En måned pause

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd i forhold til en situasjon jeg har rotet meg bort i.

For noen måneder siden møtte jeg en på en fest som jeg klikket helt med. Det ble masse latter og kyssing i løpet av festen men det gikk ikke lengre enn det. Jeg visste at vedkommende hadde samboer på det tidspunktet men der og da var ikke det noe jeg la mye vekt på da jeg tenkte dette er en engangs greie. 
 

Han kontaktet meg noen dager etterpå på sosiale medier og vi lo litt av kvelden og snakket litt løst og fast om alt og ingenting. Dagene gikk og vi fortsatte kommunikasjonen som gradvis ble mer og mer flørtete og etter en uke så tekstet vi fra morgen til kveld. Han fortalte at han var i et forhold han ikke trivdes i men likevel ikke hadde tenkt å bryte ut av. De har sammen et barn på 2 år. Jeg selv hadde vært singel i 5 år og trivdes egentlig som singel.

Etterhvert avtalte vi å møtes, bare for å prate ansikt til ansikt istedenfor all tekstingen. Vi møttes flere ganger for relativt korte spaserturer det vi pratet, tullet og lo masse. Kjemien var helt enorm mellom oss. Det gikk ennå noen uker før vi kysset på en spasertur men vi gikk ikke lengre. 

På dette tidspunktet var det ikke tvil. Jeg var forelsket. Hodestup. Og jeg som bare hadde vært forelsket en gang før. Og mannen var ikke singel en gang. Samtalene våre var veldig åpne og ærlige og han følte det samme som meg, men ante ikke hva han skulle gjøre. Bli hos samboeren og prøve å få det til å fungere eller forlate henne og få det til å fungere med meg. Med tungt hjerte oppfordret jeg han til å prøve parterapi med samboeren. 

Etter noen uker valgte han å forlate samboeren og flyttet til en midlertidig plass. Her tok vi steget videre og tilbringer mer tid sammen og hadde sex.
Jeg merket jo at han fortsatt var veldig i tvil om sin avgjørelse. Og det var han ærlig om hele tiden. Men vi fortsatte i samme sporet noen uker til. Da fikk ha noe som jeg opplevde som en type panikk over situasjonen. Han avsluttet det med meg på dagen. Men gikk heller ikke tilbake til eksen. Han trengte tid for å tenke. Det hører med til situasjonen at jeg er 12 år eldre enn han. Han ble veldig bekymret over denne aldersforskjellen. Jeg er 38 år. 
 

Jeg var helt i sjokk i starten. Jeg som aldri åpner opp hjertet mitt på den måten ble stengt ute på dagen. Det ble vanskelig å kutte tvert, så vi tekstet litt fram og tilbake. Møttes en gang for overnatting. Men det ble bare vanskeligere, for han endret ikke mening. 
 

Så vi ble enige om å kutte tvert i 30 dager. Og hvis vi fortsatt ville treffes etter de 30 dagene skulle vi ta kontakt, men ikke før. 
Nå har det gått en uke. Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å føle for å kontakte etter de 30 dagene. For jeg savner han helt enormt. Men jeg føler meg litt blind i om det er lurt. Det er jo veldig mange hindre her. Aldersforskjellen, han har et barn, vil kanskje ha flere, det vil ikke jeg. Jeg har ungdommer, han en på 2 år. Jeg jobber fullt, han studerer fullt. 

Er det noen som har noen gode fornuftige råd her? Eller som har selv vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: 20c7c...986

[AnonymBruker]

Han har en unge på 2 år! Han går tilbake til dama si. Du er bare en lek, noe artig å tømme seg i, til han finner ut at nå har han blitt voksen. En ung men voksen småbarns far. 

Og hvilken respekt tror du han har for deg? Ei godt voksen dame som roter med en ung mann som står i den største krisen i sitt liv?! 

Du skulle ha lytta til han, skulle du. Ikke klina og pult med han. 

Skjerp deg kvinne og finn en singel mann på din egen alder. 

Anonymkode: 00522...f43

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg trenger råd i forhold til en situasjon jeg har rotet meg bort i.

For noen måneder siden møtte jeg en på en fest som jeg klikket helt med. Det ble masse latter og kyssing i løpet av festen men det gikk ikke lengre enn det. Jeg visste at vedkommende hadde samboer på det tidspunktet men der og da var ikke det noe jeg la mye vekt på da jeg tenkte dette er en engangs greie. 
 

