Sjans å finne noen ny som alenemor på 31?

[AnonymBruker]

Forholdet til barnefar går mot slutten. Barnet er snart 1 år, har vært sammen i 9. Men vi vet begge at det kommer til å bli slutt, det er bare det siste plasteret som er så vanskelig å rive av. Jeg er der at jeg drømmer mye om livet som er i vente for meg. Kort sagt har barnefar en psykisk lidelse som har tatt over hverdagen i 1,5 år, og sliter også litt med avhengighet. Sånn hvis noen vil overtale meg til at ting blir bedre. Nei. Det har vært sånn i alle år. 

Selv er jeg en ganske oppegående dame, tror jeg, men alltid hatt dårlig selvtillit på datefronten. Barnefar var min første kjæreste. Ganske høyt utdanna, en del venner, normalvektig, kanskje gjennomsnittlig utseendemessig. Ikke slående vakker akkurat, men ikke kjempestygg heller. 

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å møte noen ny, og har allerede et "crush" på en kollega, tror ikke det blir noe av altså, men den følelsen er så god. 

Men, hva hvis jeg aldri treffer noen ny? Har litt høyere krav denne gangen, vil ha en uten alvorlige diagnoser eller problemer med alkohol. Vil også ha en med samme verdier av meg, og som jeg er tiltrukket av. Men han crushet jeg har nå er ikke akkurat "pen", men veldig tiltrekkende syns jeg. Kroppsspråket og væremåten og blikket han hele tiden sender meg. 

Tror dere jeg vil møte kjærligheten på ny? Eller må jeg innfinne meg med å være singel resten av livet. Det er greit det også liksom, jeg kan leve ut mange drømmer likevel. Men det er jo også fint å ha noen❤

 

Anonymkode: a4a1a...7b4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du stresser litt, men prøv å ikke gjøre det. Du er ikke engang ute av ditt nåværende forhold, og barnet ditt er bare 1 år (!) Finn deg selv først, uten en mann, og skap deg et liv for deg og barnet. Finn ut av hvordan du og barnets far skal gjøre ting i åra som kommer. Evt flørting og nye forhold kommer etter hvert hvis du er åpen for det, men nå bør barnet ditt være førstepri!! 

Anonymkode: 1fe3b...4de

[AnonymBruker]

Nesten garantert at du finner en ny❤️ 

Fant en ny som 35åring med 3 store barn på lasset. Og jeg er litt overvektig med et normalt utseende:)

Brukte noen år som singel da. Prøvet og feilet en del. 

Hvis det uansett kommer til å bli slutt er det bedre å gjøre det først som sist tenker jeg. 

Anonymkode: f9a2e...c86

[AnonymBruker]

De to første avsnittene kunne jeg skrevet selv! Jeg gikk nylig ut av et langt forhold, med lik historie som din, har to små barn hvor yngste straks er 1 år. 

Jeg kjenner at det har vært godt å ha litt tid for meg selv, men kjenner også på datingfrykten med to barn på lasset. Føler meg skikkelig hemmet av det, rett og slett, så klarer ikke ta steget. 

Meeen! Ser jo stadig vekk både blant familie og venner at folk med barn også klarer å finne lykken med  ny partner. Så dette går nok fint, vet ikke om en kollega er det første jeg ville satset på, men det er en annen sak.

Anonymkode: 45929...1ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg skjønner at du stresser litt, men prøv å ikke gjøre det. Du er ikke engang ute av ditt nåværende forhold, og barnet ditt er bare 1 år (!) Finn deg selv først, uten en mann, og skap deg et liv for deg og barnet. Finn ut av hvordan du og barnets far skal gjøre ting i åra som kommer. Evt flørting og nye forhold kommer etter hvert hvis du er åpen for det, men nå bør barnet ditt være førstepri!! 

Anonymkode: 1fe3b...4de

Ts her. Har absolutt ikke tenkt å stresse! Og hvis jeg finner noen, må det gå laaang tid før barnet møter ham. Nå i starten vet jeg ikke hvordan jeg skulle fått det til praktisk en gang, da jeg vil ha 100% ansvar for barnet. Så nei, skal ikke finne noen med en gang! Kanskje noen år frem i tid, hvis jeg er heldig.

Så spørsmålet handla bare OM det er en drøm man kan ha. Jeg vil gjerne ha flere barn, har drømt om å få en større familie. Men det må da være med noen som kan ta vare på barna og meg. Men hvis jeg møter noen om et par år, så har jeg jo noen år på å få et barn til etter det?

Anonymkode: a4a1a...7b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De to første avsnittene kunne jeg skrevet selv! Jeg gikk nylig ut av et langt forhold, med lik historie som din, har to små barn hvor yngste straks er 1 år. 

Jeg kjenner at det har vært godt å ha litt tid for meg selv, men kjenner også på datingfrykten med to barn på lasset. Føler meg skikkelig hemmet av det, rett og slett, så klarer ikke ta steget. 

Meeen! Ser jo stadig vekk både blant familie og venner at folk med barn også klarer å finne lykken med  ny partner. Så dette går nok fint, vet ikke om en kollega er det første jeg ville satset på, men det er en annen sak.

Anonymkode: 45929...1ec

Ts her

Kollega var ikke helt korrekt, det er en tidligere kollega, men vi jobber sammen på et prosjekt nå. Som er tidsavgrenset. Så ville ikke vært noen jeg møtte på arbeidsplassen han fremstår som drømmemannen akkurat nå hehe. Men vet ikke om han har kjæreste engang, og vil uansett vente en god stund. Det var bare så deilig å kjenne en liten gnist i meg som jeg ikke har kjent på så mange år! 

Takk for svar uansett, en trøst med flere i samme situasjon. Og å se andre finne kjærligheten på nytt gir jo håp

Anonymkode: a4a1a...7b4

[Diskusjon69]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Forholdet til barnefar går mot slutten. Barnet er snart 1 år, har vært sammen i 9. Men vi vet begge at det kommer til å bli slutt, det er bare det siste plasteret som er så vanskelig å rive av. Jeg er der at jeg drømmer mye om livet som er i vente for meg. Kort sagt har barnefar en psykisk lidelse som har tatt over hverdagen i 1,5 år, og sliter også litt med avhengighet. Sånn hvis noen vil overtale meg til at ting blir bedre. Nei. Det har vært sånn i alle år. 

Selv er jeg en ganske oppegående dame, tror jeg, men alltid hatt dårlig selvtillit på datefronten. Barnefar var min første kjæreste. Ganske høyt utdanna, en del venner, normalvektig, kanskje gjennomsnittlig utseendemessig. Ikke slående vakker akkurat, men ikke kjempestygg heller. 

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å møte noen ny, og har allerede et "crush" på en kollega, tror ikke det blir noe av altså, men den følelsen er så god. 

Men, hva hvis jeg aldri treffer noen ny? Har litt høyere krav denne gangen, vil ha en uten alvorlige diagnoser eller problemer med alkohol. Vil også ha en med samme verdier av meg, og som jeg er tiltrukket av. Men han crushet jeg har nå er ikke akkurat "pen", men veldig tiltrekkende syns jeg. Kroppsspråket og væremåten og blikket han hele tiden sender meg. 

Tror dere jeg vil møte kjærligheten på ny? Eller må jeg innfinne meg med å være singel resten av livet. Det er greit det også liksom, jeg kan leve ut mange drømmer likevel. Men det er jo også fint å ha noen❤

 

Anonymkode: a4a1a...7b4

Du vil finne en ny en, det er nok av sultne mannfolk, men du bør forstå din markedsverdi i dagens kjøttmarked om du skal lykkes best. De aller mest attraktive mennene vil ikke ha noen som har barn fra før og spesielt ikke så små barn.  Du må nesten bare prøve deg frem, kanskje kan en mann som alt har barn fra før av fungere.

 

 

[AnonymBruker]

Ja, det kan du. Alenemødre og fedre, finner jo ofte nye partnere. På Tinder ser jeg også menn som søker damer som selv har barn fra før. Ikke vil på deg selv der. En ting om gangen. Du er på vei i mot noe godt

Anonymkode: 2aece...97f

[AnonymBruker]

Fridiskusjon.no skrev (4 minutter siden):

Du vil finne en ny en, det er nok av sultne mannfolk, men du bør forstå din markedsverdi i dagens kjøttmarked om du skal lykkes best. De aller mest attraktive mennene vil ikke ha noen som har barn fra før og spesielt ikke så små barn.  Du må nesten bare prøve deg frem, kanskje kan en mann som alt har barn fra før av fungere.

 

 

Ja det er det jeg har tenkt mye på.. når jeg tenker tilbake på meg selv da jeg møtte barnefar, så hadde jeg mye høyere "markedsverdi" enn nå. Nå er jeg en sliten og trøtt mor som absolutt ikke ser så bra ut som før. Liker ikke synet i speilet. 

Det eneste som vil øke "sjansene" mine nå, er at jeg har litt mer erfaring og er blitt bedre til å snakke med menn. Får ofte gode samtaler med menn jeg møter her og der. Jeg møter også mange menn i jobb/hobby, jobber i et kreativt og mannsdominert yrke hvor vi ofte jobber prosjektbasert med å skape noe sammen. Det er jo mye lettere å bli godt kjent på den måten. Er ca 70% menn jeg jobber med. Og jeg har noe til felles med de, siden vi har den jobben vi har. Så det vil jo kanskje øke sjansene... 

Anonymkode: a4a1a...7b4

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar gikk fra hverandre i fjor, og jeg koser meg med barna alene uten mann. Blir 31 i år 😊 klart du har sjansen på å finne ny, men anbefaler og kose deg med de små. Det er så godt å ha kontrollen på alt, og ikke være i daglig diskusjoner med en annen om alt mulig. Det har straks gått 1 år siden det ble slutt, og kan ikke huske å ha hatt det bedre 🥰

Anonymkode: ff5ae...f8f

[AnonymBruker]

Jeg er også aleine med ett barn på snart fire, og har vært singel i ca tre år nå. Det er rart men samtidig fint å være aleine og sjefen, jeg går gjerne mot strømmen litt ved å være så lenge aleine, men det er fordi dette er min mulighet til å være der for mitt barn og nyte friheten jeg har så lenge som mulig. Når det først kommer en ny kjæreste inn i livet mitt så kommer det til å vare og da er det fint å ha hatt litt tid for seg selv. Man er fortsatt ung, ikke stress! Vi må ta vare på oss selv først! God klem🥰 

Anonymkode: 76dfe...a27