Gå til innhold

Tanker rundt transdebatten - fra en panfil kvinne som har definert som ikke-binær tidligere.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Det er så mange baller i luften på én gang nå, at det virker helt umulig å ta tak i alle. Men det er et par-tre av dem som er viktige for meg.

1: Når folk sier "trans women are women", blir jeg litt sånn... Øh. Nja. Nei. Men også - tja?
Biologisk essensialisme tilsier at  kun XX er kvinner. Men vi snakker om sosial kjønn, hvilket er annerledes. 
Men nettopp det sosiale kjønnet til en transperson, kan ikke sidestilles med kjønnet til en transperson. Det er like gyldig, like viktig - men kan ikke sidestilles. Det kan nesten sidestilles dersom en transperson oppdager svært tidlig at hen er trans, for deretter å bli møtt med forståelse og åpenhet. Men bare nesten. En transkvinne vil ikke få mensen selv om hun har levd som jente siden hun kunne snakke - ei heller vil en transgutt oppleve sin første sædavgang i en våt drøm. Sånne ting. En transjente må aldri styre med p-piller, tenke på abort. En transgutt har på mange måter samme privilegier som menn, men vil kanskje alltid føle seg litt som en outsider. 
Jeg tror årsaken til at transfolk ofte føler det er viktig å samkjøre at transmenn er menn og transkvinner er kvinner, er at det er så farlig å leve som trans i dag. Å si "nei, du er ikke en mann, men en transmann" er en dogwhistle som for mange kan oppfattes som en trussel assosiert med alt fra corrective rape, til å bli banket opp og kanskje drept. I en perfekt verden hadde man kanskje hatt mindre behov for å hevde at de er det kjønnet de identifiserer seg med. 
Når dét er sagt: Alle fortjener å kunne leve som de vil. Alle fortjener å få bruke de navn og pronomen de vil. 
...Men om noen skifter navn og pronomen, må de også forstå at folk som har kjent dem hele livet synes det er vanskelig å bytte om. Det betyr ikke at de mener noe vondt med det - som regel. Noen er kjipe med vilje. 

2: Hver gang venstresiden havner i en krangel om hvorvidt en voldtektsforbryter/dømt pedofil er kvinne selv om vedkommende har penis, ser ut som en mann og ikke identifiserte som kvinne før han ble arrestert, får en demon sine flaggermusvinger. Vi går liksom rett på limpinnen. Korrigerer vi pronomenbruk om en slik voldtektsMANN ser vi ut som idioter. Hvis det i det hele tatt stemmer at fyren plutselig sier han er kvinne idét han er arrestert, er dette selvsagt noe han gjør på pur faen, på kødd, fordi han vet det blir blest rundt saken hans. En psykopat/narissist/what have you elsker alle typer oppmerksomhet... Og plutselig er alle mulige TERFs på saken og hevder at transkvinner er pedofile voldtektsmenn som elsker å blotte seg i barnehager og voldta mindreårige. Samtidig skifter transkvinner flest i garderobens toaletter, og ikke blant andre. De er livredde for å bli clocka (at noen forstår de er trans) i feil setting - det kan bety forskjellen på liv og død. Faktisk kjenner jeg ikke en eneste transkvinne (og jeg kjenner mange) som ikke er redd hele tiden. Flesteparten er blitt utsatt for vold etter å ha kommet ut av skapet. Å misbruke barn er så langt fra deres levesett som det går an å komme. Venstresiden må SLUTTE å diskutere seksualforbryteres kjønnsidentitet. Bare slippe den ballen fullstendig.

3: Pride i barnehager, skoler og lignende.
Det er sant, Pride fronter ideologien om at alle kjønnsidentiteter er like mye verdt og at man får elske hvem som helst så lenge de er samtykkende og jamnbyrdige. Det er en ideologi, joda - og jeg er helt enig med den. Jeg synes barn skal lære om mangfold tidlig, men den seksuelle biten bør ventes med til ungdomsskolen og innlemmes i øvrig seksualundervisning. Slik er det allerede. 
Jeg kan være med på at Pride ikke skal være tema for barn under ungdomsskolealder, fordi det er en ideologi. Men, da må all annen ideologi også forkastes. Vi kan ikke lese bøker der hovedpersonen har en mor OG en far, for eksempel - da fronter boken heteronormativitet. Barnet kan ledes til å tro heteronormativitet er sunt og normalt, og det er jo bare noens mening - ikke nødvendigvis sannthet, og derfor en ideologi. Hvis noen skal tegne familien sin, bes de tegne hver forelder for seg, slik at ingen skal få noen idéer om samlivet. "Ja, men å ha mamma og pappa er normalt!" - 10 - 30% av befolkningen tiltrekkes av samme kjønn. Det er ganske normalt, det også.
Men én ting er jeg enig i, barna skal skjermes for seksualisert innhold i for eksempel Pride-paraden. Det skjer heldigvis ikke så ofte at barn utsettes for sånt i forbindelse med skole - men det bør ikke skje. Lakk og lær, for eksempel, er for voksne. Klubbene har 20-årsgrense, det er ingen grunn til at barn skal se sånt. 

4: Hormonbehandling og annen kjønnskorrigerende behandling av barn.
Jeg er kategorisk 100% imot operasjoner på folk under 18. Og jeg synes generelt at all operasjon som ikke er medisinsk nødvendig, er en uting og gjør samfunnet vårt mer snevert - enten det er snakk om en nosejob eller vaginoplasti. Jeg personlig synes det er trist når en transkvinne hater penisen sin, og har lurt på om ikke svært mye av kjønnsdysforien skyldes eksterne årsaker - at kvinner ikke skal en bulge i trusa - mer enn et internt drevet behov for å ha en vagina. Om de møter aksept for kjønnsidentitet tidlig, og ikke får negative kommentarer av partnere og lignende, er da behovet for å endre på kjønnsorganet like stort? Jeg kjenner flere og flere transfolk som mener det samme som meg, og det er jeg glad for. De lever som sitt sosiale kjønn, med det utstyret naturen ga dem. De virker å ha det like bra, om ikke bedre enn de som har valgt operasjon.
Hormoner er vanskelig, for på den ene siden er pubertetsblokkere ikke et fullstendig kartlagt medikament. Barn og unge i utvikling trenger hormonene de produserer. Mange opplever vonde og langvarige bieffekter av pubertetsblokkere - for eksempel null libido eller manglende evne til å oppnå orgasme. Det er også snakk om tilfeller av benskjørhet.
Samtidig er det å gå gjennom "feil" pubertet for mange så grusomt at jeg kan gå med på at pubertetsblokkere kan være løsningen. Det må da foreligge svært grundige undersøkelser av ungdommen. Puberteten er som kjent noe dritt for absolutt alle, svært få går gjennom tenåra uten å føle dysfori over egen kropp. 

5: Transfolk og idrett
Ingen er så nøye på å måle fett- og muskelprosent som idrettsutøvere. Kjønn burde avskaffes, man burde heller ha klasser basert på atletens mål. På samme måte som en på 1,50 ikke bokser mot en sværing på 2 meter, bør ikke en muskuløs person konkurrere mot en mer muskuløs person. Det vil helt naturlig bli mest kvinner i noen klasser, og mest menn i andre - samt flere transmenn i noen, og transkvinner i andre. I idretter der dette ikke lar seg gjøre, vet jeg rett og slett ikke. Jeg har ikke alle svar. 

Til sist:
Å være trans i seg selv er like mye en sosial konstruksjon som alt annet kjønn. Og som alle andre sosiale konstruksjoner er det fint når folk ser ut til å trives med det, og dumt når det blir en byrde. Transkjønnethet er en respons på rigid ciskjønnethet, tror jeg. Jo mer samfunnet opptar seg med hva som er maskulint og feminint, og hvem som får være hva, vil noen føle at de faller utenfor. Om ting ikke var så rigide, ville nok flere bare akseptere at de ikke var helt maskuline eller feminine, at de var noe i midten eller andre veien, uten at de følte behov for å definere det. Slik kunne kjønn kun eksistert som en biologisk realitet som var viktig dersom man ønsket barn eller måtte ha medisinsk behandling som reagerte forskjellig på kromosomfenotypene. Kanskje i fremtiden kan man spørre folk om de er XX, XY eller intersex, og så stopper det der - så kan folk se ut og oppføre seg akkurat slik det faller naturlig for dem. Hadde kanskje vært noe.

Takk for at du leste. Skriver mer dersom jeg kommer på mer. Skriv gjerne hva du tenker om dette! Håper alle kan være siviliserte, hvis du synes jeg tar feil, forklar meg det gjerne like saklig og hyggelig som jeg har forsøkt å være her.

 

Anonymkode: 2850a...ac7

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ble noen skrivefeil her. Skrev litt fort.
*Men nettopp det sosiale kjønnet til en transperson, kan ikke sidestilles med kjønnet til en cisperson.

Anonymkode: 2850a...ac7

AnonymBruker
Skrevet

Kva er panfil? Kva er ikkje binær? Kva er ein cisperson? Veit kva ein transeperson er da. 

Transekvinner lever livet sitt som kvinner og er dermed då faktisk sosialt sett kvinner. Men ikkje biologisk, det er som regel ikkje sånn kjemperelevant (av og til). 

Enig med deg ang 18 åra grense på operasjonar med mindre ting oppstod veldig tidlig. Det er ikkje alltid så svart kvitt. Kva med eit kompetent fagteam som tek stilling? Trenger det å vere lik praksis?

Ang idrett veit eg ikkje. 

Enig med deg ang Pride.

Anonymkode: ef486...d6f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kva er panfil? Kva er ikkje binær? Kva er ein cisperson? Veit kva ein transeperson er da. 

Transekvinner lever livet sitt som kvinner og er dermed då faktisk sosialt sett kvinner. Men ikkje biologisk, det er som regel ikkje sånn kjemperelevant (av og til). 

Enig med deg ang 18 åra grense på operasjonar med mindre ting oppstod veldig tidlig. Det er ikkje alltid så svart kvitt. Kva med eit kompetent fagteam som tek stilling? Trenger det å vere lik praksis?

Ang idrett veit eg ikkje. 

Enig med deg ang Pride.

Anonymkode: ef486...d6f

Pan: Kan forelske meg i alle kjønn - trans, cis, mann, kvinne, midt i mellom. Kjønnsorganet har ikke noe å si for meg, jeg liker folk jeg synes er pene og snille. En bifil person _tenner_ på kjønnsorganer og femininitet/maskulinitet. Det gjør ikke jeg. Jeg tenner på innsiden, utelukkende.

Ikke-binær: En person som ikke føler seg som mann eller kvinne, men noe mellom.

Cis: En person som føler seg som det kjønnet som kjønnsorganet skulle tilsi. Penis = mann, vagina = kvinner.

Ja, nettopp, en transkvinne er sosialt kvinne på mange områder. Men ikke alle. Og derfor er det ikke det samme, uten at det er noe dårligere. 

 

Anonymkode: 2850a...ac7

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor må absolutt kjønnet eller legningen din definere identiteten din? Hvorfor skal alt ha en merkelapp? Hvorfor er det viktig?

Anonymkode: b41e6...e50

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvorfor må absolutt kjønnet eller legningen din definere identiteten din? Hvorfor skal alt ha en merkelapp? Hvorfor er det viktig?

Anonymkode: b41e6...e50

Nei, det var jo akkurat det jeg skrev, da. 
"Slik kunne kjønn kun eksistert som en biologisk realitet som var viktig dersom man ønsket barn eller måtte ha medisinsk behandling som reagerte forskjellig på kromosomfenotypene. Kanskje i fremtiden kan man spørre folk om de er XX, XY eller intersex, og så stopper det der - så kan folk se ut og oppføre seg akkurat slik det faller naturlig for dem. Hadde kanskje vært noe."
Det er vel så merkelappløst som man kan få det.

Anonymkode: 2850a...ac7

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
11 hours ago, AnonymBruker said:

Kjønnsorganet har ikke noe å si for meg, jeg liker folk jeg synes er pene og snille. En bifil person _tenner_ på kjønnsorganer og femininitet/maskulinitet. Det gjør ikke jeg. Jeg tenner på innsiden, utelukkende.

Ikke-binær: En person som ikke føler seg som mann eller kvinne, men noe mellom.

Cis: En person som føler seg som det kjønnet som kjønnsorganet skulle tilsi. Penis = mann, vagina = kvinner.

Ja, nettopp, en transkvinne er sosialt kvinne på mange områder. Men ikke alle. Og derfor er det ikke det samme, uten at det er noe dårligere. 

 

Anonymkode: 2850a...ac7

Snakk om å ha et innskrenket syn på mennesker og deres følelsesliv.

I din iver etter å være "ikke noe dårligere" reduserer du menn og kvinner til kjønnsorganer, og deres følelser for andre handler kun om kjønnsorganer: det indre; personligheten, betyr liksom ingenting.

Anonymkode: d0bba...c1e

  • Hjerte 1
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet

Det er definitivt en kræsj mellom det at på den ene sida så mener man at kjønn ikke betyr noe, burde ikke finnes osv. - men på den andre sida så er det så viktig at man må gjennomgå operasjoner og ta hormoner for å bli et annet kjønn. Ikke en eneste transperson/person som følger "trans-ideologien" har klart å gi en logisk forklaring på dette.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler det er riktig slik du skriver, Ts.

~biologisk, heteroseksuell og homoromantisk kvinne

(En kvinne som er homomantisk og heteroseksuell kan finne seg seksuelt tiltrukket av menn, men bare romantisk interessert i kvinner.)

Anonymkode: 90bee...93b

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hater uttrykket cis. Og jeg nekter å bruke det. Jeg er en kvinne fra naturens side og har (heldigvis ) aldri tenkt på meg selv som noe annet. 

Jeg skjønner ikke behovet for å dele oss opp i cis og andre. Det skaper jo enda mer distanse i mine øyne . Kan ikke de som vil kalle seg kvinne bare gjøre det? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen?  

Anonymkode: e0da2...65d

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Og en annen ting jeg lurer på. Jeg har snakket med flere som bl.a vil skifte kjønn fordi de "ikke føler seg som det kjønnet de er"

Men, hvordan føles det å være kvinne eller å være mann?  Jeg har ingen konkret følelse på det... jeg bare er. Jeg eksisterer som kvinne, og elsker det. 

Men INGEN klarer å fortelle meg hva slags følelse som gjør at de må skfite kjønn eller noe annet.... og jeg spør i oppriktig nysgjerrighet, ikke for å være frekk eller noe. Men jeg vil prøve å forstå 

Anonymkode: e0da2...65d

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Hvor mange mennesker er egentlig trans? Svært få. Likevel så er andre blitt rett og slett besatt av de få menneskene. Sykelig besatt, med diskusjoner opp og ned og i mente året rundt.

