Gutt 8 år negative tanker om mor

[FarTil2]

Hei, vi har en sønn på 8 år.

Vi har alltid lært han å være ærlig å ikke lyve.

Han lufter alle tanker med oss, og er ganske forvirret fortiden.

Han sier han tenker at mammaen er stygg og dum. Lurer på om hvordan det hadde vært om hun var død, og ser for seg fæle ting skjer med mammaen. 
 

han sier han ikke mener noen av tingene, å at han synes mammaen er fin og aldri vil miste henne. 

han er en mamma dalt, og er veldig redd for å såre henne og miste henne.

men mammaen blir selvfølgelig såret når han har slike tanker.

vi var kanskje litt streng med han første gangen han hadde slike tanker, å gjorde ett litt for stort nummer av det.

å de tanke eskalerte.

det virker som det trigges når han ser mammaen, for han vet at han ikke skal ha de tankene om mammaen, å da er det lett for han å få de tankene.

Litt som »vis noen ber deg om å ikke tenke en ting, så er det bare det man klarer å tenke på»

Nå har vi begynt å si at det er greit å ha sånne tanker vis man ikke mener det, og at går fint. Å det virker som om dette har en positiv effekt. Det har avtatt en del.

 

han sier også han vil flire når triste eller alvorlige ting skjer.
 

han har også fått noen venner på skolen ( liten skole med 30 elever) som er veldig seksuelt opptatt, snakker stygt og er interessert i ting som 8 åringer ikke burde vite hva er engang. 
etter han ble venn med de, så har han blitt veldig seksuelt opptatt, snakker om nakenhet, sex, og detaljerte ting som han aldri har kunnet snappet opp her hjemme. 
vi har alltid  svart på ting han har lurt på, så han veit hvordan barn blir til å slike ting. 
men det har blitt drøy interesse i det siste, å vi kjenner det skal bli godt sommerferie, så det blir for pause for han fra disse vennene. Vi tenker å ta ett oppgjør med skolen ved skolestart, at de følger alt for dårlig med..

 

er det noen som har erfaring eller råd om dette? 

Endret 28. juni 2022 av FarTil2

[AnonymBruker]

Intrusive thoughts. Omtrent alle kan oppleve dette, og ofte handler tankene om noe vi absolutt synes er moralsk forkastelig. Det er litt som når man står på en klippe og man får følelsen av at man kan komme til å kaste seg over siden selv om man ikke har ønsker om å dø. Man skal ufarliggjøre slike tanker. Det er noe de fleste opplever fra tid til tid, og de trenger ikke å bety noe som helst. 

Når det kommer til all den seksuelle praten med kameratene: han er på en alder hvor det er helt naturlig å bli opptatt av kropp. Det er absolutt ikke noe galt med dette.

Her kan det være greit om dere snakker med han om nakenhet, onanering og sex, og ikke minst at dette ikke er prat man skal presse på andre. Han kan gjerne utforske egen kropp, men han skal ikke snakke om eller ta på andre sine kropper uten å spørre om det er greit. 

Gå gjerne sammen med helsesøster så dere kan ta opp dette sammen. 

Igjen, det er helt naturlig for barn i den alderen å bli opptatt av slike ting. Man må bare være litt obs på å lære de at de ikke skal presse seg på f.eks jentene i klassen 

Anonymkode: 95165...8d2

[AnonymBruker]

Bruk av skyld og skam i møte med barn kan forsterke de negative mønstrene som er i sin spede begynnelse. Foreldre sin reaksjon på barn sine følelser, tanker, handlinger, personlighet er alfa omega for hvordan det går med barnet i livet. 

Mor (og far selvfølgelig) burde være den trygge voksne her, og ikke ta på vei med å vise med ord, handlinger, kroppsspråk, straff at man blir fryktelig lei seg. Det beste er å svare rolig noe sånt som "oi, det var store tanker du hadde vennen. Har det skjedd noe som gjør at du tenker slik?". Bruk fysisk og emosjonell kontakt, se hverandre i øynene når dere kommuniserer, ver oppriktig nysgjerrig og undrende, ikke mørk, skummel, dømmende overemosjonell. 

Siden barnet sier at det ikke mener det som blir sagt er det på sin plass å forklare helt rolig at ord man sier kan gjøre andre svært lei seg og at man burde unngå å si stygge ting. Oppfordre barnet til å snakke med mor eller far når tankene kommer så får man sortert.  Ikke lag et stort nummer ut av det, gå videre uten store reaksjoner, og for all del ikke dra det opp igjen og igjen og igjen. 

Hvordan er mors omsorgsferdigheter? Er hun emosjonelt stabil og tilstede?

Anonymkode: 0f6e6...3c0

[AnonymBruker]

Dette er OCD! Vær så snill å oppsøke hjelp til sønnen deres med en gang.

OCD går ikke over og er helt forferdelig overfor den som har det. Det har ødelagt år av livet mitt.

Dere må ikke kjefte på ham for disse tingene, og passe på å ufarliggjøre tankene. Han mener det ikke og når dere får ham til å skamme seg over det blir det bare verre og verre. 

Seriøst , ta kontakt med fastlegen asap!

Anonymkode: e3094...0e2

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig for alderen! Trenger ikke være diagnose eller dårlig omsorgsevne. Bare hør på hva barnet sier og bekrefte/avkrefte ting. Mange på denne alderen får også søvnproblemer da de store tankene kan gi mareritt. De begynner å oppdage verden (at den egentlig er ganske skummel og at mennesker dør, det er krig, og mange barn og familier har det ikke så bra) utenfor den trygge familien og kan bare utforske den med tankene. 

Anonymkode: 34a98...406

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig. Har straks en på 8. Han er også litt opptatt av seksuelle ting. Dette er saker de lærer på skolen, eller hos venner. Han kan spørre oss på en ertene måte" skal dere sexe? Har dere sexet? Skal dere gjøre tiss mot tiss"? Dette har han overhodet ikke fra oss her hjemme.

Ellers går det i damerumper. Han hadde prøvd å søke etter damerumper på nett....

Jeg nevnte det for faren og spurte hvordan vi skulle håndtere dette. Far svarte da " det er vel ikke så unormalt at han er interessert i damerumper? Dette er hankjønn programmet til å være fascinert av og man kan ikke overstyre biologien".

Stygt snakk høres jeg ofte blant barn i den alderen. Skal man få bukt med det må ungene isoleres, ergo er kampen tapt 

Anonymkode: 7ed72...496

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tror det er ganske vanlig. Har straks en på 8. Han er også litt opptatt av seksuelle ting. Dette er saker de lærer på skolen, eller hos venner. Han kan spørre oss på en ertene måte" skal dere sexe? Har dere sexet? Skal dere gjøre tiss mot tiss"? Dette har han overhodet ikke fra oss her hjemme.

Ellers går det i damerumper. Han hadde prøvd å søke etter damerumper på nett....

Jeg nevnte det for faren og spurte hvordan vi skulle håndtere dette. Far svarte da " det er vel ikke så unormalt at han er interessert i damerumper? Dette er hankjønn programmet til å være fascinert av og man kan ikke overstyre biologien".

Stygt snakk høres jeg ofte blant barn i den alderen. Skal man få bukt med det må ungene isoleres, ergo er kampen tapt 

Anonymkode: 7ed72...496

Nei, kampen er ikke tapt hvis så mange foreldre som mulig går foran med et godt eksempel. Og spesielt fedrene!

Anonymkode: 0aad9...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, kampen er ikke tapt hvis så mange foreldre som mulig går foran med et godt eksempel. Og spesielt fedrene!

Anonymkode: 0aad9...342

Jeg forstår argumentet ditt. God ide men utrolig vanskelig. Mye av problemet er jo at all musikk har drøyt språk etc. Se på russesanger. De fleste barn synes jo russen er tøff, kul og spennende.

Anonymkode: 7ed72...496