Hvordan merket dere kognitiv svikt/demens hos godt voksne foreldre

[AnonymBruker]

Min svigermor er veldig syk, og har vært ganske isolert i mange år. Nokså sær er hun også, og dette forsterkes jo med alder.

Vi merker hun ikke er helt oppegående, men direkte surr er det vel ikke (altså, hun har stedsans osv). 
Men sammenliknet med folk på sin alder er hun så…..tja. Annerledes bare. 

Hun har sagt i sikkert 15 år nå at hun er så stresset for alt i huset og ikke klarer rydde. Vi har tilbudt hjelp i åresvis, foreldrene mine også. Så skriver hun om dette på sosiale medier, og hvor redd hun er for å dø fordi da må sønn rydde ut hele huset. Dette har hun gjentatt utallige ganger - men vil ikke snakke konkret og mer om det. Alle skriver «flytt til lettstelt leilighet», men hun svarer ingen. 
 

Hun har «begynt» (vært det lenge, de ringer mannen for å si at hun må overtales til å flytte til omsorgsbolig) å bli en byrde for naboer fordi hun trenger hjelp til mye (vi bor på andre siden av landet), og utfra det jeg ser på sosiale medier klager hun også over helt normale ting. Hun har holdt på å dø av kvelning på nattestid fordi hun ikke klarer svelge tabletter (men likevel tar dem liggende). Og så videre og så videre. 

Hun glemmer (?) omtrent alt mannen min sier til henne. Vi klarer ikke skille mellom om hun lytter dårlig fordi opptatt av sitt, eller om hun bokstavelig talt glemmer. 
 

Hvordan merket dere begynnende kognitiv svikt/demens og liknende - og hvor ille må det være for å «tvinge» noen over i en omsorgsbolig? 
 

Anonymkode: ae6bd...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan merket dere begynnende kognitiv svikt/demens og liknende - og hvor ille må det være for å «tvinge» noen over i en omsorgsbolig? 

Feks spør de når de er født og hvor gamle de er, og hvilket år det er, om hun kan tegne en klokke, eller skrive hva slags tall som er på en analog klokke, samt spørre hva hun jobber med. Det et noen av spørsmålene moren min fikk da hun ble utredet for demens/begynnende kognitiv svikt.

Høres jo ut som det er noe, men hun burde fått snakke med en lege som kan ta de testene.

Angående hvor ille det må være før omsorgsbolig? Dessverre svært ille. Moren min er nå svært dement og avhengig av pårørende til å hjelpe seg, samt hjemmehjelp og hjemmesykepleie, likevel er hun ikke kvalifisert enda.

Anonymkode: d0efa...bdd

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen. Han kan kontakte kommunens demensteam. 

Anonymkode: ade6e...520

[AnonymBruker]

De første tegn på dette, er små, men merkes av de rundt som er ofte i kontakt. Det å spørre om dag/dato/år, osv, eller tegne en klokke med korrekte tall, er ikke nødvendigvis en pekepinn alltid. Alt kommer an på personen, og historikk. Fastlege over en lengre periode, har stort sett et godt bilde på personen/situasjonen. Det skal ganske mye til før en person med demens kommer på institusjon. Mange klarer seg til dels bra, vha hyppig hjemmesykepleie, og mye er dessverre, i tillegg, lagt på pårørendes hjelp. Permanente sykehjemsplasser/omsorgsbolig er mangelvare, og personer skal være 'langt ute' før en permanent sykehjemsplass/omsorgsbolig er tilgjengelig. Dette varierer litt avhengig av kommune, men ventelistene er lange uansett dessverre.

Anonymkode: 81ccf...14d

[AnonymBruker]

Sier ting opp igjen, virker litt treg. Når du forteller de en historie må det være enkelt og konkret, noe som blir litt komplisert - da faller de av og mister poenget. Dette er kognitiv svikt som alle får, men trenger ikke bety demens. 

Anonymkode: 2e1ae...437

[AnonymBruker]

Det første vi merket var at det var vanskelig å finne ord, han begynte å "omskrive" ting da han pratet, men virket egentlig ganske normal ellers.

Dette er nå snart to år siden, og nå er det vanskeligere med språket, og i tillegg begynner det å gå ut over det praktiske og logiske.

Anonymkode: 4dfaf...188

[AnonymBruker]

Meg over: demensdiagnosen kom i fjor høst.

Anonymkode: 4dfaf...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sier ting opp igjen, virker litt treg. Når du forteller de en historie må det være enkelt og konkret, noe som blir litt komplisert - da faller de av og mister poenget. Dette er kognitiv svikt som alle får, men trenger ikke bety demens. 

Anonymkode: 2e1ae...437

Ja nettopp - foreløpig er det nok mest slik.

Tid og klokke kan hun, og husker jo alt av sine ting.

Trolig er hun bare veldig ensporet kanskje pga generell sykdom. 

Anonymkode: ae6bd...1a4

[Bacteria]

Tenker ikke umiddelbart demens når jeg hører om dette. Tenker mer at dama er en smule eksentrisk, alene og preget av (fysisk?) sykdom. 
Noe gjør at hun ikke greier å ta steget for å flytte/rydde… dere må finne ut hva dette «noe» er. 
Økonomi?

Følensesmessig tilknytning til plassen?

Angst for forandring?

Det er riktig at initiativløshet kan være et tegn på demens. Andre tegn er at de ikke mestrer ting de har klart før, neglisjering av hygiene, husarbeid ol. Å lære nye ting er helt umulig. 
Glemmer ord, og i framskreden form hallusinasjoner og vrangforestillinger, paranoia fex. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min svigermor er veldig syk, og har vært ganske isolert i mange år. Nokså sær er hun også, og dette forsterkes jo med alder.

Vi merker hun ikke er helt oppegående, men direkte surr er det vel ikke (altså, hun har stedsans osv). 
Men sammenliknet med folk på sin alder er hun så…..tja. Annerledes bare. 

Hun har sagt i sikkert 15 år nå at hun er så stresset for alt i huset og ikke klarer rydde. Vi har tilbudt hjelp i åresvis, foreldrene mine også. Så skriver hun om dette på sosiale medier, og hvor redd hun er for å dø fordi da må sønn rydde ut hele huset. Dette har hun gjentatt utallige ganger - men vil ikke snakke konkret og mer om det. Alle skriver «flytt til lettstelt leilighet», men hun svarer ingen. 
 

Hun har «begynt» (vært det lenge, de ringer mannen for å si at hun må overtales til å flytte til omsorgsbolig) å bli en byrde for naboer fordi hun trenger hjelp til mye (vi bor på andre siden av landet), og utfra det jeg ser på sosiale medier klager hun også over helt normale ting. Hun har holdt på å dø av kvelning på nattestid fordi hun ikke klarer svelge tabletter (men likevel tar dem liggende). Og så videre og så videre. 

Hun glemmer (?) omtrent alt mannen min sier til henne. Vi klarer ikke skille mellom om hun lytter dårlig fordi opptatt av sitt, eller om hun bokstavelig talt glemmer. 
 

Hvordan merket dere begynnende kognitiv svikt/demens og liknende - og hvor ille må det være for å «tvinge» noen over i en omsorgsbolig? 
 

Anonymkode: ae6bd...1a4

Ta kontakt med fastlegen hennes, vedkommende kan hjelpe dere og ta inn svigermoren din til en samtale. Ta ev også kontakt med kommunens demensteam/demenskoordinator.De er mulige å snakke med selv om det ikke er diagnose inne i bildet. 

Når det gjelder omsorgsbolig kan ingen tvinges. Hvordan ståa må være varierer vel fra kommune til kommune. Min mor har Alzheimer, men klarer seg nokså godt selv, enn så lenge. Men som enslig i stor enebolig er hun likevel prioritert for omsorgsbolig. 

Anonymkode: a9590...c65

[AnonymBruker]

Med mormor merket vi først at hun ikke var seg selv, og ble synlig ukomfortabel med barnebarn og oldebarn rundt seg. Hun som hadde elsket det, og tidligere satt smilende og så på "styret". Så begynte det å bli skittent og rotete. Hun som alltid hadde hatt det rent og ordentlig. Deretter gikk det rimelig fort nedover. 

Anonymkode: 07715...102

[AnonymBruker]

Engstelse, et jag etter sympati på fb, er vel et tegn på nedstemthet, depresjon, kansje traume? Hun er gammel og bor alene. Vi mennesker er jo egentlig en gruppe art men i norge bor mange eldre alene og føler seg ensomme og utrygge.

Synes det høres ut som et hjem med mange andre eldre hadde vært fint for henne.

Anonymkode: 32da2...801