Gjøre det slutt?

[Gjest Gurglen]

Hei! I det siste har jeg (m29) fundert litt over om det er på tide å gjøre det slutt med kjæresten min (k27).

Vi har vært sammen i litt over 1,5 år. Vi falt for hverandre hardt. Vi hadde vært single lenge, og bestemte oss for å bli sammen noen uker etter vi møtte hverandre. Vi kommer godt overens med familiene til hverandre, og det er generelt god stemning.

Vi har det veldig bra sammen, vi krangler lite, har mye å snakke om og koser oss på dates. Men vi er litt forskjellige. Jeg ønsker å bo i byen, mens hu vil flytte nærmere fammen hennes som er ut av byen. Og så er vi litt forskjellige type mennesker. Jeg a-menneske, hun b-menneske. 

Når vi snakker om vi burde bo sammen så blir det dårlig stemning, og vi begynner å lukke oss for hverandre. Jeg er født og oppvokst her, og alt jeg kjenner til, er her. 

Jeg er gira på å starte et liv for oss her - kjøpe meg oppover med en større leilighet, men det ekke så lett når det blir dårlig stemning om hvor vi burde bo, selv om jeg sitter på det meste av EK. Jeg synes det er veldig vanskelig å inngå et kompromiss om bosted. Vi møttes i byen, og jeg har egen leilighet, familie og venner her.

Det føles ut som jeg er så egoistisk til tider når jeg tenker på hva jeg ville gjort hvis jeg hadde vært alene. Jeg har begynt å tenke på at vi kanskje ikke passer som par, men jeg vil ikke slå opp ennå. 

Hva ville dere gjort? Hvis dere visste at dere ikke delte de samme drømmene om hvor man skal bo? Og at dere som mennesketyper kanskje ikke går helt overens. Jeg elsker rutiner, a4-liv. Hun omvendt. Jeg føler meg så sykt slem og ego når jeg tenker over disse tinga.

Kanskje jeg burde oppsøke terapi eller noe :)

[AnonymBruker]

Du vil jo bestemme alt, så best du dater noen som er lik deg på alt uansett. 

Anonymkode: 44bec...7ed

[AnonymBruker]

Ville sagt til henne hvor viktig det er for deg å ikke flytte fra byen. Si til henne at det er så usktuelt at du faktisk har virdert å gjøre det slutt fremfor å flytte. Og påpeke at det ikke er fordi du ikke har følelser for henne, men fordi du ikke vill miste nettverket ditt. Så får dere ta samtalen om hva som er viktigst. Forholdet elller bosted.

Anonymkode: 900ef...d17

[AnonymBruker]

Gurglen skrev (1 time siden):

Hei! I det siste har jeg (m29) fundert litt over om det er på tide å gjøre det slutt med kjæresten min (k27).

Vi har vært sammen i litt over 1,5 år. Vi falt for hverandre hardt. Vi hadde vært single lenge, og bestemte oss for å bli sammen noen uker etter vi møtte hverandre. Vi kommer godt overens med familiene til hverandre, og det er generelt god stemning.

Vi har det veldig bra sammen, vi krangler lite, har mye å snakke om og koser oss på dates. Men vi er litt forskjellige. Jeg ønsker å bo i byen, mens hu vil flytte nærmere fammen hennes som er ut av byen. Og så er vi litt forskjellige type mennesker. Jeg a-menneske, hun b-menneske. 

Når vi snakker om vi burde bo sammen så blir det dårlig stemning, og vi begynner å lukke oss for hverandre. Jeg er født og oppvokst her, og alt jeg kjenner til, er her. 

Jeg er gira på å starte et liv for oss her - kjøpe meg oppover med en større leilighet, men det ekke så lett når det blir dårlig stemning om hvor vi burde bo, selv om jeg sitter på det meste av EK. Jeg synes det er veldig vanskelig å inngå et kompromiss om bosted. Vi møttes i byen, og jeg har egen leilighet, familie og venner her.

Det føles ut som jeg er så egoistisk til tider når jeg tenker på hva jeg ville gjort hvis jeg hadde vært alene. Jeg har begynt å tenke på at vi kanskje ikke passer som par, men jeg vil ikke slå opp ennå. 

Hva ville dere gjort? Hvis dere visste at dere ikke delte de samme drømmene om hvor man skal bo? Og at dere som mennesketyper kanskje ikke går helt overens. Jeg elsker rutiner, a4-liv. Hun omvendt. Jeg føler meg så sykt slem og ego når jeg tenker over disse tinga.

Kanskje jeg burde oppsøke terapi eller noe

Synes det høres ut som at dere ønsker helt forskjellige ting for fremtiden. Det hadde ikke funket for meg. 

Anonymkode: 50359...1f0

[AnonymBruker]

Du er ikke slem eller en dårlig person fordi du ønsker å bo på ditt hjemsted, med dine folk. Dere vil bare forskjellige ting (og er forskjellige på andre måter også). 
Et tidligere vennepar av meg slo opp av samme grunn, og avstanden mellom deres drømmesteder var minimal. Siden ingen av de ville flytte for den andre sin skyld, konkluderte de med at de egentlig ikke elsket hverandre høyt nok til å ville «gjøre et kompromiss» for å kunne fortsette sammen.

Gjør det som føles riktig for deg, det høres ut som du mentalt er på vei ut av forholdet allerede. Gjør henne en tjeneste og ta flere ordentlige samtaler om dette, så fort som mulig, så hun kan begynne å forberede seg mentalt, kanskje hun også er enig. Om hun tror at forholdet mellom dere er perfekt, kan det bli tyngre for henne å bearbeide om du bare forsvinner ut av det blå en dag. 

Anonymkode: f1267...bc3

[Gjest Gurglen]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du vil jo bestemme alt, så best du dater noen som er lik deg på alt uansett. 

Anonymkode: 44bec...7ed

Ikke i det hele tatt. Jeg har inngått masse kompromisser. Legger meg senere enn det jeg pleier, sover lenger og står opp sammen, bruker mindre tid med venner, vi planlegger reiser sammen, har lagt om kostholdet mitt. Jeg føler jeg er flink til å inngå kompromiss, fordi jeg vet det er viktig for et forhold. Det er bare hva man har sett for seg i fremtiden - selv da jeg var singel - at jeg skulle bli boende i byen livet ut. Det bare føles litt rart å skulle flytte til et anna sted

[Gjest Gurglen]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du er ikke slem eller en dårlig person fordi du ønsker å bo på ditt hjemsted, med dine folk. Dere vil bare forskjellige ting (og er forskjellige på andre måter også). 
Et tidligere vennepar av meg slo opp av samme grunn, og avstanden mellom deres drømmesteder var minimal. Siden ingen av de ville flytte for den andre sin skyld, konkluderte de med at de egentlig ikke elsket hverandre høyt nok til å ville «gjøre et kompromiss» for å kunne fortsette sammen.

Gjør det som føles riktig for deg, det høres ut som du mentalt er på vei ut av forholdet allerede. Gjør henne en tjeneste og ta flere ordentlige samtaler om dette, så fort som mulig, så hun kan begynne å forberede seg mentalt, kanskje hun også er enig. Om hun tror at forholdet mellom dere er perfekt, kan det bli tyngre for henne å bearbeide om du bare forsvinner ut av det blå en dag. 

Anonymkode: f1267...bc3

Takk for godt svar. Jeg kommer aldri til å forsvinne ut av det blå - er veldig åpen til å prøve å finne ut av dette. Det er bare at når vi snakker om det, så blir vi litt lukka følelsesmessig etter samtalen. Det høres ut som jeg er på vei ut, ja. Men jeg har virkelig lyst til å bruke litt tid på å finne ut av dette - sammen

[AnonymBruker]

Gurglen skrev (23 minutter siden):

 Jeg har inngått masse kompromisser. Legger meg senere enn det jeg pleier, sover lenger og står opp sammen, bruker mindre tid med venner, vi planlegger reiser sammen, har lagt om kostholdet mitt. Jeg føler jeg er flink til å inngå kompromiss, fordi jeg vet det er viktig for et forhold. Det er bare hva man har sett for seg i fremtiden - selv da jeg var singel - at jeg skulle bli boende i byen livet ut. Det bare føles litt rart å skulle flytte til et anna sted

Ja, du lar henne bestemme små ting så du skal få viljen din i de store tingene, som bosted. Men sånn funker det ikke. 

Dere har denne konflikten fordi begge er knyttet til sitt hjemsted. Akkurat der er dere helt like. 

Anonymkode: 44bec...7ed

[Gjest Gurglen]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, du lar henne bestemme små ting så du skal få viljen din i de store tingene, som bosted. Men sånn funker det ikke. 

