Hvilken psykisk diagnose tror du er verst?

[AnonymBruker]

De som har den verst er de som er så preget av psykdom en sin at de får lavest funksjonsnivå. Noen e rså syke at de har endt opp helt isolerte uten venner, familie, jobb eller noen ting. De som nå i varmen sitter alene hjemme foran skjermen uten noen å være sammen med, de som ikke en gang tørr å dra å bade, dra på kafé, utested eller noe i finværet. 

Anonymkode: be3c9...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

https://www.nkvts.no/kunnskapsbasert-traumebehandling/behandling-av-ptsd/
 

Det finnes behandling også for kompleks Ptsd. 
Har det blitt prøvd ut?

Anonymkode: f0831...512

Det er mulig å lære seg å leve med det med traumebehandling, men det fikser ikke skadene for alle. Noen vil alltid leve med den grunnleggende frykten og utryggheten, relasjonsskadene og selvbilde problemene. Man må bare lære seg å leve til tross for det, og for å kunne det så må man bearbeide traumene og fullføre traumereaksjonen. For som barn så stopper man prosessen når man går inn i overlevelsesmodus med bruk av forsvarsmekanismer og overlevelsesstrategier. Ved bruk av for eksempel dissosiering, bruk av mat, selvskading og splitting. Traumebehandling handler om å fullføre traumereaksjonen (integrere minner blant annet), og å lære seg å leve på nytt igjen. Du må rett og slett lære deg grunnleggende sosiale og medmenneskelige ferdigheter, ting du skulle ha naturlig ha lært i oppveksten. 
Men skadene som man får av en ødelagt barndom med så store og alvorlige traumer og skader, vil mest sannsynligvis ikke kureres med terapi for de aller fleste. Noen er hardere rammet enn andre, og for de som har de største skadene så vil de mest sannsynligvis aldri bli "frisk".

Behandling og kur, er ikke det samme. 


***Veldig kortfattet forklart, mye er ikke sagt fordi jeg orker ikke å skrive og ingen orker å lese. 

Anonymkode: f9f15...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

https://www.nkvts.no/kunnskapsbasert-traumebehandling/behandling-av-ptsd/
 

Det finnes behandling også for kompleks Ptsd. 
Har det blitt prøvd ut?

Anonymkode: f0831...512

Ikke meg du siterer, men jeg har cptsd og har gått I behandling i ca 4 år. Jeg skal ikke si at man ikke kan bli frisk av cptsd, men de fleste blir ikke det. Med behandling kan man bli bedre, man kan lærer å leve med plagene/symptomene. Men som skrevet over, så er skaden innebygget i kropp og sinn. Det er de første barneårene som former et menneske. Det er som en del av personligheten din, det er en del av det du er, vanskelig å forklare, men det er ikke lett å radikalt endre "deg". Om du forstår. 

Jeg kommer aldri til å bli frisk, skadene er for mye og for inngripende, så jeg må leve med følgene resten av livet. Frem til for ca 5 år siden jobbet jeg og levde et "normalt" liv, jeg har høyskoleutdannelse, mann og barn. Men det har kostet enormt! Jeg lyttet ikke til kroppen, men holdt meg opptatt fra tidlig morgen til sent på kveld, kunne ikke ha en eneste stille stund, uten at jeg skjønte hvorfor. Jeg skyldte på adhd'en, men det var kroppen som ikke ville la meg kjenne på følelser, for gjorde jeg det, ville jeg knekt sammen. Jeg har fortrengt traumene og minnene, mange av minnene er tapt for alltid, og det er nok like ggreit. Nå er min eneste drøm og mål, at jeg skal bli bedre slik at jeg kan jobbe og være med i samfunnet igjen, men foreløpig har jeg mer enn nok med å komme meg gjennom en dag av gangen. 

Mine traumer er ikke overgrep, men neglisering i barne- og ungdomstiden. Mine foreldre drakk, og jeg fikk ansvar for min lillebror da jeg selv var 4 år. Jeg har sett og opplevd ting barn ikke skal, de har ikke kapasitet til å håndtere slikt, og for å overleve stengte jeg ned alt inni meg. Jeg lærte heller ikke alt det "normale" mennesker skal lære i barndommen, som hygiene, sosiale koder, manerer osv. Jeg har måtte finne ut av slike ting på egenhånd. I tillegg har jeg vokst opp med å alltid være redd og utrygg, alltid vært på vakt og vant til at folk sviktet og/eller forsvant. Det sitter i ryggmargen og dette er ikke så lett å behandle bort.

Anonymkode: 1ba07...4cc

[Topsi]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Gjør ikke opp for årene i lidelse med høyt symptomtrykk og et konstant dødsønske og smerte. Pf er ingen sykdom og derfor ingenting man kan bli frisk av 

Anonymkode: 589cc...45b

Så hvordan forklarer du at mange faktisk ikke lenger har diagnosen etter et visst antall år? Du virker veldig bastant, når det finnes betydelig forskning på det motsatte

Endret 26. juni 2022 av Topsi

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Kompleks PTSD, absolutt. For det kommer av traumer som går på det mest fundamentale for oss mennesker å eksistere. Det er ikke nok å bli voldtatt som voksen, det er barn, som er for unge til å forstå hva voldtekt og overgrep er, som blir ødelagt for livet. Det er gjentagende overgrep, svikt og mishandling over flere år. Som som oftest starter veldig tidlig i livet, på de mest sårbare stadiene i utviklingene hos spedbarn og småbarn. Det er traumer og skader som er så å si umulig å endre. Jeg tror ikke det er mulig å kurere kompleks PTSD. De som blir "kurert" har ikke kompleks PTSD, de har mest sannsynligvis borderline som er mulig å vokse av seg til en viss grad (det blir lettere med alder) og kurere med langvarig terapi. Kompleks PTSD er en så stor skade at det tror jeg ikke er mulig å kurere. Utryggheten og frykten vil alltid sitte som støpt i ryggmargen livet ut. Det er mulig å lære å leve med utryggheten, frykten og smerten, men det vil aldri forsvinne. 

Forstår hvorfor flere sier spiseforstyrrelse, men bare fordi det er det som tar flest liv, så tror jeg ikke det er det verste man kan slite med. Når det kommer til fysisk helse, så er det nok verst. De lider ikke mest psykisk, men fysisk. 

Anonymkode: f9f15...742

Jeg kjenner meg veldig, veldig igjen i det du skriver om kompleks PTSD. I tillegg har jeg noen fysiske plager og tilstander som ikke er utløst av traumene, men som kanskje forsterkes av dem og virker tilbake på dem. Det er slitsomt!

Men jeg har ikke lyst til å rangere "hvem har det verst", alle har sitt å bære. Og ut over diagnoser er det så mye annet som kan være svært forskjellig i folks liv, og påvirke hvordan de har det.

Anonymkode: c692b...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er mulig å lære seg å leve med det med traumebehandling, men det fikser ikke skadene for alle. Noen vil alltid leve med den grunnleggende frykten og utryggheten, relasjonsskadene og selvbilde problemene. Man må bare lære seg å leve til tross for det, og for å kunne det så må man bearbeide traumene og fullføre traumereaksjonen. For som barn så stopper man prosessen når man går inn i overlevelsesmodus med bruk av forsvarsmekanismer og overlevelsesstrategier. Ved bruk av for eksempel dissosiering, bruk av mat, selvskading og splitting. Traumebehandling handler om å fullføre traumereaksjonen (integrere minner blant annet), og å lære seg å leve på nytt igjen. Du må rett og slett lære deg grunnleggende sosiale og medmenneskelige ferdigheter, ting du skulle ha naturlig ha lært i oppveksten. 
Men skadene som man får av en ødelagt barndom med så store og alvorlige traumer og skader, vil mest sannsynligvis ikke kureres med terapi for de aller fleste. Noen er hardere rammet enn andre, og for de som har de største skadene så vil de mest sannsynligvis aldri bli "frisk".

Behandling og kur, er ikke det samme. 


***Veldig kortfattet forklart, mye er ikke sagt fordi jeg orker ikke å skrive og ingen orker å lese. 

Anonymkode: 

Jeg har det samme som deg og fått behandling. Å prate mye om et traume funket ikke på meg, men derimot spesielle øyebevegelser som kan gjøre at minner svekkes(høres merkelig ut sikkert), Les gjerne om det i linken jeg sendte. Det ble verre de første 3 gangene og man må ha vilje til å gå inn i det verste av minnene samt helst ikke gå på medisin når man har selve behandlingen. 
Dette er forståelig at ikke alle klarer å gjennomføre. Du går inn i skrekken.

Mareritt kommer ikke så ofte nå. Tidligere var det så og si hver natt. Frykt-angst som jeg selv kaller det. En frykt som man kan tenke seg det verste man har av skrekk å gange det med tusen. 
vi er ingen like i verken opplevelser/traumer eller behandling og jeg mente ikke det forsvinner helt, men det kan bli bedring! ❤️
 

 

 

Anonymkode: f0831...512

[AnonymBruker]

Tror faktisk den diagnosen hvor man har for mye omsorg er den verste for sin egen del. Noen som husker hva den heter?

Anonymkode: a99f0...d49

[Entern]

Athena Catalina skrev (16 timer siden):

Jeg syns ingenting om å sette diagnoser opp mot hverandre. 

Enig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg kjenner meg veldig, veldig igjen i det du skriver om kompleks PTSD. I tillegg har jeg noen fysiske plager og tilstander som ikke er utløst av traumene, men som kanskje forsterkes av dem og virker tilbake på dem. Det er slitsomt!

Men jeg har ikke lyst til å rangere "hvem har det verst", alle har sitt å bære. Og ut over diagnoser er det så mye annet som kan være svært forskjellig i folks liv, og påvirke hvordan de har det.

Anonymkode: c692b...c19

Enig, er ikke glad i å rangere psykiske lidelser og slikt og er sjelden aktiv i slike tråder. For det verste du har opplevd, er det verste DU har opplevd. Og det er alt som betyr noe. Da spiller det ingen rolle hva jeg eller naboen har opplevd som sitt verste, det betyr egentlig absolutt ingenting for deg og ditt liv.
Men nå spør tråden her om hva vi tror er den verste av alle, og jeg mener kompleks PTSD er den verste. Samtidig så mener jeg at for de med ADHD, schizofreni eller bulimi så spiller det absolutt ingen rolle hva andre lider av og om hvor ille det er for dem. For det de sliter med, er det verste de sliter med i livet og det er alt som betyr noe.  
 

Anonymkode: f9f15...742

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er mulig å lære seg å leve med det med traumebehandling, men det fikser ikke skadene for alle. Noen vil alltid leve med den grunnleggende frykten og utryggheten, relasjonsskadene og selvbilde problemene. Man må bare lære seg å leve til tross for det, og for å kunne det så må man bearbeide traumene og fullføre traumereaksjonen. For som barn så stopper man prosessen når man går inn i overlevelsesmodus med bruk av forsvarsmekanismer og overlevelsesstrategier. Ved bruk av for eksempel dissosiering, bruk av mat, selvskading og splitting. Traumebehandling handler om å fullføre traumereaksjonen (integrere minner blant annet), og å lære seg å leve på nytt igjen. Du må rett og slett lære deg grunnleggende sosiale og medmenneskelige ferdigheter, ting du skulle ha naturlig ha lært i oppveksten. 
Men skadene som man får av en ødelagt barndom med så store og alvorlige traumer og skader, vil mest sannsynligvis ikke kureres med terapi for de aller fleste. Noen er hardere rammet enn andre, og for de som har de største skadene så vil de mest sannsynligvis aldri bli "frisk".

Behandling og kur, er ikke det samme. 


***Veldig kortfattet forklart, mye er ikke sagt fordi jeg orker ikke å skrive og ingen orker å lese. 

Anonymkode: f9f15...742

Hvorfor bruke tid og energi på å snakke om fortiden når det ikke hjelper? Glem fortiden og lev i nuet og fremtiden!

Anonymkode: 936a7...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor bruke tid og energi på å snakke om fortiden når det ikke hjelper? Glem fortiden og lev i nuet og fremtiden!

Anonymkode: 936a7...b2e

Leste du egentlig det jeg skrev? Vennligst ikke kom hit å snakke om ting du tydeligvis ikke kan noe som helst om. Nå blir jeg virkelig forbannet og det er pokker meg ikke ofte skjer på dette fordømte forumet. Noe så grovt feil, spydig, kvalmende og frekt har jeg ikke hørt noen gang! LES før du snakker, eller aller helst, ikke si noe som helst, for du kan tydeligvis absolutt ingenting om psykiske lidelser og i alle fall ikke traumelidelser. 

Anonymkode: f9f15...742

[AnonymBruker]

Kompleks ptsd og dissosiative lidelser. 

Anonymkode: 584b4...545

[AnonymBruker]

Autisme.

Anonymkode: f098a...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2022 den 0.42):

Jo. Den kan ikke påvises fysisk, så sier seg selv at de som har "ME" egentlig er psykisk syke. Selv om de naturligvis nekter for det selv. 

Anonymkode: 7d243...309

Dette blir bare for teit. 

Anonymkode: 94ce9...c66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2022 den 18.41):

Hvorfor bruke tid og energi på å snakke om fortiden når det ikke hjelper? Glem fortiden og lev i nuet og fremtiden!

Anonymkode: 936a7...b2e

Helt alvorlig, du aner ikke hva du snakker om, Du bør absolutt slutte med det! 

Anonymkode: 1ba07...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2022 den 18.53):

Leste du egentlig det jeg skrev? Vennligst ikke kom hit å snakke om ting du tydeligvis ikke kan noe som helst om. Nå blir jeg virkelig forbannet og det er pokker meg ikke ofte skjer på dette fordømte forumet. Noe så grovt feil, spydig, kvalmende og frekt har jeg ikke hørt noen gang! LES før du snakker, eller aller helst, ikke si noe som helst, for du kan tydeligvis absolutt ingenting om psykiske lidelser og i alle fall ikke traumelidelser. 

Anonymkode: f9f15...742

Ikke meg du siterer, men er enig i at du blir ikke noe bedre av å dvele og niholde på gamle traumer. En gang må du gå videre. Å sitte hos psykologen på 5år på rad (snakker generelt nå for vet det er mange som gjør det) å snakke om og om igjen om de samme traumene hjelper deg ikke. 

Anonymkode: be3c9...b12

[Snoopy101]

Synes borderline virker fælt, utifra hva jeg har lest om det

[AnonymBruker]

On 6/26/2022 at 5:25 PM, AnonymBruker said:

Tror faktisk den diagnosen hvor man har for mye omsorg er den verste for sin egen del. Noen som husker hva den heter?

Anonymkode: a99f0...d49

Bortskjemt?

Anonymkode: d429f...66a

[AnonymBruker]

Så rart at flere skriver kptsd men ikke dissosiative lidelser. For min del sliter har jeg etter terapi nå "bare" med kptsd, men starta med kompleks dissosiativ lidelse. Hvis man skal beskrive spekteret av traumelidelser så går det fra ptsd, kptsd, uspesifisert dissosiativ lidelse, DID, kompleks dissosiativ lidelse. 

Anonymkode: d429f...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ikke meg du siterer, men er enig i at du blir ikke noe bedre av å dvele og niholde på gamle traumer. En gang må du gå videre. Å sitte hos psykologen på 5år på rad (snakker generelt nå for vet det er mange som gjør det) å snakke om og om igjen om de samme traumene hjelper deg ikke. 

Anonymkode: be3c9...b12

Jeg kan ikke se noen har sagt de har sittet i fem år og snakket om de samme traumene? 

Anonymkode: 631ac...b24