AnonymBruker Skrevet 26. juni 2022 #1 Skrevet 26. juni 2022 Min mann har en veldig dårlig relasjon med sin mor. Når vi var unge trodde jeg dette gjaldt vanlig ungdomsopprør,men etter som årene gikk skjønte jeg at moren hans var en usunn faktor i livet hans. Vi bor nå en annen plass i landet selv om vi begge er fra samme by der moren hans nå bor. De møtes 1-2 ganger i året i juletiden ,ellers gjør han alt for å unngå henne. Sist jul hadde de en slags gjennombruddssamtale hvor han sa alt han hadde på hjerte. At hun mishandlet ham fysisk når han var barn (kløp han i armene slik at han måtte ha lange gensere), som ungdom har hun brutt han og brødrene ned med å kritisere alt de gjør med små drypp hele tiden. En gang vi var hjemme virket han nesten deprimert etter å ha bodd med hun i 5 dager i julen. Poenget med dette innlegget er at jeg lurer på hvordan andre som har opplevd lignende opplever det å bo i samme by som forelderen som har utført disse handlingene. Jeg sier at jeg kanskje vil flytte tilbake en ,eller vertfall nærmere en gang, men han sier han aldri vil bo i samme by som hun,men hvis hun dør så kan vi flytte tilbake... Ønsker ikke å tvinge han tilbake dit men kan ikke love at jeg aldri vil bo der igjen. Hvordan takler dere å bo nær en dere har blitt mishandlet av, forringer det livet ditt eller klarer dere å sette grenser hvis de vil møtes etc.? Anonymkode: 1b3ba...e63 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2022 #2 Skrevet 26. juni 2022 Du må høre hva han sier, han vil IKKE bo i samme by som mor. Da er ikke flytting dit noe alternativ selv om du ønsker det aldri så mye. For meg er det helt uaktuelt å bo i samme by som mor og min mann ville derfor aldri kommet opp med et slikt forslag. Slike vesentlige livsendringer må man være enige om. Anonymkode: b7039...df4 2 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2022 #3 Skrevet 26. juni 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Du må høre hva han sier, han vil IKKE bo i samme by som mor. Da er ikke flytting dit noe alternativ selv om du ønsker det aldri så mye. For meg er det helt uaktuelt å bo i samme by som mor og min mann ville derfor aldri kommet opp med et slikt forslag. Slike vesentlige livsendringer må man være enige om. Anonymkode: b7039...df4 Ja,jeg hører og innser at jeg aldri kommer til å forstå smerten han har opplevd. Har sagt til han at vi trenger ikke på død og liv å bo i samme by da vi har trivdes godt i andre byer de siste årene,men at jeg kanskje vil flytte til en by 3 timer unna sånn at jeg lettere kan besøke mine familie. Tror han er skeptisk til det men at det kan la seg gjøre da. Ville bare høre andres erfaringer,dette er ikke et innlegg hvor jeg ønsker tips til overtalelse altså,vil bare høre hvordan andre har det,aldri vært i denne situasjonen før. Anonymkode: 1b3ba...e63 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2022 #4 Skrevet 26. juni 2022 Jeg bor i Bergen og bor derfor i samme by som min mor. Likevel er byen såpass stor og hun har knapt vært utenfor huset de siste 30 årene, utenom en tur til lokalbutikken i ny og ne. Vi treffer derfor aldri på hverandre. Har ikke sett henne på noen år. Hadde det vært en mindre by/bygd hadde jeg nok flyttet i fare for å møte på henne. Hun får ikke ha noe med mine barn å gjøre. Grov vold, mishandling, psykisk og fysisk misbruk.. listen er lang. Anonymkode: 8b858...1df 2
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2022 #5 Skrevet 26. juni 2022 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Jeg bor i Bergen og bor derfor i samme by som min mor. Likevel er byen såpass stor og hun har knapt vært utenfor huset de siste 30 årene, utenom en tur til lokalbutikken i ny og ne. Vi treffer derfor aldri på hverandre. Har ikke sett henne på noen år. Hadde det vært en mindre by/bygd hadde jeg nok flyttet i fare for å møte på henne. Hun får ikke ha noe med mine barn å gjøre. Grov vold, mishandling, psykisk og fysisk misbruk.. listen er lang. Anonymkode: 8b858...1df Ts her. Byen vi kommer fra er en av Norges større byer typ. Kr.sand så vi kunne fint ha flyttet til en bydel hvor vi aldri hadde møttes,men tror tanken på at hun kunne kjørt innom er det som gir han utrygghet og det forstår jeg. Hadde nesten vært bedre om de hadde ingen kontakt i det hele tatt, men nå har de kontakt men på veldig satte rammer. Hun prøver å skjerpe seg etter samtalen de hadde da så kanskje det er håp i fremtiden. Anonymkode: 1b3ba...e63
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2022 #6 Skrevet 26. juni 2022 Bortsett fra ett familiemedlem som jeg har et godt forhold til og som bor i samme by som meg, er det en grunn til at jeg bor nesten 100 mil unna øvrig familie og har null kontakt med dem. Det handler både om min egen sikkerhet og mentale helse. Anonymkode: e9bdd...075
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2022 #7 Skrevet 26. juni 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Bortsett fra ett familiemedlem som jeg har et godt forhold til og som bor i samme by som meg, er det en grunn til at jeg bor nesten 100 mil unna øvrig familie og har null kontakt med dem. Det handler både om min egen sikkerhet og mentale helse. Anonymkode: e9bdd...075 Høres ut som din sak er veldig alvorlig. Moren til mannen min hadde aldri skadet oss i dag og fremstår som en vanlig dame for andre. Bortsett fra at hun har lite kontakt med eldste sønn. Men er mer en psykisk påkjenning han har opplevd med å aldri være bra nok i hennes øyne, i tillegg til det jeg nevnte han har opplevd som barn. Anonymkode: 1b3ba...e63
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2022 #8 Skrevet 26. juni 2022 Da jeg var 19 år, flyttet jeg 2 timer unna mine foreldre. De døde da jeg var 32 år, da flyttet jeg tilbake. Og de bodde i Oslo, så er jo stor by, men jeg ville ikke risikere å møte på de. Anonymkode: af3e2...9c3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå