Avkall på arv fra ektefelle for å sikre særkullsbarn -er dette vanlig?

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig usikker her, for dette var nytt for meg. Jeg og min kommende ektefelle har begge særkullsbarn på hver vår side, og det kommer ikke til å bli felles barn.

Vi har snakket om, og blitt enige om at vi skal begge ha særeie og ektepakt på egne verdier før ekteskapet, slik at det blir enklest for barna mtp arv i fremtiden.

Nå snakker han om at vi skal lage kontrakt der vi gjensidig gir avkall på arv fra hverandre. Leser at dette er juridisk mulig, men av en eller annen grunn kjente jeg en litt ugrei følelse rundt dette. Nesten som om vi ble FOR delt om dere skjønner? Er dette vanlig?

Anonymkode: cf747...341

[Khloe P.T]

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men det har stadig vekk vært tråder om lignende.

Er enig med deg i at det kan bli "for delt". Vi er i samme situasjon som dere, bare særkullsbarn på begge sider. Vi har valgt å snakke med barna våre (de er unge voksne) om at vi ønsker at vi foreldre skal kunne sitte i uskiftet bo, den dagen det er aktuelt. Planen er å lage et dokument på det. Jeg synes det blir så feil at vi voksne skal måtte ta så mange forholdsregler med tanke på arv etter egen død. Vi skal tross alt leve lenge enda. Mannen og jeg er tette, det er VI to som lever sammen. Som har skapt hjemmet vårt.

Vi har felleseie på hus og hjem, men vi begge har annen eiendom som særeie pga arv. Vi har også andre verdier hver for oss som blir å tilfalle egne særkullsbarn. Jeg mener eget hjem, min manns og mitt, skal vi begge sitte trygt i. Det ser jeg nesten på som en menneskerett.

[Pillarguri]

Jeg har full forståelse for at dere ønsker at begge ektefellene skal kunne sitte trygt felles hjem (uskiftet bo)når en av dere blir alene. Men, slik loven er i dag så er det bare mulig hvis særkullsbarna godtar det og skriver under på en avtale.  Da må de for det første være myndig for å kunne signere, og alle må signere. Det kan bli veldig vanskelig, da dette er noe som ikke anbefales for særkullsbarn å gjøre.

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to❤️

Jeg mener ikke uskiftet bo, det ønsker ingen av oss. 

Det gjelder å frasi seg all arv fra den andre, slik at pliktdelsarven ikke gis til den etterlatte ektefellen.

ts

Anonymkode: cf747...341

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (9 timer siden):

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men det har stadig vekk vært tråder om lignende.

Er enig med deg i at det kan bli "for delt". Vi er i samme situasjon som dere, bare særkullsbarn på begge sider. Vi har valgt å snakke med barna våre (de er unge voksne) om at vi ønsker at vi foreldre skal kunne sitte i uskiftet bo, den dagen det er aktuelt. Planen er å lage et dokument på det. Jeg synes det blir så feil at vi voksne skal måtte ta så mange forholdsregler med tanke på arv etter egen død. Vi skal tross alt leve lenge enda. Mannen og jeg er tette, det er VI to som lever sammen. Som har skapt hjemmet vårt.

Vi har felleseie på hus og hjem, men vi begge har annen eiendom som særeie pga arv. Vi har også andre verdier hver for oss som blir å tilfalle egne særkullsbarn. Jeg mener eget hjem, min manns og mitt, skal vi begge sitte trygt i. Det ser jeg nesten på som en menneskerett.

Det er mye bedre at dere tegner livsforsikring som begunstiger ektefelle, og som dekker ektefelles halvpart av huset. Så kan den overlevende kjøpe huset, og særkullsbarna kan få arven sin. Det er uheldig for både barna og familieforholdene hvis gjenlevende steforeldre kanskje sitter i uskiftet bo i 40 år (eller mer). Det er ikke riktig at barna skal måtte vente på arven til de blir kanskje 70 år, når deres forelder døde da de var 18. I tillegg kan arveoppgjøret bli meget  vanskelig når den dag endelig kommer, det blir nesten umulig å skille verdiene. I tillegg kan det bli store konflikter hvis arvingene mener gjenlevende gir bort gaver hen ikke har rett til å gi bort, ikke vedlikeholder huset godt nok +++.

Hvis jeg hadde vært særkullsbarn, hadde jeg ikke skrevet under på en slik avtale. Jeg hadde bedt dem kjøpe livsforsikring. 

Anonymkode: c99ca...c0a

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at jeg synes det er svært problematisk å be unge voksne barn, som ikke har verken livserfaring eller kunnskap nok til å si nei, og som lett kan føle seg presset, om å skrive under på et dokument det ikke på noen måte er i deres interesse å skrive under på. 

Anonymkode: c99ca...c0a

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (9 timer siden):

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men det har stadig vekk vært tråder om lignende.

