Lei meg og ensom. Er aldri sosial lengre mens samboer er det hele tiden

[AnonymBruker]

Har to små barn, og gikk ut i ferie idag. Har en samboer som er veldig sosial av seg. Han er med på jobbfester, reiser med jobben hele tiden, blir invitert av kompiser og naboer hele tiden mens jeg blir sittende alene hjemme med barna igjen.. Jeg er så vant til dette nå, og jeg vet nesten ikke hva det vil si å være med venner lengre. Jeg er rett og slett ensom!  Har dessverre ingen familie som kan hjelpe meg da mamma døde i vår, og bror er autist så han har jeg vanskeligheter med å være med dessverre. Pappa har jeg aldri hatt kontakt med. 
 

Har prøvd å invitere samt bli med på ting med jobben, men jeg klarer aldri å bli lenge fordi jeg må jo hjemme til barna. Ofte når jeg inviterer venner så kan de ikke, skal noe annet eller har ikke tid. Prøvde å invitere meg selv i kveld til ei venninne men har ikke fått noe svar enda, så går ut ifra at hun heller ikke kan. Dette har pågått i veldig lang tid, og jeg er lei og deppa av å ha det slikt. 
 

Samboer drar på fyllefester med jobben og vasser i god mat og drikke hele tiden samt blir tilbudt alt av sosialt. Han sitter til langt ut på kveld/morgenen å har det gøy med jobben mens jeg er hjemme igjen. Han har veldig stort behov for å være sosial og ofte føler jeg at han velger venner å Jobb framfor oss. Ofte går jeg tur med barna alene, leker med barna alene på lekeplasser, og drar på Leos lekeland med barna alene igjen. Alle andre ser ut til å ha noen, men jeg er alene hele tiden. Det er så vondt og kjedelig og det er slitsomt å være alene med barna hele tiden. 
 

Jeg gikk ut i ferie i går og jeg satt alene hjemme å feiret med en Grandiosa. I kjøleskapet var det tomt fordi vi har ikke hatt tid til å handle inn, og samboer satt hos en kompis og grillet og pilset mens jeg satt hjemme igjen. Jeg er så lei av det her nå, og jeg er veldig lei meg pga dette. Jeg vil også nyte et godt måltid, drikke god drikke med andre uten å være alene hele tiden.. 
 

Jeg vil også henge med venner å drikke vin, snakke om løst ig ledig og gjøre noe helt annet men det blir aldri noe av. Alle ser ut til å ha nok med sitt og ha sitt liv, mens jeg er så jævlig ensom. 
 

 

Anonymkode: 0cae9...abf

[Havspeil]

Du er ikke bare ensom ❤ Du er alene. 

 

Hvor lenge har dette pågått? 

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget annet enn å bare prate med noen. Synes livet mitt har blitt ganske kjedelig, og jeg er rett og slett ensom. Alt ble verre etter at mamma døde, og ingen har liksom invitert meg på noe i ettertid.. 

 

At samboer er sosial og har mange forsterker bare følelsen av å være mislykket. Jeg er så lei av dette. 

Anonymkode: 0cae9...abf

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (Akkurat nå):

Du er ikke bare ensom ❤ Du er alene. 

 

Hvor lenge har dette pågått? 

I lang tid, flere år, men har siste året blitt veldig forsterket. Alt ble verre etter at mamma døde. 

Anonymkode: 0cae9...abf

[AnonymBruker]

Føler meg om en taper. Ingen vil være med meg. Ingen liker meg. Selv om jeg har alt som mange andre kan drømme om, så er jeg alene. 

Anonymkode: 0cae9...abf

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I lang tid, flere år, men har siste året blitt veldig forsterket. Alt ble verre etter at mamma døde. 

Anonymkode: 0cae9...abf

Skjønner. Vel uten nær familie som er der ellers , og din bror som ikke kan ta på seg rollen som støtteperson ,så er du avhengig av en partner som er der for deg og barna i hverdagen. Ikke bare praktisk ,men følelsesmessig.  Dette går ikke bare ut over at du blir totalt begrenset og isolert,  men det går i stor grad ut over din psykiske helse og glede. 

Hvor lenge skal du holde ut med dette ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har to små barn, og gikk ut i ferie idag. Har en samboer som er veldig sosial av seg. Han er med på jobbfester, reiser med jobben hele tiden, blir invitert av kompiser og naboer hele tiden mens jeg blir sittende alene hjemme med barna igjen.. Jeg er så vant til dette nå, og jeg vet nesten ikke hva det vil si å være med venner lengre. Jeg er rett og slett ensom!  Har dessverre ingen familie som kan hjelpe meg da mamma døde i vår, og bror er autist så han har jeg vanskeligheter med å være med dessverre. Pappa har jeg aldri hatt kontakt med. 
 

Har prøvd å invitere samt bli med på ting med jobben, men jeg klarer aldri å bli lenge fordi jeg må jo hjemme til barna. Ofte når jeg inviterer venner så kan de ikke, skal noe annet eller har ikke tid. Prøvde å invitere meg selv i kveld til ei venninne men har ikke fått noe svar enda, så går ut ifra at hun heller ikke kan. Dette har pågått i veldig lang tid, og jeg er lei og deppa av å ha det slikt. 
 

Samboer drar på fyllefester med jobben og vasser i god mat og drikke hele tiden samt blir tilbudt alt av sosialt. Han sitter til langt ut på kveld/morgenen å har det gøy med jobben mens jeg er hjemme igjen. Han har veldig stort behov for å være sosial og ofte føler jeg at han velger venner å Jobb framfor oss. Ofte går jeg tur med barna alene, leker med barna alene på lekeplasser, og drar på Leos lekeland med barna alene igjen. Alle andre ser ut til å ha noen, men jeg er alene hele tiden. Det er så vondt og kjedelig og det er slitsomt å være alene med barna hele tiden. 
 

Jeg gikk ut i ferie i går og jeg satt alene hjemme å feiret med en Grandiosa. I kjøleskapet var det tomt fordi vi har ikke hatt tid til å handle inn, og samboer satt hos en kompis og grillet og pilset mens jeg satt hjemme igjen. Jeg er så lei av det her nå, og jeg er veldig lei meg pga dette. Jeg vil også nyte et godt måltid, drikke god drikke med andre uten å være alene hele tiden.. 
 

Jeg vil også henge med venner å drikke vin, snakke om løst ig ledig og gjøre noe helt annet men det blir aldri noe av. Alle ser ut til å ha nok med sitt og ha sitt liv, mens jeg er så jævlig ensom. 
 

 

Anonymkode: 0cae9...abf

Har du snakket med samboeren din om dette da? Han kan jo ikke holde på sånn, dere skal jo hjelpe hverandre. Hvis ikke han er interessert i å bidra og opptatt av at du også skal ha det bra her i livet, hva er da vitsen med å være med han? 

Anonymkode: d0038...7e9

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler meg om en taper. Ingen vil være med meg. Ingen liker meg. Selv om jeg har alt som mange andre kan drømme om, så er jeg alene. 

Anonymkode: 0cae9...abf

Du er hverken en taper eller mislikt.  Jeg tror folk savner den du engang var og er . Men du sitter i bur , og din samboer tar med seg nøkkelen hver gang han går ut døra.  

 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har to små barn, og gikk ut i ferie idag. Har en samboer som er veldig sosial av seg. Han er med på jobbfester, reiser med jobben hele tiden, blir invitert av kompiser og naboer hele tiden mens jeg blir sittende alene hjemme med barna igjen.. Jeg er så vant til dette nå, og jeg vet nesten ikke hva det vil si å være med venner lengre. Jeg er rett og slett ensom!  Har dessverre ingen familie som kan hjelpe meg da mamma døde i vår, og bror er autist så han har jeg vanskeligheter med å være med dessverre. Pappa har jeg aldri hatt kontakt med. 
 

