katties Skrevet 3. august #81 Skrevet 3. august (endret) matt94 skrev (På 3.8.2025 den 9.23): Hvordan synes du det er å leve med INFJ pers type da? Jeg tenker alltid mye, så kan fort bli sliten av folk i tillegg, selv om jeg er nærmere det som kalles "mixtrovert". Har det absolutt aldri kjedelig i mitt eget hode. Har mye driv - sitter sjeldent stille. Samtidig er det slitsomt å se det som foregår i verden - det er mye vondt, urettferdig og jeg skulle gjerne kunne hjelpe, men vet det er lite jeg kan gjøre. Det at jeg ikke er så opptatt av "konkrete fakta" er litt misvisende. Jeg stoler oftest på fakta, men ofte tviler jeg. Ofte stemmer min tvil da Da snakker jeg ikke om konspirasjonsteorier, men f.eks. sa nesten alt av helsepersonell at kun Canoderm fungerer mot den atopiske dermatitten barna mine har. Jeg trodde ikke på det, med basis i biologisk kunnskap, og fant mye mer som funka mye bedre. Før ble det sagt at kollagen-tilskudd ikke funker til å bygge kollagen. Jeg prøvde likevel og tenkte etter 3 måneder (15 år siden) at "det kommer til å bli motbevist". Egentlig MASSE biologi-ting som jeg tvilte på og som har blitt motbevist og omskrevet siden Er generelt kreativ og intuitiv på en del ting. Jeg er dømmende, ja, men jeg vet ikke om det er min personlighet eller min oppvekst som har bidratt mest. Har en tendens til å først tenke "stygt", men har i mange år tvunget meg selv til å stoppe opp og vurdere ting en ekstra gang. Føler at å automatisk tenke dømmende og måtte reorientere meg bruker opp mye hjernekapasitet. Det er alltid noe jeg kan forbedre ved meg selv, tenker jeg. Har høye forventninger til meg selv og andre. Det gjør at jeg leverer veldig gode resultater, men er man en som liker å bare få ting ferdig så kommer vi til å være uenige. Generelt trives jeg for det meste med meg selv, men føler at det er mye i omverden jeg skulle ønske å endre, men ikke kan. Og om jeg gjør så kommer jeg nok ikke til å være helt fornøyd, for det er alltid mer å gjøre, og hadde jeg bare slitt meg selv ut mer så ville det nok blitt bedre 😅 Har ellers en eller annen greie som gjør at veldig mange folk har en tendens til å åpne seg for meg og fortelle meg om alt mulig de gjerne ikke forteller hvem som helst. Jeg forteller vanligvis ikke ting videre da, samme hvor lite jeg liker personen. Har hørt fra folk at jeg er spesiell på en eller annen måte, at de kan ha det morsomt med meg på en annen måte enn med mange andre, men føler at livet slår det litt ut av meg. Generelt har jeg hatt en tendens til å kunne løse mange ulike problemer for folk, hvis de bare lar meg. Gi meg en sjenert og deprimert person og jeg kommer til å endre personen. Jeg har nok sterk energi, men ikke en "følg meg" energi - snarere en "la oss realisere DEG!" energi, selv on jeg gjerne tar med meg folk på ting selv også, men kun hvis de selv vil. Ser ofte gleden i små ting og liker å fremheve disse tingene for andre også så de kan glede seg over alt mulig. Liker å vite alt om alt, så kan få de fleste personer i snakk. Har en tendens til å knytte meg til personer, så tilfeldig sex eller snakke med masse folk jeg aldri kommer til å se igjen er ikke særlig spennende. Har da kanskje også tendensen til å gi folk litt for mange sjanser når de har gjort dårlige ting. Hvis jeg først har blitt såret dypt nok så kommer folk aldri til å kunne gjenopprette det forholdet jeg har til de. Da virker jeg nok plutselig som en helt annen person for dem: en de ikke kommer lengre enn til overflaten hos. Jeg kommer ikke til å være passiv-aggressiv, men jeg kommer ikke til å gi noe av min energi til personen. Endret 4. august av katties 1
AnonymBruker Skrevet 3. august #82 Skrevet 3. august AnonymBruker skrev (På 2.8.2025 den 21.07): Trodde jeg var infj i sikkert 7 år, følte meg også veldig missforstått i denne perioden av livet, slik jeg ser mange av dere føler. Trist dere har det sånn ig håper ikke det gjør dere permanent ensomme i livet. Nå står det mellom isfp og enfp, eller generelt f, mulig p. Vet av funksjonene, mem klarer ikke finne svaret selv om det burde vært lett og jeg har lyttet og lest kjempe mye. Det er så mange formeninger og så mye som kan tolkes til noe forkjelig, at det en gang kan virke innlysende å være isfp, men senere, vent litt, det kan også bety dette her borte. Pluss, mange jeg ser er den, men da kan ikke jeg være osv. Tviler litt på at personlighetene her er en greie, og det burde sikkert vært fler av dem. Men syns åpenbart det også er kjempe gøy, har jo lest om det av å på i 10 år 😂 Anonymkode: 807d8...27f Jeg har alltid følt meg utenforstått og annerledes, men ikke ensom. Tror det er fordi nesten familien min (foreldre og søsken og de fleste på farssida) er introvert og/eller intuitiv. Mamma er ikke infj men hadde mange konflikter med familien (morssida) fordi de er en gjeng utadvendte, "saklige" praktikere. Jeg er oppvokst med "bare overse tantene dine hvis de ikke skjenner deg" lol Mange akademikere og forfattere har også de "rarere" personlighetene. Men jeg tror faktisk det at min mors side er sosiale praktikere OG at jeg er oppdratt til å ikke ta det personlig, har hjulpet meg til å ikke bli for høy på min spesielle personlighet. Det gjelder å finne en ballanse. Vi skal finne vår plass, hverken mer eller mindre 😀 Anonymkode: 5ee40...440