Er enig med deg i at det kan bli "for delt". Vi er i samme situasjon som dere, bare særkullsbarn på begge sider. Vi har valgt å snakke med barna våre (de er unge voksne) om at vi ønsker at vi foreldre skal kunne sitte i uskiftet bo, den dagen det er aktuelt. Planen er å lage et dokument på det. Jeg synes det blir så feil at vi voksne skal måtte ta så mange forholdsregler med tanke på arv etter egen død. Vi skal tross alt leve lenge enda. Mannen og jeg er tette, det er VI to som lever sammen. Som har skapt hjemmet vårt.

Vi har felleseie på hus og hjem, men vi begge har annen eiendom som særeie pga arv. Vi har også andre verdier hver for oss som blir å tilfalle egne særkullsbarn. Jeg mener eget hjem, min manns og mitt, skal vi begge sitte trygt i. Det ser jeg nesten på som en menneskerett.

Skal? Nei, det vet dere ingen ting om. En av dere kan dø i morgen. 

Anonymkode: c99ca...c0a

[Carrot]

Så lenge det er avtalt fra starten, altså før man evt gifter seg ser jeg overhode ikke noe negativt ved hverken særeie eller ektepakt hvor man frasier seg arv fra hverandre, men da bør man også ha fullstendigdelt økonomi i ekteskapet på alle plan og dette bør også være inkludert i ektepakten, man kjøper ikke noe sammen som typ båt, bil, hytte osv og man betaler egne utgifter og sin del av de felles utgiftene til et spesifisert konto osv.. Økonomi og de reglene dere legger her har ikke noe å si for hvor glade dere er i hverandre eller hvor nære dere er som par i grunnen..  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er mye bedre at dere tegner livsforsikring som begunstiger ektefelle, og som dekker ektefelles halvpart av huset. Så kan den overlevende kjøpe huset, og særkullsbarna kan få arven sin. Det er uheldig for både barna og familieforholdene hvis gjenlevende steforeldre kanskje sitter i uskiftet bo i 40 år (eller mer). Det er ikke riktig at barna skal måtte vente på arven til de blir kanskje 70 år, når deres forelder døde da de var 18. I tillegg kan arveoppgjøret bli meget  vanskelig når den dag endelig kommer, det blir nesten umulig å skille verdiene. I tillegg kan det bli store konflikter hvis arvingene mener gjenlevende gir bort gaver hen ikke har rett til å gi bort, ikke vedlikeholder huset godt nok +++.

Hvis jeg hadde vært særkullsbarn, hadde jeg ikke skrevet under på en slik avtale. Jeg hadde bedt dem kjøpe livsforsikring. 

Anonymkode: c99ca...c0a

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kan legge til at jeg synes det er svært problematisk å be unge voksne barn, som ikke har verken livserfaring eller kunnskap nok til å si nei, og som lett kan føle seg presset, om å skrive under på et dokument det ikke på noen måte er i deres interesse å skrive under på. 

Anonymkode: c99ca...c0a

Som nevnt er det ikke snakk om å få barn til å signere på uskifte. Alt til barna skal sikres ved ektepakt og særeie.

Det er snakk om at vi voksne skal signere på å gi avkall på ektefellearv, slik at vi i praksis gjør hverandre arveløse.

ts

Anonymkode: cf747...341

[Nymerïa]

Hvordan er situasjonen helt praktisk? Vil en av dere være avhengig av arv fra den andre for å kjøpe ut særkullsbarna fra felles bolig hvis ektefellen faller fra?

[AnonymBruker]

Vi valgte en løsning hvor jeg kun får minste satsen, så jeg arver maks 4G og ikke 1/4.   Dette for å sikre at særkullsbarna og vårt felles barn får mest mulig.  Mens han arver fullt ut av meg siden jeg ikke har særkullsbarn.  

Vi har forsikring som gjør at jeg har råd til å kjøpe ut særkullsbarna, og sånn sett slipper å selge huset om noe skulle skje.  

Anonymkode: 036cc...e4a

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (14 minutter siden):

Hvordan er situasjonen helt praktisk? Vil en av dere være avhengig av arv fra den andre for å kjøpe ut særkullsbarna fra felles bolig hvis ektefellen faller fra?

Arv ville vært en del av det, men vi må ha livsforsikringer også uansett.

Rent praktisk så kan vi jo øke disse slik at de vil dekke kjøp av felles bolig, så det er vel kanskje bare min tanke om at det vi nå bygger oss opp i fellesskap skulle delvis også arves av hverandre. (utenom det som er regulert av ektepakt og særeie).

Mulig jeg legger følelser i noe som egentlig bare skal være helt praktisk…

ts

Anonymkode: cf747...341

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker rart å fraskrive seg arv, og så måtte ha dyrere forsikring for å kunne kjøpe ut barna av felles bolig. 

Hvis det derimot er sånn at dere ikke skal eie noe felles har det ikke like mye å si. Med mindre det er ting med affeksjonsverdi som man ønsker å beholde.

Anonymkode: 52884...78f

[AnonymBruker]

Det er jo egentlig mest rettferdig overfor barna å gjøre det sånn. Hvis dere arver hverandre vil barna til den som lever lengst arve mer.

Anonymkode: 30920...802

[Snublefot62]

Vi holder på med testamente, samboeravtale og fremtidsfullmakt nå.

Og det viktigste for oss nå er at dersom en av oss faller fra så skal den andre sitte igjen med nok til å holde på hus og hjem og samme standard som før.

Ja forsikring løser noe av det men ikke alt.

Vi har og særkullsbarn på hver vår side og da kan vi ta arveoppgjør og bli ferdig med det. Greit for den gjenlevende og greit for barna.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Som nevnt er det ikke snakk om å få barn til å signere på uskifte. Alt til barna skal sikres ved ektepakt og særeie.

Det er snakk om at vi voksne skal signere på å gi avkall på ektefellearv, slik at vi i praksis gjør hverandre arveløse.

ts

Anonymkode: cf747...341

Det er jo bare snakk om rundt 500 K, men jaja

Anonymkode: bd7ab...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Som nevnt er det ikke snakk om å få barn til å signere på uskifte. Alt til barna skal sikres ved ektepakt og særeie.

Det er snakk om at vi voksne skal signere på å gi avkall på ektefellearv, slik at vi i praksis gjør hverandre arveløse.

ts

Anonymkode: cf747...341

Jeg vet, jeg svarte en annen person i tråden. 
Jeg skjønner du reagerer på det mannen din ber om, det er som om deres forhold betyr lite/ingen ting? Jeg hadde også reagert. Jeg tenker det er viktig at dere snakker om dette, slik at begge sider kommer frem. Hvorfor han ønsker dette (det er jo ganske uvanlig), hva du føler og hvilke konsekvenser dette eventuelt får for deg hvis han dør i morgen. Evt få profesjonell hjelp til å ta disse samtalene hvis det blir vanskelig. 

Anonymkode: c99ca...c0a

[AnonymBruker]

For meg er dette den ryddigste og beste måten å ordne forhold uten felles barn. Da mannen min og jeg ble sammen var det jeg som foreslo å gjøre det slik, for å sikre hans barn best mulig. Men ordningen er lønnsom for meg også. Min mann eier huset vi bor i, og jeg får bo der uten å måtte betale husleie. I tillegg eier jeg en leilighet som jeg leier ut, så jeg tjener svært godt på denne ordningen. Hvis han dør først sitter jeg igjen med omtrent det samme som før ekteskapet, og barna arver barndomshjemmet i sin helhet. Og hvis jeg dør først sitter han igjen med omtrent det samme som før ekteskapet. Synes absolutt at dette er det mest redelige og ryddige. 

Anonymkode: 6653c...a1b

[AnonymBruker]

Carrot skrev (6 timer siden):

Så lenge det er avtalt fra starten, altså før man evt gifter seg ser jeg overhode ikke noe negativt ved hverken særeie eller ektepakt hvor man frasier seg arv fra hverandre, men da bør man også ha fullstendigdelt økonomi i ekteskapet på alle plan og dette bør også være inkludert i ektepakten, man kjøper ikke noe sammen som typ båt, bil, hytte osv og man betaler egne utgifter og sin del av de felles utgiftene til et spesifisert konto osv.. Økonomi og de reglene dere legger her har ikke noe å si for hvor glade dere er i hverandre eller hvor nære dere er som par i grunnen..  

Dette! Ikke nødvendigvis noe galt i en slik avtale som dere tenker på, men her må dere passe på og faktisk ha adskilt økonomisk forhold både på papiret og på konto.

Hvis ikke vil en slik løsning være " kaos " den dagen det er behov for den.

Nå vet jeg ikke hvordan økonomisk situasjon dere er i, hva hans begrunnelse er for å ønske dette, om han er økonomisk av seg og selv vet godt positive og negative sider her eller om dere burde tatt dere en tur til advokat/banken for et rådgivende møte. 

Anonymkode: 485ff...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kjenner meg veldig usikker her, for dette var nytt for meg. Jeg og min kommende ektefelle har begge særkullsbarn på hver vår side, og det kommer ikke til å bli felles barn.

Vi har snakket om, og blitt enige om at vi skal begge ha særeie og ektepakt på egne verdier før ekteskapet, slik at det blir enklest for barna mtp arv i fremtiden.

Nå snakker han om at vi skal lage kontrakt der vi gjensidig gir avkall på arv fra hverandre. Leser at dette er juridisk mulig, men av en eller annen grunn kjente jeg en litt ugrei følelse rundt dette. Nesten som om vi ble FOR delt om dere skjønner? Er dette vanlig?

Anonymkode: cf747...341

Vi har gjort det. Er i samme situasjon som dere. 

Hvorfor synes du det er ugreit? 

La oss si at du dør først. Mannen din arver da deg sammen med barna, altså ender ungene hans opp med å få mest. Det samme gjør ungene dine hvis han går først. 
Det er jo mest rettferdig for ungene at de arver likt ikke sant. Dine arver deg, hans arver ham.

Anonymkode: 1a3f8...849