Alle sier de elsker at barn er herlig ærlige men

[AnonymBruker]

Bare jeg som synes det egentlig bare er ubehagelig? Jeg har ikke barn selv, det har sikkert litt med saken å gjøre men.

Men var i bursdag til tanteungen til typen min. Jeg sliter en del med hormonelle kviser nå noe som er sårt for meg som aldri har slitt med det tidligere. Så står barnet å ser lenge på meg før det spør "hvorfor har du masse røde klumper i fjeset egentlig" etterfulgt av nervøs latter fra alle og moren sa til barnet at sånt må du ikke si til folk osv. Ble en scene ut av det og jeg følte meg dum. Hadde brukt mye tid på å markere urenhetene før jeg kom men tydeligvis til ingen nytte. 

En annen gang. Var på besøk hos barnefamilie og ene barnet tok meg i hånda og ville jeg skulle bli med på rommet for å bygge Lego. Jeg ble med og satte meg ned, satt et annet barn der også og dette barnet så på meg og sa "kan du gå ut..?" og jeg smilte og sa at de skulle få leke i fred og gikk ut. Men følte meg både flau og uønsket. 

Jeg synes barn er først og fremst slitsomme og blir veldig nervøs for at sånne ting skal gjenta seg hvor jeg bare føler meg flau og dum. Synes egentlig det er vanskelig å kommunisere med barn

Flere som har det sånn?

Anonymkode: 6b889...c4d

[AnonymBruker]

Tror du tar deg for nær av ting. Er nok ikke første eksempel folk mener med "herlig ærlig". 

Andre eksempel sybs jeg er litt spesielt. Du tar deg nær og føler deg uønsket? Du er voksen. Klart noen barn bare vil leke med andre barn og ikke voksne. 

Anonymkode: 31f24...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror du tar deg for nær av ting. Er nok ikke første eksempel folk mener med "herlig ærlig". 

Andre eksempel sybs jeg er litt spesielt. Du tar deg nær og føler deg uønsket? Du er voksen. Klart noen barn bare vil leke med andre barn og ikke voksne. 

Anonymkode: 31f24...3a5

Kan vel hende men jeg blir så satt ut av denne ærligheten og vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg blir egentlig bare flau

Anonymkode: 6b889...c4d

[AnonymBruker]

Det er unehagelig og til og med litt vondt noen ganger! Husk på at dette trodd alt er barn og de forstår ikke fullt og helt konsekvensene av det de sier. Noen ganger handler det om å tøye grenser og finne ut hva som er greit og ikke, sånne tanker har voksne også, men vi vet det er fælt. De fleste av oss.

Jeg har jobba i bhg selv og fått noen sånne stikk! Etterhvert dom man blir kjent med barna vet man at de ikke mener vondt. Har hørt alt fra "hvorfor har du så stor rompe" til "hvorfor har du så gule tenner". Kjempeflaut 😂 men man lærer seg å børste det av seg, gi dem en klem, og si fra at du ble litt såra! 

 

Anonymkode: e357b...43a

[AnonymBruker]

Nei, vettuhva. Det er ikke trivelig og ikke morsomt å få kommentarer som går på kropp og diverse, og som man ikke kan noe for og som man plages med.

Observerte nylig en episode hvor niesen min på 5 sa noe om bestefaren i alles påhør. Det var noe à la "bestefar er kjemperød i ansiktet, jeg ser det". Og foreldrene sa ingenting, ingen korrigering. Der tenker jeg det er naturlig å irettesette og si at man kommenterer ikke andre sine kropper. Eller?

Anonymkode: 79bea...56b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er unehagelig og til og med litt vondt noen ganger! Husk på at dette trodd alt er barn og de forstår ikke fullt og helt konsekvensene av det de sier. Noen ganger handler det om å tøye grenser og finne ut hva som er greit og ikke, sånne tanker har voksne også, men vi vet det er fælt. De fleste av oss.

Jeg har jobba i bhg selv og fått noen sånne stikk! Etterhvert dom man blir kjent med barna vet man at de ikke mener vondt. Har hørt alt fra "hvorfor har du så stor rompe" til "hvorfor har du så gule tenner". Kjempeflaut 😂 men man lærer seg å børste det av seg, gi dem en klem, og si fra at du ble litt såra! 

