Redd for døden. Hvordan takler man det?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært redd for døden. Tanken på det ukjente. At man ikke vet hva som skjer etter døden. 
Nå ligger pappa for døden. Pappaen min som jeg er så glad i, og vi er i en krise vi ikke kommer oss ut av. Han ligger per nå på sykehuset og vi vet ikke om han blir frisk nok til å komme seg hjem. Svever midt i mellom.

dette er så vondt. Jeg er redd for at han aldri ser oss igjen. Jeg er redd for at jeg aldri får se eller høre han igjen. Selvom jeg tror på høyere makter og at vi en dag vil ses igjen, Så er det fortsatt uvisst. For hvordan skal jeg kunne leve uten han. Tanken på at han ligger der. Livets gnist Som forlater han og han er bare en kropp til slutt. 
jeg får ikke høre de vittige spøkene hans noe mer eller at han ser meg bli eldre, få barn, få ting stabilt. 
 

vi er en veldig sammensveiset familie og dette er så utrolig vondt. Jeg sitter med en konstant angst og følger med på pusten hans hele tiden Og hele natten. Jeg sover ikke. Skal passe på(vi får være på sykehuset og sover her) Jeg føler ikke som meg selv lenger. Jeg er preget av sterk angst, depresjon og fortvilelse. Samt utmattelse og en evig Berg og dalbane av håp og nedturer. 
jeg har ikke et godt forhold til døden, og dette skremmer meg Så utrolig mye.

hvordan taklet dere å miste noen nære? Hvordan får man et bedre forhold til døden? 

Anonymkode: 6860a...d4b

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt ifh til det å være redd døden og det ukjente. Men å miste noen er langt mer enn det, slik du selv beskriver - det å ikke se hverandre, holde rundt, snakke sammen osv noen gang igjen. Da kommer sannheten i ordtaket "Sorgen er kjærlighetens pris" veldig tydelig frem.

Mitt beste råd er å ta vare på deg selv og de rundt deg i denne perioden, og etterhvert vil du oppleve at dere minnes den avdøde med gode historier som dere kan ha glede av. Sorgen over å miste noen, den tror jeg aldri forsvinner. Jeg bærer den med meg etter min mor som døde for 7 år siden, og kan fortsatt lengte etter å holde hånden hennes, høre stemmen, prate om hverdagslige ting, men også spørre om råd når dagene blir vanskelige. Men da kan jeg minnes, og jeg kan tenke : hva ville hun gjort? Hun er med meg, på godt og vondt.

Jeg vet ikke om jeg tror på noe etter døden. For meg er det det mest skremmende. Men jeg har tro på de gode minnene, og ordtaket "Ingen er helt borte, før det siste mennesket som minnes dem er borte".

Anonymkode: 49173...2cf

[AnonymBruker]

Alt du føler på er hèlt normalt. Nå som sorgen går inn i akutt fasen, så kommer absolutt alt til overflaten   

Tenker rundt døden, som rundt fødsel. Husker man noe fra før man ble født? Den refleksjonen har beroliget meg, mange hakk. 

Ville tatt meg en prat med sykehuspresten.

Men uansett, er det viktig å huske at vi med mye tid, er laget for å takle helt umenneskelige belastninger.

Varme tanker i sorgen  

Anonymkode: d2b38...fa5

[AnonymBruker]

Tiden leger sår, det er ikke en myte. Man vil alltid bære med seg sorg og savn men med tiden lærer man seg å leve med det. Man lager seg et " nytt liv" der den som har gått bort ikke lenger er med deg. Man lærer seg å dvele ved de gode minnene og en dag kan du le og smile av episoder dere har opplevd sammen uten at det ødelegges av bare vond sorg. 

Og med tiden blir de gode periodene lenger, men hele resten av livet kommer du til å huske. Med tiden forstår du at den som har gått bort hadde villet at du skulle leve og ha det bra, ikke dvele ved det vonde. Det er ofte fint å snakke med fagfolk, fastlege eller andre, for å sortere tanker. Ta vare på deg selv, våg å smile og le selv om livet er vanskelig ❤️

Anonymkode: cebf2...d0a

[AnonymBruker]

Jeg var også redd både får andre skulle dø å hadde dødsangst men hadde nærdøden opplevelse får noen år siden nå er jeg ikke redd i det heletatt savner avertil roen jeg fikk 😊 når jeg var der så var det som at jeg var på flere plasser på en gang , jeg var med kroppen min men jeg gikk ut av den å fulgte etter han som løp ut i stua i panikk , jeg var med han som prøvde å vekke meg å jeg var på en helt annen plass på samme tid som jeg ikke er sikker på hvor men det var ikke på denne plassen mi levende er på. Jeg lå nede å det sto noen rundt meg å kikka på meg når jeg reiste meg opp var det noen som sa at det ikke var min tur enda å dytta meg i brystet så ble jeg sugd tilbake til kroppen min 😅 ingen vond følelse i det heletatt bare som en varme i hjertet som om jeg var en del av alt. Ikke noen ting skummelt i det heletatt 😊 

Anonymkode: cf91d...137

[AnonymBruker]

Anbefaler å se serien på Netflix om døden 😊

Anonymkode: cf91d...137

[AnonymBruker]

Jeg prøver å bare ikke tenke på det. Mistet et søsken altfor tidlig, hun ble 16 år. Om jeg tillater meg å tenke på det så føles det som et svart hull i brystet mitt. Alt hun går glipp av, alt vi skulle sett henne gjøre i livet. Det er uvirkelig at hun ikke er mer. Jeg kan ikke tenke på det, for det er ikke noe som noensinne kommer til å bli ok.

Anonymkode: 0916b...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg prøver å bare ikke tenke på det. Mistet et søsken altfor tidlig, hun ble 16 år. Om jeg tillater meg å tenke på det så føles det som et svart hull i brystet mitt. Alt hun går glipp av, alt vi skulle sett henne gjøre i livet. Det er uvirkelig at hun ikke er mer. Jeg kan ikke tenke på det, for det er ikke noe som noensinne kommer til å bli ok.

Anonymkode: 0916b...148

Anbefaler deg å snakke med legen høres ut som komplisert sorg

Anonymkode: cf91d...137

[AnonymBruker]

Så pappaen min døde i går😭 og jeg har vært hele tiden hysterisk. Jeg så han dø og det var utrolig vondt og «ekkelt», selvom jeg ikke mener å bruke det ordet der. For pappa døde en fin død. Med folk som elsker han rundt han. Holdt han i hånden. Han hadde ikke smerter. Han ble bare mer og mer borte😭 selvom sykepleierne rundt gjorde situasjonen verre for meg da de var hensynsløse og ufølsomme. 
jeg elsket pappa og tanken på at han ble borte er så ufattelig vond. Selvom døden var fin i seg selv er angsten min nådd toppen. Jeg tenker mye på om han kan se meg. Eller om ting er svart som om man ikke eksistereee. Eller om det er noe mer. Jeg gråter meg hysterisk av det fordi jeg vil så gjerne at pappa skal «leve videre» et eller annet sted.

opplevelsen med min dødsangst traumatiserte meg rett og slett. Selvom jeg ville være der for pappa til siste slutt og holde han i hånden😭😭😭😭 dette er så vondt! Jeg vil så gjerne ha svar på hva som skjer etter døden😭

ts

Anonymkode: 6860a...d4b

[AnonymBruker]

Jeg tror de kan se oss videre. Er ikke religiøs men tror de følger med, har fått mange tegn på det. 

Anonymkode: ad8ad...4c9

[AnonymBruker]

Den som dør vet ikke det selv. Vi som lever vet hvem som er død. 

Anonymkode: 9de29...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så pappaen min døde i går😭 og jeg har vært hele tiden hysterisk. Jeg så han dø og det var utrolig vondt og «ekkelt», selvom jeg ikke mener å bruke det ordet der. For pappa døde en fin død. Med folk som elsker han rundt han. Holdt han i hånden. Han hadde ikke smerter. Han ble bare mer og mer borte😭 selvom sykepleierne rundt gjorde situasjonen verre for meg da de var hensynsløse og ufølsomme. 
jeg elsket pappa og tanken på at han ble borte er så ufattelig vond. Selvom døden var fin i seg selv er angsten min nådd toppen. Jeg tenker mye på om han kan se meg. Eller om ting er svart som om man ikke eksistereee. Eller om det er noe mer. Jeg gråter meg hysterisk av det fordi jeg vil så gjerne at pappa skal «leve videre» et eller annet sted.

opplevelsen med min dødsangst traumatiserte meg rett og slett. Selvom jeg ville være der for pappa til siste slutt og holde han i hånden😭😭😭😭 dette er så vondt! Jeg vil så gjerne ha svar på hva som skjer etter døden😭

ts

Anonymkode: 6860a...d4b

Anbefaler deg å følge Matt Fraser på Facebook og se videoene hans. Han kan alt om etterlivet.

Anonymkode: 750b5...72f

[Meltzer]

Jeg har aldri vært redd for døden, så det kjenner jeg meg ikke igjen i. 2. gangen jeg fløy hoppet jeg ut av flyet — alene. Jeg anerkjenner dog den eksistensielle frykten. Jeg tror verken min bror eller min far, som valgte å forlate livet, eksisterer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.7.2022 den 22.42):

Så pappaen min døde i går😭 og jeg har vært hele tiden hysterisk. Jeg så han dø og det var utrolig vondt og «ekkelt», selvom jeg ikke mener å bruke det ordet der. For pappa døde en fin død. Med folk som elsker han rundt han. Holdt han i hånden. Han hadde ikke smerter. Han ble bare mer og mer borte😭 selvom sykepleierne rundt gjorde situasjonen verre for meg da de var hensynsløse og ufølsomme. 
jeg elsket pappa og tanken på at han ble borte er så ufattelig vond. Selvom døden var fin i seg selv er angsten min nådd toppen. Jeg tenker mye på om han kan se meg. Eller om ting er svart som om man ikke eksistereee. Eller om det er noe mer. Jeg gråter meg hysterisk av det fordi jeg vil så gjerne at pappa skal «leve videre» et eller annet sted.

opplevelsen med min dødsangst traumatiserte meg rett og slett. Selvom jeg ville være der for pappa til siste slutt og holde han i hånden😭😭😭😭 dette er så vondt! Jeg vil så gjerne ha svar på hva som skjer etter døden😭

ts

Anonymkode: 6860a...d4b

Jeg er muslim og tror derfor på et evig liv etter døden. Og vet jeg vil treffe alle på den «andre siden». Og det hjelper meg når jeg savner mine nære som har godt bort❤️

Anonymkode: 4be4d...044

[Anonymburker]

Det jeg frykter mest er at når vi dør blir vi en del av en energikilde, og at vi tar form i nye skapninger. Vanskelig å forklare, men sjelen vår er jo en energi. Den kan da ikke bare forsvinne?

Syns det er skummelt å tenke på at man kan bli et dyr, insekt eller blir født i et fattig land.

[AnonymBruker]

Leser deg opp på hva folk som har dødd og blitt gjennopplivet forteller  You are in for a surprise!

Anonymkode: 35c51...398

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (8 minutter siden):

Det jeg frykter mest er at når vi dør blir vi en del av en energikilde, og at vi tar form i nye skapninger. Vanskelig å forklare, men sjelen vår er jo en energi. Den kan da ikke bare forsvinne?

Syns det er skummelt å tenke på at man kan bli et dyr, insekt eller blir født i et fattig land.

Man skal leve et ganske dårlig liv og gjøre veldig mørke ting mot andre for å bli gjenfødt som insekt. Type Bill Gates-oppførsel.

Anonymkode: 35c51...398

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man skal leve et ganske dårlig liv og gjøre veldig mørke ting mot andre for å bli gjenfødt som insekt. Type Bill Gates-oppførsel.

Anonymkode: 35c51...398

Men da snakker du om karma. Hva om alt er tilfeldig?

[AnonymBruker]

Ofte i slike tråder som dette er det enkelte som mener det er beroligende at man slutter å eksistere. 

Altså, jeg vil ikke slutte å eksistere. Det er jo helt forferdelig og tenke på at det er veldig mulig, og jeg vil heller ikke at de som dør i min familie skal slutte og eksistere. 

Så jeg forstår ikke den tankegangen. 

Jeg har lenge tenkt at det er mest logisk at vi slutter å eksistere, men så har jeg opplevd så mange syke ting og jeg har også opplevd ånd/spøkelse som tydelig forstod det jeg sa ved å reagere på det (og jeg var ikke alene, så det var ingen vrangforestilling da flere var vitne til hendelsen) at jeg egentlig er ganske sikker på at vi har en ånd som lever videre selv om det er merkelig at det er mulig. Men jeg vet ikke om det likevel finnes en Gud slik mange religioner tror. Jeg har tenkt meg frem til at jeg tror ånden i oss ikke er 100% den vi er, men at den er i oss for å samle erfaringer og så går den videre i nye levende vesener når den er klar for det for å samle flere erfaringer. Det er også en slags sorg, fordi jeg tror vi mister en del av den vi er. Det er faktisk et slags fenomen eller hva man skal kalle det, og det betegnes som "visemannen" og man kan se for seg at denne bor i et lite hus inni oss. Altså har mennesker opplevd kontakt med visemannen. Jeg har selv opplevd det en gang som barn/ungdom, og jeg visste ikke om at det var flere som har opplevd noe lignende før lenge etterpå. 

Anonymkode: 68f17...107

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (9 minutter siden):

Men da snakker du om karma. Hva om alt er tilfeldig?

Det er det ikke. Sjekk selv! Millioner av mennesker har hatt nær-døden-opplevelser, og det er ikke uten grunn at det forandrer livet til mange. 

Anonymkode: 35c51...398