The one that got away? Gift med en annen

[AnonymBruker]

For 7 år siden møtte jeg en mann som jeg hadde en helt fantastisk kjemi med. Han har karisma, sjarmerende smil og virkelig såg meg. Han kunne ligge å se meg inn i øynene og dele sine dypeste tanker med meg. Dessverre møttes vi nok på feil tidspunkt. Han var nysingel og kunne fremstå litt «ødelagt» og jeg var ung og klengete(skremte han nok delvis bort). 6 mnd etter å ha avsluttet relasjonen med han møtte jeg han som i dag er min mann og far til mitt barn. Mannen min er verdens snilleste, virkelig. Han er lojal, snill, gavmild, kjærlig og en god pappa. Han snakker ikke så mye om følelser, har ikke så mye karisma og jeg føler vel ikke helt at han ser meg. Han er ikke en følsom type og tør ikke vise følelser ovenfor meg offentlig(greit nok det altså). Jeg føler ofte jeg er litt «mor» her hjemme, gjør det meste av husarbeid og må gi han beskjeder.

Så over til hvorfor jeg skriver her. Det hender jeg drømmer om den tidligere flammen. Det føles som vi er hverandres «that one that got away». Inni mellom sår han små frø ved å like et bilde på some. Har også møtt han, helt tilfeldig, på byen et par ganger, og hver gang løper han nærmest etter meg. Han skriver at han savner meg osv. ser jeg en serie med en mannlig skuespiller som minner om flammen så setter det meg ut i flere dager. Det påvirker meg og jeg blir oppriktig usikker på om jeg vil være i forholdet mitt. På den ene siden bør jeg være veldig fornøyd med å ha funnet en mann jeg har det veldig fint med, og som er enkel å være sammen med, alt føles så trygt. Med den tidligere flammen innebærer det mye mer lidenskap, store følelser og sjalusi. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke ønsker flere barn sammen med mannen min og jeg lurer på om jeg hadde hatt et ønske om mange barn dersom han var den rette for meg. Er jeg gift med feil fyr? Jeg kjenner ingen ønske, behov eller rasling i eggstokkene, etter flere barn. Jeg har gått fra å ønske mange barn til kun ett. Tenk om det er underbevisstheten som forteller meg at jeg ikke må gjøre ting mer komplisert, ved å feks få et til barn. 
Tenker så ofte på den tidligere flammen, det er så fortvilende! Har ikke tenkt på han på et par år men han kommer stadig tilbake til tankene og drømmene mine. Vet ingenting om hans sivilstatus eller annet.

kan tilføye at jeg har datet flere menn tidligere, men ingen har fått meg til å føle meg så spesiell og levende som den tidligere flammen.

 

Anonymkode: 04a26...0a8

[AnonymBruker]

The one that got away er en dum betegnelse på en virkelighetsflykt og at du egentlig har noe i livet ditt du burde jobbe med.

Di bør absolutt slutte å romantisere den fyren og det dere hadde. Det er ikke noe som heter feil tidspunkt, dere var som dere var, dere kunne gitt forholdet en sjanse, men det skjedde ikke, han var ikke nok interessert.

Begynn å se det for hva det virkelig var. Søk opp ordet Limerence og se om du kjenner deg igjen. 

Anonymkode: 17d01...555

[AnonymBruker]

Vi er nok mage som har opplevd intens, fortvilende og ekstatisk lidenskap. Helst i gryende forhold hvor det ble åpenbart at vi var mer forelsket og betatt enn hva mannen var. Jeg har 2-3 karismatiske kjekkaser som glapp unna meg selv også. Men husk at dette ofte er menn som kan få "kremen" av kvinnfolk og som bare øker med oss en liten stund før de går videre. Jeg er svært takknemlig for at jeg tok til vette og fant meg en trofast, stødig og snill mann. Det virker som om du ikke klarer å se denne berusende datingperioden som det det var; en ikke tilgjengelig mann og en overivrig dame. Jeg tror du vil angre dypt og bittert dersom du velger å ende opp med bare ett barn fordi du har et ørlite håp om å ende opp med denne ungdomsforelskelsen din. Husk at han ikke var interessert nok i deg den gangen. Husk at han garantert syns det er stas hvis du fremdeles beundrer ham på avstand.. 

Anonymkode: 1b7ff...113

[Vimsepims]

Gresset blir grønnest der du vanner det. 

[trachea]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

The one that got away er en dum betegnelse på en virkelighetsflykt og at du egentlig har noe i livet ditt du burde jobbe med.

Di bør absolutt slutte å romantisere den fyren og det dere hadde. Det er ikke noe som heter feil tidspunkt, dere var som dere var, dere kunne gitt forholdet en sjanse, men det skjedde ikke, han var ikke nok interessert.

Begynn å se det for hva det virkelig var. Søk opp ordet Limerence og se om du kjenner deg igjen. 

Anonymkode: 17d01...555

Har søkt opp Limerence og kjenner meg ikke helt igjen i det. Jeg var ung da jeg møtte den tidligere flammen og nei det passet ikke da. Jeg hadde det nok ikke så godt med meg selv om det hadde ikke han heller som hadde kjærlighetssorg. Jeg har vokst utrolig mye på disse årene og reflektert mye over både forholdet mitt og hva som gjør at jeg tenker på min tidligere flamme. Du har helt rett i at jeg må jobbe med det forholdet jeg har, for det har nok utviklet seg til mer vennskap, selv om jeg er uendelig glad i mannen min. Samtidig savner jeg noe, og føler meg underernært når det kommer til begjær og kjærlighet. Heldigvis er jeg veldig åpen om dette med mannen min og jeg hadde aldri gått fra han spontant eller uten å virkelig ha prøvd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi er nok mage som har opplevd intens, fortvilende og ekstatisk lidenskap. Helst i gryende forhold hvor det ble åpenbart at vi var mer forelsket og betatt enn hva mannen var. Jeg har 2-3 karismatiske kjekkaser som glapp unna meg selv også. Men husk at dette ofte er menn som kan få "kremen" av kvinnfolk og som bare øker med oss en liten stund før de går videre. Jeg er svært takknemlig for at jeg tok til vette og fant meg en trofast, stødig og snill mann. Det virker som om du ikke klarer å se denne berusende datingperioden som det det var; en ikke tilgjengelig mann og en overivrig dame. Jeg tror du vil angre dypt og bittert dersom du velger å ende opp med bare ett barn fordi du har et ørlite håp om å ende opp med denne ungdomsforelskelsen din. Husk at han ikke var interessert nok i deg den gangen. Husk at han garantert syns det er stas hvis du fremdeles beundrer ham på avstand.. 

Anonymkode: 1b7ff...113

Takk for svar! Du har nok helt rett. Men angående barn, jeg kjenner ingen lyst til å få flere barn. Jeg syns det er helt fint slik vi har det nå, med ett barn. Det handler ikke utelukkende om redsel for å få flere barn tilfelle jeg går fra mannen, men det er klart at jeg naturligvis ville tenkt at flere barn var riktig dersom alt hadde føltes riktig. 

Anonymkode: 04a26...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar! Du har nok helt rett. Men angående barn, jeg kjenner ingen lyst til å få flere barn. Jeg syns det er helt fint slik vi har det nå, med ett barn. Det handler ikke utelukkende om redsel for å få flere barn tilfelle jeg går fra mannen, men det er klart at jeg naturligvis ville tenkt at flere barn var riktig dersom alt hadde føltes riktig. 

Anonymkode: 04a26...0a8

Kanskje du drømmer om denne fyren som glapp unna for deg, fordi du mentalt er i ferd med å avslutte kjærlighetsforholdet med mannen din. Men du skal aldri gå fra noen for en annen. Du skal gå fra noen, fordi du ikke klarer å være sammen med dem mer. Det er svært viktig at du kommer til den konklusjonen at du hadde gjort det slutt med mannen din 100 % uavhengig av denne ungdomsflørten. For de aller, aller fleste har hatt noen intense svermerier før de slo seg til ro.. Og husk at gresset er aldri grønnere på den andre siden. Ingen er perfekte og hverdagene kommer for alle. Men klart, man skal like og respektere den man må gå til sengs med. Ellers blir det nokså brutalt mentalt etter hvert som tiårene går. 

Anonymkode: 1b7ff...113

[AnonymBruker]

Tingene du skriver i HI der du beskriver deg selv som klengete og at du "skremte han vekk" tyder på at denne flammen på ingen måte er noen drømmemann for deg. Det er ikke sånn du ville følt deg med noen ting stemmer med. Som en annen skriver er det flere ting i HI som tyder på at idealiserer en mann som ikke fortjener det. Selv om forholdet du er i kanskje ikke er ultimat, virker det sunnere enn det du hadde til han andre i det minste. 

Anonymkode: 11e7f...7eb

[trachea]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tingene du skriver i HI der du beskriver deg selv som klengete og at du "skremte han vekk" tyder på at denne flammen på ingen måte er noen drømmemann for deg. Det er ikke sånn du ville følt deg med noen ting stemmer med. Som en annen skriver er det flere ting i HI som tyder på at idealiserer en mann som ikke fortjener det. Selv om forholdet du er i kanskje ikke er ultimat, virker det sunnere enn det du hadde til han andre i det minste. 

Anonymkode: 11e7f...7eb

Ja, du har nok helt rett. Selv om mye ikke kommer frem her så vet jeg jo innerst inne at jeg sikkert ikke hadde hatt det noe bedre med han andre, eller nødvendigvis noen andre. I bunn og grunn har jeg det veldig fint. Det som er litt «dumt» er at jeg filosoferer mye og er typen som ikke nøyer meg med «godt nok». Men kanskje jeg bare må lære meg at godt nok er bra.

[AnonymBruker]

trachea skrev (49 minutter siden):

Ja, du har nok helt rett. Selv om mye ikke kommer frem her så vet jeg jo innerst inne at jeg sikkert ikke hadde hatt det noe bedre med han andre, eller nødvendigvis noen andre. I bunn og grunn har jeg det veldig fint. Det som er litt «dumt» er at jeg filosoferer mye og er typen som ikke nøyer meg med «godt nok». Men kanskje jeg bare må lære meg at godt nok er bra.

Perfekt finnes kun på instagram og amerikansk film. Hverdagen kommer for oss alle. Til og med Brad Pitt og Angelina Jolie ble skilt vet du 😆

Anonymkode: 1b7ff...113

[AnonymBruker]

trachea skrev (5 timer siden):

Ja, du har nok helt rett. Selv om mye ikke kommer frem her så vet jeg jo innerst inne at jeg sikkert ikke hadde hatt det noe bedre med han andre, eller nødvendigvis noen andre. I bunn og grunn har jeg det veldig fint. Det som er litt «dumt» er at jeg filosoferer mye og er typen som ikke nøyer meg med «godt nok». Men kanskje jeg bare må lære meg at godt nok er bra.

Mannen din deler du hverdagene med, og du forteller at han er en god partner. Hvis det ikke er godt nok for deg, så la ham få sjansen til å finne ei bra dame, ei som ikke drømmer om andre.

Du har ikke prøvd en eneste hverdag med han som du nå idealiserer. Han var ikke en gang så forelsket i deg at han ønsket noe forhold, du gikk seks måneder single før du traff han som nå er mannen din. Du er ikke hans "the one that got away", det må du bare innse. At han løper etter deg på byen nå som du er gift med en annen, er heller ikke noe kvalitetsstempel akkurat. Ser han så lett på å legge seg etter en gift kvinne med barn, vil han heller ikke være så nøye på om han løper etter andre damer selv om han er sammen med deg.

Ville parkert den dagdrømmen der.

Anonymkode: b4ef9...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke ønsker flere barn sammen med mannen min og jeg lurer på om jeg hadde hatt et ønske om mange barn dersom han var den rette for meg.

Ser du skriver at du ikke ønsker fler barn, men hvorfor lurer du da på om du hadde hatt ett ønske om mange barn dersom du ble sammen med eksen? Er du kanskje ikke helt sikker på om du vil ha flere barn? Er det mannen din nå som har sagt nei til flere barn? Er det virkelig ditt ønske? 
 

Jeg tror generelt at vi damer kanskje spesielt tenker mye på de gode tidene som var, og glemmer ofte mye av det negative. Derfor ser vi ikke nyansene så godt i ettertid og begynner å romantisere fortiden. Tenker det er en grunn for at en eks er en eks. 
 

Spørsmålet er vel heller om du egentlig har det bra med mannen din. Hvorfor tenker du på andre menn? Hva er egentlige svaret ang flere barn? Jeg tror ikke følelsene dine egentlig handler om eksen, men om noe annet.

Anonymkode: 127fb...ffb

[trachea]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mannen din deler du hverdagene med, og du forteller at han er en god partner. Hvis det ikke er godt nok for deg, så la ham få sjansen til å finne ei bra dame, ei som ikke drømmer om andre.

Du har ikke prøvd en eneste hverdag med han som du nå idealiserer. Han var ikke en gang så forelsket i deg at han ønsket noe forhold, du gikk seks måneder single før du traff han som nå er mannen din. Du er ikke hans "the one that got away", det må du bare innse. At han løper etter deg på byen nå som du er gift med en annen, er heller ikke noe kvalitetsstempel akkurat. Ser han så lett på å legge seg etter en gift kvinne med barn, vil han heller ikke være så nøye på om han løper etter andre damer selv om han er sammen med deg.

Ville parkert den dagdrømmen der.

Anonymkode: b4ef9...872

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ser du skriver at du ikke ønsker fler barn, men hvorfor lurer du da på om du hadde hatt ett ønske om mange barn dersom du ble sammen med eksen? Er du kanskje ikke helt sikker på om du vil ha flere barn? Er det mannen din nå som har sagt nei til flere barn? Er det virkelig ditt ønske? 
 

Jeg tror generelt at vi damer kanskje spesielt tenker mye på de gode tidene som var, og glemmer ofte mye av det negative. Derfor ser vi ikke nyansene så godt i ettertid og begynner å romantisere fortiden. Tenker det er en grunn for at en eks er en eks. 
 

Spørsmålet er vel heller om du egentlig har det bra med mannen din. Hvorfor tenker du på andre menn? Hva er egentlige svaret ang flere barn? Jeg tror ikke følelsene dine egentlig handler om eksen, men om noe annet.

Anonymkode: 127fb...ffb

Det er ikke lett å få frem alt på et innlegg her på kvinneguiden. Kan prøve å utdype litt mer.

Jeg har ikke vært sammen med eksen lenge nei, et lite halvår. Og vi hadde ikke et drømmeforhold, langt i fra. Likevel hadde vi hadde noe helt spesielt. Jeg drømmer ikke om han daglig slik det nesten hørres ut i din beskrivelse. Det kommer i perioder og da påvirker det meg. Ja, min mann er trygg og snill, og han fortjener ei bra dame. Han syns jeg er bra, han sier jeg er alt for han. Han vet at han ikke bidrar hjemme og at han ikke viser så mye kjærlighet, så han er ikke bare perfekt han heller. Jeg er en lidenskapelig person, og naturligvis vil savne det lidenskapelige, de store følelsene og dype samtalene. Det er jo helt normalt? Du ville da vel ha savnet noe som var en stor del av deg/din personlighet dersom du plutselig sluttet med det? Jeg har også vært en veldig seksuell person, alltid. Nå har vi aldri sex. Kanskje 3 ganger i halvåret. Han er ikke så seksuell av seg og jeg gidder ikke å mase, har dessverre mistet lysten helt sol følge av flere avvisninger i flere år.

Hvorfor jeg ikke ønsker flere barn: føler meg veldig alene om alt av husarbeid her hjemme, han bidrar lite/ingenting. Har gitt beskjed 100 ganger, gir beskjed på en fin måte men har selvsagt fått nok og hevet stemmen en gang og to også. Ikke så unaturlig etter altfor mange beskjeder. Mer barn betyr mer arbeid og ansvar. Det betyr også mindre alenetid mellom meg og mannen. Føler forholdet vårt trenger alenetid for at det ikke skal skli ut til kun vennskap, så vi prioriterer å gå ut sammen for å føle oss nyforelsket fra tid til annen. Må likevel understreke at vi elsker barnet vårt og dette handler ikke om at vi/jeg ikke liker barn. Det handler om at jeg tror det vil kvele forholdet dersom det kommer et barn til. Jeg jobber i tillegg turnus dag+kveld eller kveld+natt, som er en ekstra påkjenning. Han ønsker flere barn. 

Jeg tror ikke hovedgrunnen til at jeg tviler på forholdet mitt handler om eksen, det kan gå flere mnd mellom jeg i det hele tatt kommer på at han eksisterer. Men når jeg kommer på han tenker jeg på han i lange perioder, men så glømmer jeg han igjen. Jeg tror også, som deg at dette handler om noe annet. At jeg i utgangspunktet ikke er tilfreds i forholdet mitt også er dette med at jeg drømmer om eksen min bare en ubetydelig fantasi da(?)
 

[AnonymBruker]

trachea skrev (5 minutter siden):

Jeg har også vært en veldig seksuell person, alltid. Nå har vi aldri sex. Kanskje 3 ganger i halvåret. Han er ikke så seksuell av seg og jeg gidder ikke å mase, har dessverre mistet lysten helt sol følge av flere avvisninger i flere år.

...Mer barn betyr mer arbeid og ansvar. Det betyr også mindre alenetid mellom meg og mannen. Føler forholdet vårt trenger alenetid for at det ikke skal skli ut til kun vennskap, så vi prioriterer å gå ut sammen for å føle oss nyforelsket fra tid til annen.... Han ønsker flere barn. 

Der har du svaret ditt. Du vil ikke ha flere barn med mannen som knapt vil ligge med deg.

Anonymkode: 4285c...96e

[Veggdyret]

Du er misfornøyd i forholdet ditt - får ikke nok oppmerksomhet, ikke nok romantikk, og null sex - og lever i praksis bare som venner sammen med mannen din. Det er helt OK å synes at det er et problem. Det er helt OK å gjøre det slutt på grunn av det også.

Men ikke overromantisér exen din i samme slengen! Dere gjorde det slutt av en grunn, det er lite sannsynlig at det noengang blir dere - du vet ikke om han er singel, og dessuten skal du FØR du sier et ord til ham avslutte ditt nåværende forhold og stable deg selv på beina som alenemor, få på plass et godt samarbeid med barnets far og bli 110% ferdig med ditt nåværende forhold.

Så kan du ha exen som en liten drøm i bakhodet når du om 1-2 år er klar til å date igjen. Men ikke sats noe som helst på at han kommer til å være der for deg, verken i dag eller når du en dag er klar for ham.

[Hulderen]

Du kan da ikke finne deg i at han ikke bidrar med husarbeidet!

Skriv en liste med alt du gjør i hjemmet. Hva som gjøres, og hvor ofte det gjøres. Vær detaljert.

Sett deg så ned med ham og si at fra nå av må han gjøre halvparten. Be ham om å velge de punktene han fra nå av skal gjøre. Selv om han da skulle velge de minst arbeidskrevende oppgavene, så vil det bli bedre for deg.

[AnonymBruker]

trachea skrev (26 minutter siden):

Jeg er en lidenskapelig person, og naturligvis vil savne det lidenskapelige, de store følelsene og dype samtalene. Det er jo helt normalt? Du ville da vel ha savnet noe som var en stor del av deg/din personlighet dersom du plutselig sluttet med det? Jeg har også vært en veldig seksuell person, alltid. Nå har vi aldri sex. Kanskje 3 ganger i halvåret. Han er ikke så seksuell av seg og jeg gidder ikke å mase, har dessverre mistet lysten helt sol følge av flere avvisninger i flere år.

Du skal ikke tenke på eksen for å komme deg gjennom dette, du skal tenke på deg alene, for det er faktisk grunn til å gå videre når du har vært avvist i flere år.

At mannen din er snill og god, og trygg, er bra det, men det er også en labrador retriever. Hvis han ikke har de ekstra egenskapene som får deg til å føle deg spesiell, så ER det allerede vennskap det du har.

Du må innse at eksen din er ikke en Gud eller redning, han løper etter gifte damer på byen, for en prins.

Du savner det dere hadde, så må du tenke på om deg er sannsynlig å bygge et forhold på det, kanskje ikke.

Så tenke at du trenger litt av det, mer av ditt og datt.

Om du starter å gjøre i forholdet ditt som du vil ha det, så blir enten mannen din med deg, eller du ser at du er stående alene, og kan da ta ett valg. Finn ut av dine behov og følelser, slutt å drømme om eksen, han er sikkert ikke modnet mer enn sist dere lå der og stirra djupt i augene. 

Dette er et veiskille for deg, du må finne ut hva du vil og ta tak i ting. Dette er hva du flykter fra. Det må ikke være sånn.

Anonymkode: 17d01...555

[AnonymBruker]

trachea skrev (33 minutter siden):

 

Det er ikke lett å få frem alt på et innlegg her på kvinneguiden. Kan prøve å utdype litt mer.

Jeg har ikke vært sammen med eksen lenge nei, et lite halvår. Og vi hadde ikke et drømmeforhold, langt i fra. Likevel hadde vi hadde noe helt spesielt. Jeg drømmer ikke om han daglig slik det nesten hørres ut i din beskrivelse. Det kommer i perioder og da påvirker det meg. Ja, min mann er trygg og snill, og han fortjener ei bra dame. Han syns jeg er bra, han sier jeg er alt for han. Han vet at han ikke bidrar hjemme og at han ikke viser så mye kjærlighet, så han er ikke bare perfekt han heller. Jeg er en lidenskapelig person, og naturligvis vil savne det lidenskapelige, de store følelsene og dype samtalene. Det er jo helt normalt? Du ville da vel ha savnet noe som var en stor del av deg/din personlighet dersom du plutselig sluttet med det? Jeg har også vært en veldig seksuell person, alltid. Nå har vi aldri sex. Kanskje 3 ganger i halvåret. Han er ikke så seksuell av seg og jeg gidder ikke å mase, har dessverre mistet lysten helt sol følge av flere avvisninger i flere år.

Hvorfor jeg ikke ønsker flere barn: føler meg veldig alene om alt av husarbeid her hjemme, han bidrar lite/ingenting. Har gitt beskjed 100 ganger, gir beskjed på en fin måte men har selvsagt fått nok og hevet stemmen en gang og to også. Ikke så unaturlig etter altfor mange beskjeder. Mer barn betyr mer arbeid og ansvar. Det betyr også mindre alenetid mellom meg og mannen. Føler forholdet vårt trenger alenetid for at det ikke skal skli ut til kun vennskap, så vi prioriterer å gå ut sammen for å føle oss nyforelsket fra tid til annen. Må likevel understreke at vi elsker barnet vårt og dette handler ikke om at vi/jeg ikke liker barn. Det handler om at jeg tror det vil kvele forholdet dersom det kommer et barn til. Jeg jobber i tillegg turnus dag+kveld eller kveld+natt, som er en ekstra påkjenning. Han ønsker flere barn. 

Jeg tror ikke hovedgrunnen til at jeg tviler på forholdet mitt handler om eksen, det kan gå flere mnd mellom jeg i det hele tatt kommer på at han eksisterer. Men når jeg kommer på han tenker jeg på han i lange perioder, men så glømmer jeg han igjen. Jeg tror også, som deg at dette handler om noe annet. At jeg i utgangspunktet ikke er tilfreds i forholdet mitt også er dette med at jeg drømmer om eksen min bare en ubetydelig fantasi da(?)
 

Jeg kjenner meg så UTROLIG godt igjen i det du beskriver, TS💔

Anonymkode: 8e8ce...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk for svar! Du har nok helt rett. Men angående barn, jeg kjenner ingen lyst til å få flere barn. Jeg syns det er helt fint slik vi har det nå, med ett barn. Det handler ikke utelukkende om redsel for å få flere barn tilfelle jeg går fra mannen, men det er klart at jeg naturligvis ville tenkt at flere barn var riktig dersom alt hadde føltes riktig. 

Anonymkode: 04a26...0a8

Du booster egoet til den andre mannen, og han bruker deg som ego boost. Han kaster ut brødsmuler og du responderer. Han holder deg varm ved å gi deg en "like" en gang i blant, forteller deg at han savner deg med jevne mellomrom. Tro dessverre det er alt de noen gang kommer til å få.

Han er åpenbart dyktig til å si de rette tingene , trykke på de rette knappene  hos damer. Du romantiserer ditt forhold til han og ser på det som unikt. For han er du garantert en av flere han har på gress.

Flere damer som deg har vært utro med "the one". Det som oftest skjer er at han selvsagt benytter muligheten til sex med ei villig forelska dame. Når hun ønsker å forlate sin mann og bli offisiell med han vil han trekke seg unna. Gi deg floskler som "det vi hadde var fint", ikke klar for forhold osv.

Og det er da dama innser at hun har blitt brukt og kastet bort familielivet for en romantisk drøm som ikke var virkelighet. Barna bor 50% og mannen går videre til ei som setter pris på han og hun sitter der og lurer på hvordan hun kunne være så dum.

Du får prøve å innlede et forhold til denne mannen og sjekke om jeg har rett.. 

Jeg var dessverre en slik mann engang. Og det å ha en beundrer  var en boost, fikk meg til å føle meg bra. En tekstmelding , traff hverandre på byen. Jeg VISSTE hva hun ville, men visste og at det ikke ville være aktuelt. Etter noen mnd. kuttet jeg kontakten for i et øyeblikk av klarhet forstod jeg at det var egoistisk drittsekk oppførsel av meg.

Anonymkode: 6badf...a4f

[AnonymBruker]

Forresten ts så kan jeg dele min historie med deg, det er som hun over her sier, smuler er alt du får. 

Jeg hadde også en fyr som han eksen din. Gjennom mange år var vi av og på ved at han kastet smuler og jeg tok de, til slutt ble jeg voksen og da mitt daværende dårlige forhold tok slutt, tok jeg kontakt med han fyren og sa "skal vi prøve på ordentlig denne gangen, et forhold?" Og så gjorde vi det. Og det gikk rett til helvete. Alt den fyren kunne var å tease og erte, og late som at det var en dybde der, når jeg kom nærmere så viste det seg at ordentlig nærhet og forhold, det kunne han ikke gi meg. Han kunne bare flørte og være dyp og lidenskapelig på avstand.

Så dumpet han meg på sms. Det er 5 år siden, og siden har jeg fått sporadiske bursdagshilsen og sånne "tenker på deg" og "savner deg". Jeg viser de i chatgruppa mi så ler vi av det..

Ts jeg skjønner du savner lidenskap men du må kombinere det med trygghet og en som er sikker og vet hva han vil, det beste hadde vært om dere fikk blåst liv i forholdet deres. 

Anonymkode: 17d01...555