Gå til innhold

Nytt håp på bupropion


Heisann_hoppsann

Anbefalte innlegg

Jeg håper at å skrive her vil gi meg litt oversikt etter hvert og kanskje motivasjon til å fortsette eller eventuelt slutte på medisinene.

Nå har jeg vært i behandling i mer enn et år til sammen. Det er ikke så lenge i seg selv, men etter å ha vært innlagt begynte jeg virkelig å miste håpet på at jeg kan bli ordentlig bra igjen. Depresjon og angst kommer i bølger om hverandre, og psykolog har satt diagnose ptsd på bakrunn av omsorgssvikt i form av at jeg var mye overlatt til meg selv. Jeg har bare aldri følt meg ordentlig normal, og livet har sakte men sikkert smuldret opp rundt meg. Nå er jeg uten jobb og skolegang, har en fin hobby med å dytte folk unna og den indre stemmen min er min verste fiende. 

Jeg har vært negativt innstilt til medisiner, og da antidepressiva siden jeg har hørt mye forskjellig om dem. Mye bivirkninger, folk blir flate i humøret, mer deprimert? Så jeg har vært for redd til å takke ja. Men nå har jeg krøpet til korset, og sa til legen at jeg måtte prøve for å få tilbake noe håp i livet mitt. Innleggelsen skulle være det nye håpet mitt, men den var mildt sagt skuffende da jeg følte jeg ikke fikk med meg noen ting hjem. Vel, kanskje jeg har litt mer kontakt med meg selv, men ting som var viktige å fikse for meg.. har jeg fortsatt ikke energi til, og det  fortsetter å bidra til nedstemthet og aggressiv selvsnakk. 

Wellbutrin retard 150mg, prøveperiode i en måned. Legen fikk det til å høres fantastisk ut. Man skulle få mer energi og motivasjon til å takle hverdagen. Søvnen kom antageligvis til å være dårlig og den kunne trigge angst, men at en tablett skulle få frem motivasjon i meg var jeg desperat etter å få prøvd ut. Har lest så mye jeg klarer på nettet, og jeg har kanskje en fordel her mot bivirkninger pga lavere metabolisme i opptak av medisiner.

Så da var det bare å prøve, og krysse fingrene. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har allerede startet så blir et litt langt innlegg til å starte med.

Torsdag 23.06
Begynte å ta første pille i dag 11.30. Allerede etter 5 timer tror jeg at jeg kjente en forskjell. Kjentes ut som noe plutselig kom over meg, at verden ble mer klar som om alt var mer ekte, at alt kom i fokus. Kanskje litt slik man føler seg når man har fått i seg for mye kaffe eller tar snus for første gang. Nesten litt overhvelmende, følte meg litt svimmel. Jeg har lest flere steder at det vanligvis tar 2-3 uker før man kjenner noen forskjell. Derfor mistenker jeg at det kanskje er placebo, siden jeg ønsker så sterkt at dette skal fungere og at jeg endelig får leve livet slik jeg ønsker. Har også besøk av søsteren min, og man tar seg jo gjerne litt mer sammen når man er rundt folk, så kanskje ho kan ha dratt meg opp litt. Og kan også ha vært overtrøtthet, da jeg bare fikk sove 2-3 timer natt til i dag. Vi var skikkelig slitne når vi kom hjem etter en lang dag ute, så hadde ingen problemer med og sovne. 

Fredag 24.06.
Tok ca. 8.15. Hadde sovet veldig mye, så var sliten fra å sove. Er jo mitt vanlige trege, distré meg. Kjenner mer driv men kan igjen være pga at søstera mi er her og jeg står på mer for å gjøre det koselig for henne. Vi dro på stranda. Lå i sola hele dagen og følte det var en smule kjedelig at vi burde ha gjort noe mer aktivt, men var like vel deilig. Det er også ikke helt meg. Litt mer aggressiv enn vanlig, fort irritert over andre mennesker rundt meg. Kan ha vært varmen, klamhet, sulten etc. Tror muligens jeg har litt mindre matlyst, men er også vant til å være sulten. Holdt på å få panikkanfall rett før vi skulle spise på kvelden, følte meg "hyperrealistisk". Var nok veldig sliten, men klarte å styre unna anfall ved å finne grunner til hvorfor jeg følte meg slik (vært ute hele dagen, lavt blodsukker, ubehagelig belysning etc.). Spiste og følte meg bedre etterpå så antageligvis lavt blodsukker. Vanskelig å gå og legge seg selv om jeg var trøtt, var så oppegående og lys våken selv om jeg satt og gjespa.

Lørdag 25.06.
Tok ca. 9.20. Legen sa jeg burde ta mellom klokken 6-8 om morningen siden man kan slite med å få sove om man tar den senere. Sovnet igjen til 13.30, føltes ikke ut som som jeg var ordentlig uthvilt selv om jeg sikkert hadde sovet siden kl. 7. Våknet flere ganger enn vanlig, kanskje 6 ganger.

Er imponert over at jeg hadde ork til å dusje og faktisk ordne meg ordentlig uten å være sliten i det hele tatt. Senere på kvelden kjente jeg at jeg hadde mye angst. Stress over å ikke få tak i typen gjorde at jeg nesten ikke klarte å kontrollere det, men fant ut at han hadde gått for å legge seg til slutt. Trengte lang tid for riste det av meg, og gikk bedre etter mat og litt serie. Dro senere ut og tok et par øl med noen venner som også gikk fint. Føler jeg har mer kontroll over katastrofetanker også. Veldig forsiktig med alkoholen, hadde ingen konsekvenser. Men tror det like vel er viktig å være forsiktig.

Søndag 26.06.
Tok før jeg sovnet kl. 7. Har føltes som om jeg har hatt mer energi i dag og, til og med når jeg har vært sliten. Verden føles veldig virkelig ut. Var på konsert med søstera mi. Merket at jeg klarer å holde katastrofetanker på avstand og ikke gi de oppmerksomhet når de kommer. Kanskje litt mindre matlyst. Føler at angst er litt mer lett tilgjengelig i kroppen, men jeg vet at det er fordi jeg føler mer energi og at dét er uvant for meg. Må huske på å puste ordentlig, kjenner pusten er hakket mer overfladisk enn før, men har pleid å ha overfladisk pust ved uro og angst så det er ikke noe nytt. Antageligvis fordi kroppen er mer aktivert. Tror det er viktigere nå enn før å jobbe med meditasjon og virkelig lytte til kroppen hva den trenger. Hadde litt vondt i brystet på venstre side et par minutter, virket som musklene, hadde jo vært å dansa noen timer. Sovnet sent, tror det bare er pga dårlig døgnrytme. Synes det også er vanskelig å tillate meg selv å sovne uten å høre lyd fra mobilen. Så kjenner jeg tvinger meg selv til å fortsette å se på videoen slik at jeg kan bli så trøtt at jeg sovner, og når jeg nesten gjør det så blir jeg litt stressa av å ikke få distraksjon når jeg lukker øynene. 

Mandag 27.06.
Tok kl. 08. Sovet lite og våknet mange ganger pga diverse ting. En gang våknet jeg av at jeg skvatt til, andre pga torden, vekkerklokker etc. Resten av dagen rolig, litt "redd" for dusjen men kom meg inn til slutt.  Hatt det koselig med familie. Fortsatt dårlig døgnrytme og føler meg lite trøtt selv om jeg klarte å sovne et par minutter rundt 23-00. Pusten har føltes tung mesteparten av dagen. Hadde stikkesmerter ved høyre side av magen som strålte ned i beinet noen ganger. Gikk over etter kort tid. Merker jeg ofte biter tennene sammen, men har gjort dette før også under stress/angst perioder. Fortsatt mer virkelighetsfølelse, føler meg mer oppegående enn vanlig. Hver gang jeg tenker over det, føler jeg meg som en ny person. Vanligvis føler jeg meg tung, sløv og trøtt. Det føles ut som jeg er inne i en drøm nesten, alt er et ork og jeg bare prøver å overleve. Jeg håper virkelig denne følelsen av å være mer levende varer en lang stund, til jeg får alt på plass. Jeg savner å være som alle andre: gå på jobb, studere, være med venner, spise ordentlig, trene, ha morsomme hobbyer, ordne seg ordentlig og ta vare på hjemmet.

Tirsdag 28.06.
Tok ca 08. Sov til 15. Var så vanskelig å sove i natt, føltes ut som jeg bare hadde sovet en time. Var ikke uthvilt når jeg våknet i det hele tatt.. Vært sliten i hele dag og ikke gjort annet enn å være i senga. Men jeg merker fortsatt at jeg ikke var så tung etter at jeg våknet. Har hatt samme som i går, litt tungt å puste og bedre virkelighetsfølelse. Spiste middag i sta og ble sånn bråmett, men spiste ikke noe mer enn vanlig. Så matlysten er så-så. Følte meg ikke noe spesielt sulten ved første måltidet heller, men var så kvalm så måtte spise noe. 

Endret av Heisann_hoppsann
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Onsdag 29.06.
Tok kl. 8. Føles ikke ut som jeg har sovet noe godt i dag heller. Føles faktisk ut som jeg har sovet alt for mye, selv om jeg våknet etter ca. 7,5 timer. Er nødt til å snu døgnrytmen så jeg kan ta tabletten når jeg våkner i stedet. Lurer på om jeg vil føle meg mer uthvilt da. Var fryktelig tørr i munnen når jeg våknet for å ta pillen men da hadde jeg sovet i rundt 2 timer.  Jeg tror jeg skjønte først i går natt at trøtthet kanskje føles litt annerledes nå. Jeg må gå aktivt inn for å prøve å sove for å klare det, har ikke like lett for å besvime inn i søvne slik jeg pleier. Hvis det gir mening. Alltid hatt problemer med søvnen, er så redd for å sovne pga tanker som kommer. At jeg ligger å kjenner etter om noe er galt, tenker på triste ting eller får intenst ekle bilder i hodet. Sovner alltid til å lytte eller se på noe slik at jeg er distrahert til siste sekund før jeg sovner. På tide å dra frem søvnhygiene rådene, og tåle litt smerte og angst rundt søvnen.

I dag har egentlig vært skikkelig bra. Har kommet meg ut for å hente en pakke, smeltet på veien tilbake og tenkte jeg kom til å kræsje når jeg kom hjem. Men da var det bare å pakke opp og satt hele kvelden og holdt på med hobbygreiene jeg hadde fått. Har til og med ryddet på kjøkkenet fordi det fikk jeg liksom ikke ro til å sette meg ned før jeg hadde gjort det.. Ble til og med effektiv middagslaging uten å bli kjempesliten. 

Vær så snill la dette vare en stund.

Endret av Heisann_hoppsann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsdag 30.06.
Forsov meg og hørte ikke vekkerklokka, men tok 10.30. Snakket med en venninne fra jeg våknet 14-16.30 ca. Og følte meg grei men sliten. Gikk rett i dusjen etterpå og har slappet av med tv nesten resten av dagen. Følt meg som "vanlig". Litt tung pust men ikke tenkt så mye over det. Kl. 20 ble jeg stuptrøtt og følte det var merkelig pga at jeg har følt på så mye energi ellers. Tenkt at kroppen kanskje blir litt sliten av å være så "på". Kom meg ut på sykkeltur til butikken så vi kunne lage middag og da kom jeg til live igjen. Hadde lyst til å trene på slutten av dagen, men tenkte at da skulle jeg i hvert fall ikke få sove noe tidligere. Nøyde meg med litt tøying og gikk og la meg noen timer senere ca 2.30. Har ikke tenkt noe mer over om noe er annerledes bedre eller verre. Eller jeg hadde en veldig kort periode hvor jeg plutselig følte overhvelm av håpløshet. Jeg er bekymret for at jeg skal falle tilbake igjen, men samtidig så tror jeg at jo mer jeg strukturerer og tar tilbake hverdagen jo bedre blir det. Ting føles ikke så slitsomt og tungt ut som det gjorde før, bare slik som å gå opp trappa gjør meg mindre anpusten, noe som høres merkelig ut siden det går på kondis, føles lettere ut. Vi alle har jo både dårlige og gode dager uansett så jeg må tåle litt motstand selv om jeg nå tar medisiner som skal gjøre meg bedre.

Natta var den verste jeg har hatt til nå i løpet av uka som har vært. Masse angst, prøvde i mange timer å få sove. Veldig bekymret for at kjæresten min skulle dø i søvne (ikke noe nytt egentlig), og klarte ikke å roe meg for jeg måtte følge med på han. Følte meg veldig merkelig, uvirkelig, og følte at jeg skulle miste kontroll om jeg sovnet. Jeg var veldig trøtt, så øynene bare gled igjen flere ganger men kroppen skvatt til hver gang jeg var på vei til å sovne. Sovna ikke før 8.30.

 

Fredag 01.07. 

Forferdelig søvn, tok ca kl. 7 før jeg sovna i går. Føler meg veldig sliten og tung. Er snart på vei til bursdagsfeiring og kjenner ting er mer ork i dag. Ser dårligere, tung i hodet og kvalm. Blir sikkert bedre senere rundt folk, når jeg har fått ordnet meg og kanskje tatt en øl. 

Bursdagsfeiringen var helt ok, hadde mindre virkning enn vanlig av alkohol. Drakk tre 0,33 øl, hadde på en måte lyst på mer, men kjente at når typen ville dra hjem så var jeg lettet over at jeg egentlig ikke ville ha mer å drikke som jeg vanligvis vil (og bli igjen for å drikke mer). Var så deilig å komme hjem tidlig. Hadde en kort stund jeg ble bekymra for angst/følte meg merkelig, men gikk over i løpet av 5-10 min.

Endret av Heisann_hoppsann
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lørdag 02.07 + Søndag 03.07
Tok kl 7. og kl. 11. Virker som jeg kjenner mindre av effekten. Vært sliten pga døgnrytmen min, klarte ikke å døgne, så prøver søndag å sove så mye som mulig. Føler meg litt nedfor. Føler fortsatt jeg klarer hakket mer enn før. Søndag morgen så tenkte jeg "hvorfor tar jeg det her", det gjør jo ingenting med meg lengre. Bare slapper av og ligger på sofaen. Var motivert natt til i dag med å skulle fikse ting (lage gigantiske detaljerte planer for et fantastisk perfekt liv med hva jeg skal gjøre ned til minuttene..) . Merker jeg nå venter på riktig tidspunkt for å gjøre ting slik jeg har holdt på før. Glad jeg klarte å legge fra meg planleggingen fordi det gjør meg bare nedfor. Lyst til å trene og få kroppen i form men føler ikke jeg kan gjøre det før jeg har fått riktig døgnrytme, og det er så sinnsykt vanskelig å snu den. Jeg skulle døgne i går og var stuptrøtt allerede kl. 8..  La meg rundt 12 og skulle bare sove 3 timer. Våknet ca. 17.30. Skal til psykolog i morgen, kanskje jeg kan løse litt opp i ting igjen. Hater å føle meg slik, alt føles ut som en berg og dalbane, vil bare ha det litt mer stabilt.. Og jeg vet ikke om jeg heller tør å øke dosen hvis jeg bestemmer meg for å fortsette å ta tablettene. Redd for å få bivirkninger som jeg strengt tatt ikke har noe særlig av nå. Bare litt økt angst, og mer våkenhet på natta.

Mandag 04.07
Sov veldig lite pga time hos psykologen som jeg heldigvis klarte å møte opp til. Må tydeligvis ha sett forferdelig sliten ut for hun kommenterte at jeg så lei meg ut.. Og var litt bekymret med tanke på at jeg fortalte om forhøyet angst, sa jeg kanskje måtte vurdere å "seponere" dem. Synes vel fortsatt det er for tidlig å si om jeg burde fortsette eller avslutte, så forsikret henne om at gevinsten fortsatt var høyere enn ulempene. Forstår jo like vel etterpå at selv om jeg nå har følt meg hakket bedre, så betyr det ikke at alt er magisk løst. Livet står fortsatt på vent og jeg har ikke laget en ordentlig plan enda for stegene fremover. Fortsatt stresset til de grader ved tanken på å skulle gjøre alt vanlige folk gjør. Dette må gå litt sakte selv om jeg klarer å presse meg litt mer.. Redd for at alt går i vasken igjen. 

Var vanskelig å holde seg våken resten av dagen, måtte kjempe for å få det til og klarte utrolig nok å sovne 22.30.

Tirsdag 05.07
Våkner lys våken klokka 5. Tar klokken 7.30 og klarer utrolig nok å sovne igjen fra kl. 9- 13.30. Så groggy, men jeg har ikke følt meg bedre etter å ha våkna på rundt 3-4 uker. Selv om jeg våknet med energi og klarte å sprette opp, følte jeg like vel ikke at jeg sov godt i det hele tatt, sikkert pga noe som føltes ut som 100 oppvåkninger om natta. Er vel fortsatt bedre enn før når jeg ofte måtte bruke 2-3 timer eller mer på å komme meg opp eller bare halvsov hele dagen. Våkne på natta gjør jeg vel alltid uansett og må lære meg å leve med. Tenker kanskje litt at det er normalt for flere å våkne 2-3 ganger om natta og er halvvåken litt før man sovner kort tid etter. Mange som har mareritt, må på do, eller blir vekket av ytre faktorer. Og det er normalt for det meste å sove OK, og ikke hoppe ut av senga hver dag overstadig lykkelig. Folk flest har det bare OK de fleste dager, det er greit å føle seg nøytral. Prøver bare å få meg selv til å forstå at jeg ikke er så ekstremt unormal som jeg føler meg.

Ikke opplevd noe nytt verken i forbedring eller forverring. Var nesten som om jeg hadde hatt superkrefter når jeg endelig satt meg ned i kveld og hadde både vaska klær, hengt de opp, tatt ut og satt inn i oppvaskmaskina, støvsuget, brettet klær OG ryddet på bare et par timer. Ikke vært så genuint stolt av meg selv på lenge. 

Vanskelig å sove igjen pga dårlig døgnrytme og er i skrivende stund kl. 5.30. Blir lite søvn i morgen siden jeg må fortsette å snu..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oppdatering 

Kjenner ingen effekt lengre. Har ikke hatt det på kanskje 5-6 dager. Sover mye bedre igjen, men er sliten hele tiden og vil bare sove. Mer ork å stå opp, lite energi og føler meg mer nedfor og blir fort grinete. Virkelighetsfølelse klart verre. 

Leste et sted at det kunne være et dårlig tegn om man kjente forbedring med én gang. At dette var tegn til placebo, som jeg er helt sikker på nå at det må ha vært. Krysser fingrene for at jeg skal starte å kjenne faktisk effekt slik det står mellom 2-12 uker, med sannsynlighet for uke 6-8. Håper bare at de ikke tar meg av det etter en måned, at jeg får lov til å fortsette å prøve litt, eller kanskje øke dosen. Er på dag 20 i dag, så allerede 2/3 inn i "prøveperioden".

Alt føles så ork med døgnrytmen også. Jeg klarte å snu i totalt 3 dager i løpet av de 20 dagene. Fungerer ikke på for lite søvn og har ikke viljestyrke til å tvinge meg våken hele dagen.. Kjenner det bare blir ekstremt downhill om jeg fortsetter å skrive nå. 

Kjære pille, start å virk snart, vær så snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Torsdag 21.07.

I dag er nest siste dag, og siden forrige gang har alt vært nesten helt det samme. Har merket en anelse forbedring, og i samtale med psykolog i dag så innså jeg at jeg har det faktisk hakket bedre. 5% bedre kanskje. Vi fikk ordnet med ny runde, og i morgen skal jeg øke til 300mg. Kjenner jeg gruer meg litt for jeg er bekymret for å få verre angst. Er selvfølgelig også bekymret for å få bivirkninger. Hadde natt fra helvette natt til i dag, og det er lenge siden jeg har følt jeg virkelig skulle miste kontrollen og få full-on panikkanfall. Til og med sist jeg hadde det så visste jeg at det kom til å gå fint, måtte bare slappe av og vente til det gikk over. Man må bare la ting komme og skylle over med angst. Presser man i mot blir det mye verre. Men kjenner jeg ikke orker, er så lei. Vil heller være nedstemt. Tror ikke det har noe med medisinen å gjøre i det hele tatt, det er bare jeg som stresser for mye med ting. Har vært mye opp og ned, så terskelen min er muligens lavere enn vanlig. 

Får se hvordan de neste ukene blir. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mandag 25.07.

Har i dag tatt dose 4 med 300mg. Jeg er overrasket over hvordan det har vært. Kjenner igjen våkenheten og energien fra den første uka. Det er lettere å gjøre ting igjen. Har jeg en tanke om å gjøre noe så er jeg allerede halvveis på vei for å gjøre det. Men denne gangen føles det roligere ut enn første uka på 150mg. Har ikke fullt så mye angst, det er lettere å sovne. Men klarheten og forbedring i virkelighetsfølelse har jeg ikke enda i hvert fall. Ingen nye eller forverrede bivirkninger foreløpig heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...