Jeg tror jeg holder på å miste det moralske kompasset mitt.

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg er så gammel at jeg må nyte livet max det som er igjen. Kjæreste ble det så jeg aldri klarte å oppdrive. 

Er i mot utroskap egentlig men alikevel klarte jeg og rote meg borti akkurat det. Men trodde han var single. Det fant jeg ut senere. Jeg ble og forelsket i mannen men vet jo at det aldri kan bli oss to. Greit nok det. Samtidig møtte jeg en annen mann og håpet at jeg endelig skulle komme over denne gifte mannen. Men nei det ble ikke den store klaffen det heller. Han hadden en dealbreaker og jeg føler ikke noe i nærheten som mann nr 1. 

Mann nr 1 har den råeste sex'en jeg noen gang har vært borti. Jeg digger det. 

Mann nr 2 er mer interessert i nærhet og kos enn sex når vi møttes og trenger og få dekket disse behovene også, men det blir nok ikke oss to heller annet enn å besøke hverandre og dra på turer kanskje ett par ganger i året da vi bor langt unna hverandre. 

Men med disse to mannfolkene får jeg egentlig dekket alt det jeg trenger. Jeg vil ikke ha noe samboer eller noe sånt. Jeg klarer meg selv. Og liker å bo alene. Men noen ganger blir det jo ensomt og da er det godt å kunne ha noen å kontakte. 

Men det moralske kompasset føler jeg er en sagablott blitt. Jeg føler at jeg vil leve her og nå... og når jeg ikke kan få kjæreste så er vel ikke noe bedre enn å få ha heftig sex med den man finner mest attraktiv i hele verden. Jeg er ikke forelsket lengre da heldigvis. Er 3 år siden tross alt. Men er fryktelig seksuelt tiltrukket av han her. Kontakten med han er det meste spennende jeg vet om. 

Den andre var ikke samme gnisten med men dog en hyggelig mann som jeg godt kan reise på ferie turer med osv.  Og møte noen nye frister ikke 1 meter. Dating suger. 

Anonymkode: a8fb1...689

[AnonymBruker]

Huff Jeg tror det gjør noe med mennesker å gå på akkord med egen moralske overbevisning. 

Anonymkode: 91ce9...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Huff Jeg tror det gjør noe med mennesker å gå på akkord med egen moralske overbevisning. 

Anonymkode: 91ce9...177

TS kjenner på at dette har utviklet seg de siste årene etter jeg begynte med dating... er så mye dritt online og når en finner ett par en får en utrolig kjemi med så er det ikke så enkelt å gi slipp på de. Og men tenker at ja ja..jeg er single jeg har ikke noen å stå til rette for osv osv..man rettferdiggjør sine egne handlinger for å føle at man lever litt. Pluss at det blir ingenting med disse to heller men de utfyller hverandre bra. Nesten så en føler at istedet for 1 kjæreste så får jeg  to halve kjærester som tilsammen dekker behovet som 1 kjæreste gjør. 

Jeg har dog ikke noe nettverk eller venninner. Så er egentlig bare disse to utenom kolleger jeg har kontakt med. 

Anonymkode: a8fb1...689

[AnonymBruker]

I områder med mye magnetisk støy, kan det være tryggere å navigere etter stjernene. Trolig er dere fire mennesker som kommer ut i pluss av dette.  Jeg tar med kona til den utro mannen, siden hun mest sannsynlig vet, og foretrekker at mannen får av seg litt kåtskap eksternt. 

Anonymkode: 3a9de...633

[Tough cookie]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg føler at jeg er så gammel at jeg må nyte livet max det som er igjen. Kjæreste ble det så jeg aldri klarte å oppdrive. 

Er i mot utroskap egentlig men alikevel klarte jeg og rote meg borti akkurat det. Men trodde han var single. Det fant jeg ut senere. Jeg ble og forelsket i mannen men vet jo at det aldri kan bli oss to. Greit nok det. Samtidig møtte jeg en annen mann og håpet at jeg endelig skulle komme over denne gifte mannen. Men nei det ble ikke den store klaffen det heller. Han hadden en dealbreaker og jeg føler ikke noe i nærheten som mann nr 1. 

Mann nr 1 har den råeste sex'en jeg noen gang har vært borti. Jeg digger det. 

Mann nr 2 er mer interessert i nærhet og kos enn sex når vi møttes og trenger og få dekket disse behovene også, men det blir nok ikke oss to heller annet enn å besøke hverandre og dra på turer kanskje ett par ganger i året da vi bor langt unna hverandre. 

Men med disse to mannfolkene får jeg egentlig dekket alt det jeg trenger. Jeg vil ikke ha noe samboer eller noe sånt. Jeg klarer meg selv. Og liker å bo alene. Men noen ganger blir det jo ensomt og da er det godt å kunne ha noen å kontakte. 

Men det moralske kompasset føler jeg er en sagablott blitt. Jeg føler at jeg vil leve her og nå... og når jeg ikke kan få kjæreste så er vel ikke noe bedre enn å få ha heftig sex med den man finner mest attraktiv i hele verden. Jeg er ikke forelsket lengre da heldigvis. Er 3 år siden tross alt. Men er fryktelig seksuelt tiltrukket av han her. Kontakten med han er det meste spennende jeg vet om. 