Å være så opptatt som dere er av andre personer er ikke sunt. Få en hobby rett og slett….

Anonymkode: e51f6...f01

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan har det blitt så mye oppmerksomhet rundt dette? Er det ikke en svært marginal sak som burde vært avgjort av leger, psykologer og diverse interesseorganisasjoner? Folk flest har vel ikke kunnskapsgrunnlag til å synse så veldig om dette. 

Jeg er så liberal som man kan få blitt men det er noe med den debatten her jeg hverken forstår eller syns jeg burde ha noen mening om. Som en som er godt planta på feministisk venstreside er det merkelig å se hvor splitta feminister er blitt over dette. Jeg klarer ikke å ha sterke meninger hverken den ene eller andre veien fordi jeg forstår ikke nok. Men har en følelse av at endel som ønsker å skifte kjønn har underliggende psykiske vansker. Men hva vet jeg...

Anonymkode: c3f46...bff

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

1. Biologisk essensialisme tilsier at  kun XX er kvinner. Men vi snakker om sosial kjønn, hvilket er annerledes. 

..
Å være trans i seg selv er like mye en sosial konstruksjon som alt annet kjønn

2. Vi kan ikke lese bøker der hovedpersonen har en mor OG en far, for eksempel - da fronter boken heteronormativitet. Barnet kan ledes til å tro heteronormativitet er sunt og normalt, og det er jo bare noens mening - ikke nødvendigvis sannthet, og derfor en ideologi. Hvis noen skal tegne familien sin, bes de tegne hver forelder for seg, slik at ingen skal få noen idéer om samlivet. "Ja, men å ha mamma og pappa er normalt!" - 10 - 30% av befolkningen tiltrekkes av samme kjønn. Det er ganske normalt, det også.

3.
Ingen er så nøye på å måle fett- og muskelprosent som idrettsutøvere. Kjønn burde avskaffes, man burde heller ha klasser basert på atletens mål. 

Anonymkode: 2850a...ac7

Jeg er tildels enig med deg. men her er hvor vi er uenige.

1. Sosialt kjønn er ikke en greie. Det er ikke egentlig noe som heter "biologisk kvinne" og "sosial kvinne", skillet på sex and gender ble ikke foreslått før på 60-tallet eller noe slikt. Men ordet mann og kvinne har vært sterkt knyttet til "sex", på samme måte som ku og okse er knyttet til kjønnet deres. ku er hunnkjønns storfe, okse er hannkjønn. hunnkjønn og hannkjønn finnes i alle pattedyr, vi er pattedyr.. kvinne er ordet vi bruker istedet for å si "det hunnkjønnsmennesket der".

Det jeg tror du sikter til når du sier "sosialt kjønn" er egentlig kjønnsroller, altså alt vi har funnet på at skal tilhøre kjønnet vårt av personlighetstrekk og ting. Som høyehæler, kjoler og sminke er til damer, mens menn liker sport og drikker øl. Vi kan være veldig enige der at disse tingene ikke har noe med biologisk kjønn og har igjennom tidene tilhørt det omvendte kjønn, som høye hæler var opprinnelig laget for menn, rosa pleide å være fargen for gutt osv. Men så er det liksom slik at vi var på vei til et samfunn som endelig skulle kaste ut kjønnsroller, for det er utdatert. Hvorfor kan ikke kvinner spille sport og gå i baggy klær? hvorfor kan ikke menn like sminke, osv. Istedet har vi tatt 15 steg bakover pga transaktivister som blander kjønnsroller og kjønn. "jeg visste at jeg var jente fordi jeg har alltid likt kjoler, rosa og lekte med barbie". Det har ingenting med kvinner å gjøre. Kjønn er ikke en følelse, jeg er født kvinne.. det føles ikke som noe. Det eneste forskjellen kjønn har er hvordan man kan leve livet sitt. Som kvinne tørr jeg ikke å gå i parken alene på kvelden , min mann har ingen problemer med dette. osv osv. men det er ingen følelse. Jeg kunne vært mann og levd helt fint som mann, det hadde bare vært sånn livet var.

Når det er sagt så kan man godt ta operasjoner osv. slik at du ser ut som det andre kjønnet. Og da (hvis jobben blir gjort godt nok) blir behandlet som og tiltalt som det kjønnet du ønsker å være. Det er helt i orden for meg, you do you, men du ER ikke en kvinne. Du er en trans-kvinne, som betyr mann som presenterer seg/lever som en kvinne. Enkelt og greit. Personlig, vet jeg ikke om jeg tror at det er bedre for personen enn å bare akseptere kroppen sin (hvorfor ikke bare gjøre akkurat de samme tingene uten operasjon?), men det er ikke opptil meg å styre i hva andre velger å gjøre med sitt liv. 

men alt det tullet med at "sosialt kjønn" er skilt fra biologisk er bare noe vi hører om nå fordi aktivistene ikke har noe fakta å gripe til. Igjen, gjør hva du vil, men ikke forsøk å vreng logikk rundt for å presse inn følelser. Jeg syntes alt fokus på pronomen er tåpelig da det er nøytrale ord, brukt kun i informativ kontekst. mange språk har ikke engang pronomen, som kinesisk. Jeg har blitt kalt "han" av utlendinger før, bryr meg ikke en dritt for det har jo ikke noe å si. Hvis du er trans og noen med uhell kaller deg han så er det fordi du åpenbart ser ut som en han. Det registreres naturlig og momentant av hjernen før man i det hele tatt rekker å tenke over ordene som kommer ut av munnen, det er ikke personlig. 

