig. Skal reise mot slutten av sommeren, og det ser jeg nå skikkelig frem i mot. 

Skal få kjøpt den boka av Sissel Gran, har hørt mye om den! 

Anonymkode: 1087a...c9a

Hei ts

jeg har tenkt på deg flere ganger siden i går. Så bra at du ikke har kontaktet han. Det er en seier. Ikke vent med å blokkere han, gjør det nå. 
 

Når man har vært i et dårlig forhold så vender man seg til ting man ikke skal. Du må gi deg selv tid til å leges. Har du råd til å betale for noen timer hos psykolog? 
 

Anonymkode: 80cc2...5fd

[Tustetusta]

Hei ts. 
 

Du skal være så stolt av deg selv.

Jeg kjenner meg litt igjen i deg, jeg ble i ett destruktivt forhold alt for lenge selv, fordi jeg tviholdt på de gode tingene som var mellom oss. Vi hadde også barn sammen.

Til slutt kjente jeg ikke meg selv igjen. Jeg gikk på en smell, og trodde jeg var syk. Jeg har jo nå i ettertid skjønt (ved hjelp av venner, familie og psykolog), at man blir syk av å leve i destruktive og ulykkelige forhold over tid, spesielt om man er følsom og skjør fra tidligere.
 

Det er utrolig vanskelig å gjøre det slutt, spesielt når man er på ett dårlig sted selv, og som du skriver så mister du deg selv i dette forholdet du er i. Men vet du hva? Du kommer deg tilbake igjen, ikke som den du var, for disse erfaringene vil jo gjøre noe med deg. Men det gjør ingenting- for du vil ta lærdom av det og vokse som menneske! Tro på meg. Jeg har erfart det selv. Selv om det er en klisje så er det sannsynligvis sant. Det er blytungt, og alt kan være svart. La følelsene komme, bearbeid de. Så vil du se at det løsner gradvis, men det tar litt tid. 
 

Stor klem til deg

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2022 den 16.40):

Jeg har omsider tatt steget å avsluttet en veldig giftig relasjon med kjæresten min. Har skrevet noen tråder om forholdet vårt over den tiden vi har vært sammen, men aldri helt klart å ta steget. Men i går fikk jeg nok, og sa at vi er over.  

Problemet mitt er at jeg tenker automatisk at "dette vil løse seg" at vi kommer til å ordne opp å gå tilbake til hverandre, selvom det egentlig ikke er hva jeg ønsker og jeg vet at dette forholdet ikke er bra på noen måte for meg. 

Han gir meg selvsagt "silent treatment" nå, og har ikke engang respondert på at jeg har gjort det slutt. Vet jeg bare burde blokkere han overalt, men det sitter litt dypt å gjøre det også. Vi bor ikke sammen.

Han manipulerer, kontrollerer meg og er offer i absolutt alt. Han vrir på hva jeg sier, og prøver å overtale meg til at jeg har sagt eller gjort noe som jeg ikke har gjort. Om jeg ikke svarer på EN gang når han ringer så er jeg automatisk utro, eller så gjør jeg noe jeg ikke vil han skal vite. Han "tuller" med at det finnes bittesmå overvåkningskameraer han kan sette opp, at det er mulig å speile telefonen min å se all aktivitet. Han har tidligere hatt tilgang på mine passord og sosiale medier (dette har jeg nå byttet). 

Om jeg er uenig med han i noe har jeg "alltid en plan" eller "pønsker på noe". Jeg er nødt til å respektere han, aldri svare tilbake osv. Han "glemmer" alt han har gjort og sagt.  Han er utro, og mener at jeg er nødt til å forstå at dette er noe han "må" gjøre. 

Altså, jeg vet jo innmari godt at dette er helt sykt. Jeg er oppegående, jobber fullt, har utdannelse.. Likevel, sitter jeg her da, og ønsker å ordne opp med en mann som behandler meg som dritt og jeg bare tenker på alle de gode stundene vi har hatt (for det er jo alltids en del av de også..) 

Trenger litt pepp og råd og hva som helst egentlig for å ikke falle for fristelsen, unnskylde meg for alt (som jeg alltid gjør selvom jeg ikke har gjort noe galt) og bare ordne opp med han.. 

Anonymkode: 1087a...c9a

Du må tåle ubehag og tillate deg selv å kjenne på vonde følelser. Det gjør vondt å komme seg ut av et forhold.  Om du vil deg selv godt så tar du steget videre og komme deg vekk.