Føles umulig å komme inn på boligmarkedet

[AnonymBruker]

Vi har begge master og jobb i helsevesenet, med rundt 500k i lønn hver. Totalt lån er vel rundt 1mill, begge har studielån og vi har felles billån. Jeg er fosterbarn og har ingen til å kausjonere, han har en mor som kausjonerte det hun kunne til et søsken. Han prøver å finne en bedre betalt jobb, men jeg er stuck der jeg er. Vi har ett barn pluss hans bonusbarn 50%. Kan si hva man vil om å få barn før bolig, men når vi er i midten av 30-årene og fremdeles er noen år unna å ha nok egenkapital, så kan man ikke drøye det stort lenger.

Inflasjon og stigning i boligmarkedet gjør at vi nesten ikke kommer videre i sparinga. Det er begrenset hvor mye vi får spart hver måned (rundt 10-15k), og nå øker i tillegg prisene generelt. Det føles helt håpløst å skulle komme på boligmarkedet... 6% prisstigning på husleia og, så det er good times ahead. Vi trenger en bolig med flere soverom, noe som gjør alt mer krevende. 

Hvordan klarer folk det egentlig? Å spare opp 6-700k? Det tar jo ti år? Det river psyken helt i stykker å føle at man skal bli værende på leiemarkedet i all tid. Er det bare å gi opp for en stund, og endelig kunne bruke noe av lønna på noe hyggelig og? 

Anonymkode: 7f6aa...b14

[AnonymBruker]

Har dere noe i egenkapital da? Kan dere kjøpe noe veldig lite til å begynne med, der barna deler rom? Kvitte dere med billån?

Anonymkode: 0e1bd...eb3

[AnonymBruker]

Det har blitt svært vanskelig for vanlige arbeidsfolk å få en anstendig bolig ja. Det er nitrist. 

Det er vel ikke annet å gjøre enn å spare alt dere kan og krysse fingre for et skikkelig krakk. 

Jeg føler med dere. Ikke at det hjelper da. 

Anonymkode: 645e2...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har dere noe i egenkapital da? Kan dere kjøpe noe veldig lite til å begynne med, der barna deler rom? Kvitte dere med billån?

Anonymkode: 0e1bd...eb3

Ja, vi har 350ish. Barna kan helt fint dele soverom noen år til, så vi regner med at det blir sånn det blir. Vi bor i by, men kan strekke oss litt utenfor bykjerna. Likevel finnes det omtrent ikke en eneste leilighet ute til under 3,5 - med mindre vi går ned til ett soverom. Og uansett har vi ikke EK til mer enn litt over 2…

Anonymkode: 7f6aa...b14

[AnonymBruker]

Startlån? Topplån?

Anonymkode: 1e9d9...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, vi har 350ish. Barna kan helt fint dele soverom noen år til, så vi regner med at det blir sånn det blir. Vi bor i by, men kan strekke oss litt utenfor bykjerna. Likevel finnes det omtrent ikke en eneste leilighet ute til under 3,5 - med mindre vi går ned til ett soverom. Og uansett har vi ikke EK til mer enn litt over 2…

Anonymkode: 7f6aa...b14

Billånet nedbetaler vi på, men vi sparer såpass mye på å ha elbil som vi lader på jobb og å slippe bomringene at det ikke blir særlig gevinst av å selge den til fordel for noe rimeligere. Ellers hadde vi definitivt vurdert det.

Anonymkode: 7f6aa...b14

[AnonymBruker]

Ville ikke fokusert for mye på at man MÅ kjøpe.

Det handler om å leve, at man har tak over hodet. Selv ble jeg så lei av å jage etter å kjøpe at søvnen min sviktet, nå er jeg fornøyd med å leie. Sparer det jeg kan hver mnd uten at det går utover livskvalitet, så får jeg ta ting som det kommer. Boligmarkedet er ødelagt.

Fokusere på å leve i stedet, livet er kort. Man har jo råd til å leie med en fast inntekt, i andre land er vanlig å leie hele livet. Mens i norge er man totalt opphengt i å kjøpe, folk ser ned på deg pga du leier. Så ille kan det være.

Jeg fikk meg heller et rimeligere sted å leie, ikke ha større enn man må  Barna sier de liker seg, at mamma skal ha det bra også  

Anonymkode: 11811...384

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ville ikke fokusert for mye på at man MÅ kjøpe.

Det handler om å leve, at man har tak over hodet. Selv ble jeg så lei av å jage etter å kjøpe at søvnen min sviktet, nå er jeg fornøyd med å leie. Sparer det jeg kan hver mnd uten at det går utover livskvalitet, så får jeg ta ting som det kommer. Boligmarkedet er ødelagt.

Fokusere på å leve i stedet, livet er kort. Man har jo råd til å leie med en fast inntekt, i andre land er vanlig å leie hele livet. Mens i norge er man totalt opphengt i å kjøpe, folk ser ned på deg pga du leier. Så ille kan det være.

Jeg fikk meg heller et rimeligere sted å leie, ikke ha større enn man må  Barna sier de liker seg, at mamma skal ha det bra også  

Anonymkode: 11811...384

Ja, jeg er også litt der, at det ikke er veldig viktig for meg. Men mannen sliter veldig med dette. Kanskje mer fordi han er den eneste han kjenner uten egen bolig, han er eldre enn meg, og han eide hus med eksen. Jeg forstår det også, for å leie fører til flere flyttinger (som koster), er kjedelig for barna - og man får aldri slått seg til ro. Men for han er nok skammen det verste - å ikke føle at han kan forsørge barna sine på en sosialt akseptabel måte. Jeg ønsker meg også et barn nummer to etterhvert, men det får jeg ikke med mannen på før vi eier. Så da blir min motivasjon for å fortsette jakten også større. Bare ser ikke hvordan det skal gå 😅

Anonymkode: 7f6aa...b14

[AnonymBruker]

Det gir en egen frihet å eie selv. Jeg ville mye heller flyttet lengre unna byen for å klare å eie selv, enn å leie i byen. Vi tjener  mindre enn dere, men har 3 millioner i lån og kjøpt oss stort, fint hus.

Anonymkode: 9d935...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det gir en egen frihet å eie selv. Jeg ville mye heller flyttet lengre unna byen for å klare å eie selv, enn å leie i byen. Vi tjener  mindre enn dere, men har 3 millioner i lån og kjøpt oss stort, fint hus.

Anonymkode: 9d935...80e

Tja. Her er det flere hensyn, bla at jeg ikke får jobb annet sted enn på sykehus, at han må få jobb der han får (litt vanskeligere yrkesgruppe) og at bonusbarnet også bor hos sin mor. Men som sagt - andre steder er også aktuelt, på sikt, men det går ikke opp i hverdagen om vi må pendle en time hver vei begge to. Får ikke hus til 3mill før man nærmer seg halvannen-to timer unna byen her, dessverre. Men det hadde vært supert om det gikk - misunner dere muligheten

Anonymkode: 7f6aa...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, jeg er også litt der, at det ikke er veldig viktig for meg. Men mannen sliter veldig med dette. Kanskje mer fordi han er den eneste han kjenner uten egen bolig, han er eldre enn meg, og han eide hus med eksen. Jeg forstår det også, for å leie fører til flere flyttinger (som koster), er kjedelig for barna - og man får aldri slått seg til ro. Men for han er nok skammen det verste - å ikke føle at han kan forsørge barna sine på en sosialt akseptabel måte. Jeg ønsker meg også et barn nummer to etterhvert, men det får jeg ikke med mannen på før vi eier. Så da blir min motivasjon for å fortsette jakten også større. Bare ser ikke hvordan det skal gå 😅

Anonymkode: 7f6aa...b14

Hvor har han gjort av egenkapitalen han hadde etter å ha flyttet fra eksen og huset de eide da? Hun må jo ha kjøpt han ut. Har han bare sløst bort og brukt opp egenkapitalen han fikk utbetalt da?

Anonymkode: 89856...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ja, vi har 350ish. Barna kan helt fint dele soverom noen år til, så vi regner med at det blir sånn det blir. Vi bor i by, men kan strekke oss litt utenfor bykjerna. Likevel finnes det omtrent ikke en eneste leilighet ute til under 3,5 - med mindre vi går ned til ett soverom. Og uansett har vi ikke EK til mer enn litt over 2…

Anonymkode: 7f6aa...b14

Dere bor i by, men jobber i helsevesenet. Flytt ut av byen, eventuelt for å spare opp og flytte tilbake - eller permanent. For dere finnes jo jobber overalt. 

Anonymkode: b53ca...d72

[AnonymBruker]

Ser dere på oppussingsobjekter? Det går an å kjøpe et oppussingsobjekt og pusse det opp over tid. Gjorde det selv.

Anonymkode: ee1db...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere bor i by, men jobber i helsevesenet. Flytt ut av byen, eventuelt for å spare opp og flytte tilbake - eller permanent. For dere finnes jo jobber overalt. 

Anonymkode: b53ca...d72

Det er jo ikke så enkelt når mannen har barn med noen andre, da må han jo flytte langt unna barnet. Og det er vel ikke bra for noen. Så forstår de er litt låst. 

Anonymkode: 0e1bd...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere bor i by, men jobber i helsevesenet. Flytt ut av byen, eventuelt for å spare opp og flytte tilbake - eller permanent. For dere finnes jo jobber overalt. 

Anonymkode: b53ca...d72

Sjekk gjerne hvor mange stillinger det ligger ute for jordmor og spesialfysioterapeut i Trøndelag, så ser du utfordringa. Tok oss to år å få jobb i det hele tatt… Det er ikke mangel på helsepersonell, det er mangel på stillinger og helseforetakene foretrekker billige vikarer.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor har han gjort av egenkapitalen han hadde etter å ha flyttet fra eksen og huset de eide da? Hun må jo ha kjøpt han ut. Har han bare sløst bort og brukt opp egenkapitalen han fikk utbetalt da?

Anonymkode: 89856...fd1

Hun stod for all EK, han kjøpte seg gradvis inn. Så solgte de med tap fordi brudd skjer når brudd skjer - og han satt igjen med relativt lite etter dette, som han i noen grad måtte bruke på å finne seg et sted å leie, depositum, flyttekostnader, for å dekke utgifter i perioder med lavere stillingsprosent på midlertidige vikariater, osv.

Anonymkode: 7f6aa...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, vi har 350ish. Barna kan helt fint dele soverom noen år til, så vi regner med at det blir sånn det blir. Vi bor i by, men kan strekke oss litt utenfor bykjerna. Likevel finnes det omtrent ikke en eneste leilighet ute til under 3,5 - med mindre vi går ned til ett soverom. Og uansett har vi ikke EK til mer enn litt over 2…

Anonymkode: 7f6aa...b14

Det spørs jo helt hvor du bor. Jeg bor 1 time fra Oslo, og her kan du få en liten leilighet for 2 mill hvertfall. 

Dere må nok bare kjøpe noe lite, om enn for å bare få kommet inn på markedet. 

Anonymkode: 693f1...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tja. Her er det flere hensyn, bla at jeg ikke får jobb annet sted enn på sykehus, at han må få jobb der han får (litt vanskeligere yrkesgruppe) og at bonusbarnet også bor hos sin mor. Men som sagt - andre steder er også aktuelt, på sikt, men det går ikke opp i hverdagen om vi må pendle en time hver vei begge to. Får ikke hus til 3mill før man nærmer seg halvannen-to timer unna byen her, dessverre. Men det hadde vært supert om det gikk - misunner dere muligheten

Anonymkode: 7f6aa...b14

Billig i nærheten av Kalnes Sykehus

Anonymkode: 693f1...518

[AnonymBruker]

