Kjæresten er så negativ

[AnonymBruker]

Er det håp her?

Kjæresten min er fantastisk mot meg. Han elsker meg og støtter meg på alle mulige måter. Men utenom meg og familien er det få mennesker han liker. Stort sett er det noe galt med de fleste. "For overfladisk", "for selvopptatt", "for stille", "innadvendt", "for skravlete". Dette kan han si om mennesker som etter mitt syn er helt vanlige hyggelige mennesker. For to uker siden var vi i bryllup, og da måtte jeg høre på personkarakteristikker hele kvelden. Jeg må ta dette opp med ham, for det dreper jo alt av stemning av stemning og energi, og sitter vi og skravler med andre vet jeg jo at han egentlig sitter der og tenker at noe ved personen er håpløst. Jeg tror ikke han selv er klar over at han er sånn. Tvert i mot mener han selv at han er ganske fordomsfri og åpen, så tror en samtale om det lett kan kan fare galt av sted.

Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 1db91...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det håp her?

Kjæresten min er fantastisk mot meg. Han elsker meg og støtter meg på alle mulige måter. Men utenom meg og familien er det få mennesker han liker. Stort sett er det noe galt med de fleste. "For overfladisk", "for selvopptatt", "for stille", "innadvendt", "for skravlete". Dette kan han si om mennesker som etter mitt syn er helt vanlige hyggelige mennesker. For to uker siden var vi i bryllup, og da måtte jeg høre på personkarakteristikker hele kvelden. Jeg må ta dette opp med ham, for det dreper jo alt av stemning av stemning og energi, og sitter vi og skravler med andre vet jeg jo at han egentlig sitter der og tenker at noe ved personen er håpløst. Jeg tror ikke han selv er klar over at han er sånn. Tvert i mot mener han selv at han er ganske fordomsfri og åpen, så tror en samtale om det lett kan kan fare galt av sted.

Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 1db91...8bb

Ja, kjæresten min er sånn. Han liker meg og min familie, men er skeptisk til andre mennesker generelt. I de årene vi har vært sammen, har han roa seg litt på dette og slutta å prate så mye stygt om folk han ikke kjenner en gang. Men han mener ikke selv han er fordomsfri, da. Han sier rett ut at han tror mange er ute etter å mele egen kake eller å date meg. Han er litt sjalu, men kanskje aller mest redd for at andre skal være bedre enn ham på noe vis og liksom erstatte ham. Han har etterhvert skjønt at jeg er mer sosial og tillitsfull enn ham. Men det har tatt tid å komme hit. Jeg har svelget en del kameler angående at vi ikke er et sosialt par. Han er så fin ellers at det er verdt det for meg.

Anonymkode: d6310...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, kjæresten min er sånn. Han liker meg og min familie, men er skeptisk til andre mennesker generelt. I de årene vi har vært sammen, har han roa seg litt på dette og slutta å prate så mye stygt om folk han ikke kjenner en gang. Men han mener ikke selv han er fordomsfri, da. Han sier rett ut at han tror mange er ute etter å mele egen kake eller å date meg. Han er litt sjalu, men kanskje aller mest redd for at andre skal være bedre enn ham på noe vis og liksom erstatte ham. Han har etterhvert skjønt at jeg er mer sosial og tillitsfull enn ham. Men det har tatt tid å komme hit. Jeg har svelget en del kameler angående at vi ikke er et sosialt par. Han er så fin ellers at det er verdt det for meg.

Anonymkode: d6310...427

Han er fantastisk ellers, men jeg har problemer med å ikke være et sosialt par. Men nå har jeg begynt å innse at det er det som er alternativet med ham, for å ha ham med i store sosiale anledninger kommer jeg ikke til å orke flere ganger om ikke han endrer seg veldig.

Anonymkode: 1db91...8bb

[Gjest Hottentått]

Jeg ville vært ærlig og sagt at det plager meg at han tenker sånn om andre hele tiden. Er ikke vits å gå rundt grøten om det virkelig er en dealbreaker for deg. Klikker han så får han finne seg noen som orker det evige negative gnålet. Eller så forhåpentligvis skjerper han det. Han må jo få tenke hva han vil, men trenger ikke dele det med deg hele tiden. Jeg personlig er allergisk mot sånne mennesker som alltid kun ser de dårlige tingene hos andre. 

[AnonymBruker]

Hottentått skrev (Akkurat nå):

Jeg personlig er allergisk mot sånne mennesker som alltid kun ser de dårlige tingene hos andre. 

Det er jeg også, men samtidig har min vært ærlig om at han har dårlig selvtillit og lett sammenligner seg med andre. Jeg kan også jekke ham ned når han blåser seg opp og vil være 'best' uten å backe det opp. Det er nok ikke et forhold for alle. 

Anonymkode: d6310...427

[AnonymBruker]

Virker ikke som han ser verdien i å omgås andre mennesker. 

Jeg ville vært tydelig på at dersom han ikke kan holde de tankene for seg selv og heller prøve å være hyggelig, så ville jeg ikke at vi skulle være sosiale sammen. Da får han holde seg hjemme. Eller at jeg blir hjemme selv, dersom han faktisk har lyst til å gå på noe. 

Noen som kronisk snakker dritt om andre orker jeg ikke prøve å ha det hyggelig med. 

Anonymkode: ada4c...4b1

[AnonymBruker]

Ikke bare lignende situasjon, men lignende menneske ja. Nå hadde nok personen jeg har erfaring med større problemer, men for meg ble dette for slitsomt i lengden. Han var giftig og isolerte seg. Det første han snakket om (de få gangene) etter at vi var hos vennepar var alt det dumme de hadde sagt, hvor teit innredningen var o.s.v. Alltid kamuflert som "dette var hyggelig, men....." Det var alltid fokus på det han kunne se som han mente var negativt. Aldri det positive, som jeg liker å snakke om. Jeg kunne heller ikke ta det opp uten at det ble krangling.

Anonymkode: 67702...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ja, kjæresten min er sånn. Han liker meg og min familie, men er skeptisk til andre mennesker generelt. I de årene vi har vært sammen, har han roa seg litt på dette og slutta å prate så mye stygt om folk han ikke kjenner en gang. Men han mener ikke selv han er fordomsfri, da. Han sier rett ut at han tror mange er ute etter å mele egen kake eller å date meg. Han er litt sjalu, men kanskje aller mest redd for at andre skal være bedre enn ham på noe vis og liksom erstatte ham. Han har etterhvert skjønt at jeg er mer sosial og tillitsfull enn ham. Men det har tatt tid å komme hit. Jeg har svelget en del kameler angående at vi ikke er et sosialt par. Han er så fin ellers at det er verdt det for meg.

Anonymkode: d6310...427

Klassisk lav selvtillit. Må være best i sitt eget hodet. 

Jeg skjønte dette etter at jeg fant en mann som var trygg på seg selv og faktisk framsnakker andre menn, også utseendet.

Anonymkode: 67702...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke bare lignende situasjon, men lignende menneske ja. Nå hadde nok personen jeg har erfaring med større problemer, men for meg ble dette for slitsomt i lengden. Han var giftig og isolerte seg. Det første han snakket om (de få gangene) etter at vi var hos vennepar var alt det dumme de hadde sagt, hvor teit innredningen var o.s.v. Alltid kamuflert som "dette var hyggelig, men....." Det var alltid fokus på det han kunne se som han mente var negativt. Aldri det positive, som jeg liker å snakke om. Jeg kunne heller ikke ta det opp uten at det ble krangling.

Anonymkode: 67702...af6

Det er nesten verre at det blir kamuflert. 

Kjæresten min vil ha høy standard på alt. Han er ganske streng, på en måte. Han forstår ikke at folk ser underholdningsfilmer eller leser enklere bøker, går på fylla eller drar på charterferie. Maten bør lages fra bunnen av, aldri ferdigmat. Man bør være miljøvennlig så langt det går. Det er selvsagt mye positivt i hans (og min) måte å leve på, men det er ikke den eneste måten, og jeg tenker ikke at folk som lever annerledes er noe dårligere eller mindre interessante av den grunn. Han kan si ting som "Tror du virkelig de liker det der? Er det ikke helt utrolig at man kan si at man liker å se på film, og så liker de den der?", "Hva fyller de livet sitt med? Så trist", "Hun ser ut som hun har levd et veldig trist liv". Og noe av dette er sagt på en omtenksom måte, som om de bare ikke har skjønt hvordan de burde leve riktigere på.

Anonymkode: 1db91...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Klassisk lav selvtillit. Må være best i sitt eget hodet. 

Jeg skjønte dette etter at jeg fant en mann som var trygg på seg selv og faktisk framsnakker andre menn, også utseendet.

Anonymkode: 67702...af6

Ja, men jeg vet ikke...han er veldig ærlig. Om alt. Så han er også ærlig om det positive, og om at han har dårlig selvtillit. Jeg synes det er forfriskende at han er såpass åpen om alt,  selv når det også er kritikk av meg, og selv om en del kritikk mot andre er litt usaklig. 

Har vært sammen med flere sosiale og såkalt positive menn før og skjønt at det gjerne ligger mye konfliktskyhet der. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å date en sånn mann igjen. 

Anonymkode: d6310...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er nesten verre at det blir kamuflert. 

Kjæresten min vil ha høy standard på alt. Han er ganske streng, på en måte. Han forstår ikke at folk ser underholdningsfilmer eller leser enklere bøker, går på fylla eller drar på charterferie. Maten bør lages fra bunnen av, aldri ferdigmat. Man bør være miljøvennlig så langt det går. Det er selvsagt mye positivt i hans (og min) måte å leve på, men det er ikke den eneste måten, og jeg tenker ikke at folk som lever annerledes er noe dårligere eller mindre interessante av den grunn. Han kan si ting som "Tror du virkelig de liker det der? Er det ikke helt utrolig at man kan si at man liker å se på film, og så liker de den der?", "Hva fyller de livet sitt med? Så trist", "Hun ser ut som hun har levd et veldig trist liv". Og noe av dette er sagt på en omtenksom måte, som om de bare ikke har skjønt hvordan de burde leve riktigere på.

Anonymkode: 1db91...8bb

Det synes jeg egentlig er befriende med min kjære. Han kan se trash-tv med meg og le høyt. Han har høy standard på noen ting, som klær og hygiene, mens andre ting bryr han seg ikke om. Han spiser ofte sunt, men kan også ta en hamburger. Han bryr seg lite om hva andre mener om ham utover sånne helt ytre ting som klær. Hvis noen hadde ment at han burde gjøre mer for miljøet, hadde han trukket på skuldrene og sagt at kommunen burde lagd et bedre system. Han spør gjerne hvorfor folk gjør x og y og liker a og b, men jeg tror mest det er fordi han ikke er så flink sosialt. Han kan også le og si ja hvis jeg sier han kan være litt lite raus. Og han blir provosert om noen kritiserer meg, det tåler han ikke, da blir han Sindre Solberg. 

Anonymkode: d6310...427

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

å ha ham med i store sosiale anledninger kommer jeg ikke til å orke flere ganger om ikke han endrer seg veldig.

Anonymkode: 1db91...8bb

"Jeg vil ikke ha deg med til Stor Anledning, jeg drar alene. Du er så føkkings negativ og arrogant og jeg gidder ikke høre på alt ditt piss."

 Sånn. Ikke pakk det inn. 

 

Anonymkode: af4be...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2022 den 12.08):

Ja, men jeg vet ikke...han er veldig ærlig. Om alt. Så han er også ærlig om det positive, og om at han har dårlig selvtillit. Jeg synes det er forfriskende at han er såpass åpen om alt,  selv når det også er kritikk av meg, og selv om en del kritikk mot andre er litt usaklig. 

Har vært sammen med flere sosiale og såkalt positive menn før og skjønt at det gjerne ligger mye konfliktskyhet der. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å date en sånn mann igjen. 

Anonymkode: d6310...427

Overdreven ærlighet kan også være en skjult taktikk for å fremstå genuin og ekte. Han jeg var sammen med fremsto veldig ærlig, men det var noe klagete over det, og needy. Han fortalte ting som absolutt ikke trenger å fortelles, personlige ting som ingen snakker om, men jeg ble solgt av det. Han var ærlig i den grad at han fortalte alltid om hendelser og følelser relatert til at han selv ikke hadde det bra. Men det var aldri av typen: "Jeg følte meg underlegen av mann X på andre siden av rommet, derfor hvisket jeg en stygg kommentar.." som igjen hadde vist høy selvinnsikt siden det er sannheten. Han hadde veldig lav selvtillit, som ofte i sosiale sammenhenger medførte munndiare uten like. Men han klarte aldri å ta til seg konstruktiv kritikk, eller en enkelt tilbakemelding. Han måtte si det selv eventuelt.  

Konfliktskyhet er aldri bra, man skal aldri unngå å ta debatten hvis man har noe man sitter inne med. Tryggheten sjøl som jeg nå er sammen med snakker positivt om andre som ikke er i samme hus engang. Ikke utpreget sosial, men han er den første vennene ringer til eller henvender seg til når det er noe som plager dem. En slags vennepsykolog som ikke er redd for å si sannheten, han har fått mange opp av gjørma og på bedre stier her i livet. 

Anonymkode: 67702...af6

[AnonymBruker]

Nei huff, det er ikke håp. 

Folk som rakker ned på andre for å fremstå bedre selv, vil ikke endre seg fordi de ikke ser problemet med hva de gjør selv. 

Du kan ikke få barn med han, fordi han kommer til å ødelegge barna med å gjøre de mistroiske og kritiske til andre. Det vil du ikke, slike barn (og voksne) blir upopulære 

Anonymkode: 7c95b...f04

[AnonymBruker]

Slitsomt! Kona er akkurat lik. Ikke at hun nødvendigvis klager på meg eller andre mennesker, men det er konstant noe syt om et eller annet: Lyder, lukter, ikke god nok mat, ikke bra nok hotellrom, en konstant strøm av negativitet. Jeg har helt sluttet å spørre hvordan det går, for det blir bare tatt som en invitasjon til ennå mer syt.

Anonymkode: 24be3...448

[AnonymBruker]

On 6/27/2022 at 11:49 AM, AnonymBruker said:

Det er nesten verre at det blir kamuflert. 

Kjæresten min vil ha høy standard på alt. Han er ganske streng, på en måte. Han forstår ikke at folk ser underholdningsfilmer eller leser enklere bøker, går på fylla eller drar på charterferie. Maten bør lages fra bunnen av, aldri ferdigmat. Man bør være miljøvennlig så langt det går. Det er selvsagt mye positivt i hans (og min) måte å leve på, men det er ikke den eneste måten, og jeg tenker ikke at folk som lever annerledes er noe dårligere eller mindre interessante av den grunn. Han kan si ting som "Tror du virkelig de liker det der? Er det ikke helt utrolig at man kan si at man liker å se på film, og så liker de den der?", "Hva fyller de livet sitt med? Så trist", "Hun ser ut som hun har levd et veldig trist liv". Og noe av dette er sagt på en omtenksom måte, som om de bare ikke har skjønt hvordan de burde leve riktigere på.

Anonymkode: 1db91...8bb

Unnskyld meg, men han høres ut som en person som ønsker å framstå som dyktig og smart, gjøre "de riktige tingene", men som ikke skjønner at livet er så uendelig mye mer. Da er han dessverre ganske dum.

Anonymkode: b4df3...38c

[Perle]

Nei, det er ikke håp. Han er en "livsutsuger".

Forestill deg å skulle drasse med denne på skoleavslutninger og 17 mai, eller en god gammeldags bilferie med barn.  *GRØSS*

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2022 den 10.36):

Ja, kjæresten min er sånn. Han liker meg og min familie, men er skeptisk til andre mennesker generelt. I de årene vi har vært sammen, har han roa seg litt på dette og slutta å prate så mye stygt om folk han ikke kjenner en gang. Men han mener ikke selv han er fordomsfri, da. Han sier rett ut at han tror mange er ute etter å mele egen kake eller å date meg. Han er litt sjalu, men kanskje aller mest redd for at andre skal være bedre enn ham på noe vis og liksom erstatte ham. Han har etterhvert skjønt at jeg er mer sosial og tillitsfull enn ham. Men det har tatt tid å komme hit. Jeg har svelget en del kameler angående at vi ikke er et sosialt par. Han er så fin ellers at det er verdt det for meg.

Anonymkode: d6310...427

Du er inne på noe vesentlig her , «redd for at andre skal være bedre enn han» . Kun usikre folk med lavt selvbilde , har behov for å rakke ned på/ finne feil med andre . Det kan TS si til kjæresten sin, så kanskje det blir stilt 😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2022 den 10.26):

Er det håp her?

Kjæresten min er fantastisk mot meg. Han elsker meg og støtter meg på alle mulige måter. Men utenom meg og familien er det få mennesker han liker. Stort sett er det noe galt med de fleste. "For overfladisk", "for selvopptatt", "for stille", "innadvendt", "for skravlete". Dette kan han si om mennesker som etter mitt syn er helt vanlige hyggelige mennesker. For to uker siden var vi i bryllup, og da måtte jeg høre på personkarakteristikker hele kvelden. Jeg må ta dette opp med ham, for det dreper jo alt av stemning av stemning og energi, og sitter vi og skravler med andre vet jeg jo at han egentlig sitter der og tenker at noe ved personen er håpløst. Jeg tror ikke han selv er klar over at han er sånn. Tvert i mot mener han selv at han er ganske fordomsfri og åpen, så tror en samtale om det lett kan kan fare galt av sted.

Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 1db91...8bb

Slike mennesker er gift. Det kommer til å gå utover deg på et tidspunkt i forholdet, bare å komme seg avgårde 

Anonymkode: 5250c...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slitsomt! Kona er akkurat lik. Ikke at hun nødvendigvis klager på meg eller andre mennesker, men det er konstant noe syt om et eller annet: Lyder, lukter, ikke god nok mat, ikke bra nok hotellrom, en konstant strøm av negativitet. Jeg har helt sluttet å spørre hvordan det går, for det blir bare tatt som en invitasjon til ennå mer syt.

Anonymkode: 24be3...448

Hvordan holder du ut?

Anonymkode: 5250c...82c