Her er en transe som angrer på kjønnsskiftet.

[ops2]

22 hours ago, Blåttvann said:

Jeg er ikke uenig i det du skriver, i prinsippet, men i denne sammenheng tenker jeg det var til det beste at personen ble infertil.

Ellers har lasset tippet helt over. Å gi barn som får breakdowns av å ikke vite om de vil leke i sandkassen eller i hoppetårnet de neste 10minuttene så mye makt over egen fremtid er galskap. 

Jeg tenkte slik før. "Stupid people shouldn't breed".

Først når jeg hørte om han, så var jeg sikker på at han levde på trygd og var helt koko.

Det viste seg at han hadde vært i full jobb siden han var 17 og forsørger seg selv. På en eller annen måte har han skilt det profesjonelle livet fra privatlivet, og fungerte bra i det ene.

Det er så trist å tenke på, hadde han ikke kommet inn i transbevegelsen på internett, og hadde han fått terapi som dreide seg om homofobien, hvordan han var blitt misbrukt og mobbet, og at han var deprimert, så hadde han blitt velfungerende i privatlivet også.

Ja, hadde klinikken ikke hatt som mål at han måtte bli operert, så hadde han sluppet å bli skjært opp... Det er jo høl i hue, transbevegelsen sier jo at man ikke trenger operasjon. Samtidig pusher de pubertetsblokkere og østrogen på unggutter så tidlig som mulig, fordi de skal kunne passere som kvinner. Han fikk pubertetsblokkere selv om han var forbi puberteten. Unge menn får det i tillegg til østrogen. Hensikten med disse er å stoppe eller forhindre utskillelsen av testosteron, fordi kroppen produserer mye testosteron mens man er ung.

I 20, 30 årene fortsetter kroppen å forandre seg. Den blir mer og mer maskulin. Skifter man kjønn og begynner på østrogen i midten av 40-årene, så er det ikke noen store endringer som skjer. Man får mykere hud og mindre hårvekst. Men kroppsformen er der, den endres ikke.

Mange transkvinner er besatt av å "passere som kvinne". De poserer med trutmunn og rosa kjoler på instagram og twitter. De som er voksne ser... ikke feminine ut. Jeg vet ikke om de lurer seg selv eller om de har en fetish. Men unge gutter/unge menn, spesielt de med myke ansiktstrekk, ser ut som kvinner.

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10953157/Man-suing-NHS-trans-surgery-regrets-bravely-waived-anonymity-share-ordeal.html

Når han hadde litt lenger hår og bolleklipp, ble han noen ganger tatt for å være jente. Han lot som om han ble fornærmet, men inne i seg var han "Åh, takk skal du ha".

Han likte ikke å spille fotball eller skitne seg til. Han passet ikke inn i stereotypien på en gutt. Han skjønte tidlig at han var homofil, siden han bare forelsket seg i gutter. Og når han ble introdusert for transmiljøet på internett, så han tilbake og bare la alt sammen og fant ut at det beviste at han var trans.

Men likevel gikk han til helsetjenesten og søkte råd. Og de bekreftet hva internett sa. Den ideologien møter aldri motstand. Alt dreier seg om å bekrefte at man er trans.

Det er det argumentet man bruker for å pushe unge gutter til å begynne på blokkere og hormoner tidlig, de får vite at hvis de ikke gjør det, kommer de ikke til å se så feminine ut at de passerer som kvinne. Image is everything. Alt dreier seg om å bekrefte stereotypiske forestillinger. Du skal se ut som en attraktiv kvinne.

Det skal være mange kjønnsuttrykk, sies det. Men i virkeligheten er transmenn og transkvinners mål å passe inn så godt som mulig i de to stereotypene, feminine kvinner eller maskuline menn. Butch lesbiske, og feminine homoer, blir sett på som om de var "bedre" hvis de sa at de er trans. Mindre pene kvinner blir ofte mobbet eller gjort narr av, fordi transkvinner sier/skriver: "Du er så stygg, jeg er mye penere og mer feminin enn deg. Menn foretrekker meg. Gå og heng deg, feite, stygge terf".

Ritchie sier at han kjenner mange, kjenner historiene deres, og de var homoseksuelle gutter eller gutter som ikke passet inn i forestillingene om hvordan en gutt skal se ut som og hvordan en gutt skal oppføre seg. De hatet ikke kroppene sine, men de ble mobbet og fortalt at de så feil ut, og at de oppførte seg feil. Og fikk veldig dårlig selvtillit og begynte å se på seg selv som at de var feilvare.

Endret 17. juli 2022 av ops2

[Blåttvann]

ops2 skrev (1 time siden):

Jeg tenkte slik før. "Stupid people shouldn't breed".

Først når jeg hørte om han, så var jeg sikker på at han levde på trygd og var helt koko.

Det viste seg at han hadde vært i full jobb siden han var 17 og forsørger seg selv. På en eller annen måte har han skilt det profesjonelle livet fra privatlivet, og fungerte bra i det ene.

Det er så trist å tenke på, hadde han ikke kommet inn i transbevegelsen på internett, og hadde han fått terapi som dreide seg om homofobien, hvordan han var blitt misbrukt og mobbet, og at han var deprimert, så hadde han blitt velfungerende i privatlivet også.

Ja, hadde klinikken ikke hatt som mål at han måtte bli operert, så hadde han sluppet å bli skjært opp... Det er jo høl i hue, transbevegelsen sier jo at man ikke trenger operasjon. Samtidig pusher de pubertetsblokkere og østrogen på unggutter så tidlig som mulig, fordi de skal kunne passere som kvinner. Han fikk pubertetsblokkere selv om han var forbi puberteten. Unge menn får det i tillegg til østrogen. Hensikten med disse er å stoppe eller forhindre utskillelsen av testosteron, fordi kroppen produserer mye testosteron mens man er ung.

I 20, 30 årene fortsetter kroppen å forandre seg. Den blir mer og mer maskulin. Skifter man kjønn og begynner på østrogen i midten av 40-årene, så er det ikke noen store endringer som skjer. Man får mykere hud og mindre hårvekst. Men kroppsformen er der, den endres ikke.

Mange transkvinner er besatt av å "passere som kvinne". De poserer med trutmunn og rosa kjoler på instagram og twitter. De som er voksne ser... ikke feminine ut. Jeg vet ikke om de lurer seg selv eller om de har en fetish. Men unge gutter/unge menn, spesielt de med myke ansiktstrekk, ser ut som kvinner.

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10953157/Man-suing-NHS-trans-surgery-regrets-bravely-waived-anonymity-share-ordeal.html

Når han hadde litt lenger hår og bolleklipp, ble han noen ganger tatt for å være jente. Han lot som om han ble fornærmet, men inne i seg var han "Åh, takk skal du ha".

Han likte ikke å spille fotball eller skitne seg til. Han passet ikke inn i stereotypien på en gutt. Han skjønte tidlig at han var homofil, siden han bare forelsket seg i gutter. Og når han ble introdusert for transmiljøet på internett, så han tilbake og bare la alt sammen og fant ut at det beviste at han var trans.

Men likevel gikk han til helsetjenesten og søkte råd. Og de bekreftet hva internett sa. Den ideologien møter aldri motstand. Alt dreier seg om å bekrefte at man er trans.

Det er det argumentet man bruker for å pushe unge gutter til å begynne på blokkere og hormoner tidlig, de får vite at hvis de ikke gjør det, kommer de ikke til å se så feminine ut at de passerer som kvinne. Image is everything. Alt dreier seg om å bekrefte stereotypiske forestillinger. Du skal se ut som en attraktiv kvinne.

Det skal være mange kjønnsuttrykk, sies det. Men i virkeligheten er transmenn og transkvinners mål å passe inn så godt som mulig i de to stereotypene, feminine kvinner eller maskuline menn. Butch lesbiske, og feminine homoer, blir sett på som om de var "bedre" hvis de sa at de er trans. Mindre pene kvinner blir ofte mobbet eller gjort narr av, fordi transkvinner sier/skriver: "Du er så stygg, jeg er mye penere og mer feminin enn deg. Menn foretrekker meg. Gå og heng deg, feite, stygge terf".

Ritchie sier at han kjenner mange, kjenner historiene deres, og de var homoseksuelle gutter eller gutter som ikke passet inn i forestillingene om hvordan en gutt skal se ut som og hvordan en gutt skal oppføre seg. De hatet ikke kroppene sine, men de ble mobbet og fortalt at de så feil ut, og at de oppførte seg feil. Og fikk veldig dårlig selvtillit og begynte å se på seg selv som at de var feilvare.

Og det er egentlig det som er vanskelig i slike saker.

Når menn finner ut at de egentlig er kvinner, og ønsker seg et kvinnelig kjønnsuttrykk, så er det for sent for mange. De mannlige trekkene ødelegger for at de skal kunne føle seg som kvinner fordi folk rundt har en tendens til å påpeke utseendet til andre folk og da spesielt denne gruppen mennesker.

Jeg følger flere kvinnelige transpersoner på sosiale medier. Flotte mennesker. Men ja, helt eller delvis tydelig hvilket kjønn de ble født med og utviklet seg som før de byttet uttrykk. De får så sinnsykt mange kommentarer på utseendet. Alle mulige måter å si "du ser ut som en mann".

Dette tror jeg har vært medvirkende til at såpass mange nå jobber for at barn og unge skal få behandling så tidlig som mulig, for å slippe dette hatet. Eventuelt slippe å føle seg som en transe/mann når de ser seg i speilet.

Har man tykk hårvekst i ansiktet, skjegg og øyenbryn, vil det være tydelig for en selv og andre at det har vært skjegg og store øyenbryn der. Adamseple kan man operere bort, men man kan få et avslørende arr. Stemmen blir dyp. Beinstrukturen. Fettlagringsstedene.

Så jeg skjønner hvorfor man ønsker å hjelpe denne gruppen. Samtidig så skaper man jo en ny gruppe mennesker med lidelser, når folk blir feilbehandlet. F.eks, det er vel noe med at penis ikke utvikler seg som normalt dersom gutter får hormonbehandling i barne- og spesielt tenårene mot å bli kvinne? Alle vet hvor viktig penis er for menn, selv på dette kvinneforumet måtte det opprettes et eget penis-underforum fordi mannfolk er opptatt av penis.

Akkurat nå har vi ikke medisinsk kompetanse eller ressurser til å behandle transpersoner og folk med andre lidelser godt nok. Uansett hva vi gjør i denne forbindelse så blir det feil for noen. For mange. Og man må spørre seg om det er bedre at naturen tok feil eller at mennesket tok feil? Er man født i feil kjønn så har ingen gått aktivt inn og ødelagt livet ditt, det er lettere å leve med. Men når feilen er menneskeskapt så blir det vanskeligere å akseptere?

Jeg prøver uansett å bli mer bevisst på hvordan jeg ordlegger meg overfor transpersoner. Ting man ikke mener vondt kan såre ig stikke dypt.

(Samtidig vet jeg at jeg har sagt at jeg tror det var for det beste at denne personen ikke fikk barn. Nå sliter personen såpass med alt som har skjedd at jeg fremdeles står for det. Men jeg er åpen for at jeg kan ta feil selvfølgelig, jeg kjenner ikke personen. Jeg så bare video av et menneske som så helt ødelagt ut. Som en person som har opplevd omsorgssvikt så er jeg kanskje litt for hard mot folk, men det å få unger burde ikke være noe man tar lett på. Jeg tenker at det er bedre å ikke få barn, enn å få barn man ikke klarer å ta seg av på en god måte fordi man sliter sånn med seg selv.)

Endret 17. juli 2022 av Blåttvann

[ops2]

Jeg leser at 80-90 % av de som ikke får hormoner og blokkere, og som blir møtt med litt skepsis når de vil skifte kjønn, finner seg til rette i sitt biologiske kjønn når de vokser litt mer og hjernen blir moden, 20-25 år. Mange av de er homofile

Jeg tror homofobien lever i beste velgående på skolene. "Jævla homo" er fremdeles brukt mye som skjellsord.

Og så tror jeg internett har mye av skylden for økningen. Og også at internett bidrar til generell misnøye med kropp og utseende, fordi presset er så høyt på å se bra ut. På sosiale media er det viktig å bli likt. Og nå snakker jeg ikke om bare trans, men om all ungdom. Det er som en epidemi av psykiske problemer for tenåringer og unge voksne.

Jeg hatet utseendet mitt. Og jeg er virkelig ikke konvensjonelt pen. Jeg har tynne lepper og en stor nese, og en høy panne med høyt hårfeste. Jeg drømte om å vinne penger og ta plastisk kirurgi da jeg var 16 år. Jeg ble mobbet på skolen, da hadde jeg tannregulering og masse kviser også. Og dette var før internett. Jeg grøsser ved tanken på å være tenåring i dag. Nå gir jeg fan i at jeg ikke er en yummy femtiåring. Det hadde vært verre om jeg hadde angret meg, og vært uten bryster og med skjegg etter testosteron i tillegg.

En av mine hemmeligheter som jeg ikke sier høyt, er at jeg er glad fordi datteren min er så mye penere enn meg. Jeg er så lykkelig fordi hun ikke er misfornøyd med seg selv. Og hun er gudskjelov ikke på sosiale media som snapchat eller instagram!

Men nok om meg...  det er etter min mening en for stor andel som har en forbigående kjønnsdysmorfi, til at man skal medisinere de fleste. Selvsagt er det skikkelig tøft å være foresatte og behandlere når de strigråter og forteller at de virkelig, virkelig vil skifte kjønn og at de aldri kommer til å angre.

Spesielt farlig å gi etter og medisinere de, er det hvis de ikke har ytret noe ønske om å skifte kjønn før puberteten starter. Det er et enormt faresignal, spesielt når det er psykiske problemer, ADHD, anoreksi, asperger og andre lidelser i tillegg. De burde gå til psykolog, men også bli utfordret på at alle problemene de har trenger ikke forsvinne med kjønnskifte. Ikke bare 100% bekreftelse på at de er trans.

Så jeg mener at hormoner og pubetetsblokkere burde vente til etter puberteten, og at hvis man starter med det som 20 åring, så er fremdeles ansiktet "mykt" hos de fleste gutter. Det finnes også operasjoner for slikt som adamseple, tror jeg.

Og siden menn må fortsette med pubertetsblokkere i tillegg til østrogen, så mister de fleste evnen til orgasme, eller orgasmen blir meget svekket. Det høres ut som en stiv pris å betale. (No pun intended)

[Gjest Velvia]

33 minutter siden, ops2 said:

Jeg leser at 80-90 % av de som ikke får hormoner og blokkere, og som blir møtt med litt skepsis når de vil skifte kjønn, finner seg til rette i sitt biologiske kjønn når de vokser litt mer og hjernen blir moden, 20-25 år. Mange av de er homofile

Jeg tror homofobien lever i beste velgående på skolene. "Jævla homo" er fremdeles brukt mye som skjellsord.

Og så tror jeg internett har mye av skylden for økningen. Og også at internett bidrar til generell misnøye med kropp og utseende, fordi presset er så høyt på å se bra ut. På sosiale media er det viktig å bli likt. Og nå snakker jeg ikke om bare trans, men om all ungdom. Det er som en epidemi av psykiske problemer for tenåringer og unge voksne.

Jeg hatet utseendet mitt. Og jeg er virkelig ikke konvensjonelt pen. Jeg har tynne lepper og en stor nese, og en høy panne med høyt hårfeste. Jeg drømte om å vinne penger og ta plastisk kirurgi da jeg var 16 år. Jeg ble mobbet på skolen, da hadde jeg tannregulering og masse kviser også. Og dette var før internett. Jeg grøsser ved tanken på å være tenåring i dag. Nå gir jeg fan i at jeg ikke er en yummy femtiåring. Det hadde vært verre om jeg hadde angret meg, og vært uten bryster og med skjegg etter testosteron i tillegg.

En av mine hemmeligheter som jeg ikke sier høyt, er at jeg er glad fordi datteren min er så mye penere enn meg. Jeg er så lykkelig fordi hun ikke er misfornøyd med seg selv. Og hun er gudskjelov ikke på sosiale media som snapchat eller instagram!

Men nok om meg...  det er etter min mening en for stor andel som har en forbigående kjønnsdysmorfi, til at man skal medisinere de fleste. Selvsagt er det skikkelig tøft å være foresatte og behandlere når de strigråter og forteller at de virkelig, virkelig vil skifte kjønn og at de aldri kommer til å angre.

Spesielt farlig å gi etter og medisinere de, er det hvis de ikke har ytret noe ønske om å skifte kjønn før puberteten starter. Det er et enormt faresignal, spesielt når det er psykiske problemer, ADHD, anoreksi, asperger og andre lidelser i tillegg. De burde gå til psykolog, men også bli utfordret på at alle problemene de har trenger ikke forsvinne med kjønnskifte. Ikke bare 100% bekreftelse på at de er trans.

Så jeg mener at hormoner og pubetetsblokkere burde vente til etter puberteten, og at hvis man starter med det som 20 åring, så er fremdeles ansiktet "mykt" hos de fleste gutter. Det finnes også operasjoner for slikt som adamseple, tror jeg.

Og siden menn må fortsette med pubertetsblokkere i tillegg til østrogen, så mister de fleste evnen til orgasme, eller orgasmen blir meget svekket. Det høres ut som en stiv pris å betale. (No pun intended)

Helt konkret: hvilke "pubertetsblokkere" er det du viser til? Kan du vise til forskning som sier at transkvinner mister evnen til orgasme? Østrogen er et kjønnshormon som erstatter testosteronet.

Og: På hvilket tidspunkt  (alder) tenker du at folk kanskje bare kan respektere deres valg i livet og la dem være i fred?

Endret 18. juli 2022 av Velvia

[Gibralfaro]

5 hours ago, Velvia said:

Og: På hvilket tidspunkt  (alder) tenker du at folk kanskje bare kan respektere deres valg i livet og la dem være i fred?

Ikke meg du spør, men omtrent samme alder som man innser at man ikke dør av å prate om eller debattere et tema?

Endret 19. juli 2022 av Gibralfaro

[Gjest Velvia]

On 7/17/2022 at 1:02 PM, Blåttvann said:

Og det er egentlig det som er vanskelig i slike saker.

Når menn finner ut at de egentlig er kvinner, og ønsker seg et kvinnelig kjønnsuttrykk, så er det for sent for mange. De mannlige trekkene ødelegger for at de skal kunne føle seg som kvinner fordi folk rundt har en tendens til å påpeke utseendet til andre folk og da spesielt denne gruppen mennesker.

Jeg følger flere kvinnelige transpersoner på sosiale medier. Flotte mennesker. Men ja, helt eller delvis tydelig hvilket kjønn de ble født med og utviklet seg som før de byttet uttrykk. De får så sinnsykt mange kommentarer på utseendet. Alle mulige måter å si "du ser ut som en mann".

Dette tror jeg har vært medvirkende til at såpass mange nå jobber for at barn og unge skal få behandling så tidlig som mulig, for å slippe dette hatet. Eventuelt slippe å føle seg som en transe/mann når de ser seg i speilet.

Har man tykk hårvekst i ansiktet, skjegg og øyenbryn, vil det være tydelig for en selv og andre at det har vært skjegg og store øyenbryn der. Adamseple kan man operere bort, men man kan få et avslørende arr. Stemmen blir dyp. Beinstrukturen. Fettlagringsstedene.

Så jeg skjønner hvorfor man ønsker å hjelpe denne gruppen. Samtidig så skaper man jo en ny gruppe mennesker med lidelser, når folk blir feilbehandlet. F.eks, det er vel noe med at penis ikke utvikler seg som normalt dersom gutter får hormonbehandling i barne- og spesielt tenårene mot å bli kvinne? Alle vet hvor viktig penis er for menn, selv på dette kvinneforumet måtte det opprettes et eget penis-underforum fordi mannfolk er opptatt av penis.

Akkurat nå har vi ikke medisinsk kompetanse eller ressurser til å behandle transpersoner og folk med andre lidelser godt nok. Uansett hva vi gjør i denne forbindelse så blir det feil for noen. For mange. Og man må spørre seg om det er bedre at naturen tok feil eller at mennesket tok feil? Er man født i feil kjønn så har ingen gått aktivt inn og ødelagt livet ditt, det er lettere å leve med. Men når feilen er menneskeskapt så blir det vanskeligere å akseptere?

Jeg prøver uansett å bli mer bevisst på hvordan jeg ordlegger meg overfor transpersoner. Ting man ikke mener vondt kan såre ig stikke dypt.

(Samtidig vet jeg at jeg har sagt at jeg tror det var for det beste at denne personen ikke fikk barn. Nå sliter personen såpass med alt som har skjedd at jeg fremdeles står for det. Men jeg er åpen for at jeg kan ta feil selvfølgelig, jeg kjenner ikke personen. Jeg så bare video av et menneske som så helt ødelagt ut. Som en person som har opplevd omsorgssvikt så er jeg kanskje litt for hard mot folk, men det å få unger burde ikke være noe man tar lett på. Jeg tenker at det er bedre å ikke få barn, enn å få barn man ikke klarer å ta seg av på en god måte fordi man sliter sånn med seg selv.)

Godt innlegg til ettertanke.

[ops2]

23 hours ago, Velvia said:

Helt konkret: hvilke "pubertetsblokkere" er det du viser til? Kan du vise til forskning som sier at transkvinner mister evnen til orgasme? Østrogen er et kjønnshormon som erstatter testosteronet.

Og: På hvilket tidspunkt  (alder) tenker du at folk kanskje bare kan respektere deres valg i livet og la dem være i fred?

Sorry for sent svar. Her er noe:

https://transcare.ucsf.edu/article/information-estrogen-hormone-therapy

Quote

Soon after beginning hormone treatment, you will notice a decrease in the number of erections you have; and when you do have one, you may lose the ability to penetrate, because it won’t be as firm or last as long. You will, however, still have erotic sensations and be able to orgasm. For those who are concerned about reduced erections, medications such as slidenafil (Viagra) may be helpful.

Forplantning, og her snakker vi ikke om kirurgi, men bare hormoner:

Quote

The impact of feminizing hormone therapy on fertility is unclear. While some data suggest that stopping hormones for 3-6 months can allow sperm counts to return, it is best to assume that within a few months of starting hormone therapy you could permanently and irreversibly lose the ability to create sperm.

Bivirkninger varierer fra person til person. Så noen vil få orgasme i samme grad som før, og noen vil få store problemer.

Her står det litt mer personlige historier: https://slate.com/technology/2019/06/spironolactone-hormone-trans-women-side-effects.html

Inkludert en som fikk så store bivirkninger at hun fikk fjernet testiklene. For da trengte hun ikke testosteronblokkere lenger.

Transgender er en komplisert tilstand å behandle. Å tilføre kroppen et hormon som ikke passer den biologisk, og blokkere som skal redusere det biologiske hormonet er vanskelig.

Du lurer på når man skal respektere deres valg i livet.

1: Man er moden og kan ta stilling til hvordan sex er og at man vil redusere antallet partnere som vil ha sex med en. Samt at man skjønner at noen effekter av hormonbehandlingen kan gi varige bivirkninger. Jeg mener at en tiåring, tolvåring eller 16 åring ikke kan se for seg situasjonen i framtiden, og virkelig skjønne hvordan det er å bli en pasient for resten av livet. Det å gå gjennom puberteten utvikler ikke bare kroppen, men også hjernen.

2: Man er i stand til å vurdere framtiden og eventuelle bivirkninger selv om man er blitt over 18. Da tenker jeg på om man har psykiske lidelser og andre sykdommer. Alle intervjuer jeg har lest med de som angrer seg, har det til felles at de skiftet kjønn i en veldig sårbar og ubalansert tilstand. De hadde komplikasjoner, som:

Seksuelle overgrep, anoreksi, angst, tvangstanker, tvangshandlinger, depresjon, stoffmisbruk, ADHD, mobbing , føle at man ikke hører til noe sted, homofobi, vanskelig oppvekst, salg av sex....

Hvor langt skal man beskytte de som er voksne? Mannen som denne tråden stort sett handler om, begynte ikke behandling før han var i midten av tjueårene. Så å sette en aldersgrense på 20 eller til og med tjuefem år ville ikke endret noe for han.

Jeg er sikker på at et vellykket kjønnskifte avhenger av ens psykiske tilstand, heller enn alderen.

Håper det var et svar.

[ops2]

Ikke relatert til kjønnskifte, men noe annet som har økt siden lockdown:

Tourettes og tics, spesielt hos unge jenter. https://www.abc.net.au/triplej/programs/hack/why-are-teen-girls-in-australia-developing-tics/13618744

Quote

"The super important thing to understand is that the vast majority of the young girls and young women have had some previous vulnerability," he said.

"Most of them have a history of anxiety or depression, some of them have ADHD, some of them have autism."

Økningen samsvarer merkelig godt med unge jenter som blir henvist til klinikker for kjønnskifte. Det var en økning på 5000% som ble henvist til klinikker som Tavistock i UK, og Sverige opplevde 1500% økning hos 13-17 årige jenter som ble henvist for genderdysmorphia. https://www.theguardian.com/society/2020/feb/22/ssweden-teenage-transgender-row-dysphoria-diagnoses-soar

Av denne gruppen jenter 13-17 år i Sverige hadde 32,4% en diagnose for angstlidelser, 28,9% depresjon, 19,5% ADHD og 15,2% autisme.

Skyldes så drastiske økninger at det alltid har vært så mange transseksuelle, og siden transseksualitet er kjent nå, så føler de at de kan stå fram? Økningen er naturlig, og det er ikke noen feilaktige tilfeller?

Da sier vi også at det alltid har vært så mange jenter med Tourettes og tics, men at det er kjent nå og derfor undertrykker de det ikke lenger.

Jeg tror ikke på det.

 

[Gjest Hipparchia]

ops2 skrev (38 minutter siden):

Sorry for sent svar. Her er noe:

https://transcare.ucsf.edu/article/information-estrogen-hormone-therapy

Forplantning, og her snakker vi ikke om kirurgi, men bare hormoner:

Bivirkninger varierer fra person til person. Så noen vil få orgasme i samme grad som før, og noen vil få store problemer.

Her står det litt mer personlige historier: https://slate.com/technology/2019/06/spironolactone-hormone-trans-women-side-effects.html

Inkludert en som fikk så store bivirkninger at hun fikk fjernet testiklene. For da trengte hun ikke testosteronblokkere lenger.

Transgender er en komplisert tilstand å behandle. Å tilføre kroppen et hormon som ikke passer den biologisk, og blokkere som skal redusere det biologiske hormonet er vanskelig.

Du lurer på når man skal respektere deres valg i livet.

1: Man er moden og kan ta stilling til hvordan sex er og at man vil redusere antallet partnere som vil ha sex med en. Samt at man skjønner at noen effekter av hormonbehandlingen kan gi varige bivirkninger. Jeg mener at en tiåring, tolvåring eller 16 åring ikke kan se for seg situasjonen i framtiden, og virkelig skjønne hvordan det er å bli en pasient for resten av livet. Det å gå gjennom puberteten utvikler ikke bare kroppen, men også hjernen.

2: Man er i stand til å vurdere framtiden og eventuelle bivirkninger selv om man er blitt over 18. Da tenker jeg på om man har psykiske lidelser og andre sykdommer. Alle intervjuer jeg har lest med de som angrer seg, har det til felles at de skiftet kjønn i en veldig sårbar og ubalansert tilstand. De hadde komplikasjoner, som:

Seksuelle overgrep, anoreksi, angst, tvangstanker, tvangshandlinger, depresjon, stoffmisbruk, ADHD, mobbing , føle at man ikke hører til noe sted, homofobi, vanskelig oppvekst, salg av sex....

Hvor langt skal man beskytte de som er voksne? Mannen som denne tråden stort sett handler om, begynte ikke behandling før han var i midten av tjueårene. Så å sette en aldersgrense på 20 eller til og med tjuefem år ville ikke endret noe for han.

Jeg er sikker på at et vellykket kjønnskifte avhenger av ens psykiske tilstand, heller enn alderen.

Håper det var et svar.

Gode innspill. Helt enig. 

[Rullerusk]

On 7/5/2022 at 6:08 AM, jennya said:

Dette er jo hel uten rot i virkelitgheten. Det er ingen som vil "ha med seg så mange som mulig". Det er ingen "økning som har eksplodert", det har faktisk vært en utflating og en nedgang i antall personer som henvises de seneste årene.

De som følger abortdebatten i USA er kjent med hvor ekstrem argumentasjonen er på begge sider. Det er ikke særlig forskjellig i transdebatten. Det å cherrypicke kriminelle i en befolkning på 330 millioner mennesker for å "bevise" noe som helst om transpersoner forstår de aller fleste at er helt meningsløst.

Du skriver at du ikke er transhater, men du beviser jo selv at du nettopp er det gjennom skribleriene dine.

Vær snill og komme med det eksakte utsagnet fra denne brukeren du mener beviser din påstand uthevet over.

det du påstår er drøyt. Og igjen; vi finner oss ikke lenger i hersketeknikker som skal skulle en fornuftig og grundig debatt om et svært viktig tema. Vi er mange mødre og fedre her inne. Som alle mødre og fedre støtter vi våre barns rettigheter til å være seg selv, samtidig som vi ønsker at det skal finnes mekanismer i samfunnet som ivaretar deres trygghet, og der boe så alvorlig som et kjønnsskifte ikke skal være opp til prepubertale barn å vurdere selv. 
Det er det jeg opplever at denneu siterte forsøkte å få frem. 
ille hat. Så hva du mener med ert bør du dokumentere svært grundig. Med mindre du ønsker å bedrive trakassering av meningsmotstander for å på den måten styrke den allerede strenge selvsensuren som foreligger om temaet.

[Gjest Velvia]

ops2 skrev (3 timer siden):

Sorry for sent svar. Her er noe:

https://transcare.ucsf.edu/article/information-estrogen-hormone-therapy

Forplantning, og her snakker vi ikke om kirurgi, men bare hormoner:

Bivirkninger varierer fra person til person. Så noen vil få orgasme i samme grad som før, og noen vil få store problemer.

Her står det litt mer personlige historier: https://slate.com/technology/2019/06/spironolactone-hormone-trans-women-side-effects.html

Inkludert en som fikk så store bivirkninger at hun fikk fjernet testiklene. For da trengte hun ikke testosteronblokkere lenger.

Transgender er en komplisert tilstand å behandle. Å tilføre kroppen et hormon som ikke passer den biologisk, og blokkere som skal redusere det biologiske hormonet er vanskelig.

Du lurer på når man skal respektere deres valg i livet.

------------------------------------------------------------------------------------------------

1: Man er moden og kan ta stilling til hvordan sex er og at man vil redusere antallet partnere som vil ha sex med en. Samt at man skjønner at noen effekter av hormonbehandlingen kan gi varige bivirkninger. Jeg mener at en tiåring, tolvåring eller 16 åring ikke kan se for seg situasjonen i framtiden, og virkelig skjønne hvordan det er å bli en pasient for resten av livet. Det å gå gjennom puberteten utvikler ikke bare kroppen, men også hjernen.

2: Man er i stand til å vurdere framtiden og eventuelle bivirkninger selv om man er blitt over 18. Da tenker jeg på om man har psykiske lidelser og andre sykdommer. Alle intervjuer jeg har lest med de som angrer seg, har det til felles at de skiftet kjønn i en veldig sårbar og ubalansert tilstand. De hadde komplikasjoner, som:

Seksuelle overgrep, anoreksi, angst, tvangstanker, tvangshandlinger, depresjon, stoffmisbruk, ADHD, mobbing , føle at man ikke hører til noe sted, homofobi, vanskelig oppvekst, salg av sex....

Hvor langt skal man beskytte de som er voksne? Mannen som denne tråden stort sett handler om, begynte ikke behandling før han var i midten av tjueårene. Så å sette en aldersgrense på 20 eller til og med tjuefem år ville ikke endret noe for han.

Jeg er sikker på at et vellykket kjønnskifte avhenger av ens psykiske tilstand, heller enn alderen.

Håper det var et svar.

Jeg kan ikke se i artiklen at det nevnes orgasmeproblemer?

"The third area of impact of hormone therapy is sexual in nature.

Soon after beginning hormone treatment, you will notice a decrease in the number of erections you have; and when you do have one, you may lose the ability to penetrate, because it won’t be as firm or last as long. You will, however, still have erotic sensations and be able to orgasm. 

You may find that you get erotic pleasure from different sex acts and different parts of your body. Your orgasms may feel like more of a “whole body” experience and last longer, but with less peak intensity. You may experience ejaculation of a small amount of clear or white fluid, or perhaps no…"

Spirix er en type antiandrogen. Det finnes andre som androkur som ikke nødvendigvis gir slike bivirkninger.

De transkvinnene som benytter seg at en slik type behandling med ønske om å få den kroppen de skulle hatt i utgangspunktet har antakelig ikke store problemer med at antall ereksjoner reduseres til et minimum. Å slippe den manlige seksualiteten som testosteron sørger for er antakelig en lettelse for de fleste transkvinner.

Det finnes også behandlingsregimer hvor man ikke benytter antiandrogen, men tilfører kroppen så mye østrogen at det vil "overstyre" effekten av testosteronet.

Jeg er enig med deg i det du skriver under streken og kan kalles informert samtykke. Jeg tror også det er viktig å sørge for et godt tverrfagelig tilbud til denne gruppen for å minimere risikoen for feilbehandling. Om man har fått bearbeidet traumer osv og har et fungerende liv og fortsatt har kjønnsdysfori så mener jeg man bør tenke at dette faktisk er reelt for den det gjelder og at det ikke handler om psykiske lidelser.

Redigering: Angående det som står om penetrering så passer det også inn i fortellingen om transkvinne/kvinne at penetrering ikke nødvendigvis er noe man ønsker å gjøre eller har behov for.

Endret 19. juli 2022 av Lomvi
Fjernet for langt sitat

[Lomvi]

Ryddet for diskriminerende, nedsettende eller hatefullt innhold. Innlegg med for langt sitat er endret. Lomvi, mod.

[Carrie_S]

On 7/18/2022 at 8:37 PM, Velvia said:

Helt konkret: hvilke "pubertetsblokkere" er det du viser til? Kan du vise til forskning som sier at transkvinner mister evnen til orgasme? Østrogen er et kjønnshormon som erstatter testosteronet.

Og: På hvilket tidspunkt  (alder) tenker du at folk kanskje bare kan respektere deres valg i livet og la dem være i fred?

Det står under informasjon om bivirkninger av behanling, hos Oslo Universitetssykehus: 

Hos personer med tildelt kjønnstilhørighet gutt forventes følgende fysiske endringer:

• vekst av bryster (variabel)
• reduksjon av libido og ereksjoner
• nedsatt testikkelstørrelse
• mer kroppsfett i forhold til muskelmasse

[Gjest Velvia]

4 hours ago, Carrie_S said:

Det står under informasjon om bivirkninger av behanling, hos Oslo Universitetssykehus: 

Hos personer med tildelt kjønnstilhørighet gutt forventes følgende fysiske endringer:

• vekst av bryster (variabel)
• reduksjon av libido og ereksjoner
• nedsatt testikkelstørrelse
• mer kroppsfett i forhold til muskelmasse

Alle bivirkninger er ikke nødvendgigvis negative. Biologisk føgdte kvinner har tradisjonelt et lavere libido en biologisk fødte menn. Bivirkninger som reduksjon i libido og i antall ereksjoner, brystvekst, høyere fettprosent (kvinnelige former), annen fettfordeling i et mer feminint mønster kan med andre ord være ønsket. 

For menn kan feminine brystfomer være traumatisk om de har det selv og noen velger å fjerne dem med operasjoner. Det gjelder både biologisk fødte menn og transmenn.

Endret 20. juli 2022 av Velvia

[nisselue]

On 7/18/2022 at 9:37 PM, Velvia said:

Og: På hvilket tidspunkt  (alder) tenker du at folk kanskje bare kan respektere deres valg i livet og la dem være i fred?

Sist jeg hadde denne samtalen med min datter fortalte jeg henne at det er vanskelig for meg å godta avgjørelsen når hun selv ikke viser interesse for å sette seg inn i hvordan behandlingen vil påvirke kroppen igjennom behandlingen, samt hvordan det i realiteten vil arte seg i begynnelsen og etter at hun har blitt voksen. Selv det at hun vil være langt oppe i 20-årene før hun kan forvente selv deler av effektene hun vil ha nå var nytt for henne.

Når mener du jeg skal gi etter for denne personens ønske om å endre kroppen sin for resten av livet?

