Gått ned fra 137 kg til 90 kg. Føler meg større nå enn før vektnedgangen.

[AnonymBruker]

Det er ikke tomme ord, og det er veldig vanskelig å forklare og er redd for å ikke bli trodd.
Klærne sitter ikke på kroppen på samme måte som før, det føler jeg. Jeg får fortsatt ikke til å kjøpe klær i en størrelse mindre for de blir for små i mitt hode. Klærne er ikke trange lengre og de sitter løsere, men jeg ser større ut enn noen gang i dem. Selv om at klærne er de samme som før vektnedgangen. Når jeg ser meg selv i speilet med klærne på, så ser jeg større ut enn før.
Jeg kan se kragebeinet og hoftebeina mer enn før, men det føles ikke ut som at jeg er tynnere for det om. Det er ikke bare det at kroppen ser større ut i speilet eller når jeg ser på meg selv, jeg føler meg større og tyngre enn noen gang. Mage og lårene ser og føles større ut enn før vektnedgangen. Når jeg tar på lårene så kjennes de større ut, samme med magen, kjenner hver en valk. Når jeg går, så føler jeg at jeg tramper hardere og går hardere, som om jeg veier mer. Når jeg sitter i en stol, så føler jeg at den fysisk gir etter for vekten og jeg tar større plass fysisk enn tidligere. Til tross for vekten, så har jeg aldri utsatt meg selv for møbler hvor jeg tvilte på om de gir etter. Det er først nå at jeg får den tanken om at jeg veier for mye og får panikk. 

Jeg vet at jeg har gått ned, jeg ser det på vekten... men kroppen føles og ses tyngre og større ut. Hvordan er det mulig? Vil det noen gang snu? 

Anonymkode: c345e...8ca

[Fjaselina]

Eg trur du treng ein bli-ny-dag?  For med så stor vektnedgang må det nødvendigvis vere behov for å kle seg annleis enn før! Og dersom du ikkje klarer å sjå det sjølv, kan du sikkert ha nytte av nokon som kan hjelpe deg med å sjå kva som vil passe deg.

[AnonymBruker]

Gå til terapi, det sitter kun i hodet ❤

Anonymkode: a0088...e5a

[AnonymBruker]

Du har jo gått ned over 40 kg, klart du er mindre nå enn før. Og du har jo og gått ned i str, så de klærene du har nå som du hadde før du gikk ned sitter ikke på deg på samme måten lenger. Du må bare gå i en klesbutikk og prøve mindre str enn før og se hvordan de passer til kroppen din. Tror dette sitter mer i hodet ditt nå. Når du ser deg selv naken, ser du ikke da at du er mye mindre enn før? 

Anonymkode: 6669c...435

[AnonymBruker]

Det er fem år siden jeg gikk ned fra 125 kilo til 80 kilo. Det er akkurat likt her, jeg føler meg gigantisk selv om jeg nå har normal BMI. Det er helt skrudd. Jeg tror jeg aldri blir kvitt det, men håper det er annerledes for deg 😕

Anonymkode: 3b9ec...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er fem år siden jeg gikk ned fra 125 kilo til 80 kilo. Det er akkurat likt her, jeg føler meg gigantisk selv om jeg nå har normal BMI. Det er helt skrudd. Jeg tror jeg aldri blir kvitt det, men håper det er annerledes for deg 😕

Anonymkode: 3b9ec...9ec

Er du plutselig 80 kg nå? Står 90 i innlegget ditt. Men snakk med legen din og forklar situasjonen din om hva du tenker og føler om deg selv. Kanskje du trenger psykolog hjelp. 

Anonymkode: 6669c...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er du plutselig 80 kg nå? Står 90 i innlegget ditt. Men snakk med legen din og forklar situasjonen din om hva du tenker og føler om deg selv. Kanskje du trenger psykolog hjelp. 

Anonymkode: 6669c...435

Det er ikke meg, men en annen du svarer. 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er fem år siden jeg gikk ned fra 125 kilo til 80 kilo. Det er akkurat likt her, jeg føler meg gigantisk selv om jeg nå har normal BMI. Det er helt skrudd. Jeg tror jeg aldri blir kvitt det, men håper det er annerledes for deg 😕

Anonymkode: 3b9ec...9ec

5 år det er lenge. Da er det nok lite håp for at det endrer seg hos meg også. 
80 kg er det jeg anser som normalt og var det legen sa jeg burde nå som første mål. Eneste grunnen til vekttapet var frykt for diabetes, som nå er borte. Eneste jeg ser er annerledes, er ansiktet. Jeg kjenner ikke igjen meg selv lengre, speilbilde er en fremmed og det får jeg litt panikk over. Forsøker å ikke tenke så mye på det og bare ignorere mitt eget speilbilde og å unngå bilder. Men kroppen føles helt feil ut og jeg har utsatt å dra tilbake til legen i frykt for å få kjeft for å ha gått opp. For jeg føler meg mye større ut nå enn da jeg startet. Selv om at vekten sier noe helt annet. Har mistet motivasjonen og angrer på vektreduksjonen, men synes det er flaut å si høyt. For så mange jobber så hardt for å gå ned så mye, og her sitter jeg å angrer som en barnslig utakknemlig unge. 


TS

Anonymkode: c345e...8ca

[AnonymBruker]

Jeg er normalvektig, og når jeg bruker for store klær (slik du garantert gjør), da ser jeg ut som at jeg veier mye mer. 10-15 kg til.

Kan du få med deg noen du kjenner og kikke på litt nye klær? Be de finne noe fint til deg, og i alle fall prøve? Ikke se på størrelsen i det hele tatt, la dem kle deg opp. Når noe passer veldig fint kan du vurdere å sjekke størrelsen, men husk at i mange kleskjeder er størrelsene rare nå.

Jeg tror du trenger en wakeup call, kroppen din er helt garantert annerledes. Du har gjort en knalljobb! Du kommer ikke til å få kjeft hos legen. Dette sitter i hodet, og jeg ville ha pratet med legen om det også.

Anonymkode: c65d0...6fc

[Elle Melle]

Jeg vil tippe at hjernen din trenger tid på å omstille seg. Ting vi er vant til tenker og føler vi helt automatisk om, og det tar tid å endre hjernen til å gjøre noe annet enn den pleier. Det er derfor det kan ta lang tid å omstille seg ved kroppslige endringer, f.eks om man mister en kroppsdel el.l. Hvis man mister en person, tar sorg lang tid. Store endringer tar tid, og det er ikke alltid hodet henger med. Det kommer til å gå seg til, men det er helt forståelig nok utrolig ekkelt når det du føler, ser og tenker ikke henger sammen. Hjelper det å tenke at du må gi deg selv tid? Du har ikke gjort noe feil, du har bare ikke fått tid nok til at hodet henger helt med på det kroppen har drevet med. Så nå må hodet komme etter i eget tempo. 

Det er veldig bra om du forteller legen nøyaktig hvordan du føler og har det, det er eneste måten å få god helsehjelp på. Legen din heier på deg, og har sikker opplevd det meste før. Synes du kan være stolt av at du vil gi deg selv  bedre helse, det høres utfordrende ut og du er tøff som står i det. 

[Avstand]

Kanskje det er måten fettet blir sittende igjen på, at du har litt andre former nå? Har selv opplevd lignende. Nå har jeg aldri hatt behov for å slanke meg, men når jeg går ned igjen (har det problemet, mister fortere enn jeg går opp) så føler jeg likevel jeg ser større ut. Mulig det er fordi puppene kanskje blir litt mindre, og rumpa hakket flatere, at alt annet plutselig ikke blir virkende så smalt, hvis du skjønner xD 

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en psykisk ting. Man kan bli så opphengt og fokusert på sin egen kropp, og man ser og studerer den på en helt annen måte enn før man gikk ned i vekt. Før brydde du deg kanskje ikke like mye? Når du så deg selv i speilet, hva tenkte du på før kontra nå? La du merke til alle formene, lårene, fettet, huden, detaljene?

Jeg har gått ned i vekt og nå opp i vekt. Jeg sliter jeg også. Fordi jeg forventer å se en slankere versjon i speilbildet. Men så ser jeg bare "tjukke" meg. Selv om jeg innerst inne vet at jeg er både slank og fin og normalvektig nå også. Men det er som om speilbildet ikke reflekterer mine forventninger og innerste ønsker. Og det handler ikke bare om kropp heller. Jeg legger så mye mer i det. Jeg reflekterer mine hverdagsproblemer over på speilbildet. Tanker om selvverdi. Det er vanskelig å forklare. 

Kanskje du trenger en pause fra speilet. Og bare fokusere på andre ting i livet ditt.

Anonymkode: 0e29d...6c0

[AnonymBruker]

Kjøp nye klær! Gjør litt insats for at du skal forstå at du har gått ned i vekt. 

Anonymkode: c264d...b81

[AnonymBruker]

Forstår jeg det riktig at du har på deg de samme klærne nå, som da du veide nesten 50 kg mer? I så fall er det ikke rart at du føler deg feit og stygg(?), for de sitter garantert ikke fint på deg nå. Kjøp deg noen klær med riktig størrelse og snitt som passer til din nåværende kropp, så blir det nok noe annet 👍

Det med bekymring når du setter deg på en stol osv. tipper jeg ligger i at du er mye mer bevisst kroppen nå enn før. 

Anonymkode: 49868...b4d