matt94 Skrevet 3. august #83 Skrevet 3. august katties skrev (1 time siden): Keg tenker alltid mye, så kan fort bli sliten av folk i tillegg, selv om jeg er nærmere det som kalles "mixtrovert". Har det absolutt aldri kjedelig i mitt eget hode. Har mye driv - sitter sjeldent stille. Samtidig er det slitsomt å se det som foregår i verden - det er mye vondt, urettferdig og jeg skulle gjerne kunne hjelpe. Det at jeg ikke er så opptatt av "konkrete fakta" er litt misvisende. Jeg stoler ofte på fakta, men ofte tviler jeg. Ofte stemmer min tvil da Da snakker jeg ikke om konspirasjonsteorier, men f.eks. sa nesten alt av helsepersonell at kun Canoderm fungerer mot den atopiske dermatitten barna mine har. Jeg trodde ikke på det, med basis i biologisk kunnskap, og fant mye mer som funka mye bedre. Flr ble det sagt at collagen ikke funker. Jeg prøvde likevel og tenkte etter 3 måneder (15 år siden) at "det kommer til å bli motbevist". Egentlig MASSE biologi-ting som jeg tvilte på og som har blitt motbevist og omskrevet siden Er generelt kreativ. Jeg er dømmende, ja, men jeg vet ikke om det er min personlighet eller min oppvekst som har bidratt mest. Har en tendens til å først tenke "stygt", men har i mange år tvunget meg selv til å stoppe opp og vurdere ting en ekstra gang. Føler at å automatisk tenke dømmende og måtte reorientere meg bruker opp mye hjernekapasitet. Har høye forventninger til meg selv og andre. Det gjør at jeg leverer veldig gode resultater, men er man en som liker å bare få ting ferdig så kommer vi til å være uenige. Generelt trives jeg for det meste med meg selv, men føler at det er mye i omverden jeg skulle ønske å endre, men ikke kan. Og om jeg gjør så kommer jeg nok ikkke til å være helt fornøyd, for det er alltid mer å gjøre, og hadde jeg bare slitt meg selv ut mer så ville det nok blitt bedre 😅 Har ellers en eller annen greie som gjør at veldig mange folk har en tendens til å åpne seg for meg og fortelle meg om alt mulig de gjerne ikke forteller hvem som helst. Jeg forteller vanlig is ikke ting videre da, samme hvor lite jeg liker personen. Har hørt fra folk at jeg er spesiell på en eller annen måte, at de kan ha det morsomt med meg på en annen måte enn med mange andre, men føler at livet slår det litt ut av meg. Generelt har jeg hatt en tendens til å kunne løse mange ulike problemer for folk, hvis de bare lar meg. Gi meg en sjenert og deprimert person og jeg kommer til å endre personen. Jeg har nok sterk energi, men ikke en "følg meg" energi - snarere en "la oss realisere DEG!" energi, selv on jeg gjerne tar med meg folk på ting selv også, men kun hvis de selv vil. Ser ofte gleden i små ting og liker å fremheve disse tingene for andre også så de kan glede seg over alt mulig. Øiker å vite alt om alt, så kan få de fleste personer i snakk. Har en tendens til å knytte meg til personer, så tilfeldig sex eller snakke med masse folk jeg aldri kommer til å se igjen er ikke særlig spennende. Har da kanskje også tendensen til å gi folk litt for mange sjanser når de har gjort dårlige ting. Hvis jeg først har blitt såret dypt nok så kommer folk aldri til å kunne gjenopprette det forholdet jeg har til de. Da virker jeg nok plutselig som en helt annen person for dem: en de ikke kommer lengre enn til overflaten hos. Jeg kommer ikke til å være passiv-aggressiv, men jeg kommer ikke til å gi noe av min energi til personen. Interessant lesing! Herlig at deler 1
AnonymBruker Skrevet 3. august #84 Skrevet 3. august Hva betyr INFJ? Og hvorfor må man ta en personlighetstest for å skjønne hvordan man er i forhold til andre? Etter hva jeg kan skjønne ut i fra tråden handler denne typen om reflektiv intelligens. Anonymkode: 3c274...52b
matt94 Skrevet 4. august #85 Skrevet 4. august AnonymBruker skrev (8 timer siden): Hva betyr INFJ? Og hvorfor må man ta en personlighetstest for å skjønne hvordan man er i forhold til andre? Etter hva jeg kan skjønne ut i fra tråden handler denne typen om reflektiv intelligens. Anonymkode: 3c274...52b Det er bare et navn på en pers type som er sensitiv og intuitiv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå