Er mannen kjip eller er dette helt fair? Ang.å ikke få mer enn ett barn.

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg ikke kan endre andre, så jeg er egentlig mer ute etter synspunkter på om jeg har "rett" til å være skuffet og føle skikkelig på dette.

Vi har ett barn på 5 år. Jeg er nå 35 år og mannen 39 år. Vi ønsket oss alltid to barn, men han utsatte og utsatte og har konkludert med at han ikke vil ha flere, fordi det er så slitsomt med barn. Det er jeg som gjør 100% av husarbeid, planlegging og organisering og gjør 90% av oppgavene med barnet (gi oppmerksomhet, dra på aktiviteter, lage mat, stell m.m). Vi jobber begge 100%. Allikevel orker ikke han flere barn. Jeg er frustrert over hans manglende evne til å ta seg sammen og presse seg litt, for det er noe han aldri gjør. 

Én av grunnene til at jeg føler ekstra på dette, er at barnet vårt sannsynligvis blir eneste i sin generasjon i slekta, i hvert fall på noenlunde samme alder. Barnet er allerede 5 år, og ingen av søsknene våre er i nærheten av å være interessert i å få barn enda. Jeg har også bare ett søskenbarn selv, som er en kvinne i 40-årene som nok ikke skal ha barn, så det er ingen tremenninger i slekten heller. Mannen har et par barnløse søskenbarn han aldri har møtt og som bor i Sverige. 

Er det urimelig å føle veldig på dette?

Anonymkode: bb42d...51f

[Isambard]

Det er ikke urimelig å føle på det, men man bør ikke få barn uten at begge er enige.

Og så får dere begynne å dele på oppgavene. Vi lever ikke i 1950.

[AnonymBruker]

Mannen din vil ikke. Mest sannsynlig blir dere skilt hvis dere får mer enn ett barn og du vil kanskje få omsorgen 100% fordi han ikke er interessert. 

Hvorfor få flere barn med en sånn mann?

Du kan gå fra han og søke etter donor.

Anonymkode: 97c2b...69d

[AnonymBruker]

Gjorde han også 0% husarbeid, planlegging av organisering før dere fikk barn, eller har han sluttet med det i nyere tid? Hvordan levde han før han ble sammen med deg?

Anonymkode: d2f3e...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gjorde han også 0% husarbeid, planlegging av organisering før dere fikk barn, eller har han sluttet med det i nyere tid? Hvordan levde han før han ble sammen med deg?

Anonymkode: d2f3e...195

Han har alltid gjort minst, men gjorde en akseptabel mengde før vi fikk barn. Han har bare blitt latere og latere og mer og mer tafatt. Det har nesten gått sport i å gjøre minst mulig for han (underbevisst). Jeg er jo klar over at jeg hadde måttet dra hovelasset med en nytt barn også, men føler jeg skulle klart det fint, siden barnet vi har nå er såpass stort og barnet er flink på å lytte og forstå i ulike situasjoner. 

Ts

Anonymkode: bb42d...51f

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

han utsatte og utsatte og har konkludert med at han ikke vil ha flere, fordi det er så slitsomt med barn. Det er jeg som gjør 100% av husarbeid, planlegging og organisering og gjør 90% av oppgavene med barnet (gi oppmerksomhet, dra på aktiviteter, lage mat, stell m.m). Vi jobber begge 100%. Allikevel orker ikke han flere barn. Jeg er frustrert over hans manglende evne til å ta seg sammen og presse seg litt, for det er noe han aldri gjør. 

Jeg vil ikke si allikevel vil han ikke ha barn. Derfor vil han ikke ha barn. Når han ikke takler å ha ett barn en gang så skal han selvfølgelig ikke ha to. Han har tydeligvis selvinnsikt om ikke annet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg vet jeg ikke kan endre andre, så jeg er egentlig mer ute etter synspunkter på om jeg har "rett" til å være skuffet og føle skikkelig på dette.

Vi har ett barn på 5 år. Jeg er nå 35 år og mannen 39 år. Vi ønsket oss alltid to barn, men han utsatte og utsatte og har konkludert med at han ikke vil ha flere, fordi det er så slitsomt med barn. Det er jeg som gjør 100% av husarbeid, planlegging og organisering og gjør 90% av oppgavene med barnet (gi oppmerksomhet, dra på aktiviteter, lage mat, stell m.m). Vi jobber begge 100%. Allikevel orker ikke han flere barn. Jeg er frustrert over hans manglende evne til å ta seg sammen og presse seg litt, for det er noe han aldri gjør. 

Én av grunnene til at jeg føler ekstra på dette, er at barnet vårt sannsynligvis blir eneste i sin generasjon i slekta, i hvert fall på noenlunde samme alder. Barnet er allerede 5 år, og ingen av søsknene våre er i nærheten av å være interessert i å få barn enda. Jeg har også bare ett søskenbarn selv, som er en kvinne i 40-årene som nok ikke skal ha barn, så det er ingen tremenninger i slekten heller. Mannen har et par barnløse søskenbarn han aldri har møtt og som bor i Sverige. 

Er det urimelig å føle veldig på dette?

Anonymkode: bb42d...51f

du er ikke urimlig,men ønsker ikke mannen din flere er det jo ikke så mye og gjøre hvis du ikke velger og gå for og få en til. det måtte jeg her. Han sa alltid 2, men når barnet var 4-5 år så sa han at han synes det var nok, da valgte jeg og gå, så nå har jeg 2 nye med min nye. min fra før er 12 år nå og de 2 andre er 3 og snart 1

Anonymkode: 755af...952

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke anbefale å få flere barn med en ubrukelig far. Ikke minst pga eldstemann. 

Nå har du mulighet til å dekke barnet deres behov, men med to barn med så stor aldersforskjell vil en eller begge to lide fordi du ikke kan dele deg i to. 

Du burde vel gå fra mannen uansett. Hva slags forbilde er han.. 

Anonymkode: 39b58...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han har alltid gjort minst, men gjorde en akseptabel mengde før vi fikk barn. Han har bare blitt latere og latere og mer og mer tafatt. Det har nesten gått sport i å gjøre minst mulig for han (underbevisst). Jeg er jo klar over at jeg hadde måttet dra hovelasset med en nytt barn også, men føler jeg skulle klart det fint, siden barnet vi har nå er såpass stort og barnet er flink på å lytte og forstå i ulike situasjoner. 

Ts

Anonymkode: bb42d...51f

Uenighet om barn er jo det siste problemet dere har. Hvorfor krever du ikke parterapi? Du lever med en ungdom som du tilsynelatende prøver å oppdra. Det kommer aldri til å skje, han kommer aldri til å forandre seg - så sant dere ikke tar en helomvending i parforholdet deres, og det gjelder først og fremst kommunikasjon. At dere to har holdt ut så lenge uten en god kommunikasjon og den type fordeling i forholdet, er for meg et spørsmålstegn. Men igjen, uenighet om barn er det minste problemet her 😊… 

Anonymkode: 025ed...beb

[AnonymBruker]

Hadde dere to vært mer på bølgelengde så hadde han ikke nølt om et barn til, men dere to er så langt ifra hverandre at et barn er selvfølgelig uaktuelt. Håper du åpner øynene litt mer etter disse tilbakemeldingene, for det du beskriver om parforholdet deres er langt ifra normalt eller lykkelig. Og da får man heller ikke barn. Krev mer av han og kommuniser sammen, det er eneste måten dere to kan komme hverandre nær igjen. Parterapi next. 

Anonymkode: 025ed...beb

[AnonymBruker]

Du har rett til å få barn du ønsker. Han også. Føler med deg. Jeg følte sterkt for barn så for meg ville jeg ikke giftet meg den mannen. Ja, blitt skilt også for jeg absolutt ville ha flere barn. Det sa jeg klart ifra en stund etter at vi ble kjærester. Svigerfaren min lo for noen år siden og sa "du ville vel ikke blitt siklt pga av antall barn, du er gift,det er over"...jaha...ha ha...for meg er det virkelig big deal. Jeg har mye eldre bror, jeg vokste opp som enebarn og det var kjipt da og det er kjipt nå. Jeg ville ha en flokk med barn å omringe seg med. Flaks mannen ønsket 3 barn som meg.

Anonymkode: b3968...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han har alltid gjort minst, men gjorde en akseptabel mengde før vi fikk barn. Han har bare blitt latere og latere og mer og mer tafatt. Det har nesten gått sport i å gjøre minst mulig for han (underbevisst). Jeg er jo klar over at jeg hadde måttet dra hovelasset med en nytt barn også, men føler jeg skulle klart det fint, siden barnet vi har nå er såpass stort og barnet er flink på å lytte og forstå i ulike situasjoner. 

Ts

Anonymkode: bb42d...51f

Ja det er jo gode verdier å videreføre til barna sine.... 🙄

Anonymkode: 66d93...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han har alltid gjort minst, men gjorde en akseptabel mengde før vi fikk barn. Han har bare blitt latere og latere og mer og mer tafatt. Det har nesten gått sport i å gjøre minst mulig for han (underbevisst). Jeg er jo klar over at jeg hadde måttet dra hovelasset med en nytt barn også, men føler jeg skulle klart det fint, siden barnet vi har nå er såpass stort og barnet er flink på å lytte og forstå i ulike situasjoner. 

Ts

Anonymkode: bb42d...51f

Det høres jo ikke ut som du elsker og respekterer mannen din, så hvorfor skal du ha flere barn med han? Synes måten du omtaler han på er trist. 

Anonymkode: b6a16...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mannen din vil ikke. Mest sannsynlig blir dere skilt hvis dere får mer enn ett barn og du vil kanskje få omsorgen 100% fordi han ikke er interessert. 

Hvorfor få flere barn med en sånn mann?

Du kan gå fra han og søke etter donor.

Anonymkode: 97c2b...69d

Mest sannsynlig blir de skilt uansett. Like greit at TS skiller seg og får et siste barn med en annen. Virker ikke som om det er så viktig å få barn med akkurat denne mannen, men heller antall barn. 

Anonymkode: 684db...1c6

[AnonymBruker]

Vil bare skyte inn: Parterapi er uaktuelt, det får jeg han ikke med på. Jeg tror også det er for sent å få barn med noen andre, siden jeg er 35 år og det tar tid å etablere seg på nytt, spesielt når man skal ta hensyn til et barn før man går inn i et seriøst forhold. Det stemmer forsåvidt også at jeg ikke har så mye følelser igjen for mannen, men hvis jeg går, så blir jo barnet mitt enda mer alene hvis det ikke er noen søsken. Mannen er ikke voldelig eller slikt, så jeg tenker jo at det hadde vært best å få et barn til med samme mann. Jeg må jo uansett forholde meg til han.

Anonymkode: bb42d...51f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil bare skyte inn: Parterapi er uaktuelt, det får jeg han ikke med på. Jeg tror også det er for sent å få barn med noen andre, siden jeg er 35 år og det tar tid å etablere seg på nytt, spesielt når man skal ta hensyn til et barn før man går inn i et seriøst forhold. Det stemmer forsåvidt også at jeg ikke har så mye følelser igjen for mannen, men hvis jeg går, så blir jo barnet mitt enda mer alene hvis det ikke er noen søsken. Mannen er ikke voldelig eller slikt, så jeg tenker jo at det hadde vært best å få et barn til med samme mann. Jeg må jo uansett forholde meg til han.

Anonymkode: bb42d...51f

Glemte å skrive at dette var Ts.

Anonymkode: bb42d...51f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vil bare skyte inn: Parterapi er uaktuelt, det får jeg han ikke med på. Jeg tror også det er for sent å få barn med noen andre, siden jeg er 35 år og det tar tid å etablere seg på nytt, spesielt når man skal ta hensyn til et barn før man går inn i et seriøst forhold. Det stemmer forsåvidt også at jeg ikke har så mye følelser igjen for mannen, men hvis jeg går, så blir jo barnet mitt enda mer alene hvis det ikke er noen søsken. Mannen er ikke voldelig eller slikt, så jeg tenker jo at det hadde vært best å få et barn til med samme mann. Jeg må jo uansett forholde meg til han.

Anonymkode: bb42d...51f

Bare bli gravid og ta det derfra. Hvis han driter i dere må du være klar over at du må ta ungene alene, men det går helt fint, jeg måtte også det, det er 8 års aldersforskjell mellom mine, men de har mye glede av hverandre for det. (Det er også slitsomt, selvfølgelig.)

Anonymkode: 9c7bc...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vil bare skyte inn: Parterapi er uaktuelt, det får jeg han ikke med på. Jeg tror også det er for sent å få barn med noen andre, siden jeg er 35 år og det tar tid å etablere seg på nytt, spesielt når man skal ta hensyn til et barn før man går inn i et seriøst forhold. Det stemmer forsåvidt også at jeg ikke har så mye følelser igjen for mannen, men hvis jeg går, så blir jo barnet mitt enda mer alene hvis det ikke er noen søsken. Mannen er ikke voldelig eller slikt, så jeg tenker jo at det hadde vært best å få et barn til med samme mann. Jeg må jo uansett forholde meg til han.

Anonymkode: bb42d...51f

Det går ikke an å få barn i en slik situasjon, alvorlig talt. 

Anonymkode: b6a16...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han har alltid gjort minst, men gjorde en akseptabel mengde før vi fikk barn. Han har bare blitt latere og latere og mer og mer tafatt. Det har nesten gått sport i å gjøre minst mulig for han (underbevisst). Jeg er jo klar over at jeg hadde måttet dra hovelasset med en nytt barn også, men føler jeg skulle klart det fint, siden barnet vi har nå er såpass stort og barnet er flink på å lytte og forstå i ulike situasjoner. 

Ts

Anonymkode: bb42d...51f

Anbefaler deg å ikke få flere barn med denne mannen. Det vil bare bli verre. Og to barn er enormt mye mer jobb enn ett. 

Anonymkode: 5243f...fad

[AnonymBruker]

Det er ikke gitt at du får et friskt barn til, bare så du vet det. (Med tanke på at du vet du er alene om absolutt at i hjemmet ditt....)

Syns du skal gå fra mannen din uansett, han virker jo som en hjelpeløs fjott. SÅ himla gammel er du ikke. Skal du virkelig orke å ha sex med ham der i 40 år til... 🤢

Anonymkode: 17ce8...2a4