AnonymBruker Skrevet 24. juni 2022 #1 Skrevet 24. juni 2022 Hei. (nb! Lang tekst) Ble kjent med en utrolig kjekk og hyggelig dame for 5-6 mnd siden. Alt bare klaffet veldig godt på kjemi, hobbyer m.m. vi begge jobber turnus så vi fikk se hverandre 2-3 ganger i uken, noe vi begge syns egentlig var greit nå i starten siden vi begge hadde vore single en god stund. Jeg kommer fra et tidligere forhold med utroskap og ett barn, oppgjør med hus og div, så jeg var åpen og sa jeg trengte tid på å tørre å sleppe noen inn igjen. Dette synes hun var helt ok, og likte selv at ting tok tiden det trengte. tiden gikk og vi gikk mye på fjellet, turer og bare bilturer der vi snakket om alt og ingenting. Bygget trygghet og ble mer kjent med hverandre. Hver anledning hun hadde ledig tid så ville hun hjem til meg, eller generelt bare vere sammen. Vi hadde det så godt og morro ilag, bare latter,glede og kosing med hverandre. Hun trener i mine øyner mye, tur på treningsenter så en tur senere på fjellet for hun kjeder seg, 10km jogging så en tur på fjellet f.eks. Når hun var med meg så laget jo jeg middag som hun var med på å bestemt, men spiste veldig lite av når den var servert. Jeg tenkte at hun var kanskje sjenert siden alt var nytt, men så laget jeg havrevaffler en morning, og hun kjempet med å spise de stakkars vafflene.. det var unødvendige kalorier sa hun. Da fortslte hun at hun lenge hadde kjempet med å telle kalorier, passet på hva hun spiste, klarte ikke spise i selskaper for da fikk hun unødvendige kalorier mtp at hun skulle ligge i kaloriunderskudd. Hun fikk ofte smerter rundt magepartiet og ville ikke fortelle hva det var. Hun ville ikke snakke om seg seg eller åpne seg om ting, men jeg tenkte at med tiden så ville hun bli tryggere på meg og se at jeg var en partner hun kunne komme til (som alle kjærester skal og bør vere). Hun åpnet seg litt om dette med kaloriene, og at hun ville bli bedre på det, at hun slet med «flink pike» syndromet, at det alltid hadde vert fokus på sunn mat og trening hjemme av foreldrene. Da sexlivet begynte med oss så startet hun på ppiller og den hormonelle kræsjen var et faktum. Vi gikk ut samme dør som to nyforelsket en tirsdags morning, lørdag samme uken satt jeg som singel og var ett stort spørsmålstegn. Vi hadde jo tross alt i 5-6 mnd snakket hver dag utallige timer sammen i form av besøk og overnatting, og pratet om hvor godt vi hadde det med hverandre - hvor underlig livet er mtp at vi møttes når vi minst forventet det, alle turene og hva fjell, ferier og ting vi ville oppleve ilag. Hun følte hun var akkurat der hun ville vere i livet, og følte seg klar til å møte barnet mitt om jeg følte det var riktig. Jeg var å møtte foreldrene hennes, hun var lettet over hvor godt vi gikk overens mtp hun brukte en del tid sammen med de. men ja… så satt jeg plutselig som singel igjen. Hun var på jobb og jeg merket hun var ikke seg selv, så jeg gav hun pusterom og tenkte hun skulle få komme til meg når hun var klar, jeg sjekket innom av og til om alt stod bra til. «Alt er bare kaos på jobb, går fint.» skrev tilbake at jeg var glad i hun, og at hun skulle få en god massasje når hun var ferdig på jobb. Den lørdagen så fikk jeg en lang melding da hun ikke klarte å vente til hun var ferdig på jobb, og det ble feil å bare late som… meldingen kom og der var det at hun hadde en total kræsj i hode og kropp etter ppillen, men at hun også hadde en annen klump i magen, at hun kun så på meg som en venn. Tiden vi hadde hatt sammen var den fineste perioden hun har hatt, og hun ville virkelig dette skulle fungere for jeg var en skikkelig mann med de rette verdiene i livet. Så hun neste jeg fant kom til å bli utrolig heldig. hun beklaget seg for at hun så sent hadde oppdaget at hun ikke var klar for noe forhold akkurat nå, men håpte vi kunne vere venner og holde kontakt. Så jeg lurer på om noen har råd? For meg virket det som hun ville få det til å fungere, men mtp dette med at hun tydligvis sliter med et veldig anstrengt forhold til mat/kalorier og trening så klarte hun ikke lengre for hun kom til å mistet kontrollen på hvem som inviterte oss på middag, selskap - og ikke minst jeg ville se det mer hva hun slet med. Jeg har hørt ifra et nært familiemedlem som jobbet sammen med hun tidligere, at hun var underernært, overtrent og ofte hyperventilerte og gråt pga store prestasjonsmål for seg selv. Så hun har slitt med en form for tvangstanker/spiseforstyrrelse i mange år, men skjult det godt, vore veldig anonym av seg og hatt en liten omgangskrets som de på jobben og familien sin. Det jeg lurer på etter alt dette… Jeg er fortsatt veldig glad i denne damen. Hun har store laster med seg, men jeg ønsker ikke å gi slipp på hun. For meg er hun en jeg vil oppleve med og motgang sammen med. Jeg har sagt det til hun, men får bare beskjed om at jeg fortjener bedre. Skal jeg avvente og prøve igjen om en stund, eller hva mener folk egentlig med at «fortjener bedre, hun neste blir så utrolig heldig som får deg»? Vi fungerte jo så godt ilag i 5-6 mnd, og hun var veldig positiv til oss og situasjonen. Jeg skjønner bare ikke helt hva som foregår… takk for de som tar seg tid til å svare/lese og gi meg råd. Ha en fin helg videre! Anonymkode: 1d206...f6c
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2022 #2 Skrevet 24. juni 2022 Hvor lenge hadde dere et sexliv? Hvis det bare varte noen uker, kan det hende at hun fant ut at hun ikke tente nok på deg og dessverre bare hadde vennefølelser. Det er jo i grunnen det hun har sagt til deg også, og det betyr ikke at hun har lurt deg eller utnyttet deg. Det betyr bare at hun trengte tid før hun visste hva hun følte. Hun er nok veldig glad i deg og trives veldig godt i ditt selskap. Sannsynligvis håpet hun at den seksuelle kjemien skulle bli sterkere, men etter at dere hadde hatt sex en del ganger skjønte hun at det aldri kom til å skje. Dette er min teori, som selvfølgelig kan være helt feil. Likevel er det nå engang slik at en voldsomt forelsket kvinne aldri ville ha gjort det slutt med drømmemannen kun pga egne personlige problemer. Jeg føler med deg og håper du finner en som virkelig ønsker å være kjæresten din. Ikke bare en venninne. Anonymkode: 4288b...e1b 4
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2022 #3 Skrevet 24. juni 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hvor lenge hadde dere et sexliv? Hvis det bare varte noen uker, kan det hende at hun fant ut at hun ikke tente nok på deg og dessverre bare hadde vennefølelser. Det er jo i grunnen det hun har sagt til deg også, og det betyr ikke at hun har lurt deg eller utnyttet deg. Det betyr bare at hun trengte tid før hun visste hva hun følte. Hun er nok veldig glad i deg og trives veldig godt i ditt selskap. Sannsynligvis håpet hun at den seksuelle kjemien skulle bli sterkere, men etter at dere hadde hatt sex en del ganger skjønte hun at det aldri kom til å skje. Dette er min teori, som selvfølgelig kan være helt feil. Likevel er det nå engang slik at en voldsomt forelsket kvinne aldri ville ha gjort det slutt med drømmemannen kun pga egne personlige problemer. Jeg føler med deg og håper du finner en som virkelig ønsker å være kjæresten din. Ikke bare en venninne. Anonymkode: 4288b...e1b Husker ikke nøyaktig hvor lenge sexen foregikk - det var 4-5 ganger kanskje, men der var utfordringe der også. Hun bar en del preg av å vere sjenert, ikke gjort det så mange ganger så det ble en del prøving og feiling. Jeg så første gangen vi hadde sex, at hun hadde smerter. Så jeg stoppet og spurte