Jeg får bare ikke til denne morsrollen

[AnonymBruker]

… og nå har jeg prøvd i over 18 år!

Mine tre tenåringer… jeg vet ikke, men de viser meg rett og slett ingen respekt. Har heller ikke opplevd respekt i barndommen min, jeg ble fysisk og psykisk misbrukt. 
 

Slik som mine tenåringer er mot meg, har jeg aldri noen gang vært i nærheten av å være mot foreldrene mine. 
 

De svarer frekt, selvom jeg bruker hele ferien min på å tilrette legge best mulig for dem. Jeg lager vafler, deilig middag, strekker meg langt økonomisk for at de skal ha en så god barndom jeg makter å gi dem. 
 

Likevel, de viser ingen takknemlighet. Ber jeg de for eksempel sette tallerknene inn etter at jeg har laget vafler, skjer ikke det. Middagstallerkene flyter i hele huset etter hvor de finner det for godt å spise. Jeg har gitt opp å få dem til å høre, så holder ut og biter tenna sammen. De er 18, 17 og 14 år.

 

I dag fikk jentene, de eldste 400 kr. hver for å ta en by- og badetur. Spontant. Jeg er ikke rik, men om ikke annet danner de seg vel gode minner sammen.

De glemte solkremen, dette kom de på da jeg kjørte dem ned til bussen. De blir sure på MEG! Enda de pakket selv.

Nå fikk jeg nettopp denne meldingen av eldste:

«Åssen var det med datoen med egga du lagde til frokost til XXX  (lillesøster)  i dag da?»

Jeg smurte frokost til henne før jeg gikk, ellers hopper hun over frokost. Hun ville ha egg på brødskiven sin. Ingen av dem har ikke skjønt dette med utgått dato. Man blir ikke syk av egg som gikk ut for to dager siden! De har ALDRI blitt syk av mat jeg har laget. Men fordi hun nå er kvalm, får selvsagt jeg skylda.

Jeg er så lei meg. Begge jentene slang igjen døra uten å si hade engang i dag tidlig. På grunn av solkremen. Og nå dette…

Jeg er så sliten av dette. Har forsøkt å snakke med dem, men det nytter ikke. De tar meg ikke alvorlig.

Forstår jo at jeg har gjort noe feil. Men nå gidder ingen å høre på meg, bare forlanger. 

Hvordan holde ut? Eldste flytter i januar, men de to andre er jo ikke noe bedre..

 

Anonymkode: 3f3fc...0ad

[AnonymBruker]

Så lenge du varter dem opp, så vil de kreve. Slutt å være offer og sett ned foten, sett grenser for deg selv.

Anonymkode: 247b0...aba

[Gjest DislayName]

Oj, du har skjemt dem bort

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør du alt for dem?? Idiot. Ikke lag frokost, ikke kjør til bussen, ikke lag middag. Da lærer de seg til å spise, gå og rydde etter en stund. 

Anonymkode: 5f128...a40

[AnonymBruker]

Du kan jo si i fra klart og tydelig en kveld at nå vil du slutte å hente og plukke inn tallerkener etter dem, og du vasker bare de som står i oppvaskmaskinen eller de du selv spiser av. Snart vil de syte og klage over at det bare er skitne tallerkener når de kommer og skal spise, så da må de vaske opp en tallerken for hånd før de kan spise. 

Arranger et kurs på vaskerommet/badet, og kall dem inn til "Hvordan sette på en vaskemaskin  og sortere klesvask". Alle må delta, for fra nå av vasker ikke mor klær lenger, så snart må de gå i skitne klær ELLER vaske selv.

 

Anonymkode: 7d1d2...dc6

[AnonymBruker]

Har du sett TV serien Pørni? Anbefales 😉

Slutt å vær tjeneren deres! De oppfører seg som utakknemlige drittunger fordi de er vandt med å få alt servert for dem! 
Glemmer de solkrem så får de bli solbrente! Klarer de ikke lage frokost så får de være sultne! 
Min 10 åring gjør jo mer enn dem. Jeg hadde bare sagt til dem at nå er det slutt, du er utslitt og gidder ikke mer fordi de bare er sure på deg. Så lar du være å servere de noe som helst 🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: 7ca64...82a

[AnonymBruker]

Du har laget bortskjemte drittunger og du lar de valse over deg, resultatet blir deretter.

Anonymkode: 1f9b5...f5d

[AnonymBruker]

Jo, men dette er klassisk ufordragelig tenåringsoppførsel.

Grunnen til at du aldri var sånn er jo vanskelig å sammenlikne når du var ekstremt utrygg i ditt hjem. 
 

Nå klarer de lage frokost selv, og rydde etter seg.

Hva med å ta et familieråd? Forklare at det å bli kjeftet på og gjøre alt går inn på deg selv om du er «voksen kjedelig mor». Og nå må de ordne mer selv.

Ikke skjelle deg ut for å glemme en solkrem (pakk selv), ikke gi deg skylda for kvalme osv. 

Anonymkode: c0985...94c

[AnonymBruker]

Høres fælt ut å ha det sånn. Er du alene med dem? 

Anonymkode: ca326...e0f

[AnonymBruker]

Sender deg en klem ❤️ Du høres ut som ei god mamma og ei mamma barna tør å være seg selv med. Grensesetting er ikke enkelt, og når barna pusher hele tiden blir en sliten.. for å unngå krangling gjør en gjerne ting for de for å slippe dårlig stemning. 
 

Anonymkode: 57351...bba

[AnonymBruker]

Jeg har også barn i tenårene. Sliter med mye av det samme som deg. Mine var så søte og snille (vel... helt normale) før, men nå er de frekke og sure omtrent hele tiden. Jeg så virkelig IKKE denne komme! Selv var jeg ikke slik, hadde mye mer respekt for foreldrene mine, og voksne folk generelt.

Anonymkode: 83328...a5d

[AnonymBruker]

Hadde satt ned foten å sagt at nå får de lage til seg selv fremover for de må øve på å bli selvstendige voksne. Alt skal ryddes etter matlaging ellers blir det ikke lommepenger. Du kjører heller ikke en meter uten at de har ryddet sine ting, klær og asjetter. For hver gang de advarer frekt mister de en 50 lapp av lommepengene sine. 

Du svarer ikke på drittslengingen deres, bare gjenta det du ba om hver gang. Si at du har gått ut i streik til du ser en kraftig forbedring, men selv da gjelder disse reglene. 

Fra jeg var 12 hadde jeg ansvar for eget bad og å vaske egne klær, holde rommet mitt i ordne og vaske hele huset en gang i uken. 

Anonymkode: b3986...923

[AnonymBruker]

Du må ta kraftig tak i livet ditt og barna sine. De behøver trygghet fra deg, ikke ustabilitet. Du prøver ditt beste, men har gitt etter for mye merkelig oppførsel og nå går det utover deg. De vet ikke hvor heldige de er.

De behøver å stilles krav til. 

18-åringen er en voksen. På dagen stopper du å rydde etter henne, du stopper å lage mat for henne, og å forsvare henne. Hun må ta fatt på verden, og en del av det å være voksen er å bidra til fellesskapet. Fra nå av vasker hun tallerkenene sine, eller så dekker du på med samme, skitne fat hun brukte til frokosten på middagsbordet. Det samme gjelder for de andre døtrene dine. Ærlig talt!

Når barna prøver å gjøre deg til rota av alt ondt, ta det i situasjonen. Egg-situasjonen er nok ikke et direkte angrep på deg, bare en måte døtrene dine prøver å finne ut av hvorfor de er kvalme. I andre situasjoner kan det være de prøver å legge seg inn i offerrollen, og der må man si i fra... "Det du nettopp sa er både vondt å høre, i tillegg til usant. Du kan ikke skylde på alle rundt deg, og jeg tillater ikke at du bruker meg som skyld i alt".

Anonymkode: d2322...201

[AnonymBruker]

mine foreldre var sånn at dem plutselig sluttet å vaske klær en dag, og forventet at vi bare plutselig skulle våkne en morgen og forstå nøyaktig hvordan for eksempel en vaskemaskin skulle fungere. Selv om de ALDRI hadde visst oss noe som helst om dette tidligere, og de heller ikke hadde beholdt noen "bruksanvisning" eller noe som helst hvis dette fulgte med maskinen. 

De var heller av den typen som egentlig aldri ønsket at barna skulle hjelpet til på kjøkkenet når de skulle lage middag eller noe som helst. Med det resultatet at vi hadde overhodet ikke peiling på når er potetene egentlig er ferdige, hvor lenge skal egg koke før de er kokte, eller lignende. Det ble bare forventet at man plutselig skulle forstå alt sammen helt på egen hånd, uten at dem egentlig behøver å lære bort noe som helst. Deretter gjorde de narr av oss, hvis vi for eksempel bare smørte ett par brødskiver til "middag" fordi vi ikke hadde noe særlig peiling på noe bedre. 

dette blir vel helt feil, men i stikk motsatt retning av det tråd-starter skriver om her. Forhåpentligvis burde det være mulig å finne en slags "gyllen middelvei" der.  

Anonymkode: 1be72...210

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg har forsøkt å få til endring, men jeg eier bare ikke den autoriteten som skal til. Jeg får dem for eksempel ikke til å være med på en felles prat. Det bare fnyser dem av. Vet jo at jeg har feilet, men jeg er bare ikke en person de har respekt for.

Nå har de heldigvis skikket seg bra på skolen, dette går heldigvis bra. Det må vel bety at de kan hvis de vil, så må jeg bare håpe det blir folk av dem.

Skal slutte å lage frokost, det er uansett aldri noe takknemlighet, og asjettene og glass blir stående på rommene eller andre steder der de finner det for godt å spise. 

Går med en frykt for at de skal skli ut av samfunnet. Har tenkt at så lenge de gjør det greit på skolen, så sklir de ikke utveg blir kriminelle og alkoholikere. For å få dem til å fortsette den veien der, så har jeg holdt på slik med å sy puter under armene på dem. Et håp om at de skal klare seg, til tross for mine feil og mangler som mor.

Må nok jobbe mer med det at de i det minste ordner seg mat til frokost og lunsj selv. Det er uansett ikke noe koselig å lage noe til dem, som sagt. Alt er en selvfølge… Vanskelig dette. Men om få år får jeg vel friheten min tilbake.

TS

Anonymkode: 3f3fc...0ad

[AnonymBruker]

Jeg vil jo si du er så langt i fra snill som det er mulig. Tenk å ville barna sine så vondt at de aldri får oppleve mestring, å yte, å bidra, å glede moren sin. Trist.

Anonymkode: 6a8da...461

[regine]

Hvorfor forventer du takknemlighet? Du har ALLTID gjort diverse for dine barn, det er dette de er vant til. DA er det jo ingen grunn til at de skal være takknemlige. 

At de ikke rydder etter seg etc er vel også fordi de ALLTID har sluppet unna sånt. Du har vel tenkt at «det er enklere at jeg gjør det - de må få gjøre lekser/ha fritid/være sammen med venner etc» og dermed gjort ungen en bjørnetjeneste. Ikke har de lært elementært husarbeid, ikke har de lært AT ting faktisk må gjøres og ikke har de lært mestring ved å bidra til husholdningen. 

Jeg vet ikke hvordan du skal snu dette, bortsett fra å slutte å gjøre alt for dem. Fortelle dem hvordan vaskemaskina virker, finn fram oppskrifter på enkle middager og krev at de rydder etter seg. Dvs slutt å gjør det selv. 

[AnonymBruker]

Du vet vel at foreldrerollen først og fremst er å OPPDRA barn, ikke å  «tilrettelegge»? Har du noengang forsøkt det, eller har du alltid oppført deg som en tjener?

Mulig det er for sent, men du kan i hvertfall slutte å være en servicestasjon. Samle barna dine, fortell akkurat hva du føler og si at fra nå av er det slutt på å bli kjørt rundt, ryddet opp etter, vasket tøy til osv. Alle lager middag en dag i uka hver. Osv. Og så må du gjennomføre det da.

Anonymkode: 6a8da...461

[AnonymBruker]

Skjønner godt hvordan du har det. Kjenner snev av det selv med 3 åringen innimellom…:/ 

har dere noen gode stunder hvor ting er rolig? God idé å ta opp dette da. Ellers som de andre sier; len deg tilbake. Ikke stress. Alle vet hvordan tenåringer er. Ikke vær redd for hva andre vil si dersom de glemmer å ha med noe på skolen etc. de må begynne å ta ansvar!

Anonymkode: 9b3a3...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for svar alle sammen! Jeg har forsøkt å få til endring, men jeg eier bare ikke den autoriteten som skal til. Jeg får dem for eksempel ikke til å være med på en felles prat. Det bare fnyser dem av. Vet jo at jeg har feilet, men jeg er bare ikke en person de har respekt for.

Nå har de heldigvis skikket seg bra på skolen, dette går heldigvis bra. Det må vel bety at de kan hvis de vil, så må jeg bare håpe det blir folk av dem.

Skal slutte å lage frokost, det er uansett aldri noe takknemlighet, og asjettene og glass blir stående på rommene eller andre steder der de finner det for godt å spise. 

Går med en frykt for at de skal skli ut av samfunnet. Har tenkt at så lenge de gjør det greit på skolen, så sklir de ikke utveg blir kriminelle og alkoholikere. For å få dem til å fortsette den veien der, så har jeg holdt på slik med å sy puter under armene på dem. Et håp om at de skal klare seg, til tross for mine feil og mangler som mor.

Må nok jobbe mer med det at de i det minste ordner seg mat til frokost og lunsj selv. Det er uansett ikke noe koselig å lage noe til dem, som sagt. Alt er en selvfølge… Vanskelig dette. Men om få år får jeg vel friheten min tilbake.

TS

Anonymkode: 3f3fc...0ad

Så forfriskende med noen som kan innrømme feil og svakheter. Kun da kan man gjøre endringer til det bedre. 

Oppdragelse fungerer best når det blir gitt med omsorg. Derfor er det så utrolig vanskelig å få til ofte. Jeg støtter deg i at det trengs endring, og at det du foreslår er lurt. Her står og faller det på hvordan du innfører endringene. 
Mine anbefalinger:
- Siden barna dine ikke lytter til deg og fnyser når du ber de delta på en familieprat kan det være lurt å sende det du vil si på sms. 
- Heng opp lapp med A-B-C på kjøkkenet og badet, slik de to eldste kan bruke fuskelapp om noe er uklart. 
- Ikke innfør endring over natten uten rolig å forklare hvorfor (sms, evt skriv ett brev til hver av døtrene dine)
- Fokus på omsorg og kjærlighet, dette erlik trygghet for barn/ungdommer. 
- Det er lettere å være med på endringen når den voksne ikke er sint og uforutsigbar. 
- Straff/sint/uforutsigbar = utrygg = barn blir frekke. 
- Fortsett gjerne å lag frokost og slike ting, men kanskje kun helger, og ikke hver helgedag?
- Det er rimelig at for de to eldste kan de ha ansvaret for en middag hver i uken.
- Alle 3 burde ha ukesoppgaver og bidra i hjemmet. 
- Om du får til endring kan det ha mye og si for det yngste barnet ditt, der har du fortsatt to år du kan påvirke. Oppdragelsen er ferdig for de to eldste, stort sett. Men du kan legge grunnlaget for at de behandler deg med respekt videre i livet. 
 - Barn har vanskelig for å vise respekt for noen som ikke respekterer seg selv. Det å sette sunne grenser for deg selv er en øvelsessak, og kommer til å gjøre deg godt. Ikke formidle i sinne eller affekt. Vær rolig og avbalansert, da selger man det inn. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 067f1...71e