Det er dumt å skaffe seg barn og bil før bolig hvis man vil kjøpe, det reduserer veldig hva man kan få i lån. Syns også det er rart når to voksne mennesker i 30 åra ikke har klart å spare opp egenkapital når boligdrømmen er der, men umulig er det ikke. Som sykepleier kan du jo ta ekstravakter hvor som helst, det skrikes etter folk. Som fysioterapeut kan din mann starte eget foretak og få inntjening ved siden av jobb, det krever litt energi, men kan generere midler. Dere MÅ jo heller ikke bo i nærheten av sykehus, som jordmor kan du jobbe i kommunen, ikke at du får jobb der på dagen men det er umulig å sikte mot det. Jeg jobber selv innen helse, tok ekstravakter flere steder for å jobbe opp egenkapital. Helger og ferier ryker til fordel for å tjene penger, men det er bare en periode. Ikke alle stillinger innen helse lyses ut heller fordi de har opplevd så mange ganger å ikke få søkere (slik er det innen mitt fagfelt nå), så å ringe aktuelle arbeidsgivere kan lønne seg. Så er jo selvfølgelig trikset at man ikke kan kjøpe drømmeboligen på første forsøk, dere må nok lenger vekk og senke standarden som andre osm vil inn på boligarkedet. 

Anonymkode: 6f5eb...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Sjekk gjerne hvor mange stillinger det ligger ute for jordmor og spesialfysioterapeut i Trøndelag, så ser du utfordringa. Tok oss to år å få jobb i det hele tatt… Det er ikke mangel på helsepersonell, det er mangel på stillinger og helseforetakene foretrekker billige vikarer.

Hun stod for all EK, han kjøpte seg gradvis inn. Så solgte de med tap fordi brudd skjer når brudd skjer - og han satt igjen med relativt lite etter dette, som han i noen grad måtte bruke på å finne seg et sted å leie, depositum, flyttekostnader, for å dekke utgifter i perioder med lavere stillingsprosent på midlertidige vikariater, osv.

Anonymkode: 7f6aa...b14

Regner med dere bor i Trondheim? Her tenker jeg dere har flere muligheter, hvis jobb-bytte er uaktuelt pga hans barn fra tidligere forhold (men hva med Levanger? Hvis han kun har helgesamvær er det fullt overkommelig). 
- Banker har en kvote hvor de kan gi unntak fra kravet til egenkapital. Med faste jobber i det offentlige og barn tenker jeg dere er gode kandidater der 

- Flytte ut av byen. Pendling er kjipt, men ofte nødvendig. 
- Kjøpe noe som egentlig er for lite, bo litt trangt, og kjøpe dere oppover

- Kjøpe oppussingsobjekt

Evt en kombinasjon av flere av punktene over. Uansett tenker jeg dere må senke kravene. 

Anonymkode: ba785...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har begge master og jobb i helsevesenet, med rundt 500k i lønn hver. Totalt lån er vel rundt 1mill, begge har studielån og vi har felles billån. Jeg er fosterbarn og har ingen til å kausjonere, han har en mor som kausjonerte det hun kunne til et søsken. Han prøver å finne en bedre betalt jobb, men jeg er stuck der jeg er. Vi har ett barn pluss hans bonusbarn 50%. Kan si hva man vil om å få barn før bolig, men når vi er i midten av 30-årene og fremdeles er noen år unna å ha nok egenkapital, så kan man ikke drøye det stort lenger.

Inflasjon og stigning i boligmarkedet gjør at vi nesten ikke kommer videre i sparinga. Det er begrenset hvor mye vi får spart hver måned (rundt 10-15k), og nå øker i tillegg prisene generelt. Det føles helt håpløst å skulle komme på boligmarkedet... 6% prisstigning på husleia og, så det er good times ahead. Vi trenger en bolig med flere soverom, noe som gjør alt mer krevende. 

Hvordan klarer folk det egentlig? Å spare opp 6-700k? Det tar jo ti år? Det river psyken helt i stykker å føle at man skal bli værende på leiemarkedet i all tid. Er det bare å gi opp for en stund, og endelig kunne bruke noe av lønna på noe hyggelig og? 

Anonymkode: 7f6aa...b14

Dere har en mill i året, tilsammen. Jeg har 3 barn på 19.500 i mnd. Og klarer å spare litt. Og kjøpt hus. Så her er det vel bare å se litt på storforbruket deres, og kutte ned på mye. Dere burde fint kunne spare minst 200.000 i året til sammen. Og er dere ekstra harde, så klarer dere 400.000 på ett år. 

Anonymkode: 1d2b2...659