Gi opp for en bedre fremtid?

[hawaiiantropic]

Hei

Jeg er en kvinne og mor i 30 årene som trenger innspill eller kloke ord på min nåværende situasjon.

Jeg har vært sammen med min partner i 3 år nå. Han har 2 barn fra tidligere forhold og jeg 1 barn fra tidligere forhold.
Jeg vil si han er min sjelevenn, et menneske jeg deler alt med. 

Problemet er at livet mitt "stopper opp" med denne mannen. Han flyttet inn til meg for 2 år siden, og pga hans inntekt og diverse gjeld har jeg foreslått at han kan fokusere på å nedbetale gjelden sin, mens jeg betaler boliglån, billån og andre faste utgifter. (Synes også dette er mest gunstig for hans del, i og med det er jeg som eier alt dette.) 
Uansett, I vår har han påtatt seg enda et nytt forbrukslån, og jeg vet ikke eksakt hva det blir brukt på, da jeg får tvetydelige svar som at ungene hans trengte nye treningssko, klær, rettskatt ++. Når jeg setter meg ned og regner på dette, ser jeg at det ikke går opp. Spør jeg videre, havner han i forsvarsposisjon og enten krangler med meg eller backer unna situasjonen. 

Vi bor vel "greit", 70kvm leilighet med garasje i Oslo. Alt dette har jeg oppnådd alene, og jeg ønsker som andre at når man er to, så kan man bo større, eie mer. Drømmen min er å bo i en enebolig utenfor Oslo med hage. Dette ser jeg blir umulig sammen med ham, mtp han har egenandel på 0kr itillegg til masse gjeld. 

Som jeg nevnte tidligere, så er jeg i 30 årene og har ett barn fra før. Jeg var alenemor før jeg møtte samboeren, så jeg har ikke fått opplevd familielivet helt. Jeg ønsker familieutvidelse, men ikke med denne mannen pga økonomien og hans innstilling. 

Når jeg leser alt dette, er det ganske åpenbart hva jeg burde gjøre. Likevel klarer jeg ikke å gi slipp fordi jeg elsker ham for mye. Jeg ble forlatt alene med barn for noen år tilbake, og jeg er inderlig redd for å gi slipp på dette forholdet og ende "alene" med barnet mitt igjen. Jeg vet at jeg ikke forblir alene og singel for alltid, men hverdagene som alenemor sitter godt fast i meg og tårene mine renner så fort jeg tenker på at det kan bli min nye hverdag igjen. 

Men livet mitt kan vel ikke fortsette sånn? 😰  

[AnonymBruker]

Her er det helt sentrale, hvorfor tar han opp nye forbrukslån? Og hvorfor vil han ikke prate med deg om dette? Dere har ingen framtid uten åpenhet og økonomisk realisme. 

Jeg har gjeld, men jeg graver meg langsomt ut av det. Tar ikke opp ny gjeld. Da jeg fikk restskatt i fjo skippa jeg ferie og jobba jeg ræva av meg for å kunne betale det med lønn...

Anonymkode: d7fc9...3da

[AnonymBruker]

Problemet er jo at han ikke er åpen med deg. Vil du være sammen med noen som juger for deg og sniker unna penger mens du vil spare og skaffe deg hus? 

Anonymkode: d9d01...f30