Dere har denne konflikten fordi begge er knyttet til sitt hjemsted. Akkurat der er dere helt like. 

Anonymkode: 44bec...7ed

Hvis det er sånn at jeg lar henne bestemme små ting, så tror jeg dette er ubevisst. Det med bosted var ikke et emne før vi snakka om å flytte inn for et 1-2 mnder tilbake. 

[AnonymBruker]

Gurglen skrev (2 timer siden):

Hei! I det siste har jeg (m29) fundert litt over om det er på tide å gjøre det slutt med kjæresten min (k27).

Vi har vært sammen i litt over 1,5 år. Vi falt for hverandre hardt. Vi hadde vært single lenge, og bestemte oss for å bli sammen noen uker etter vi møtte hverandre. Vi kommer godt overens med familiene til hverandre, og det er generelt god stemning.

Vi har det veldig bra sammen, vi krangler lite, har mye å snakke om og koser oss på dates. Men vi er litt forskjellige. Jeg ønsker å bo i byen, mens hu vil flytte nærmere fammen hennes som er ut av byen. Og så er vi litt forskjellige type mennesker. Jeg a-menneske, hun b-menneske. 

Når vi snakker om vi burde bo sammen så blir det dårlig stemning, og vi begynner å lukke oss for hverandre. Jeg er født og oppvokst her, og alt jeg kjenner til, er her. 

Jeg er gira på å starte et liv for oss her - kjøpe meg oppover med en større leilighet, men det ekke så lett når det blir dårlig stemning om hvor vi burde bo, selv om jeg sitter på det meste av EK. Jeg synes det er veldig vanskelig å inngå et kompromiss om bosted. Vi møttes i byen, og jeg har egen leilighet, familie og venner her.

Det føles ut som jeg er så egoistisk til tider når jeg tenker på hva jeg ville gjort hvis jeg hadde vært alene. Jeg har begynt å tenke på at vi kanskje ikke passer som par, men jeg vil ikke slå opp ennå. 

Hva ville dere gjort? Hvis dere visste at dere ikke delte de samme drømmene om hvor man skal bo? Og at dere som mennesketyper kanskje ikke går helt overens. Jeg elsker rutiner, a4-liv. Hun omvendt. Jeg føler meg så sykt slem og ego når jeg tenker over disse tinga.

Kanskje jeg burde oppsøke terapi eller noe

Dere høres ut som en dårlig match på utrolig mange både små og store områder. 

Av og til er ikke kjærlighet nok. Livet må også passe inn.

Og jeg tror dere er i kategorien at kjærlighet ikke er nok. 

Magefølelsen din sier at du bør gjøre det slutt. Det er det du funderer over på KG nå. Skjønner at det sitter langt inne, men jeg synes du skal følge magefølelsen, og få det gjort, slik at dere begge kan gå videre i livet og finne noen hver for seg som passer en bedre. 

Du bør virkelig ikke brenne bort dine og hennes beste år i livet på et forhold du vet ikke er kompatibel og et liv du vet du ikke vil få. 

Det er et spørsmål om tid uansett for når dere gjør det slutt. Jo lenger dere venter jo verre blir det.... Ender du opp singel i midten av 30 åra står du ovenfor helt andre forutsetninger enn nå. 

Sagt mest beste mening: Ta grep og ansvar om situasjonen. 

 

Anonymkode: 3f2a0...e2d

[snillOnkel]

Det er mye lettere å selge en eventuell fellesleilighet i by enn på bygd. Det er sjelden man taper penger på byleilighet, og dere kan begge sitte igjen med gevinst etter salg. 

Kona er A-menneske, og jeg B-menneske. Det blir sjelden romantikk på kveldstid, for å si det sånn. Det fungerer likevel bra for oss da hun gjør husarbeid og tar barna om morgenen, mens jeg gjør mer om kvelden. Romantikk fikser vi i ledige stunder på dagtid. 

Mitt råd er altså å satse på dama, og kjøpe leilighet i byen. Ingen krise om det skjærer seg. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, Gurglen said:

Hei! I det siste har jeg (m29) fundert litt over om det er på tide å gjøre det slutt med kjæresten min (k27).

Vi har vært sammen i litt over 1,5 år. Vi falt for hverandre hardt. Vi hadde vært single lenge, og bestemte oss for å bli sammen noen uker etter vi møtte hverandre. Vi kommer godt overens med familiene til hverandre, og det er generelt god stemning.

Vi har det veldig bra sammen, vi krangler lite, har mye å snakke om og koser oss på dates. Men vi er litt forskjellige. Jeg ønsker å bo i byen, mens hu vil flytte nærmere fammen hennes som er ut av byen. Og så er vi litt forskjellige type mennesker. Jeg a-menneske, hun b-menneske. 

Når vi snakker om vi burde bo sammen så blir det dårlig stemning, og vi begynner å lukke oss for hverandre. Jeg er født og oppvokst her, og alt jeg kjenner til, er her. 

Jeg er gira på å starte et liv for oss her - kjøpe meg oppover med en større leilighet, men det ekke så lett når det blir dårlig stemning om hvor vi burde bo, selv om jeg sitter på det meste av EK. Jeg synes det er veldig vanskelig å inngå et kompromiss om bosted. Vi møttes i byen, og jeg har egen leilighet, familie og venner her.

Det føles ut som jeg er så egoistisk til tider når jeg tenker på hva jeg ville gjort hvis jeg hadde vært alene. Jeg har begynt å tenke på at vi kanskje ikke passer som par, men jeg vil ikke slå opp ennå. 

Hva ville dere gjort? Hvis dere visste at dere ikke delte de samme drømmene om hvor man skal bo? Og at dere som mennesketyper kanskje ikke går helt overens. Jeg elsker rutiner, a4-liv. Hun omvendt. Jeg føler meg så sykt slem og ego når jeg tenker over disse tinga.

Kanskje jeg burde oppsøke terapi eller noe

Kanskje du skal snakke med henne om dette før du tar et valg? Bo i byen men finne dere en hytte e.l ved hennes hjemsted? Dersom alt annet er så bra som du sier mellom dere så bør dere ivertfall ta avgjørelsen sammen. Men om følelsene dine er mest at du vil være singel og bo byen så bør du gjøre det slutt så du ikke kaster mer tid vekk for noen av dere. 

Anonymkode: 3ad65...5fe

[AnonymBruker]

Gurglen skrev (4 timer siden):

Det med bosted var ikke et emne før vi snakka om å flytte inn for et 1-2 mnder tilbake. 

Så hun har ikke ant hvor viktig det var å bo i byen for deg, siden du ikke har snakket om det før nå? 

Anonymkode: 44bec...7ed

[Gjest Gurglen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så hun har ikke ant hvor viktig det var å bo i byen for deg, siden du ikke har snakket om det før nå? 

Anonymkode: 44bec...7ed

Nei, og jeg har vel bare antatt at vi kommer til å fortsette her. Hun har bodd her i over fem år, og jeg hele livet mitt.

Det var liksom ikke en ting før vi begynte å se litt på eventuelle boliger

[Gjest Gurglen]

snillOnkel skrev (9 timer siden):

Det er mye lettere å selge en eventuell fellesleilighet i by enn på bygd. Det er sjelden man taper penger på byleilighet, og dere kan begge sitte igjen med gevinst etter salg. 

Kona er A-menneske, og jeg B-menneske. Det blir sjelden romantikk på kveldstid, for å si det sånn. Det fungerer likevel bra for oss da hun gjør husarbeid og tar barna om morgenen, mens jeg gjør mer om kvelden. Romantikk fikser vi i ledige stunder på dagtid. 

Mitt råd er altså å satse på dama, og kjøpe leilighet i byen. Ingen krise om det skjærer seg. 

Jeg eier leil her, så jeg stresser ikke så mye, men jeg er jo gira på å kjøpe meg oppover, og det er litt vanskelig med tanke på situasjon.

Vi kommer nok til å ha flere samtaler om dette. Jeg vil mer enn gjerne satse på kjæresten min

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kanskje du skal snakke med henne om dette før du tar et valg? Bo i byen men finne dere en hytte e.l ved hennes hjemsted? Dersom alt annet er så bra som du sier mellom dere så bør dere ivertfall ta avgjørelsen sammen. Men om følelsene dine er mest at du vil være singel og bo byen så bør du gjøre det slutt så du ikke kaster mer tid vekk for noen av dere. 

Anonymkode: 3ad65...5fe

Jaa! Det kan gå, men da kreves det en del planleggibg og sparing. Men den ideen var ikke så gæli!