 

Anonymkode: e357b...43a

Jeg husker at jeg som barn aldri sa noe sånt, så jeg tror det var fordi det ble påpekt av familie at det var ufint. 
Jeg gjemte meg en gang fordi det røk ut av nesen på en røkte, og det er den eneste gangen jeg har sagt at «det ryker av nesen hans! 😱» 

Anonymkode: 880ca...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg husker at jeg som barn aldri sa noe sånt, så jeg tror det var fordi det ble påpekt av familie at det var ufint. 
Jeg gjemte meg en gang fordi det røk ut av nesen på en røkte, og det er den eneste gangen jeg har sagt at «det ryker av nesen hans! 😱» 

Anonymkode: 880ca...624

Dette tror jeg kanskje er min grunn også. Jeg var er sjenert barn som nesten aldri sa noe, og jeg fikk alltid beskjed om at når de voksne hadde besøk så skulle jeg være snill, ikke bråke eller mase. Og sånn var jeg også, jeg holdt på med mitt på egenhånd, hadde respekt for de voksne og synes nesten de var litt skumle. 

Derfor kanskje jeg blir litt overrumplet av at noen barn faktisk sier sånne ting. 

Anonymkode: 6b889...c4d

[AnonymBruker]

Du vet hva som sies: «fra fulle folk og småbarn kommer sannheten» 

 

Anonymkode: f8ef1...8f2

[AnonymBruker]

Barn kan være slitsomt, punktum.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du vet hva som sies: «fra fulle folk og småbarn kommer sannheten» 

 

Anonymkode: f8ef1...8f2

Ja, du har de som må drikke seg til mot dessverre for å være ærlige.

Anonymkode: 81457...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Dette tror jeg kanskje er min grunn også. Jeg var er sjenert barn som nesten aldri sa noe, og jeg fikk alltid beskjed om at når de voksne hadde besøk så skulle jeg være snill, ikke bråke eller mase. Og sånn var jeg også, jeg holdt på med mitt på egenhånd, hadde respekt for de voksne og synes nesten de var litt skumle. 

Derfor kanskje jeg blir litt overrumplet av at noen barn faktisk sier sånne ting. 

Anonymkode: 6b889...c4d

Og det er jo absolutt ikke bra...

 

Skjønner at det kan være litt ubehagelig om man ikke er vant til barn og hvordan de tenker. Noen ganger sikkert uansett, om de "treffer" på noe man har komplekser for. Småbarn sier og tenker så uendelig mye rart, og observerer/kommenterer tingene rundt seg hele tiden. 

Men jeg synes det er litt herlig, jeg. Er litt selvbevisst på at jeg har lagt på meg siden jeg fikk barn, hater den ekstra vekta. Det var en periode datteren min pleide å si "nå har jeg nesten like stor mage som deg, mamma" når hun var stappmett. Og dro opp genseren, svaiet i ryggen og viste stolt frem magen. Kunne blitt såret av det ja, men tenker oppriktig "så flott at du ikke har noen idé om hva som er ansett som bra, dårlig, "riktig", og "feil" kropp enda. Heldige deg, og så søt du er der du står og prøver å få størst mulig mage". Bare et eksempel... Hjelper selvsagt på at det er din egen som sier sånt, oppfattes oftere som morsomt/sjarmerende da, men det kan jeg absolutt tenke om det kommer fra andre barn også. Synes generelt det er litt herlig når barn bare er, før de har tilpasset seg alt for mye til samfunnets normer og forventinger.

Anonymkode: 116ac...310

[Tomas77]

Selvfølgelig kan det være pinlig hvis barn kommenterer kropper. Det er en periode rundt 3-5 hvor det kan forekomme en del, etter det kan man som regel regne med at barnet har skjønt at det kommenterer man ikke forutsatt at foreldre sier i fra. 

Endret 29. juni 2022 av Tomas77

[AnonymBruker]

Jeg observerte en slik hendelse en gang på Burger King. Et barn på rundt 4 som var med moren sin, og på bordet ved siden av satt en jente på kanskje 12-13 med funksjonsnedsettelse og manglet en hånd blant annet som var med hennes mor som var høygravid. Da spør 4 åringen den andre moren hvorfor jenta ser så rar ut. Før mora får svart noe så fortsetter ungen med «Du glemte gi henne en hånd.» før hun kikker på magen henne og sier «Håper du setter babyen rett sammen denne gangen».

Mora til 4-åringen bare kniste, kilte ungen sin og syntes tilsynelatende at dette var herlig ærlig, men det endte jo med at de andre gikk med en gang. Jenta på 12-13 ble knust. Tenker slike unger mangler grunnleggende oppdragelse.

Anonymkode: 6904b...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg observerte en slik hendelse en gang på Burger King. Et barn på rundt 4 som var med moren sin, og på bordet ved siden av satt en jente på kanskje 12-13 med funksjonsnedsettelse og manglet en hånd blant annet som var med hennes mor som var høygravid. Da spør 4 åringen den andre moren hvorfor jenta ser så rar ut. Før mora får svart noe så fortsetter ungen med «Du glemte gi henne en hånd.» før hun kikker på magen henne og sier «Håper du setter babyen rett sammen denne gangen».

Mora til 4-åringen bare kniste, kilte ungen sin og syntes tilsynelatende at dette var herlig ærlig, men det endte jo med at de andre gikk med en gang. Jenta på 12-13 ble knust. Tenker slike unger mangler grunnleggende oppdragelse.

Anonymkode: 6904b...cfc

"Hahaha, barn altså, de sier de rareste ting🥰" 

Anonymkode: 79bea...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

"Hahaha, barn altså, de sier de rareste ting🥰" 

Anonymkode: 79bea...56b

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om du er ironisk nå ( håper jo det)  eller om du i fullt alvor er så tett i lokket 🙂

Anonymkode: 7078d...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om du er ironisk nå ( håper jo det)  eller om du i fullt alvor er så tett i lokket 🙂

Anonymkode: 7078d...9a5

Sorry, trodde hermetegnene gjorde det klart😅 Men ja. Tåpelig når folk blir helt, se så søøøt og rar ungen min er! Også er den egentlige bare uforskammet og slem.

Anonymkode: 79bea...56b

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Bare jeg som synes det egentlig bare er ubehagelig? Jeg har ikke barn selv, det har sikkert litt med saken å gjøre men.

Men var i bursdag til tanteungen til typen min. Jeg sliter en del med hormonelle kviser nå noe som er sårt for meg som aldri har slitt med det tidligere. Så står barnet å ser lenge på meg før det spør "hvorfor har du masse røde klumper i fjeset egentlig" etterfulgt av nervøs latter fra alle og moren sa til barnet at sånt må du ikke si til folk osv. Ble en scene ut av det og jeg følte meg dum. Hadde brukt mye tid på å markere urenhetene før jeg kom men tydeligvis til ingen nytte. 

En annen gang. Var på besøk hos barnefamilie og ene barnet tok meg i hånda og ville jeg skulle bli med på rommet for å bygge Lego. Jeg ble med og satte meg ned, satt et annet barn der også og dette barnet så på meg og sa "kan du gå ut..?" og jeg smilte og sa at de skulle få leke i fred og gikk ut. Men følte meg både flau og uønsket. 

Jeg synes barn er først og fremst slitsomme og blir veldig nervøs for at sånne ting skal gjenta seg hvor jeg bare føler meg flau og dum. Synes egentlig det er vanskelig å kommunisere med barn

Flere som har det sånn?

Anonymkode: 6b889...c4d

Helt legitimt å føle det sånn. Barn er folk de også, og folk kan si sårende ting selv om de ikke mener noe med det.

Anonymkode: 1f7af...0f7

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

«Håper du setter babyen rett sammen denne gangen».

Vanskelig å tro at eg 4-åring formulerte seg sånn.

Anonymkode: 1f7af...0f7

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det nå, men jeg syntes det da jeg var tenåring. Så jeg skjønner følelsen.

Har jo aldri likt barn, men av en eller annen ufattelig grunn så har de alltid klenget på meg. Og jeg har blitt usikker bare fordi jeg ikke har visst hvordan jeg skal snakke med dem eller hvordan jeg skal få dem bort. En gang en kid satt på fanget mitt så begynte hun å tisse, jeg holdt på å dø og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Og 2-3 ganger etter jeg kom i puberteten så skjedde det at barn ropte "du har pupper" eller begynte og skulle ta på puppene mine eller spørre hvorfor mamma hadde større pupper enn meg. Nå hadde jeg taklet det helt fint, men for en som har angst fra unger fra før og er usikker og midt i puberteten så var det heeeeeeeeelt jævlig. 

Jeg tror nærmest det er halve årsaken til at jeg er barnløs, jeg har mislikt barn hele livet.

Anonymkode: 6ada7...0b2

[AnonymBruker]

Opplevde en gang at et barn så på meg og spurte moren sin hvorfor hun der har så stygg jakke, etterfulgt av hvorfor går hun med den stygge jakken? Moren sa ikke noe, jeg gikk min vei. 
En annen gang var det noen barn 11,12 år som pekte på meg i butikken og sa, æsj topplue! Voksne går vel ikke med topplue? Jeg ga dem et strengt blikk, men svarte ikke. Jeg syns begge disse episodene var flaue og ubehagelige.

Anonymkode: d8895...436

[AnonymBruker]

Hvem er disse «alle» som sier det? Har aldri hørt noen si at de synes frekke uoppdragne barn som plumper ut med slemme ting er herlige, og det du beskriver er jo horribel adferd av barna. 

Anonymkode: 50428...531