[Gjest Velvia]

2 hours ago, nisselue said:

Sist jeg hadde denne samtalen med min datter fortalte jeg henne at det er vanskelig for meg å godta avgjørelsen når hun selv ikke viser interesse for å sette seg inn i hvordan behandlingen vil påvirke kroppen igjennom behandlingen, samt hvordan det i realiteten vil arte seg i begynnelsen og etter at hun har blitt voksen. Selv det at hun vil være langt oppe i 20-årene før hun kan forvente selv deler av effektene hun vil ha nå var nytt for henne.

Når mener du jeg skal gi etter for denne personens ønske om å endre kroppen sin for resten av livet?

Om hun ikke engang vet hva hun ønsker siden hun ikke viser noen interesse for effekten av f. eks hormonbehandling så vil hun aldri få det utskrevet. Så det vil løse seg av seg selv. Det er ikke sånn at man bare kan knipse i fingrene så skriver legene ut slike medikamenter eller foretar operasjon.

De som har virkelig har kjønnsinkongruens bruker antakelig nesten all våken tid på å tenke på dette og oppsøke informasjon før de får innvilget behandling og det vil for mange fortsette i mange år.

[Hundemamma97]

Til syvende og sist så er helse det aller viktigste og helligste man har, så utrolig synd at noen ikke innser det før det er for sent

[Lomvi]

Ryddet for brudd på rommets retningslinjer. Lomvi, mod. 

[nisselue]

17 hours ago, Velvia said:

Om hun ikke engang vet hva hun ønsker siden hun ikke viser noen interesse for effekten av f. eks hormonbehandling så vil hun aldri få det utskrevet. Så det vil løse seg av seg selv. Det er ikke sånn at man bare kan knipse i fingrene så skriver legene ut slike medikamenter eller foretar operasjon.

Der ble visst endel poster moderert bort uten at jeg vet hvorfor så jeg svarer igjen.

Det dreide seg altså om å akseptere vedkommendes valg for egen kropp, og det å da feie det vekk med at "det løser seg av seg selv" finner jeg særdeles sjødesløst. Vi snakker om barn her. Dette temaet er i all hovedsak om barn, og dermed personer som ikke engang får lov til å endre på kroppen sin for livet med en tatovering.

Det er så vanlig å omtale disse temaene som om man snakker om voksne myndige personer med full forståelse av egne valg, men slik er det jo ikke. "Bare la de være i fred" virker som en utrolig dårlig stratergi for barn.

17 hours ago, Velvia said:

De som har virkelig har kjønnsinkongruens bruker antakelig nesten all våken tid på å tenke på dette og oppsøke informasjon før de får innvilget behandling og det vil for mange fortsette i mange år.

Enig i det, men dersom dette skal flyttes nedover i alder, påbegynnende behandling skal være opp til helsesøster og foreldres samtykke skal fjernes, da er det like fordømt åpent for de som også ikke virkelig har kjønnsinkongruens. En fryktelig skremmende tanke.

Jeg sier det igjen som jeg har sagt før: Når dere er for at deres egne barn skal kunne ta tatovering i en alder av 14 uten deres samtykke - med deres eget valg av motiv - da kan vi begynne å diskutere slik løssluppenhet med kroppsendrende medikamenter.
Frem til det vil jeg ha meg frabedt å bli fortalt at dette er ikke noe jeg har noe med om vedkommende som sier det ikke også kan fortelle hvorfor. Noe ingen har klart enda. Faktisk har ingen engang prøvd.

[ops2]

Jeg har egentlig ikke mer å si, jeg gjentar bare meg selv. Å ta viktige avgjørelser som vil påvirke hele livet ditt, skal ikke tas av personer med underliggende diagnoser som gjør at de vanskelig kan gi samtykke eller se rasjonelt på hva de egentlig gjør.

Jeg har vanskelig for å forestille meg at tenåringer, barn og pre-teens som aldri har hatt sex, er spesielt intresserte i hvor lett eller vanskelig det blir å ha sex i framtiden, om de vil trenge Viagra eller om de mister følsomheten i opererte kjønnsorgener. Jeg kan bare sammenligne med meg selv. Om jeg skulle ha barn var ihvertfall 100 % sikkert - Nei, det skulle jeg ikke! Så å bli steril ville ikke vært noe problem.

Med voksne bør det uansett også være terapi først. "Gjør ikke skade". Å ta en beslutning om kjønnskifte er større enn å for eksempel selge huset i Norge, reise til Thailand og bruke alle pengene sine til åpne en bar på stranda når man ikke har noen erfaring med bardrift fra før.

En bruker på Twitter som ertidligere genderqueer, maler en serie med 100 kvinner som har endret mening. Når hun er ferdige med de, begynner hun på en serie med menn.

Disse kvinnene bekrefter at de ikke var i en god periode i livet, når de ble overbevist om at de var født i feil kropp, og at de måtte skifte kjønn. Dette under er bare 2 små sitater fra nr. 14 og nr. 16. Det er langt ifra det verste som jeg har lest.

 

Quote

It's upsetting to see how young I was and how the concept of transitioning was made to seem so idyllic to me, like it was a solution to all of the ways I was hurting (ex. "If I become a man/am seen as a man, then I'll never be sexually abused again".

 

Quote

All this suffering was something to be relieved by transitioning. It was a promise by doctors and trans activists that never happened. -------------- No one was able to explain to me in an effective way how normal it is to not be a feminine girl who dislikes femininity. So I believed there was something wrong with me.

 

 

 

Endret 24. juli 2022 av ops2