Dere som gikk for nr. 3

[AnonymBruker]

Hvorfor gjorde dere det? Og ble det slik dere hadde håpt og sett for dere? Og hvor gamle var dere?

Jeg er straks 39 år, og har to barn. Eldste er 9 år. Vi foreldre har begge lite nær familie. Det er nok hovedårsaken til at jeg ønsker nr. 3. Rett og slett å lage den familien man savner selv. Og at barna skal ha hverandre og større familie som voksen. Jeg kjenner også på at tiden renner ut. Det er nå eller aldri, med tanke på alderen min. Jeg er redd jeg kommer til å angre om jeg ikke går for nr. 3 nå. 
 

Anonymkode: d5e1d...e99

[AnonymBruker]

Det blei bedre enn jeg hadde trodd, anbefales! Jeg var 25 år da vi fikk nr 3.

Anonymkode: 22c05...9be

[AnonymBruker]

Vi fikk tredje da jeg var 36. Det var fint i babytiden, men ble tyngre da vi var to i full jobb, to skolebarn + barnehagebarn. Covid hjalp ikke akkurat. Minste har også en diagnose, og kan nok få flere diagnoser med tiden, så det har vært ekstra krevende - og vil kunne fortsette å være krevende, kanskje resten av livet. 

Anonymkode: f468b...4a2

[AnonymBruker]

Vi gikk for nr 4. Føder straks og jeg er 39. Kjør på! 

Anonymkode: 3098b...1f0

[Sunshineyellow]

Hektisk med 3 barn og begge foreldrene i full jobb med lite hjelp. 

 

[AnonymBruker]

Vår tredje er en stor glede for oss alle, det har gått over all forventning. Jeg var som deg veldig usikker, men vi hoppet i det og man angrer jo aldri på et barn. 
Så skal det sies; man må være innstilt på å tilpasse livet litt igjen når man går inn i en ny baby- og småbarnsfase. Det ER mer jobb, og man har to eldre som også skal følges opp med lekser, kjøring til aktiviteter, osv. og da må du f.eks ha tredjemann på slep mens mannen er sent på jobb eller på jobbreise og alt faller på deg. Har dere familier rundt som dere kan dele på med kjøring er det en fordel. I tillegg kommer matlaging og husarbeid og selvsagt jobb. Man må være innstilt på å brette opp ermene, men det er en stor glede å se søskenflokken og det de har sammen. 
Til sist; tenk over økonomien i det også, har dere god råd så er det en fordel, man kan kjøpe vasketjeneste, gå litt ned i stilling osv. en periode. Og man har råd til alle ekstra kostnadene som kommer med et barn til. Stort sett går jo det fint for de fleste vil jeg tro, med litt prioriteringer. 

Anonymkode: c5281...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vår tredje er en stor glede for oss alle, det har gått over all forventning. Jeg var som deg veldig usikker, men vi hoppet i det og man angrer jo aldri på et barn. 
Så skal det sies; man må være innstilt på å tilpasse livet litt igjen når man går inn i en ny baby- og småbarnsfase. Det ER mer jobb, og man har to eldre som også skal følges opp med lekser, kjøring til aktiviteter, osv. og da må du f.eks ha tredjemann på slep mens mannen er sent på jobb eller på jobbreise og alt faller på deg. Har dere familier rundt som dere kan dele på med kjøring er det en fordel. I tillegg kommer matlaging og husarbeid og selvsagt jobb. Man må være innstilt på å brette opp ermene, men det er en stor glede å se søskenflokken og det de har sammen. 
Til sist; tenk over økonomien i det også, har dere god råd så er det en fordel, man kan kjøpe vasketjeneste, gå litt ned i stilling osv. en periode. Og man har råd til alle ekstra kostnadene som kommer med et barn til. Stort sett går jo det fint for de fleste vil jeg tro, med litt prioriteringer. 

Anonymkode: c5281...453

Har dessverre ikke noe familie som kan avlaste. Det er litt årsaken til at vi ønsker å utvide familien, og til at vi har ventet til de vi har er litt større. Men takk for at du deler.  Vi har heldigvis god økonomi, så kan både leie vaskehjelp og gå ned i stilling for en periode. 

Anonymkode: d5e1d...e99

[AnonymBruker]

Vi fikk nr 3 når jeg var 29 år. Ville ha de nokså tett, og at de skulle ha hverandre. 

Det har gått over all forventning på en måte. De er en fin trio på godt og vondt. De krangler selvsagt innimellom, men er ofte gode venner. Merker og at det er godt å ha en storebror som er 6år eldre når minste som nå er 8år begynner å spille spill, og sånt. Da får han god hjelp av bror som kan det. 

 

Eneste "problemet" er at minste ble født med en kronisk sykdom som gjør at han må bo på sykehuset 1-2 uker i året og en del sykehusdager i året. Det syns jo de andre barna er leit og sårt når en av oss reiser avgårde med han. Men dette har jo ikke noe med at han er nr 3. 

Anonymkode: ff0fe...844

[Vera Vinge]

Vi har tre, hvor den yngste er fire år nå. Jeg syns det har vært veldig fint, og som å få en liten maskot i familien (totalt seks år mellom eldste og yngste, og de to eldste er tette). Barna har et veldig tett og fint fellesskap, og jeg er utrolig glad for at vi valgte å få en til. Det ga oss begge overraskende lyst på en nr fire, men av ulike årsaker syns vi ikke det ble så fornuftig for oss, så vi stopper på tre barn. Vår yngste fikk refluks som også varte helt til han var to år og ga mye dårlig søvn, men jeg følte at erfaringen vi hadde fått som foreldre med de to andre barna ga oss mer utholdenhet og evne til å holde ut slitsomme perioder med den yngste. Jeg tror vi ville syns det var mye tøffere med den problematikken der om det var vårt første eller andre barn.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor gjorde dere det? Og ble det slik dere hadde håpt og sett for dere? Og hvor gamle var dere?

Jeg er straks 39 år, og har to barn. Eldste er 9 år. Vi foreldre har begge lite nær familie. Det er nok hovedårsaken til at jeg ønsker nr. 3. Rett og slett å lage den familien man savner selv. Og at barna skal ha hverandre og større familie som voksen. Jeg kjenner også på at tiden renner ut. Det er nå eller aldri, med tanke på alderen min. Jeg er redd jeg kommer til å angre om jeg ikke går for nr. 3 nå. 
 

Anonymkode: d5e1d...e99

Jeg ønsket større familie fordi jeg selv ikke har det. Jeg har mye eldre bror med lite kontakt. Jeg var å regne som enebarn gjennom oppveksten. Det er trist. Fra starten ønsket jeg 3 barn og fikk det. Det er 6 år mellom størstemann og lillemann. Nå er de 12 og 6 år. Det har gått over all forventning. Jeg var på det rette tidspunktet i livet, fast jobb, 2 barn som var selvhjulpne, de begynte i skolen og jeg var hjemme. Babyen ble med overalt. Virkelig å anbefale.

Anonymkode: bc6fa...700

[Arkana]

Vi har alltid hatt lyst på tre barn, en liten flokk og ikke "bare" to. Det er akkurat så fint som vi så for oss. Barna våre har mye glede av hverandre og vi har det så fint sammen alle fem. Det er selvsagt litt mer jobb med tre enn med to, men når man først har to er ikke forskjellen all verden. Tre barn er helt perfekt.  

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor gjorde dere det? Og ble det slik dere hadde håpt og sett for dere? Og hvor gamle var dere?

Jeg er straks 39 år, og har to barn. Eldste er 9 år. Vi foreldre har begge lite nær familie. Det er nok hovedårsaken til at jeg ønsker nr. 3. Rett og slett å lage den familien man savner selv. Og at barna skal ha hverandre og større familie som voksen. Jeg kjenner også på at tiden renner ut. Det er nå eller aldri, med tanke på alderen min. Jeg er redd jeg kommer til å angre om jeg ikke går for nr. 3 nå. 
 

Anonymkode: d5e1d...e99

Jeg fikk nr 3, når jeg 42, aldri angret, da var de andre 22 og 10

Anonymkode: d8c7a...8e8

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og at dere deler erfaringer. Setter stor pris på det. Har veldig lyst, men men mannen er ikke like overbevist. 

Anonymkode: d5e1d...e99

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid med nr tre. Abort var ikke et alternativ for meg.(har gjort det en gang, det var traumatiserende for meg.) så da ble det tre. Jeg var 34 da min tredje ble født og barna er født i 2013,16 og 18. Det var ganske beintøft, men mye hadde med at de var så tette. Jeg ammet fremdeles min mellomste da min yngste ble født. For deg som har to større barn tviler jeg på at det er et problem. Hvis du ønsker og mannen din blir med, så gå for det. Selv om det var slitsomt, angrer jeg ikke.

Anonymkode: 08dff...90f

[Tomas77]

Termin med nummer 3 i slutten av august. Jeg er 44 og kona 41 har to gutter på 7 og 3 fra før, jente denne gangen. Vi har vel alltid ønsket en liten gjeng. Kan godt henge sammen med at jeg er enebarn og kona kun har en elleve år yngre halvbror. I tillegg er min far død og min mor i 80 årene. Konas familie bor i Storbritannia så den familien vi har må vi lage selv 😁

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor gjorde dere det? Og ble det slik dere hadde håpt og sett for dere? Og hvor gamle var dere?

Jeg er straks 39 år, og har to barn. Eldste er 9 år. Vi foreldre har begge lite nær familie. Det er nok hovedårsaken til at jeg ønsker nr. 3. Rett og slett å lage den familien man savner selv. Og at barna skal ha hverandre og større familie som voksen. Jeg kjenner også på at tiden renner ut. Det er nå eller aldri, med tanke på alderen min. Jeg er redd jeg kommer til å angre om jeg ikke går for nr. 3 nå. 
 

Anonymkode: d5e1d...e99

Kjør på! Jeg kommer også fra en familie med lite relasjoner og lite familiær tilknyting. Når jeg var liten hang jeg mye med bror men ønsket meg flere søsken å være med. 
 

Nå har jeg to barn, og nummer 3 på vei😊 Alle barna mine er under 3 år så her blir det tre tette🥰😅 Vi hadde og har god økonomi og har barnevakt som avlaster oss når vi blir slitne, ellers har vi barna stort sett selv.

 

Jeg synes du skal snakke med samboer om dette men husk at dere må tenke på økonomien også. Å få barn er dyrt og for mange kan dette velte lasset helt, spesielt om man lever på Feks sykepleierlønn.. Jeg kjenner et par som begge jobbet som sykepleiere og se fikk sitt tredje barn, og dette ble altfor dyrt for de med tanke på fritidsinteresser, boliglån, mat, ferier og boplass. De måtte senke levestandard veldig og forholdet gikk til helvete pga dette dessverre.. 

 

 

Anonymkode: adb94...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor gjorde dere det? Og ble det slik dere hadde håpt og sett for dere? Og hvor gamle var dere?

Jeg er straks 39 år, og har to barn. Eldste er 9 år. Vi foreldre har begge lite nær familie. Det er nok hovedårsaken til at jeg ønsker nr. 3. Rett og slett å lage den familien man savner selv. Og at barna skal ha hverandre og større familie som voksen. Jeg kjenner også på at tiden renner ut. Det er nå eller aldri, med tanke på alderen min. Jeg er redd jeg kommer til å angre om jeg ikke går for nr. 3 nå. 
 

Anonymkode: d5e1d...e99

I utgangspunktet var vi ferdige etter 2, så nr.3 var ikke planlagt. Likevel valgte vi å beholde da svangerskapet var et faktum og nå er vi ferdige 😄 Eldste går på barneskole, de to yngste er i barnehage.

Anonymkode: e557a...261

[AnonymBruker]

Vi gikk for nr tre av samme grunn som jeg ser mange her beskriver; ønsket om å gi dem en større flokk. Jeg har selv vokst opp med skilte foreldre og halvsøsken på begge sider som jeg aldri knyttet noe særlig bånd til. 
 

I utgangspunktet angrer vi ikke på det, men det oppstod en del uforutsette ting som har gjort hverdagen noe vanskeligere. Men det er ting som over tid vil bli bedre. Jeg og samboer er et veldig godt team i tillegg til at vi har det godt og stabilt som et par, og det har mye å si for om man er i stand til å håndtere tre barn. 

Anonymkode: 2fdb6...69f

[Mooza]

Nummer tre kom som en liten overraskelse - tett etter nummer 2. Det ble mao et hopp mellom nummer 1 og 2, og så tett mellom de to siste. DET synes jeg har vært fantastisk, De krangler ikke, de har bare lekt med hverandre og det har vært som en velsignelse at jeg slapp å underholde dem og styre på. De greide seg selv, og lekte i timevis. 

Så for meg har det vært flott med nummer 3, selv om jeg nok ikke helt hadde tenkt det slik.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er straks 39 år, og har to barn. Eldste er 9 år

Hvorfor la det være så langt tid mellom barna? Det er jo greit å bli kvitt dem på et tidspunkt også...Det hadde vært mitt ankepunkt. 

Endret 29. juni 2022 av Mooza

[AnonymBruker]

Ankepunktet mitt hadde vært; Nå sitter jeg her og venter på at nummer 3 skal komme hjem. 16-17 år gammel. Det har vært litt rot med rus og sånt- det ser ut som det går bra, for all del. Det er en kjekk jente, men vi må jo passe på. Samtidig skal de ha et liv i ferien. Nå er jeg 46, og jeg teller år på å bli "kvitt dem". DVS, at de skal bli fornuftige voksne og ta gode valg. Hadde jeg vært 56 år og sittet her...gud bedre. Jeg sier det bare. 

Så det hadde vært mitt ankepunkt. Det er greit når de er søte og små, men de er dessverre ikke det alltid 😄 Tenårene er et helvete, og da har jeg egentlig hatt greie unger- iallefall de to eldste. Men selv der er det utfordringer. Dra på hytta ei helg? Nja... tør vi det? Jeg kunne hatt mange småbarn, menneh...undommer. Nope. 

 

 

Anonymkode: 64aad...718