hva som var problemet, etter lenge så klarte hun å åpne seg såpass så hun fikk fortelle at det var livmortappen. Vi prøvde forskjellige stillinger som funket best for hennes del, men det ble som det oftest er med to helt nye partnere - mye latter og utforsking. Vi ble enige om at dette med smertene og stillingene skulle vi finne ut av sammen og hun sa at jeg ikke fikk kaste henne på dør av den grunn. Jeg ble litt lamslått, kysset henne på kinnet og sa jeg ikke ville sende hun på dør av denne grunn. Vi var nye og måtte øve så vi ble samkjørt. ts. Anonymkode: 1d206...f6c
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2022 #4 Skrevet 24. juni 2022 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Husker ikke nøyaktig hvor lenge sexen foregikk - det var 4-5 ganger kanskje, men der var utfordringe der også. Hun bar en del preg av å vere sjenert, ikke gjort det så mange ganger så det ble en del prøving og feiling. Jeg så første gangen vi hadde sex, at hun hadde smerter. Så jeg stoppet og spurte hva som var problemet, etter lenge så klarte hun å åpne seg såpass så hun fikk fortelle at det var livmortappen. Vi prøvde forskjellige stillinger som funket best for hennes del, men det ble som det oftest er med to helt nye partnere - mye latter og utforsking. Vi ble enige om at dette med smertene og stillingene skulle vi finne ut av sammen og hun sa at jeg ikke fikk kaste henne på dør av den grunn. Jeg ble litt lamslått, kysset henne på kinnet og sa jeg ikke ville sende hun på dør av denne grunn. Vi var nye og måtte øve så vi ble samkjørt. ts. Anonymkode: 1d206...f6c Hun tok forøvrig ikke intiativet til å stryke på meg, ta på meg eller kose. Det var egentlig alltid jeg som gjorde det. Så når moren hennes tok rundt hun ene gangen vi var der på besøk, så så jeg at hun krøp litt ihop, spurte hun senere hva som skjedde der.. da sa hun at hun fikk litt angst når moren tok rundt hun, men at med meg var det greit. I tillegg fikk likte hun ikke kompliment, da ville hun bare gå ut av rommet. Så hva skulle jeg egentlig gjøre for at hun ikke skulle se på meg som en venn? Jeg tilpasset meg litt det hun ville, men at jeg strøk, og kysset henne på kinnet eller i pannen måtte hun akseptere, for det var min måte å vise at jeg var glad i henne. ts. Anonymkode: 1d206...f6c
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2022 #5 Skrevet 24. juni 2022 Hun har tydeligvis utfordringer på mange områder. Med barn inni bildet kan det være lurt å finne seg en mer stabil og fungerende partner. Gi slipp på henne. Det er mitt råd Anonymkode: 861e4...a83 6 2
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2022 #6 Skrevet 28. juni 2022 Har undersøkt litt selv no for å prøve å finne ett svar jeg kan prøve å slå meg til ro med. Jeg havner på at hun må ha forpliktelsesangst/tilknytningsangst. men hva vil de egentlig ha de som lider av den typen? De dater, starter et forhold, så stikker de av… Tenker jo ikke på at nå sitter jeg og vil neste gang jeg møter ei ny dame, så vil jeg ha litt mer tilknytningsproblem fordi jeg har opplevd dette. De skader ikke seg selv bare.. det er også «ofrene» som blir dratt med i den onde sirkelen. Men er her noen som egentlig vet/ har det sånn selv… hva vil dere egentlig ha? Eksen min sa til meg at det var ikke noe med meg, og det gjorde saken vondere for hun, for hun fann ingenting som var gale med meg. Da tenker jeg : Hva vil de ha!? Anonymkode: 1d206...f6c
MizzVic Skrevet 28. juni 2022 #7 Skrevet 28. juni 2022 Tror du skal høre på det hun sa jeg. Dere datet, hun likte deg, men de rette følelsene kom ikke. Man kan trives veldig godt i lag med noen, uten at man får de store kjærestefølelsene. Du kan ikke si du har vært prøvekanin, ei heller om det er hun som er psyk. Hele poenget med dating er jo å se om det fungerer, og det gjør jo ikke alltid det. 2
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2022 #8 Skrevet 29. juni 2022 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Har undersøkt litt selv no for å prøve å finne ett svar jeg kan prøve å slå meg til ro med. Jeg havner på at hun må ha forpliktelsesangst/tilknytningsangst. men hva vil de egentlig ha de som lider av den typen? De dater, starter et forhold, så stikker de av… Tenker jo ikke på at nå sitter jeg og vil neste gang jeg møter ei ny dame, så vil jeg ha litt mer tilknytningsproblem fordi jeg har opplevd dette. De skader ikke seg selv bare.. det er også «ofrene» som blir dratt med i den onde sirkelen. Men er her noen som egentlig vet/ har det sånn selv… hva vil dere egentlig ha? Eksen min sa til meg at det var ikke noe med meg, og det gjorde saken vondere for hun, for hun fann ingenting som var gale med meg. Da tenker jeg : Hva vil de ha!? Anonymkode: 1d206...f6c Damer vil ha ulike ting. Du og eksen var ikke en match, og hun klarer ikke å forklare hvorfor hun ikke ser ei framtid med deg. Kjærlighet kan være rar sånn. Ei anna dame kan være helt annerledes. Anonymkode: cd8ad...027 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2022 #9 Skrevet 29. juni 2022 Vet du hva, jeg tror denne damen har store utfordringer. Hun bærer alle tegn av å ha vært seksuelt misbrukt. Hun har åpenbart spisevegring, trekker seg unna nærhet, har maniske tendenser etc. Hun har helt klart ikke tatt et oppgjør med fortiden. Jeg har vært i dine sko, og var gift med en slik. Mitt råd til deg er å la det gå. Snu deg og se deg aldri tilbake. Å leve med et slik menneske er veldig vanskelig, og ender nesten alltid i hjertesorg og ødelagte familier. Mange ønsker ikke å jobbe seg ut av det da det bringer hele den traumatiske fortiden opp i lyset. Løp mann, løp ! Anonymkode: 8a840...a1a 2
Blåttvann Skrevet 29. juni 2022 #10 Skrevet 29. juni 2022 Nå vet ikke jeg hvor lang penis du har, men dersom den er normalt lang så var hun nok ikke kåt da dere hadde sex? Var hun unormalt trang? Kanskje hun har vaginisme? Hun høres ekstremt ukomfortabel ut ut ifra det du forteller. Ikke rart at det ikke fungerte. Sexen burde nok ikke funnet sted, den høres klønete ut og da mister man fort tenningen på partneren. Jeg gjør iallefall det. Men ut ifra det du forteller så virker det ikke som det var din feil akkurat. Men hennes signaler virker tydelige på at det ikke burde vært gjennomført dessverre. For meg virker det ikke som at hun er klar for å ha en kjæreste, men at det hun trenger og har plass til i livet er en venn. Jeg tviler på at hun har spilt et spill med deg, det du opplevde her er noe vi alle opplever når vi dater og skal finne partnere. Tåler man ikke at ting ikke funker så burde man ikke date før man er klar for avslag. Det er vanskelig å si om du har gjort noe direkte galt, men det høres ut som at dere ikke hadde noen flørt på gang? Dere oppførte dere som venner, men noen kyss på pannen innimellom... 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2022 #11 Skrevet 29. juni 2022 Skjønner ikke hvilken relevans det har at hun er spiseforstyrret. Problemet her er at hun ikke har følelser for ts og har vært tydelig på det. Da må man bare gå videre.. Anonymkode: 379b1...edf 1
AnonymBruker Skrevet 29. juni 2022 #12 Skrevet 29. juni 2022 Jeg tror når man bærer på store traumer, psykiske problemer og spiseforstyrrelser så er det lettere å skyve folk fra seg når de begynner å forstå at her er det noe, enn å ta et oppgjør med seg selv. Jeg tror det er slik denne damen også tenker. At det blir lettere med kaloritelling og manisk trening når hun er singel og ingen ser det. Anonymkode: 78451...1f5 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå