Kjæresten utsetter alt her hjemme og det gjør meg så irritert og lei

[AnonymBruker]

Bare det å finne en ledning å montere den i taket så vi får hengt opp den nye taklampa vår. Han insisterte på å lage en reol på egen hånd (han er tømrer) som vi skulle ha stående i gangen, men dette skjer jo aldri, derfor har jeg gått til innkjøp av et stort åpent skoskap som jeg har montert fast en hylle på øverst. Han setter ofte bare fra seg tallerken på bordet, vannglass her og der og forventer hele tiden at jeg skal ta det. Han sier hele tiden at jeg er så rydde freak og at jeg må lære meg å slappe av. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, men forventer absolutt ikke at det skal være strøkent til enhver tid. Vi har også et gjesterom som blir brukt som kontor/mancave hvor nesten bare hans ting er. Han skulle rydde og få orden der inne nå i helgen som var, men det skjedde jo ikke, enda jeg tilbydde meg å hjelpe. Foreldrene våre er ofte innom og jeg vil jo vise at vi klarer å holde orden. 

Vi er unge, men jeg føler meg som en tenåringsmamma. Jeg er ikke en person som blir ofte sint eller liker å ta sinnet mitt utover andre fordi jeg føler selv det ikke hjelper. Men humøret mitt er heeelt ute å kjører for tiden pga dette, jeg blir sint og kjenner tårene presser på i tide og utide. Jeg har også fått hyppige migrene anfall. Kan man virkelig bli så stressa pga noe sånt? Og er det noen som har tips å komme med? Han er en veldig fin person på så mange andre måter. ❤️ 

Anonymkode: 8eee2...f75

[AnonymBruker]

Ikke be han om å henge opp ledninger, gjør det selv. Gjør mest mulig av typiske manneoppgaver selv. Han vil kjenne på det til slutt, at han fremstår veldig udugelig. Si det til han også: vel, om du ikke er fornøyd med hvordan jeg kobla på lampa får du skylde deg sjøl. 

Rot han setter fra seg, la det stå. Når dine foreldre er innom, og han er der, skyv rotet bort og si: ah, det er Kay Arne sitt det. Og smil. Jeg kan love deg han blir flau av den innstørkna melka han har satt igjen. 

Og skal du bli sint, bli sint en gang, og så det holder. Ikke gråt men se han inn i øynene og si så tydelig du bare makter at han får se til å ta seg sammen, ellers vil du miste følelsene. Spør han om han vet hva som da vil skje. 

Min mann var lik. Jeg gikk inn for å få han til å føle seg mindreverdig. - ja, kjære, jeg har fiksa dassen. Jeg så jo at du ikke evna det. Gjør det med alt. Mobb han på plass. 

Anonymkode: 7711a...275

[AnonymBruker]

Du gjør lurt i å ta tak i dette nå mens dere er unge. Jeg snakker av erfaring. 

Det du skal være aller mest oppmerksom på er at han forsøker å få det til å høres ut som om standarden din er urimelig høy. Husk det: Det er ikke noe galt med dine preferanser, så et sånt argument kan han ikke bruke. Du vil ha det ordentlig for å trives, og det er ikke noe du skal behøve å kompromisse på. Hvis den ene vil ha det veldig mye mer ryddig enn den andre er det ikke noe galt med noen av dem, og den som vil ha det ryddigst må antakelig finne seg i å ordne litt mer. Men det betyr ikke at den andre er fritatt for å gjøre halvparten av oppgavene som kreves for å opprettholde en "vanlig" standard. Og lover man at noe skal gjøres, da holder man selvsagt det.

Og når du tar en grundig prat med ham, be ham forklare deg hvorfor han mener det er rett at du rydder opp hans rot. Hvilket år tror han dere lever i? Ser han ned på kvinner? Respekterer han deg ikke? Still ham disse ubehagelige spørsmålene. 

Anonymkode: 36965...20d

[AnonymBruker]

Helt enig i at det er kjempebra at du setter standarden som ung. Altfor mange kvinner synes det er koselig å stulle og stelle for mannen i starten av forholdet og ender opp med et dysfunksjonelt forhold. 

Så må du kanskje også innse at han muligens er for sløv og umoden til at det endres. Mulig han aldri har bodd alene og måttet være voksen? 

Ikke vent for lenge med å flytte ut hvis det ikke blir bedre

Anonymkode: 0a638...801

[AnonymBruker]

Snakk sammen. Du har ikke fasiten, selv om du foretrekker det ryddig og rent. Her må dere begge inngå kompromiss, for det er ikke slik at den som er mest ryddig alltid skal få viljen sin heller. Da må du kanskje godta å rydde mer. 

Du vil vise foreldrene deres at dere har orden? Jeg tror du bør slappe av litt. Med mindre foreldrene deres betaler leiligheten så har de ikke noe de skulle ha sagt om hvordan det ser ut der.

Og ja, jeg er selv en person som foretrekker det rent og ryddig, men jeg får ikke alltid ha det så rent jeg ønsker. Jeg er syk, og mannen er den som gjør rent. Om han er for sliten til å rengjøre akkurat når jeg vil, så har jeg full forståelse for det. Man må kommunisere, begge to. Finn en løsning som fungerer for begge. Lytt til han også.

Anonymkode: 12b73...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bare det å finne en ledning å montere den i taket så vi får hengt opp den nye taklampa vår. Han insisterte på å lage en reol på egen hånd (han er tømrer) som vi skulle ha stående i gangen, men dette skjer jo aldri, derfor har jeg gått til innkjøp av et stort åpent skoskap som jeg har montert fast en hylle på øverst. Han setter ofte bare fra seg tallerken på bordet, vannglass her og der og forventer hele tiden at jeg skal ta det. Han sier hele tiden at jeg er så rydde freak og at jeg må lære meg å slappe av. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, men forventer absolutt ikke at det skal være strøkent til enhver tid. Vi har også et gjesterom som blir brukt som kontor/mancave hvor nesten bare hans ting er. Han skulle rydde og få orden der inne nå i helgen som var, men det skjedde jo ikke, enda jeg tilbydde meg å hjelpe. Foreldrene våre er ofte innom og jeg vil jo vise at vi klarer å holde orden. 

Vi er unge, men jeg føler meg som en tenåringsmamma. Jeg er ikke en person som blir ofte sint eller liker å ta sinnet mitt utover andre fordi jeg føler selv det ikke hjelper. Men humøret mitt er heeelt ute å kjører for tiden pga dette, jeg blir sint og kjenner tårene presser på i tide og utide. Jeg har også fått hyppige migrene anfall. Kan man virkelig bli så stressa pga noe sånt? Og er det noen som har tips å komme med? Han er en veldig fin person på så mange andre måter. ❤️ 

Anonymkode: 8eee2...f75

Jeg ville seriøst vurdert forholdet. 

Har du lyst til å være mammaen hans resten av livet? 

Vel, for spoiler alert: Sjansen for at han "snur" og blir mannen du håpte på, og tar mer ansvar automatisk, er bortimot null. 

Ok. Kanskje du kan ta en prat med han, kanskje han skjerper seg litt, kanskje han skjerper seg MYE i enkelte bølger, men til syvende og sist vil dette problemet alltid være med dere i en eller annen grad, og gjerne i stor grad. 

Du er ung, og du har livet foran deg. Ikke svi bort dine beste år på livet, og de årene det er lettest å finne seg kjærester, på en kjæreste som ikke fungerer som en kjæreste.

Personlig liker jeg rådet mitt: "Ikke la 1-2-3 gode dager gjøre opp for 4-5-6 dårlige dager iløpet av en uke." 

Anonymkode: 1188e...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bare det å finne en ledning å montere den i taket så vi får hengt opp den nye taklampa vår. Han insisterte på å lage en reol på egen hånd (han er tømrer) som vi skulle ha stående i gangen, men dette skjer jo aldri, derfor har jeg gått til innkjøp av et stort åpent skoskap som jeg har montert fast en hylle på øverst. Han setter ofte bare fra seg tallerken på bordet, vannglass her og der og forventer hele tiden at jeg skal ta det. Han sier hele tiden at jeg er så rydde freak og at jeg må lære meg å slappe av. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, men forventer absolutt ikke at det skal være strøkent til enhver tid. Vi har også et gjesterom som blir brukt som kontor/mancave hvor nesten bare hans ting er. Han skulle rydde og få orden der inne nå i helgen som var, men det skjedde jo ikke, enda jeg tilbydde meg å hjelpe. Foreldrene våre er ofte innom og jeg vil jo vise at vi klarer å holde orden. 

Vi er unge, men jeg føler meg som en tenåringsmamma. Jeg er ikke en person som blir ofte sint eller liker å ta sinnet mitt utover andre fordi jeg føler selv det ikke hjelper. Men humøret mitt er heeelt ute å kjører for tiden pga dette, jeg blir sint og kjenner tårene presser på i tide og utide. Jeg har også fått hyppige migrene anfall. Kan man virkelig bli så stressa pga noe sånt? Og er det noen som har tips å komme med? Han er en veldig fin person på så mange andre måter. ❤️ 

Anonymkode: 8eee2...f75

«Han setter ofte bare fra seg tallerken på bordet, vannglass her og der og forventer hele tiden at jeg skal ta det. Han sier hele tiden at jeg er så rydde freak og at jeg må lære meg å slappe av.» - veldig motsiende. Forventer han at du skal rydde, eller vil han du skal roe ned? Dere er uansett ikke enige om hvordan dere vil ha det. Hvis du vil ha det ryddig, er det du som må rydde. Du kan ikke mase han til og bli som deg, men du kan mase han ut av livet ditt. 

Anonymkode: 29355...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

«Han setter ofte bare fra seg tallerken på bordet, vannglass her og der og forventer hele tiden at jeg skal ta det. Han sier hele tiden at jeg er så rydde freak og at jeg må lære meg å slappe av.» - veldig motsiende. Forventer han at du skal rydde, eller vil han du skal roe ned? Dere er uansett ikke enige om hvordan dere vil ha det. Du kan ikke mase han til og bli som deg, men du kan mase han ut av livet ditt. 

Anonymkode: 29355...f38

Det var ikke motsigende i det hele tatt. 

En kan både forvente at noen rydder samtidig som en mener at noen rydder for mye. 

"Hvis du vil ha det ryddig, er det du som må rydde."? Nå tuller du. 

Anonymkode: 1188e...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke be han om å henge opp ledninger, gjør det selv. Gjør mest mulig av typiske manneoppgaver selv. Han vil kjenne på det til slutt, at han fremstår veldig udugelig. Si det til han også: vel, om du ikke er fornøyd med hvordan jeg kobla på lampa får du skylde deg sjøl. 

Rot han setter fra seg, la det stå. Når dine foreldre er innom, og han er der, skyv rotet bort og si: ah, det er Kay Arne sitt det. Og smil. Jeg kan love deg han blir flau av den innstørkna melka han har satt igjen. 

Og skal du bli sint, bli sint en gang, og så det holder. Ikke gråt men se han inn i øynene og si så tydelig du bare makter at han får se til å ta seg sammen, ellers vil du miste følelsene. Spør han om han vet hva som da vil skje. 

Min mann var lik. Jeg gikk inn for å få han til å føle seg mindreverdig. - ja, kjære, jeg har fiksa dassen. Jeg så jo at du ikke evna det. Gjør det med alt. Mobb han på plass. 

Anonymkode: 7711a...275

Dessverre er det ikke alle menn dette biter på, noen er så late at de synes det er helt greit at kona tar manneoppgavene. Snakker av erfaring. Jeg måket snø høygravid, skiftet dekk, skiftet batteri på bilen, klippet gress osv. Han satt med en øl i hånda og klødde seg i ræva. Jeg gjør fortsatt manneoppgavene, men nå er det jo bare mitt hus og min bil og føles mye bedre. 

Anonymkode: 5c49f...e20

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Dessverre er det ikke alle menn dette biter på, noen er så late at de synes det er helt greit at kona tar manneoppgavene. Snakker av erfaring. Jeg måket snø høygravid, skiftet dekk, skiftet batteri på bilen, klippet gress osv. Han satt med en øl i hånda og klødde seg i ræva. Jeg gjør fortsatt manneoppgavene, men nå er det jo bare mitt hus og min bil og føles mye bedre. 

Anonymkode: 5c49f...e20

Bare av nysgjerrighet, brukte du også å påpeke at han ikke klarte "manneoppgavene" eller bare gjorde du de i stillhet?

Jeg lurer på om det er akkurat der det ligger for mange menn, som ikke tåler at kvinner er flinkere og mer mannlig enn de.

Mannen min er litt sånn iallefall, at han ikke takler å føle seg ubrukelig. Så neste gang jeg er i en situasjon der jeg har spurt han hundre ganger om å gjøre noe, tror jeg at jeg skal prøve den der med at han ikke "klarer det, stakkars liten" og at jeg skal ordne manneoppgaven siden den "ble for vanskelig" for ham.

Anonymkode: 6ed1d...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Bare av nysgjerrighet, brukte du også å påpeke at han ikke klarte "manneoppgavene" eller bare gjorde du de i stillhet?

Jeg lurer på om det er akkurat der det ligger for mange menn, som ikke tåler at kvinner er flinkere og mer mannlig enn de.

Mannen min er litt sånn iallefall, at han ikke takler å føle seg ubrukelig. Så neste gang jeg er i en situasjon der jeg har spurt han hundre ganger om å gjøre noe, tror jeg at jeg skal prøve den der med at han ikke "klarer det, stakkars liten" og at jeg skal ordne manneoppgaven siden den "ble for vanskelig" for ham.

Anonymkode: 6ed1d...088

Han tålte fint å være ubrukelig, det var viktigere å få lov til å gjøre ingenting. 

Anonymkode: 5c49f...e20

[AnonymBruker]

Altså, er det sånn at han glemmer å ta glasset/tallerkenen sin en gang i blant? Eller er huset totalt bombet fordi han er en ekkel gris som roter og gjør null og niks i hus, hage og bil?

Hvis du har fullstendig støv på hjernen og får migreneanfall av at han glemmer et glass et par ganger i uken, så bør du ikke ha samboer. Men hvis han er en ekkel gris, så bør du ikke ha HAN som samboer.

Anonymkode: 49143...2fe

[AnonymBruker]

Nei, TS. Han er ikke en «fin person» hvis han forventer at du skal rydde etter ham.

Anonymkode: eb37e...e36

[AnonymBruker]

Så lenge du vasker og rydder vekk oppvasken hans, og fikser alt mulig annet, så blir han jo selvfølgelig veldig godt vandt til dette.                                  

Hvis du aldri hadde fikset noe som helst for ham, så ville han garantert begynt å ordne ting selv også. 

Anonymkode: 04209...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Han tålte fint å være ubrukelig, det var viktigere å få lov til å gjøre ingenting. 

Anonymkode: 5c49f...e20

Min også. Men så begynte han å klage over at jeg «ikke respekterte ham».  Det hadde han i grunnen rett i, men så var det ikke noe særlig å respektere heller.

Anonymkode: 9c9e0...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Min også. Men så begynte han å klage over at jeg «ikke respekterte ham».  Det hadde han i grunnen rett i, men så var det ikke noe særlig å respektere heller.

Anonymkode: 9c9e0...5c4

Haha, min hadde ikke selvinnsikt til det en gang.

Anonymkode: 5c49f...e20

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Min også. Men så begynte han å klage over at jeg «ikke respekterte ham».  Det hadde han i grunnen rett i, men så var det ikke noe særlig å respektere heller.

Anonymkode: 9c9e0...5c4

Jeg har prøvd denne taktikken lenge, og det eneste den har ført til hittil er at han blir sutrete, og nærmest krever skryt hver gang han gjør noe så enkelt som å sette sitt eget fat i oppvaskmaskina....

Anonymkode: 3f06c...833

[AnonymBruker]

Dette var jo som å lese om meg/oss selv! Ett av problemene her, er at svigers er samme ulla, så det er ikke flaut for han å ha dem på besøk, han tror det er helt normalt. 

Jeg trenger heller ikke å ha det strøkent når det gjelder det som har med renhold å gjøre. Er det litt støv her og der og litt flekker på servanten etc, så er det helt normalt når man har en travel hverdag. Det som dog ikke er normalt, og ikke bør forekomme, er masse rot fordi man ikke gidder å rydde ting som i utgangspunktet tar sekunder. Mannen min setter f.eks konsekvent ting oppå oppvaskmaskinen, ikke inni, og det er hvis han i det hele tatt gidder å ta det med inn på kjøkkenet. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så lenge du vasker og rydder vekk oppvasken hans, og fikser alt mulig annet, så blir han jo selvfølgelig veldig godt vandt til dette.                                  

Hvis du aldri hadde fikset noe som helst for ham, så ville han garantert begynt å ordne ting selv også. 

Anonymkode: 04209...d7d

Hvis han er som min mann, så stemmer ikke dette. Jeg har både streiket i flere måneder og hatt sykdomsperioder over flere måneder, og det blir faktisk ikke gjort. Eller, det vil si, noe blir gjort, men det er langt, langt under normal standard. F.eks blir oppvaskmaskinen først satt på når det er helt tomt for tallerkener, selv om det allerede står oppvask på benken til å fylle flere maskiner. Deretter blir oppvaskmaskinen tømt over mange dager, fordi han tar ting derfra når han trenger dem helt til det blir tomt. Doen blir først vasket når det er tydelig misfarging, og da bare på den ringen man sitter på. Sengetøy blir ikke skiftet før det kommer lukt eller store flekker. 

Anonymkode: 7c6a6...a77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2022 den 12.46):

Bare av nysgjerrighet, brukte du også å påpeke at han ikke klarte "manneoppgavene" eller bare gjorde du de i stillhet?

Jeg lurer på om det er akkurat der det ligger for mange menn, som ikke tåler at kvinner er flinkere og mer mannlig enn de.

Mannen min er litt sånn iallefall, at han ikke takler å føle seg ubrukelig. Så neste gang jeg er i en situasjon der jeg har spurt han hundre ganger om å gjøre noe, tror jeg at jeg skal prøve den der med at han ikke "klarer det, stakkars liten" og at jeg skal ordne manneoppgaven siden den "ble for vanskelig" for ham.

Anonymkode: 6ed1d...088

Jeg påpeker ja, ganske så syrlig. 

Hvis jeg f.eks hadde demontert røra under vasken og han kunne si noe sånt som at han skulle da gjøre det, kunne jeg si at det kan være, men slik som du drøyer kom jeg frem til at det ble nok litt for komplisert for deg. 

Slenger han fra seg undertøy gir jeg det et spark slik at det ender på stua, kjøkkenet eller gangen. Da blir det pinlig for han. 

Setter han fra seg skitne kopper o.l samler jeg det på spillmaskina hans og sier at jeg trodde det ikke var så nøye her i huset. 

Vasker han ikke opp skjeggstuppene etter seg fjerner ikke jeg mitt hår fra sluken. 

Poenget er å plage tilbake. 

Det tok noen år, men nå viser han respekt for meg og boligen vår. 

Anonymkode: 7711a...275