Jeg er livredd for å bli bedre av depresjon..

[AnonymBruker]

Har funnet en behandling som fungerer, og alt inni meg kjemper i mot. Vil stikke av, sabotere og gjøre alt for å komme tilbake til det dype mørket. Føler ikke jeg fortjener å bli frisk, synes det er så utrolig vanskelig. Har aldri ikke vært deprimert, hvem er jeg uten det? Hjelp, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle disse følelsene  har unnvikende pf i tillegg som ikke akkurat hjelper på..

Anonymkode: fc43b...cba

[AnonymBruker]

Har det dessverre tilsvarende.  Jeg nekter å ta anti-depressiver nettopp fordi jeg ikke ønkser  at noe skal gjøre det lettere for meg. Håper du er i dialog med psykolgo/fastlege. Jeg går til psykolog ikke for å bli bedre, men for at noen skal følge med på situasjonen min. 

Anonymkode: 4b336...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har det dessverre tilsvarende.  Jeg nekter å ta anti-depressiver nettopp fordi jeg ikke ønkser  at noe skal gjøre det lettere for meg. Håper du er i dialog med psykolgo/fastlege. Jeg går til psykolog ikke for å bli bedre, men for at noen skal følge med på situasjonen min. 

Anonymkode: 4b336...7b3

Takk for svar, hjelper virkelig at jeg ikke er alene om det ❤️ styggen på ryggen altså… Det er også det jeg føler, går til psyk.sykepleier bare for å holde meg i livet. Håper det ordner seg for oss

Ts

Anonymkode: fc43b...cba

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 4b336...7b3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar, hjelper virkelig at jeg ikke er alene om det ❤️ styggen på ryggen altså… Det er også det jeg føler, går til psyk.sykepleier bare for å holde meg i livet. Håper det ordner seg for oss

Ts

Anonymkode: fc43b...cba

Ja, den sangen Styggen på ryggen tar depresjon på kornet.  Håper det ordner seg for oss jeg også, for dette livet det unner jeg ingen.

 

Anonymkode: 4b336...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har funnet en behandling som fungerer, og alt inni meg kjemper i mot. Vil stikke av, sabotere og gjøre alt for å komme tilbake til det dype mørket. Føler ikke jeg fortjener å bli frisk, synes det er så utrolig vanskelig. Har aldri ikke vært deprimert, hvem er jeg uten det? Hjelp, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle disse følelsene  har unnvikende pf i tillegg som ikke akkurat hjelper på..

Anonymkode: fc43b...cba

Så spennande! Blir fantastisk for deg å finna ut kven du egentlig er ❤️

Anonymkode: 52dab...e3f

[AnonymBruker]

Prat med psykologen om dette, tror det er ganske vanlig.

Jeg var fysisk syk i flere år, og da for syk til å jobbe. Så begynte jeg å bli litt bedre, men ble ikke nok framgang. Så var det noen som spurte meg om jeg faktisk ønsket å bli frisk, om jeg var klar for livet som frisk. Og da fikk jeg litt sjokk, for innså at jeg var nok ikke helt det. Så da måtte jeg faktisk jobbe hardt, med å få tankene med på det. Jeg lagde da lister med alt jeg ønsket å gjøre som frisk. Så alle mulige jobber jeg kunne tenke meg, og hva jeg måtte gjøre for å få noen av disse jobbene. Og da alle planene for en frisk framtid kom på plass, og jeg virkelig ønsket det. Så ble jeg helt frisk fysisk. Og startet på det nye friske livet, startet med alt jeg ønsket, satte meg på skolebenken så jeg skulle få jobben jeg ønsket. Og til tider var det tøft, men jeg fikk det til. 

Anonymkode: d2890...af6

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det, selv om det var det mild depresjon for min del. Lete etter ting, prøve å fremsom vonde tanker om deg selv og omgivelsene som holder deg i den vonde sonen. 

Du fortjener å ha det bra. Du fortjener å ikke leve med alt dette vonde. Du fortjener å være glad, å oppnå det du ønsker, uten at du selv hindrer deg. Det er hardt og tungt med forandringer, men er helt sikker på at du kan klare dette, og finne mot til å ta sjansen. 

Håper du har noen du kan snakke med om dette, gjerne en profesjonell. 

Varme tanker til deg.❤️

Anonymkode: 35e9b...a85

[AnonymBruker]

Ja, det er mange vanskeligheter på veien mot å bli friskere og du har nettopp funnet enda en av dem. ❤️ Snakk med behandleren din om dette, fortell at det er vanskelig å takle.

Ingen fortjener å være syk. Det er med sykdom som med mange andre ting her i verden, det bare skjer.

Hvem er du uten å være deprimert? Det kommer du til å finne ut av etterhvert. Ta det skritt for skritt, dag for dag. Du behøver ikke å ha alle svarene klare her og nå.

Anonymkode: 2e4f0...13b

[AnonymBruker]

Når depresjonen er den eneste "vennen" man har, så er det fort å gjøre det til sin identitet. Jeg kjempa parallelt med anoreksi og depresjon, og det er tøft å komme seg ut av. Det tok noen år for min del, men nå er jeg her og det viser seg at depresjon var ikke vennen min men min verste fiende, og du er ikke depresjonen din, du har en psykisk lidelse som farger ditt syn på ting - stol på at fagpersonell har erfaring med og kan det de gjør, så vil det bli bedre. Lykke til, dette klarer du. 

Anonymkode: cb929...dfe

[AnonymBruker]

Kjenner på det samme. Det er rart det skal være sånn. Vi vet jo at det ikke er noe greit å være deprimert, men hvordan hadde livet vært uten? Hvem vet, har ikke lyst å finne det ut😅 Samtidig har jeg veldig lyst, men det er veldig skummelt.

Anonymkode: aeb19...05c

[AnonymBruker]

Kan de som hevder at psykiske lidelser ikke er noe man ønsker seg, og skulle ønske de var helt friske kommentere de ovenstående innleggene.. 

For dette er et snodig paradoks, er dere ikke enig? 

Anonymkode: fbd85...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan de som hevder at psykiske lidelser ikke er noe man ønsker seg, og skulle ønske de var helt friske kommentere de ovenstående innleggene.. 

For dette er et snodig paradoks, er dere ikke enig? 

Anonymkode: fbd85...086

Ingen ønsker en psykisk lidelse og alle ønsker de er helt friske. Men når lidelsen førstes er der er det veldig vanskelig å bli kvitt.

Litt som å røyke.

Anonymkode: aeb19...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen ønsker en psykisk lidelse og alle ønsker de er helt friske. Men når lidelsen førstes er der er det veldig vanskelig å bli kvitt.

Litt som å røyke.

Anonymkode: aeb19...05c

Jeg er fult ut innforstått med denne problematikken. Har jobbet i systemet i en årrekke og vært vitne til utallige brukere som bevisst har sabotert for egen tilfriskning.

De fleste som har svart på de påstandene mener at det ikke stemmer, for alle vil selvfølgelig bli friske, og ingen saboterer egen tilfriskning. 

Derfor er jeg mer og mer for at de som ikke følger behandlingsløp/veiledning og råd - bør få et svært begrenset tilbud. Frem til deres motivasjon og innsats er stor nok til å at statens skal investere i tilfriskning til de. 

Anonymkode: fbd85...086

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Klem til dere som føler det på samme måte, «glad» jeg ikke står i dette alene. 
 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er fult ut innforstått med denne problematikken. Har jobbet i systemet i en årrekke og vært vitne til utallige brukere som bevisst har sabotert for egen tilfriskning.

De fleste som har svart på de påstandene mener at det ikke stemmer, for alle vil selvfølgelig bli friske, og ingen saboterer egen tilfriskning. 

Derfor er jeg mer og mer for at de som ikke følger behandlingsløp/veiledning og råd - bør få et svært begrenset tilbud. Frem til deres motivasjon og innsats er stor nok til å at statens skal investere i tilfriskning til de. 

Anonymkode: fbd85...086

Delvis enig i dette, dog er det komplekst. Det er jo veldig enkelt å grave seg ned i egen psykdom, og svintungt å bygge seg opp igjen. Jeg trodde aldri i verden jeg skulle leve i dag, og det er såvidt at jeg er her. Hadde depresjonssymptomer allerede i barnehagen, hvor jeg også prøvde å ende alt. Så jeg må bygge opp en ny identitet nesten. Hva bringer livet videre? Kommer jeg i jobb igjen, får jeg en familie som en del av meg ønsker? Klarer jeg å ha venner, bo alene? Det er skummelt å lære seg å leve igjen. Føler jeg fortjener å være syk fordi jeg har gjort utilgivelige «synder» og er et helt forferdelig stygt og ekkelt menneske, den delen saboterer. Den voksne meg derimot, vet at endelig slipper du å lide. Ambivalens er et sterkt symptom man ikke skal spøke med

ts

Anonymkode: fc43b...cba

[AnonymBruker]

Har hatt det slik etter jeg ble nesten frisk av depresjon. Tror det gikk på at jeg aldri har lært å leve uten depresjon. Mitt liv har vært sykdomen i så mange år. Og hvem jeg er uten den vet jeg ikke.  

Nå er jeg dessverre på tur ned i depresjonen igjen, men har egentlig ikke lyst og ned i dette mørket igjen. Er kanskje viktig og så behandling selv om man føler seg bedre? Dessverre er norge slik at behandling avsluttes fort om man kjenner seg bedre og ikke alle har råd til og betale for privat behandling.

Skulle ha vært slik at man hadde fått oppfølging en stund etter man var bedre også.........

Anonymkode: 1a016...b00

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Har heldigvis kommet over den kneika. Jeg hadde jobb og ett liv men taklet det ikke og ble syk. Redselen for å bli frisk kom som ett spøkelse, jeg taklet jo ikke livet som frisk jeg ble jo syk. Redselen besto i å skulle bli frisk bare for å bli like syk igjen. 

Anonymkode: 65498...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har hatt det slik etter jeg ble nesten frisk av depresjon. Tror det gikk på at jeg aldri har lært å leve uten depresjon. Mitt liv har vært sykdomen i så mange år. Og hvem jeg er uten den vet jeg ikke.  

Nå er jeg dessverre på tur ned i depresjonen igjen, men har egentlig ikke lyst og ned i dette mørket igjen. Er kanskje viktig og så behandling selv om man føler seg bedre? Dessverre er norge slik at behandling avsluttes fort om man kjenner seg bedre og ikke alle har råd til og betale for privat behandling.

Skulle ha vært slik at man hadde fått oppfølging en stund etter man var bedre også.........

Anonymkode: 1a016...b00

Der sier du noe, hvem er man uten. Trist å høre at du er på vei ned igjen, men håper at du klamrer deg fast i håpet om at du har blitt bedre en gang, du klarer det igjen ❤️ Helt enig, psykiatrien i Norge har mange forbedringspunkt..

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner meg igjen. Har heldigvis kommet over den kneika. Jeg hadde jobb og ett liv men taklet det ikke og ble syk. Redselen for å bli frisk kom som ett spøkelse, jeg taklet jo ikke livet som frisk jeg ble jo syk. Redselen besto i å skulle bli frisk bare for å bli like syk igjen. 

Anonymkode: 65498...013

Godt å høre du har kommet over kneika! Det er skummelt det med å skulle bli bedre, da kan man jo bli dårlig igjen.. Rart alt man tenker på. 
 

Klem til dere. Ts

Anonymkode: fc43b...cba

[AnonymBruker]

Herregud da.. du må jo nyte å bli frisk og slippe å være deprimert. 

Anonymkode: ee83d...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Der sier du noe, hvem er man uten. Trist å høre at du er på vei ned igjen, men håper at du klamrer deg fast i håpet om at du har blitt bedre en gang, du klarer det igjen ❤️ Helt enig, psykiatrien i Norge har mange forbedringspunkt..

 

Godt å høre du har kommet over kneika! Det er skummelt det med å skulle bli bedre, da kan man jo bli dårlig igjen.. Rart alt man tenker på. 
 

Klem til dere. Ts

Anonymkode: fc43b...cba

Turen ned var verre enn å være der nede. Kampen for å holde deg oppe, svømme mot kreftene. 

Anonymkode: 65498...013