Den andre var ikke samme gnisten med men dog en hyggelig mann som jeg godt kan reise på ferie turer med osv.  Og møte noen nye frister ikke 1 meter. Dating suger. 

Anonymkode: a8fb1...689

Slå deg løs så lenge du ikke involverer deg med en opptatt mann, for det er lavmål!

Du hadde vel ikke likt å bli bedratt selv hvis det var din mann som hadde noen på si? Finn deg en singel mann, og husk kondom.

[AnonymBruker]

Tough cookie skrev (2 timer siden):

Slå deg løs så lenge du ikke involverer deg med en opptatt mann, for det er lavmål!

Du hadde vel ikke likt å bli bedratt selv hvis det var din mann som hadde noen på si? Finn deg en singel mann, og husk kondom.

Enig i den men nå har det vart i flere år så vanskelig å avslutte..jeg er så svak for den mannen...han har alt det jeg ser etter i en mann. Men enig ville ikke vært i hennes sko. Men nå kommer jeg aldri til å få noe mann slik så slipper å bekymre meg for om han er utro eller ikke. Ikke vet jeg om han er utro heller. Hun vet da om meg. De kan jo ha åpent forhold. Jeg har aldri spurt.  Vi har bare møttes 2-3 ganger i året. Ellers har vi bare vært venner og drukket kaffe og skravlet. Men han har nå sine ville sider som jeg liker godt da spesielt når de er rettet mot meg. 

Anonymkode: a8fb1...689

[Helene1982]

Du vet selv at dette forholdet ikke er ok. Du sier du ikke finner en kjæreste likevel. Jeg vet ikke om det er en unnskyldning for at du skal tillate deg selv å bruke tid på en person som kun gir deg noen få besøk i året, eller om det er en unnskyldning for at det er ok å ha et forhold til en gift(ig) mann. Uansett ser jeg at du har bygd en mur. Jeg tror på deg når du sier at du har det bra alene, men du hadde ikke skrevet dette innlegget om du ikke visste at vi ville si til deg at dette ikke er ok. Verken for deg eller for hans familie.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (43 minutter siden):

Du vet selv at dette forholdet ikke er ok. Du sier du ikke finner en kjæreste likevel. Jeg vet ikke om det er en unnskyldning for at du skal tillate deg selv å bruke tid på en person som kun gir deg noen få besøk i året, eller om det er en unnskyldning for at det er ok å ha et forhold til en gift(ig) mann. Uansett ser jeg at du har bygd en mur. Jeg tror på deg når du sier at du har det bra alene, men du hadde ikke skrevet dette innlegget om du ikke visste at vi ville si til deg at dette ikke er ok. Verken for deg eller for hans familie.

Forsåvidt enig derfor jeg mener jeg har mista det moralske kompasset mitt. Jeg trenger ikke så mye mer enn de få treffene vi har. Det holder i massevis. Jeg får bare det positive med han og han samme med meg. Vi unngår alt annet som ett forhold har. Min og din familie, sammenkomster, mine og dine barn og alt der som skal gå rundt og andre tunge forpliktelser. Det er enkelt, spennende og morsomt. Samtidig som jeg er fri til å gjøre hva jeg vil. Dette er vel også ett resutlat etter endeløs leting etter noe nytt for å komme meg vekk fra han her for godt, men det har da ikke lykkes. Og nå når en gir opp så tenker man at dette er bedre enn ingenting for min del. Etter  å holdt på med dette dating gamet i 5 år nå så er det på tide å gi seg. Jeg orker ikke mer tull og svada fra mannfolk online. Er dritt lei alt sammen som heter dating. ts

Anonymkode: a8fb1...689

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Forsåvidt enig derfor jeg mener jeg har mista det moralske kompasset mitt. Jeg trenger ikke så mye mer enn de få treffene vi har. Det holder i massevis. Jeg får bare det positive med han og han samme med meg. Vi unngår alt annet som ett forhold har. Min og din familie, sammenkomster, mine og dine barn og alt der som skal gå rundt og andre tunge forpliktelser. Det er enkelt, spennende og morsomt. Samtidig som jeg er fri til å gjøre hva jeg vil. Dette er vel også ett resutlat etter endeløs leting etter noe nytt for å komme meg vekk fra han her for godt, men det har da ikke lykkes. Og nå når en gir opp så tenker man at dette er bedre enn ingenting for min del. Etter  å holdt på med dette dating gamet i 5 år nå så er det på tide å gi seg. Jeg orker ikke mer tull og svada fra mannfolk online. Er dritt lei alt sammen som heter dating. ts

Anonymkode: a8fb1...689

Jeg er singel selv. Jeg ikke er på datingsider, da det ikke passer meg som person, og er fornøyd med å være singel, men åpen for å innlede et forhold om jeg møter rett person. Jeg har forståelse for at du får noe ut av relasjonen du har til denne mannen. Jeg har selv hatt forhold til menn som har handlet om en gjensidig enighet om at dette kun er spennende og morsomt uten forpliktelser, men ikke med noen som har en familie som sitter hjemme. Det er urettferdig for hans kone å skulle måle seg med deg som bare treffer ham når alt er gøy og fritid, og det er urettferdig for deg om du skal måle andre menn opp mot en mann som også bare er uforpliktende hygge, hvis du egentlig ønsker hverdag. Jeg forstår at du er frustrert og at kjøttmarkedet er beinhardt, men jeg er ikke enig i valgene du tar.