Han kontaktet meg noen dager etterpå på sosiale medier og vi lo litt av kvelden og snakket litt løst og fast om alt og ingenting. Dagene gikk og vi fortsatte kommunikasjonen som gradvis ble mer og mer flørtete og etter en uke så tekstet vi fra morgen til kveld. Han fortalte at han var i et forhold han ikke trivdes i men likevel ikke hadde tenkt å bryte ut av. De har sammen et barn på 2 år. Jeg selv hadde vært singel i 5 år og trivdes egentlig som singel.

Etterhvert avtalte vi å møtes, bare for å prate ansikt til ansikt istedenfor all tekstingen. Vi møttes flere ganger for relativt korte spaserturer det vi pratet, tullet og lo masse. Kjemien var helt enorm mellom oss. Det gikk ennå noen uker før vi kysset på en spasertur men vi gikk ikke lengre. 

På dette tidspunktet var det ikke tvil. Jeg var forelsket. Hodestup. Og jeg som bare hadde vært forelsket en gang før. Og mannen var ikke singel en gang. Samtalene våre var veldig åpne og ærlige og han følte det samme som meg, men ante ikke hva han skulle gjøre. Bli hos samboeren og prøve å få det til å fungere eller forlate henne og få det til å fungere med meg. Med tungt hjerte oppfordret jeg han til å prøve parterapi med samboeren. 

Etter noen uker valgte han å forlate samboeren og flyttet til en midlertidig plass. Her tok vi steget videre og tilbringer mer tid sammen og hadde sex.
Jeg merket jo at han fortsatt var veldig i tvil om sin avgjørelse. Og det var han ærlig om hele tiden. Men vi fortsatte i samme sporet noen uker til. Da fikk ha noe som jeg opplevde som en type panikk over situasjonen. Han avsluttet det med meg på dagen. Men gikk heller ikke tilbake til eksen. Han trengte tid for å tenke. Det hører med til situasjonen at jeg er 12 år eldre enn han. Han ble veldig bekymret over denne aldersforskjellen. Jeg er 38 år. 
 

Jeg var helt i sjokk i starten. Jeg som aldri åpner opp hjertet mitt på den måten ble stengt ute på dagen. Det ble vanskelig å kutte tvert, så vi tekstet litt fram og tilbake. Møttes en gang for overnatting. Men det ble bare vanskeligere, for han endret ikke mening. 
 

Så vi ble enige om å kutte tvert i 30 dager. Og hvis vi fortsatt ville treffes etter de 30 dagene skulle vi ta kontakt, men ikke før. 
Nå har det gått en uke. Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å føle for å kontakte etter de 30 dagene. For jeg savner han helt enormt. Men jeg føler meg litt blind i om det er lurt. Det er jo veldig mange hindre her. Aldersforskjellen, han har et barn, vil kanskje ha flere, det vil ikke jeg. Jeg har ungdommer, han en på 2 år. Jeg jobber fullt, han studerer fullt. 

Er det noen som har noen gode fornuftige råd her? Eller som har selv vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: 20c7c...986

Du var nok med på å tvinge frem et valg i han om å bryte med samboeren sin, og fyren har et barn. Du er en rimelig sjoffel kvinne, og bare late som at det på festen ikke betydde så mye og bare var der og da. Du er et desperat hespetre og har nok forvirret en mann til å fucke opp flere liv. Gratulerer. 🤮🤮🤮🤮🤮👏👏👏

Anonymkode: f913e...63d

[AnonymBruker]

Uff, for ei suppe. La han være du. Ikke ta kontakt etter 30 dager. Om han tar kontakt med deg blir det noe annet. 
jeg syntes det høres håpløst ut. Dere er på to vidt forskjellige steder i livet. Og forhold med så stor aldersforskjell vil by på problemer. 

Anonymkode: 8abfe...8f8

[Blåjojo]

Er du virkelig forelsket, eller er det bare begjær? Er jo ellers en vrien situasjon, siden dere er på så ulike plasser i livet. Det første dere må finne ut av er om han ønsker flere barn, for da er det jo ikke liv laga for et forhold. Resten hadde dere nok funnet ut av etter hvert. Har vært i samme situasjon noen ganger, og det er like kjipt hver gang.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg trenger råd i forhold til en situasjon jeg har rotet meg bort i.

For noen måneder siden møtte jeg en på en fest som jeg klikket helt med. Det ble masse latter og kyssing i løpet av festen men det gikk ikke lengre enn det. Jeg visste at vedkommende hadde samboer på det tidspunktet men der og da var ikke det noe jeg la mye vekt på da jeg tenkte dette er en engangs greie. 
 

Han kontaktet meg noen dager etterpå på sosiale medier og vi lo litt av kvelden og snakket litt løst og fast om alt og ingenting. Dagene gikk og vi fortsatte kommunikasjonen som gradvis ble mer og mer flørtete og etter en uke så tekstet vi fra morgen til kveld. Han fortalte at han var i et forhold han ikke trivdes i men likevel ikke hadde tenkt å bryte ut av. De har sammen et barn på 2 år. Jeg selv hadde vært singel i 5 år og trivdes egentlig som singel.

Etterhvert avtalte vi å møtes, bare for å prate ansikt til ansikt istedenfor all tekstingen. Vi møttes flere ganger for relativt korte spaserturer det vi pratet, tullet og lo masse. Kjemien var helt enorm mellom oss. Det gikk ennå noen uker før vi kysset på en spasertur men vi gikk ikke lengre. 

På dette tidspunktet var det ikke tvil. Jeg var forelsket. Hodestup. Og jeg som bare hadde vært forelsket en gang før. Og mannen var ikke singel en gang. Samtalene våre var veldig åpne og ærlige og han følte det samme som meg, men ante ikke hva han skulle gjøre. Bli hos samboeren og prøve å få det til å fungere eller forlate henne og få det til å fungere med meg. Med tungt hjerte oppfordret jeg han til å prøve parterapi med samboeren. 

Etter noen uker valgte han å forlate samboeren og flyttet til en midlertidig plass. Her tok vi steget videre og tilbringer mer tid sammen og hadde sex.
Jeg merket jo at han fortsatt var veldig i tvil om sin avgjørelse. Og det var han ærlig om hele tiden. Men vi fortsatte i samme sporet noen uker til. Da fikk ha noe som jeg opplevde som en type panikk over situasjonen. Han avsluttet det med meg på dagen. Men gikk heller ikke tilbake til eksen. Han trengte tid for å tenke. Det hører med til situasjonen at jeg er 12 år eldre enn han. Han ble veldig bekymret over denne aldersforskjellen. Jeg er 38 år. 
 

Jeg var helt i sjokk i starten. Jeg som aldri åpner opp hjertet mitt på den måten ble stengt ute på dagen. Det ble vanskelig å kutte tvert, så vi tekstet litt fram og tilbake. Møttes en gang for overnatting. Men det ble bare vanskeligere, for han endret ikke mening. 
 

Så vi ble enige om å kutte tvert i 30 dager. Og hvis vi fortsatt ville treffes etter de 30 dagene skulle vi ta kontakt, men ikke før. 
Nå har det gått en uke. Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å føle for å kontakte etter de 30 dagene. For jeg savner han helt enormt. Men jeg føler meg litt blind i om det er lurt. Det er jo veldig mange hindre her. Aldersforskjellen, han har et barn, vil kanskje ha flere, det vil ikke jeg. Jeg har ungdommer, han en på 2 år. Jeg jobber fullt, han studerer fullt. 

Er det noen som har noen gode fornuftige råd her? Eller som har selv vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: 20c7c...986

Ikke ta kontakt, det vil bli det DUMMESTE du noensinne gjør, tro meg!!!!!!

Anonymkode: 00431...0b8

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (15 minutter siden):

Er du virkelig forelsket, eller er det bare begjær? Er jo ellers en vrien situasjon, siden dere er på så ulike plasser i livet. Det første dere må finne ut av er om han ønsker flere barn, for da er det jo ikke liv laga for et forhold. Resten hadde dere nok funnet ut av etter hvert. Har vært i samme situasjon noen ganger, og det er like kjipt hver gang.

Hvorfor få barn med en som er utro når det første barnet er 2 år? 

Anonymkode: 00522...f43

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor få barn med en som er utro når det første barnet er 2 år? 

Anonymkode: 00522...f43

Jeg ville nok ikke gjort det selv, men tenker ts kan få lov å avgjøre det selv. 

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (5 minutter siden):

Jeg ville nok ikke gjort det selv, men tenker ts kan få lov å avgjøre det selv. 

TS spør om råd da. 

Anonymkode: 00522...f43