Alle disse kjønnene som "plutselig" har dukket opp er ikke kjønn... det er personlighetstrekk og interesser. Og en haug med tenåringer som finner på nye fordi de forsøker å føle seg spesielle. Min første tanke går til de som "skifter" kjønn, "på mandager liker jeg å ha på bukse så da er jeg han"... kjønn er ikke knyttet til om du liker kort hår, eller blått hår eller kjoler... derfor tror jeg heller ikke at "ikke-binært" er en greie. Så du liker å se androgyn ut, ok, betyr ikke at du ikke er mann/kvinne lenger. Hvorfor kan vi ikke bare si det som det er? "jeg er en maskulin kvinne" eller en "feminin mann", eller enda bedre, ikke nevn det, alle kan se det, og veldig få bryr seg.

2. Tror vi kan alle være enige om at en bok med en mor og en far ikke "heteronormativ ideologi". Det er "default", fordi barn kommer til verden ved at en mann og en dame lager det sammen. At det finnes andre foreldre-sammensetninger er fint det men kan ikke kalle den naturlige standarden for noe type ideologi. ( men så er ikke jeg imot at barnebøker har to mammaer for eks. heller).

3. Her er vi bare uenige, poenget med sport er å bringe sammen de beste, som er best naturlig. Syntes det er greit at de beste basketball spillerne er høye foreks. men det er ikke noe gøy når noen foreks. jukser (dop). samme med biologiske menn som vil spille som kvinner. Kvinner og menn ble skilt av en grunn. Jeg vil se den BESTE kvinnen vinne, ikke en mann som knuser kvinner.

Så, da har du min mening. ps når jeg skrev "du" mente jeg ikke deg personlig, men dem det gjelder ;) 

  • Liker 3
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og en annen ting jeg lurer på. Jeg har snakket med flere som bl.a vil skifte kjønn fordi de "ikke føler seg som det kjønnet de er"

Men, hvordan føles det å være kvinne eller å være mann?  Jeg har ingen konkret følelse på det... jeg bare er. Jeg eksisterer som kvinne, og elsker det. 

Men INGEN klarer å fortelle meg hva slags følelse som gjør at de må skfite kjønn eller noe annet.... og jeg spør i oppriktig nysgjerrighet, ikke for å være frekk eller noe. Men jeg vil prøve å forstå 

Anonymkode: e0da2...65d

TS her:
Jeg er faktisk enig i dette. En stund definerte jeg meg selv som ikke-binær, fordi jeg ikke klarte å konkretisere hva "kvinne" føltes som. Da tenkte jeg at mitt sosiale kjønn rett og slett ikke var kvinne. Etter en stund, og etter samtaler med transpersoner av alle slag, kunne heller ikke de gi noe klarere svar. Noen følte en dragning mot tradisjonelt feminin estetikk og sysler, men dette er jo i seg selv ikke kvinnelig, det er bare enda flere sosiale konstruksjoner. Det er i sin essens ikke så veldig forskjellig fra å helle mot favorittfargen sin, eller enkelte typer yrker. Det er smak og behag, rett og slett, men har ingenting å gjøre med kjønn, sånn egentlig. 

Da jeg ikke klarte å finne en definisjon på kvinne, laget jeg rett og slett min egen. Jeg er kvinne, og jeg er meg - definisjon ferdig. Jeg kan ikke si at jeg elsker det, jeg har ikke en sterk mening om mitt kjønn før noen prøver å kødde med det, for eksempel dersom abortrettigheter innskrenkes i USA, da føler jeg solidaritet og sorg på vegne av mitt kjønn. Men jeg ville følt noe av det samme dersom min yrkesgruppe ble diskriminert, eller hvis min etnisitet ble hetset. Man tenker jo ikke på det når alt går greit.

Anonymkode: 2850a...ac7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Uni_me skrev (21 minutter siden):

Jeg er tildels enig med deg. men her er hvor vi er uenige.

1. Sosialt kjønn er ikke en greie. Det er ikke egentlig noe som heter "biologisk kvinne" og "sosial kvinne", skillet på sex and gender ble ikke foreslått før på 60-tallet eller noe slikt. Men ordet mann og kvinne har vært sterkt knyttet til "sex", på samme måte som ku og okse er knyttet til kjønnet deres. ku er hunnkjønns storfe, okse er hannkjønn. hunnkjønn og hannkjønn finnes i alle pattedyr, vi er pattedyr.. kvinne er ordet vi bruker istedet for å si "det hunnkjønnsmennesket der".

Det jeg tror du sikter til når du sier "sosialt kjønn" er egentlig kjønnsroller, altså alt vi har funnet på at skal tilhøre kjønnet vårt av personlighetstrekk og ting. Som høyehæler, kjoler og sminke er til damer, mens menn liker sport og drikker øl. Vi kan være veldig enige der at disse tingene ikke har noe med biologisk kjønn og har igjennom tidene tilhørt det omvendte kjønn, som høye hæler var opprinnelig laget for menn, rosa pleide å være fargen for gutt osv. Men så er det liksom slik at vi var på vei til et samfunn som endelig skulle kaste ut kjønnsroller, for det er utdatert. Hvorfor kan ikke kvinner spille sport og gå i baggy klær? hvorfor kan ikke menn like sminke, osv. Istedet har vi tatt 15 steg bakover pga transaktivister som blander kjønnsroller og kjønn. "jeg visste at jeg var jente fordi jeg har alltid likt kjoler, rosa og lekte med barbie". Det har ingenting med kvinner å gjøre. Kjønn er ikke en følelse, jeg er født kvinne.. det føles ikke som noe. Det eneste forskjellen kjønn har er hvordan man kan leve livet sitt. Som kvinne tørr jeg ikke å gå i parken alene på kvelden , min mann har ingen problemer med dette. osv osv. men det er ingen følelse. Jeg kunne vært mann og levd helt fint som mann, det hadde bare vært sånn livet var.

Når det er sagt så kan man godt ta operasjoner osv. slik at du ser ut som det andre kjønnet. Og da (hvis jobben blir gjort godt nok) blir behandlet som og tiltalt som det kjønnet du ønsker å være. Det er helt i orden for meg, you do you, men du ER ikke en kvinne. Du er en trans-kvinne, som betyr mann som presenterer seg/lever som en kvinne. Enkelt og greit. Personlig, vet jeg ikke om jeg tror at det er bedre for personen enn å bare akseptere kroppen sin (hvorfor ikke bare gjøre akkurat de samme tingene uten operasjon?), men det er ikke opptil meg å styre i hva andre velger å gjøre med sitt liv. 

men alt det tullet med at "sosialt kjønn" er skilt fra biologisk er bare noe vi hører om nå fordi aktivistene ikke har noe fakta å gripe til. Igjen, gjør hva du vil, men ikke forsøk å vreng logikk rundt for å presse inn følelser. Jeg syntes alt fokus på pronomen er tåpelig da det er nøytrale ord, brukt kun i informativ kontekst. mange språk har ikke engang pronomen, som kinesisk. Jeg har blitt kalt "han" av utlendinger før, bryr meg ikke en dritt for det har jo ikke noe å si. Hvis du er trans og noen med uhell kaller deg han så er det fordi du åpenbart ser ut som en han. Det registreres naturlig og momentant av hjernen før man i det hele tatt rekker å tenke over ordene som kommer ut av munnen, det er ikke personlig. 

Alle disse kjønnene som "plutselig" har dukket opp er ikke kjønn... det er personlighetstrekk og interesser. Og en haug med tenåringer som finner på nye fordi de forsøker å føle seg spesielle. Min første tanke går til de som "skifter" kjønn, "på mandager liker jeg å ha på bukse så da er jeg han"... kjønn er ikke knyttet til om du liker kort hår, eller blått hår eller kjoler... derfor tror jeg heller ikke at "ikke-binært" er en greie. Så du liker å se androgyn ut, ok, betyr ikke at du ikke er mann/kvinne lenger. Hvorfor kan vi ikke bare si det som det er? "jeg er en maskulin kvinne" eller en "feminin mann", eller enda bedre, ikke nevn det, alle kan se det, og veldig få bryr seg.

2. Tror vi kan alle være enige om at en bok med en mor og en far ikke "heteronormativ ideologi". Det er "default", fordi barn kommer til verden ved at en mann og en dame lager det sammen. At det finnes andre foreldre-sammensetninger er fint det men kan ikke kalle den naturlige standarden for noe type ideologi. ( men så er ikke jeg imot at barnebøker har to mammaer for eks. heller).

3. Her er vi bare uenige, poenget med sport er å bringe sammen de beste, som er best naturlig. Syntes det er greit at de beste basketball spillerne er høye foreks. men det er ikke noe gøy når noen foreks. jukser (dop). samme med biologiske menn som vil spille som kvinner. Kvinner og menn ble skilt av en grunn. Jeg vil se den BESTE kvinnen vinne, ikke en mann som knuser kvinner.

Så, da har du min mening. ps når jeg skrev "du" mente jeg ikke deg personlig, men dem det gjelder ;) 

TS her:
Jeg ser at vi er enige i veldig mye i punkt 1. Jeg synes på en måte du har sagt det samme som meg, med litt andre ord. 
For ja, det virker som kjønnrollene handler mer om interesser og preferanser, none of which har noe med kvinne- eller mannekjønn å gjøre. 
Selv har jeg alltid hatt tradisjonelt maskuline interesser og følt meg litt utenfor både blant venninner og venner. Jeg var jenta som ikke ble invitert på vinkveld og heller ikke ble invitert på hyttetur med gutta. Det var sårt en stund, til jeg fant min gjeng som består av alle slags folk, der aktiviteter sjelden deles etter kjønn. Synes fremdeles det er vanskelig med kjæresten min, som er mann - når han inviteres på "maskuline" aktiviteter og den eneste grunnen til at jeg ikke kan være med, er at jeg er kvinne (selv om jeg er interessert i aktiviteten) føler jeg meg utenfor og teit. Må nevnes at det ikke er kjæresten som ikke vil ha meg med, det er kompisene som i blant fører en "no girls"-policy. Han prøver å få meg med :)


 

Anonymkode: 2850a...ac7

Skrevet
AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

TS her:
Jeg ser at vi er enige i veldig mye i punkt 1. Jeg synes på en måte du har sagt det samme som meg, med litt andre ord. 
For ja, det virker som kjønnrollene handler mer om interesser og preferanser, none of which har noe med kvinne- eller mannekjønn å gjøre. 
Selv har jeg alltid hatt tradisjonelt maskuline interesser og følt meg litt utenfor både blant venninner og venner. Jeg var jenta som ikke ble invitert på vinkveld og heller ikke ble invitert på hyttetur med gutta. Det var sårt en stund, til jeg fant min gjeng som består av alle slags folk, der aktiviteter sjelden deles etter kjønn. Synes fremdeles det er vanskelig med kjæresten min, som er mann - når han inviteres på "maskuline" aktiviteter og den eneste grunnen til at jeg ikke kan være med, er at jeg er kvinne (selv om jeg er interessert i aktiviteten) føler jeg meg utenfor og teit. Må nevnes at det ikke er kjæresten som ikke vil ha meg med, det er kompisene som i blant fører en "no girls"-policy. Han prøver å få meg med :)


 

Anonymkode: 2850a...ac7

Ja vi er nok ganske enige da ja! Jeg er også en dame med mange maskuline interesser, men like også feminine ting som sminke og mote. Jeg jobber selv i et yrke med mange menn og trives godt blandt dem, for vi er jo generelt like sett bortifra kjønn. Jeg tror flere hadde hatt det bedre om vi bare forholdt oss til biologisk kjønn men bare hev kjønnsroller bort. Ikke noe press til å like, oppføre seg eller se ut som noe spesielt, bare være dem man er! :) 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

2/10.
Denne kommentaren er dessverre ikke original eller særlig gjennomtenkt. 
Det er ingen som betviler at dette er lidelser som affekterer psyken, og folk som deg er jo nettopp imot at folk skal få den hjelpen de synes de trenger.

Hvis du for eksempel hadde skrevet "Synd og skam, finn Jesus i stedet!" hadde det fungert som kontrast til virkeligheten, langt mer enn det du skrev. Men det er fint at du prøver! 

Anonymkode: 2850a...ac7

La meg spørre deg om én ting. Vitenskapen er klar på at menneskekroppen og vår helse er delt opp i kun 2 kategorier. Kategori 1: Fysisk helse. (hud, muskler, organer, blod osv.) Kategori 2: Psykisk helse. (Tankene, følsene våre, glede, sorg, stress osv)

Hvilke av disse kategoriene vil du plassere en person som FØLER seg som et annet kjønn enn det han/hun er født som?

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og en annen ting jeg lurer på. Jeg har snakket med flere som bl.a vil skifte kjønn fordi de "ikke føler seg som det kjønnet de er"

Men, hvordan føles det å være kvinne eller å være mann?  Jeg har ingen konkret følelse på det... jeg bare er. Jeg eksisterer som kvinne, og elsker det. 

Men INGEN klarer å fortelle meg hva slags følelse som gjør at de må skfite kjønn eller noe annet.... og jeg spør i oppriktig nysgjerrighet, ikke for å være frekk eller noe. Men jeg vil prøve å forstå 

Anonymkode: e0da2...65d

Og her ligger mye av problemet. La oss si at en biologisk født mann ønsker å bli kvinne. Da MÅ man kunne klare å definere hva en kvinne er og hvordan det føles. Å påstå noe annet er jo selvmotsigende. Om ikke, vet man jo faktisk ikke hva man higer etter. Alikevel klarer ingen som ønsker endringen å definere hva en kvinne er. Man ser og opplever kvinner, forstår hva som skiller kvinner fra menn, har lyst å bli det, men hevder kjønn er sosialt konstruert. Det er rett og slett helt opp/ned.

Det er 2 kjønn. Også er det mange menn som føler seg i forskjellig grad feminine og kvinner som føler seg maskuline. Jeg forstår ikke hvorfor det bør kompliseres ytterligere. Man er fortsatt sitt biologiske kjønn uansett hvor feminin/maskulin man er i den kroppen man har fått.

 

 

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
Thanos skrev (18 minutter siden):

La meg spørre deg om én ting. Vitenskapen er klar på at menneskekroppen og vår helse er delt opp i kun 2 kategorier. Kategori 1: Fysisk helse. (hud, muskler, organer, blod osv.) Kategori 2: Psykisk helse. (Tankene, følsene våre, glede, sorg, stress osv)

Hvilke av disse kategoriene vil du plassere en person som FØLER seg som et annet kjønn enn det han/hun er født som?

 

Og her ligger mye av problemet. La oss si at en biologisk født mann ønsker å bli kvinne. Da MÅ man kunne klare å definere hva en kvinne er og hvordan det føles. Å påstå noe annet er jo selvmotsigende. Om ikke, vet man jo faktisk ikke hva man higer etter. Alikevel klarer ingen som ønsker endringen å definere hva en kvinne er. Man ser og opplever kvinner, forstår hva som skiller kvinner fra menn, har lyst å bli det, men hevder kjønn er sosialt konstruert. Det er rett og slett helt opp/ned.

Det er 2 kjønn. Også er det mange menn som føler seg i forskjellig grad feminine og kvinner som føler seg maskuline. Jeg forstår ikke hvorfor det bør kompliseres ytterligere. Man er fortsatt sitt biologiske kjønn uansett hvor feminin/maskulin man er i den kroppen man har fått.

 

 

TS her:
Svar til første del: Jeg er ikke skikket til å bedømme hvorvidt noen som føler seg i feil kropp er psykisk syk eller ei. Ellers tenker jeg at vi har mye rart med oss, vi mennesker, og at vi er ganske langt fra naturen på mange områder - og at Kardemommeloven bør gjelde det meste. Hvis ingen plager meg med hva enn de er, kan de få være det i fred.

Svar til andre del: Selv om du uttaler deg noe krassere enn jeg ville gjort, er vi i bunn og grunn enige. Hvis du leser oppover i kommentarfeltet, ser du at jeg har skrevet mye som ligner det du sier. 
...Og hele tiden er det ingen som betviler biologisk kjønn. Eller, kanskje noen gærninger, men ingen jeg kjenner eller vil assosieres med. Det jeg har snakket om hele tiden her har vært den sosiale konstruksjonen rundt kjønnsroller, og hvor meningsløse og arbitrære de er, og at jeg gjennom å forstå dette gikk fra å definere meg i en ikke-binær kjønnsrolle, til å definere min egen rolle uavhengig av kjønnsretorikk, samtidig som jeg betegnet meg som kvinne fordi sånn er kromosomene og kroppen min.
 

Anonymkode: 2850a...ac7

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS her:
Svar til første del: Jeg er ikke skikket til å bedømme hvorvidt noen som føler seg i feil kropp er psykisk syk eller ei. Ellers tenker jeg at vi har mye rart med oss, vi mennesker, og at vi er ganske langt fra naturen på mange områder - og at Kardemommeloven bør gjelde det meste. Hvis ingen plager meg med hva enn de er, kan de få være det i fred.

Svar til andre del: Selv om du uttaler deg noe krassere enn jeg ville gjort, er vi i bunn og grunn enige. Hvis du leser oppover i kommentarfeltet, ser du at jeg har skrevet mye som ligner det du sier. 
...Og hele tiden er det ingen som betviler biologisk kjønn. Eller, kanskje noen gærninger, men ingen jeg kjenner eller vil assosieres med. Det jeg har snakket om hele tiden her har vært den sosiale konstruksjonen rundt kjønnsroller, og hvor meningsløse og arbitrære de er, og at jeg gjennom å forstå dette gikk fra å definere meg i en ikke-binær kjønnsrolle, til å definere min egen rolle uavhengig av kjønnsretorikk, samtidig som jeg betegnet meg som kvinne fordi sånn er kromosomene og kroppen min.
 

Anonymkode: 2850a...ac7

Det ironiske er jo at de som roper høyest om å ikke putte folk i båser og putte merkelapper på dem, er de som konstruerer en haug med kjønnsbåser som they/them, cis, hen osv osv osv.

Vitenskapelige undersøkelser beviser at kvinner og menn ér veldig forskjellige når det kommer til kjønnsroller. I land hvor kvinner har få eller ingen valg når det kommer til jobb, er det mange kvinner i såkaldte "manneyrker".  Da må man ta jobber man får. Mens i skandinavia, hvor kvinner har full frihet til å velge yrkesvei selv, er det svært få kvinner i disse såkaldte "manneyrkene" som ingeniør, murere, snekkere osv. Her er det derimot overflod av kvinner i alle omsorgsyrkene.

Jo større valgfrihet, jo mer kjønnstradisjonellt velger vi. Det er ikke tilfeldig! Sosiale kjønnsroller er ikke en konstruksjon som så mange desperat ønsker det. Det er litt ironisk, at i kampen om å komme inn på menns arenaer har feministene konstruert et falsk narrativ om at kjønnsroller er konstruert, i håp om å utgjevne biologiske forskjeller.

Det må være frustrerende å vite at det aldri vil være fysisisk mulig å få til det.

  • Liker 2
  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...