Har prøvd å invitere samt bli med på ting med jobben, men jeg klarer aldri å bli lenge fordi jeg må jo hjemme til barna. Ofte når jeg inviterer venner så kan de ikke, skal noe annet eller har ikke tid. Prøvde å invitere meg selv i kveld til ei venninne men har ikke fått noe svar enda, så går ut ifra at hun heller ikke kan. Dette har pågått i veldig lang tid, og jeg er lei og deppa av å ha det slikt. 
 

Samboer drar på fyllefester med jobben og vasser i god mat og drikke hele tiden samt blir tilbudt alt av sosialt. Han sitter til langt ut på kveld/morgenen å har det gøy med jobben mens jeg er hjemme igjen. Han har veldig stort behov for å være sosial og ofte føler jeg at han velger venner å Jobb framfor oss. Ofte går jeg tur med barna alene, leker med barna alene på lekeplasser, og drar på Leos lekeland med barna alene igjen. Alle andre ser ut til å ha noen, men jeg er alene hele tiden. Det er så vondt og kjedelig og det er slitsomt å være alene med barna hele tiden. 
 

Jeg gikk ut i ferie i går og jeg satt alene hjemme å feiret med en Grandiosa. I kjøleskapet var det tomt fordi vi har ikke hatt tid til å handle inn, og samboer satt hos en kompis og grillet og pilset mens jeg satt hjemme igjen. Jeg er så lei av det her nå, og jeg er veldig lei meg pga dette. Jeg vil også nyte et godt måltid, drikke god drikke med andre uten å være alene hele tiden.. 
 

Jeg vil også henge med venner å drikke vin, snakke om løst ig ledig og gjøre noe helt annet men det blir aldri noe av. Alle ser ut til å ha nok med sitt og ha sitt liv, mens jeg er så jævlig ensom. 
 

 

Anonymkode: 0cae9...abf

Du høres ut som du bor sammen med en egoist . Å egoister har en tendens til å ta fra andre all livsgnist . Meld deg på kurs / trening / turer eller annet , å la samboer ta barna minst en gang i uka . Helst mer . 

[nordlending]

Stikker han bare ut hele tiden uten å faktisk snakke med deg om at du må gjøre alle disse tingene alene? Veldig rar oppførsel. 

[Sinte-my]

Kan du kanskje prøve å bli kjent med andre voksne gjennom barna? Noen av mine nærmeste har jeg blitt kjent med gjennom sønnen min. Altså barnehagen, senere skolen/fritidsaktiviteter. Vi gjør gjerne ting sammen med barna, og innimellom er det rom for å møtes over mat og god drikke uten barn. 
 

Hun som har blitt min nærmeste venninne er en skolevenninne jeg plukket opp kontakten med fordi vi har gutter i samme alder. Andre nære venner har kommet gjennom jobb. Men så har jeg en særs sosial jobb, som gjør at jeg har blitt kjent med mange. 
 

Kan det være at mange kanskje tror du er opptatt med barn, og at terskelen for å invitere deg med derfor er høy? Prøv å ta sats og ta initiativ!  vær gjerne litt masete, det er lov! 

[Havspeil]

Hvor gamle er barna dine ( sånn cirka) og er de friske eller isoleres du ekstra pga særskilte behov ? 

[Havspeil]

Og hvordan var samboeren og pappa på  hjemmebanen under Coronatiden ? Da de fleste holdt seg hjemme på fritiden i det minste. 

[AnonymBruker]

Har du svigersøstre? Har mannens kompiser kjærester? Har du kollegaer?

Det er mulig du allerede har prøvd å ta kontakt med disse. Jeg bare lufter muligheten for at du må tenke litt utenfor boksen.

Og du, det er ingenting galt med å dra ut å spise en god middag alene heller, mens mannen tar seg av unger og legging😉

Anonymkode: 8ce33...7f4

[Nymerïa]

Som andre nevner så er dette litt rar oppførsel fra samboeren din. Enten så er han helt utrolig egoistisk og ser på deg som en ubetalt hushjelp og barnepike hvis eneste funksjon er å gjøre hans liv så enkelt som mulig, uten noe som helst bidrag fra hans side. Eller så er han ferdig med forholdet og håper at han oppfører seg på en slik måte at du går selv. Eventuelt at han ser på deg som en hvilken som helst person han bor i kollektiv med, du skader ikke på noen måte.

Har du sagt rett ut til han at du savner et sosialt liv og spurt om han kan prøve å ta initiativ til sammenkomster med andre familier? Det burde være enkelt for han som har et så stort nettverk. Hvis han mener at dette er ditt problem og synd for deg, så blir du på et tidspunkt nødt til å spørre deg selv hva du får ut av dette forholdet.

[Havspeil]

Vet hans foreldre og søsken hvordan du står med alt alene ? I så tilfelle, hvordan forholder de seg til det ? De burde jo egentlig vært på banen, om ikke med hyppig barnepass, så med en korrigering til sønn/ bror og støtte til deg. 

Men hva tenker samboer selv. ? Hans omgangskrets må jo være full av menn som bidrar i  egne hjem . 🤷‍♀️ og er tilstede. 

[AnonymBruker]

Her må du nesten ta litt tak selv, du kan jo f.eks kjøpe inn noe grillmat og pils, og si at neste gang blir det grilling hjemme hos dere.

Anonymkode: 3dcd4...c4e

[AnonymBruker]

Det største problemet her er den egoistiske samboeren din. Han må være hjemme med ungene han også, han er ikke fri og frank lenger og kan heller ikke leve som o han er det.

Anonymkode: 2618f...882

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (1 minutt siden):

Skjønner. Vel uten nær familie som er der ellers , og din bror som ikke kan ta på seg rollen som støtteperson ,så er du avhengig av en partner som er der for deg og barna i hverdagen. Ikke bare praktisk ,men følelsesmessig.  Dette går ikke bare ut over at du blir totalt begrenset og isolert,  men det går i stor grad ut over din psykiske helse og glede. 

Hvor lenge skal du holde ut med dette ? 

Ja, det er tungt. Jeg ser bestemødre som triller barnevogner overalt, og jeg tenker på moren min hele tiden. Hun skulle ha vært her. Hadde jeg hatt en familie som var en ressurs for meg hadde slt vært mye enklere. 
 

Jeg føler at jeg mangler det grunnleggende som alle har her i livet, og jeg blir stående alene hele tiden. Jeg gjør alt alene og samboer kjeder seg med oss tror jeg. Han ser ikke gleden av å tilbringe tid med oss i der et godt måltid, dra på turer med oss fordi det er ikke kult nok for han virker det ikke som. 
 

Jeg er veldig sliten og lei meg av dette. Er veldig langt nede å ligger bare å griner nå.. Føler meg som en svak idiot. 

Anonymkode: 0cae9...abf

[AnonymBruker]

7 minutter siden, NymeriaRhoynar said:

Som andre nevner så er dette litt rar oppførsel fra samboeren din. Enten så er han helt utrolig egoistisk og ser på deg som en ubetalt hushjelp og barnepike hvis eneste funksjon er å gjøre hans liv så enkelt som mulig, uten noe som helst bidrag fra hans side. Eller så er han ferdig med forholdet og håper at han oppfører seg på en slik måte at du går selv. Eventuelt at han ser på deg som en hvilken som helst person han bor i kollektiv med, du skader ikke på noen måte.

Har du sagt rett ut til han at du savner et sosialt liv og spurt om han kan prøve å ta initiativ til sammenkomster med andre familier? Det burde være enkelt for han som har et så stort nettverk. Hvis han mener at dette er ditt problem og synd for deg, så blir du på et tidspunkt nødt til å spørre deg selv hva du får ut av dette forholdet.

Dette!!!

Anonymkode: bf36e...a3a