AnonymBruker Skrevet 25. juni 2022 #1 Skrevet 25. juni 2022 Jeg har en sønn som er voksen som har slitt mye med psyken sin. Han begynte å slite mye da han ble voksen. Jeg er hans pårørende, og vil selvfølgelig alltid prøve å hjelpe, og støtte han. Han sliter med å prate om normale temaer ute blant folk. Jeg møtte han i dag. Vi satt å spiste på en kafé, og der begynner han å prate høylytt om hans meninger om enkelte emner som kan provosere andre til å bli sinte. Det var en dame som begynte å forsøke å diskutere med han om emnet men jeg snudde meg bort og ignorerte henne. Hun hadde uansett ikke noe med det sønnen begynte å prate om . Jeg ba sønnen gjentatte ganger stoppe å snakke høyt om ting som kan irritere andre. Men sønnen mangler sperre. Jeg vet at han sliter mye og vi spiste ferdig og derretter forklarte jeg at jeg er glad i han uansett , men at han må slutte å snakke høylytt om ting som kan gjøre andre sinte. Han bor hos faren, og jeg møter han iblant på kafe. Jeg bor et godt stykke unna, og sønnen orker ikke alltid å ta turen helt til meg så vi møtes mye på halvveien. Jeg har fått beskjed av psykologen hans at det er viktig at jeg møter han på kafe om det er det han vil. Og at jeg er en støtte for han for han sliter med dårlig selvbilde, angst, og adferd. Jeg føler meg som en dårlig mor i situasjonen. Bærer mye nag til meg selv for at han sliter. Men psykologen ba meg ikke gjøre det. Vet ikke hva jeg har gjort feil. Men det sies at det kan være mye annet som gjør at han er blitt som han er blitt. Jeg gjør alt jeg kan makte for han. Gir han også pengestøtte slik at han unngår inkasso i ung alder. Han har gjeld, og har ikke klart å komme seg i arbeid ennå desverre. Noen som har råd i situasjonen? Anonymkode: 5aba2...cce
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå