3 åring som "ikke liker" noen ting

[AnonymBruker]

Barnet mitt har havnet i fasen hvor h*n omtrent ikke spiser mat. Spiser h*n noe så er det snakk om næringsfattig kjeks eller lignende. Det kommer til ett punkt hvor vi bare er glad bare h*n spiser NOE. 
Dette er slitsomt. H*n trenger mat for å vokse og matvanene går utover både barnets humør og fordøyelse. Det kan gå mange dager mellom avføring. 
ikke en gang "standard" barnefavoritter som pizza eller pølsebrød frister. Det er også plent umulig å få barnet til å sitte ved bordet mens vi andre spiser. Det slår seg vrang og får raseriutbrudd.

På dagene barnet spiser er humøret helt anderledes og barnet er mye mer medgjørlig. 
i barnehagen spiser barnet mer, men også her er det dager hvor matinntak er lite. 
 

Har hele veien tenkt at dette er en fase som gir seg snart men nå begynner det å dra ut. Jeg blir bekymret for barnets del.

Barnet la seg ikveld og hadde da ikke spist mat siden 14:30 i barnehagen. Det MÅ jo være sultent?!

Noen gode råd, trøstende ord eller triks for å få barnet til å spise? 😩

Anonymkode: 00296...375

[AnonymBruker]

En fase...i trassalderen...ikkekjøp inn inn noe snacks....spør han hvorfor han ikke vil spise...Kanskje han er syk...? 

Anonymkode: a8e49...cc3

[AnonymBruker]

Har ikke spist noenting siden klokken 14:30 eller gått og småspist på kjeks? 

Anonymkode: 4a799...0fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har ikke spist noenting siden klokken 14:30 eller gått og småspist på kjeks? 

Anonymkode: 4a799...0fc

Ikke spist noe. Får ikke småspise noe før middag. Middag serveres. Barnet vil ikke ha. Maten står fremme en stund i tilfelle h*n ombestemmer seg (det har skjedd) Før leggetid tilbys brødskive med pålegg. Barnet spiser ikke. I bestefall spises kanskje osten på brødskiva. 
 

Begynner å bli fortvilet. Barnet er sprekt og friskt men blir jo naturligvis grinete å sur når h*n spiser så lite

Anonymkode: 00296...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

En fase...i trassalderen...ikkekjøp inn inn noe snacks....spør han hvorfor han ikke vil spise...Kanskje han er syk...? 

Anonymkode: a8e49...cc3

Vi har selvfølgelig spurt hvorfor h*n ikke vil spise og responsen da er som regel at h*n ikke liker maten. 
 

Føler det er mye grensetesting men vet liksom ikke hvordan det er "riktig" å reagere her. Har prøvd å forklare at vi trenger mat for å vokse og at vi blir syke eller føler oss dårlig når vi ikke spiser mat. Men det hjelper ikke

Anonymkode: 00296...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke spist noe. Får ikke småspise noe før middag. Middag serveres. Barnet vil ikke ha. Maten står fremme en stund i tilfelle h*n ombestemmer seg (det har skjedd) Før leggetid tilbys brødskive med pålegg. Barnet spiser ikke. I bestefall spises kanskje osten på brødskiva. 
 

Begynner å bli fortvilet. Barnet er sprekt og friskt men blir jo naturligvis grinete å sur når h*n spiser så lite

Anonymkode: 00296...375

Da ville jeg søkt råd på helsestasjonen, ihvertfall når det har pågått så lenge. 

Anonymkode: 4a799...0fc

[AnonymBruker]

Litt av det samme her, vi er der at vi blir kjempe glad når han spiser godt til middag. Han har over en lengre periode ofte ikke smakt på maten en gang. Han er dog mer på «vil ikke ha mat», istedenfor «liker ikke». Vi lager ikke noe styr ut av det, han må ikke engang komme til bordet (men velger det innimellom allikevel da han gjerne vil ha selskap og lillebror koser seg ved matbordet).

Ingenting din liker til kveldsmat? Brødskive frister ofte heller ikke her, men han er veldig glad i havregrøt og kan ofte spise godt av dette. Ellers så spiser han av og til kornblanding og Biola/yoghurt, lomper med pålegg, toast, kokt egg (på brød). Ikke alle dager han vil ha da heller, så kjenner følelsen din. Men lillebror er som sagt glad i mat, så hjelper nok å se han spise (kvelds får de også spise foran TV-en. Vet det ikke er anbefalt, men da kan han av og til «glemme» at han ikke ville ha mat og så spise allikevel).

Anonymkode: 1be97...317

[AnonymBruker]

Sliter med litt av den samme problematikken med vår treåring. Det var to grønnsaker han likte tidligere. Nå er vi tilbake til én eller ingen fra dag til dag.. Jeg får gjemt en del grønnsaker som jeg maler opp som puré og putter i tomatsaus eller kjøttsaus. 

Vi hadde en stund fokus på hvilke ferdigheter enkelte matvarer gir. Superløpefart - kjempesterke muskler - supermannsyn - spidermanklatremester.. You name it 🙈 det funka en periode. Nå har vi blitt konsekvente på at det ikke er lov til å gå fra bordet før man i det minste har smakt. Det hender det blir en del raseri rundt det. Men merker meg at han blir mer sint jo mer oppmerksomhet jeg gir det at han må smake. De gangene jeg sier det som den naturligste ting i verden og gjenopptar tråden rundt matbordet, så blir det mindre hyl og skrik. Og jeg legger nå oftere vekt på at "TENK om du liker det?!". Da blir han litt undrende og nysgjerrig selv. Det som funker best er når vi har det hyggelig og rolig, det har vært lite stress og mas i forkant. Vi voksne begynner og spise og sier noe i duren "dette var kjempegodt! Har du smakt på dette pappa? “ utfordrer hverandre til og smake, gir tommel opp, high five masse smil til hverandre. Da vil han også være med på moroa. ☺️ 

Nei, det er sannelig ikke lett det her. Føler frustrasjonen din! Tror man må teste ut strategier og være oppfinnsom, og samtidig innstilt på at strategier funker en dag eller ti før man må legge nye eller hente frem gamle. 

Vår er heller ikke veldig fristet av brødmat. Men havregrøt går ned på høykant til kvelds. Og er favorittmåltidet hans. Så vi er iallefall heldigvis garantert en mett gutt gjennom natten 😅

Anonymkode: bca4b...556

[Akkar]

Mine to jenter spiste alltid godt. Gutten derimot var småspist helt til han var 8 år. Jeg oppdaget etterhvert at han spiste godt til to måltider og småspiste de to andre, kom an på hvilken mat.

Jeg vil ihvertfall oppfordre deg til ikke å gi ham så mye oppmerksomhet hvis han ikke spiser til måltidet. Da kan maten bli en måte å trasse på.

Da gutten min ble tenåring begynte han å spise som en hest.