AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #1 Skrevet 23. juni 2022 Det finnes ingen mellomting og det er så slitsomt. I perioder er jeg naiv og tar alt folk sier for god fisk. Det har ført meg i noen dårlige situasjoner. Mens andre perioden er alle fiendtlig innstilt og jeg tenker at ethvert kompliment er løgn. Det er minst like slitsomt. Da føler jeg meg så alene. Hvorfor er jeg slik? Anonymkode: ed2c8...2e6
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #2 Skrevet 23. juni 2022 Jeg stoler på ingen. Hvorfor du rullerer frem og tilbake som du gjør har jeg ingen anelse, kanskje du er naiv? Anonymkode: 3c7cd...292
Diskusjon69 Skrevet 23. juni 2022 #3 Skrevet 23. juni 2022 Stoler ikke på et eneste annet menneske og kommer aldri igjen til å gjøre det. Har fungert mye bedre en når jeg var ung og godtroende.
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #4 Skrevet 23. juni 2022 Høres ut som du trenger noen eldre mer erfarne folk du kan rådføre deg med før du tar store valg der mye tid eller mye penger står på spill. Anonymkode: 0c118...b0e
snillOnkel Skrevet 24. juni 2022 #5 Skrevet 24. juni 2022 Jeg stoler på alle, om konsekvensen av eventuell løgn ikke skader meg (noe særlig). Tillit har tidvis ført til drittsekkoppførsel, men jeg tar meg ikke nær av det, og jeg kan raskt luke ut personen fra livet mitt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå