Er det virkelig så ille å være sykepleier?

[AnonymBruker]

Er et genuint spørsmål. Har vurdert å søke det, men har hørt skrekkhistorier som gjør at det kanskje ikke er så lurt likevel.

Anonymkode: 008ec...6af

[AnonymBruker]

Veldig stor forskjell på arbeidsplasser. Jeg skal ALDRI jobbe i pleie igjen, snakk om å bli misbrukt og nærmest slavedrevet. Sykepleiere kan unntas omtrent alle lover og regler om det skyldes på «fare for liv og helse», så man har i praksis ingen rettigheter. Beordres på jobb i tide og utide, turnuser som er laget for å ta livet av en, grunnbemanning så dårlig at en kan bare glemme å gå på do, doble vakter og you name it. Huff. 

Kom meg heldigvis over i psykiatrien og har fått et helt nytt liv. Nå har jeg faktisk energi til et liv utenfor jobb. Kan selvsagt være ganske krevende dette her også, men har ikke ennå opplevd at jeg ikke får spist på en vakt feks  

Anonymkode: 6eb2e...d91

[AnonymBruker]

Det var ille nok til at jeg ble utbrent etter to år på sykehjem, tok opp studielån på 450.000 og brukte nye fem år på juss i stedet. Det avhenger nok av hvor du jobber, og hva slags type person du er. Noen trives jo på sykehjem, andre trives bedre i psykiatri, som operasjonssykepleier, osv. Jeg tror at man kan klare å finne noe man liker. Jeg var bare så utslitt etter de to årene at jeg ble kvalm bare å av å tenke på å jobbe som sykepleier igjen, så jeg orket ikke finne noe annet som passet meg bedre. Grøsser fortsatt når jeg sykler forbi sykehjemmet, 11 år etterpå. 

Anonymkode: 722fe...2d2

[AnonymBruker]

Jeg trives godt som sykepleier. Men hvis du er et aspeløv som ikke klarer å sette grenser, eller ikke innser at det tar noen år å bli trygg i arbeidet, så er det ikke noe for deg. De fleste bruker 2-3 år før de kommer såpass inn i jobben at den ikke krever for mye energi på privaten, da jobber man mer på rutiner, bruker ikke samme mengde energi på å få hverdagen til å gå rundt og har en fin jobbhverdag. Det er også en stor fordel at man kan byttet jobb etter interesse, og for å forsøke noe annet. Jeg har jobbet mesteparten av min yrkeskarriere innen akuttmedisin, det er travelt, men veldig interessant og med gode kolleger. 

Anonymkode: 74872...ea2

[Majer]

Spørs litt på hvor man jobber og om man jobber heltid eller deltid. Sykepleie er fint å kombinere med andre ting.

[Gjest Lars1009]

Nei. Det er meningsfylt, variert, ok betalt, med mange muligheter. Syterne tar mye plass i media.

[Gjest Frysepinne]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er et genuint spørsmål. Har vurdert å søke det, men har hørt skrekkhistorier som gjør at det kanskje ikke er så lurt likevel.

Jeg er oppriktig takknemlig for at de studentene som kommer nå ikke finner seg i det vi gamle sykepleiere har funnet oss i. Å være sykepleier har til dels vært en deltidsjobb for kvinner som også har ønsket å være tilstede for familien sin, til dels å være god, med utgangspunkt i kristne verdier, men nå er det i ferd med å utvikle seg til å bli et yrke der vi ikke finner oss i hva som helst lenger.

Yrket er kjempeinteressant, med mange muligheter, og det vil ikke gå en eneste dag der du ikke lærer nye ting, men du bør ha bein i nesa og stå opp for rettighetene dine ellers vil du måtte skifte jobb veldig fort, dessverre. Og blir du sykepleier kan du regne med å ha jobb til langt etter pensjonsalder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg trives godt som sykepleier. Men hvis du er et aspeløv som ikke klarer å sette grenser, eller ikke innser at det tar noen år å bli trygg i arbeidet, så er det ikke noe for deg. De fleste bruker 2-3 år før de kommer såpass inn i jobben at den ikke krever for mye energi på privaten, da jobber man mer på rutiner, bruker ikke samme mengde energi på å få hverdagen til å gå rundt og har en fin jobbhverdag. Det er også en stor fordel at man kan byttet jobb etter interesse, og for å forsøke noe annet. Jeg har jobbet mesteparten av min yrkeskarriere innen akuttmedisin, det er travelt, men veldig interessant og med gode kolleger. 

Anonymkode: 74872...ea2

Veldig enig i det du skriver! 
Og har man i tillegg egenskapen i å la jobb forbli på jobb og ikke ta det med seg hjem, så blir hverdagen bedre (som sikkert ved alt type arbeid). 

Anonymkode: ede86...f2e

[AnonymBruker]

Jeg stortrives som sykepleier. Jobber på sykehus, og synes dagene er spennende og variert. Mange dager er travle, men så er det dager som er rolige også. Så er det også mange muligheter som sykepleier, og mange får ta videreutdanning med full lønn. 

Anonymkode: f05fa...8d2

[AnonymBruker]

Kommer VELDIG an på hvor du jobber. 

Anonymkode: 52504...452

[Fame]

Jeg trives veldig godt 

[AnonymBruker]

Er det et sted hvor man fort kan bli spist levende så er det i helsevesenet. Jeg jobber nå som assistent på et sykehus i sommer (er under utdanning som spl), jeg er kjempeglad jeg ikke har det ansvaret sykepleierne på avdelingen har. Men samtidig har jeg jo ansvaret for å rapportere ting videre om det skjer noe med pasienten. Er noen ganger jeg føler meg litt dum på avdelingen. Jeg fikk jo bare to opplæringsvakter og så ferdig - nå skal du kunne mye. Men samtidig så er det jo en trygghet at jeg hører fra de andre der at de også brukte mye tid på å komme inn i ting. En jeg snakka med som hadde jobbet der siden november i fjor sa hun først nå husker hvor ting er sånn på rutine. Samtidig så frykter jeg jo å gjøre en dårlig jobb og da. Jeg vet jo er litt under overvåkning for det var ting de mente jeg burde kunne gjøre bra nok etter opplæringen som de ikke mente jeg kunne bra nok.ut. Og det var ting jeg var enig i forsåvidt. Men likevel sitter jeg jo og føler på den frykten at jeg når som helst kan bli innkalt på teppet og hadet ut. jaja i dag skal jeg på kveldsvakt så får bare gjøre mitt beste. Jeg tror kanskje jeg må legge av meg den frykten litt. 

 

Anonymkode: 122a0...76d

[Gjest Frysepinne]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 jaja i dag skal jeg på kveldsvakt så får bare gjøre mitt beste. Jeg tror kanskje jeg må legge av meg den frykten litt.

Med hånda på hjertet, jeg tror vi alle har hatt det sånn. Skal du orke å fortsette må du se framover og alt du skal lære deg, og ikke bakover og alle feilene du har gjort. Du kommer du å gjøre masse feil, akkurat som oss andre. Hvis du er usikker på om du er på rett sted, spør deg selv om du lærer noe av det i stedet for å anklage deg selv, det fører ingen sted.

Og et tips, ikke begynn å stjele beroligende tabletter 😎

[Fame]

Frysepinne skrev (5 minutter siden):

Med hånda på hjertet, jeg tror vi alle har hatt det sånn. Skal du orke å fortsette må du se framover og alt du skal lære deg, og ikke bakover og alle feilene du har gjort. Du kommer du å gjøre masse feil, akkurat som oss andre. Hvis du er usikker på om du er på rett sted, spør deg selv om du lærer noe av det i stedet for å anklage deg selv, det fører ingen sted.

Og et tips, ikke begynn å stjele beroligende tabletter 😎

Hun har nok ikke tilgang til medisinrommet 

[Klikker83]

Du kan bli sykepleier, men da bør du ha en konkret plan. Å jobbe på sengepost vil spise deg opp som menneske I løpet av noen år. Du blir rett og slett utnyttet i et offentlig system som vil ha mest mulig arbeidskraft ut av deg for minst mulig penger. Husker når jeg jobbet som sykepleier på sengepost. Nyutdannede sykepleiere kom rett fra studiet, motiverte og klare for å gjøre en forskjell. Tok ikke lang tid før gnisten forsvant i øynene hos de aller fleste og frustrasjonene vokste. Der er en grunn til at 99% av sykepleiere på sengepost er godt under 30 år. Ingen arbeidsplass man orker å bli i ilengden. Mao: Negative sider: For lav lønn ift ansvar, slitsomt med turnus i lengden, for stor arbeidsbelastning mange steder(mange dårlige pasienter pr spl)

På den positive siden er det flere videreutdanninger du kan velge som gir deg en bedre arbeidshverdag på sikt. Selv ble jeg operasjonssykepleier og trives med det selv om lønnen fremdeles er for lav ift utdanningslengden. Arbeidsoppgavene derimot oppleves mye mer givende. Man er også ofte bedre bemannet som spesial.spl 

På tross av det er den dystre konklusjonen at jeg aldri ville anbefalt dette yrket til mine egne barn desverre .

 

Endret 28. juni 2022 av Klikker83

[Klikker83]

Lars1009 skrev (1 time siden):

Nei. Det er meningsfylt, variert, ok betalt, med mange muligheter. Syterne tar mye plass i media.

Er du sykepleier selv? Svar ærlig er du snill..

[Gjest Lars1009]

Klikker83 skrev (1 minutt siden):

Er du sykepleier selv? Svar ærlig er du snill..

Ja. Siden 2008. Mistrives du, er det bare å bytte arbeidsplass. Har jobbet flere steder, og mistrivselen som gjenspeiles i media er helt fremmed for meg. Masse flinke og glade folk. Sure klagere er som regel folk som må gå inn i seg selv og gjøre noen grep.

[AnonymBruker]

Turnusarbeid skal du få billig av meg.

Jeg har videreutdanning og sitter nå på en bra jobb der jeg får jobbe med utviklingsarbeid og jeg stortrives 😊

Anonymkode: 919b8...d39

[Gjest Lars1009]

Klikker83 skrev (9 minutter siden):

Du kan bli sykepleier, men da bør du ha en konkret plan. Å jobbe på sengepost vil spise deg opp som menneske I løpet av noen år. Du blir rett og slett utnyttet i et offentlig system som vil ha mest mulig arbeidskraft ut av deg for minst mulig penger. Husker når jeg jobbet som sykepleier på sengepost. Nyutdannede sykepleiere kom rett fra studiet, motiverte og klare for å gjøre en forskjell. Tok ikke lang tid før gnisten forsvant i øynene hos de aller fleste og frustrasjonene vokste. Der er en grunn til at 99% av sykepleiere på sengepost er godt under 30 år. Ingen arbeidsplass man orker å bli i ilengden. Mao: Negative sider: For lav lønn ift ansvar, slitsomt med turnus i lengden, for stor arbeidsbelastning mange steder(mange dårlige pasienter pr spl)

På den positive siden er det flere videreutdanninger du kan velge som gir deg en bedre arbeidshverdag på sikt. Selv ble jeg operasjonssykepleier og trives med det selv om lønnen fremdeles er for lav ift utdanningslengden. Arbeidsoppgavene derimot oppleves mye mer givende. Man er også ofte bedre bemannet som spesial.spl 

På tross av det er den dystre konklusjonen at jeg aldri ville anbefalt dette yrket til mine egne barn desverre .

 

Spesielt å dra alle sengeposter under en kam... Du fremstår som en sutrer...

[AnonymBruker]

Stortrives! Jobbet i 18 år nå,flere ulike plasser og alltid trivdes..MEN jeg har ben i nesa, sier lett i fra, er lett på foten og tar ikke jobben med meg hjem. Noen ganger er det vanskelig,så åpenhet på arb.pl og ledere som skjønner det, og setter av tid til reflektering har vært viktig for meg, iallefall at de spør om jeg trenger noen å snakke med. Turnusarbeid ja..jeg har alltid slitt med å gå fra aften vakt til dagvakt-dette er noe som gjelder oss alle-så med de i tankene har jeg overlevd. Røde dager,joda, trist noen ganger pga min mann og barna- men mennesker blir syke til og med på julaften så dette viste jeg jo før jeg tok utdanningen, så om jeg ikke kan gjøre dagen litt bedre for mine, så kan jeg det for noen andre. Man må innstille seg, hvis ikke blir livet og dagene vanskelige.

Anonymkode: aa17f...509