Jeg synes ofte folk er utrolig kjedelig å snakke med! Flere som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

Jeg er interessert i familien, og samboer. Men synes det er gørrende kjedelig å møte naboer og venner som bare snakker om jobb, hverdag, hva dem har gjort ect. Synes som regel det er sååå tom prat, og jeg merker at jeg fader bort i samtalen og tenker '' BLI FERDIG!'' når de fortsetter og fortsetter om emner jeg ikke aner noe om, da f.eks kollegaer, jobben, at de hadde mye å gjøre ect. 

Må sies at jeg har veldig begrenset energi, og er ikke megasosial. Jeg liker godt å være alene, og ha det rolig rundt meg. jeg kan fint ta meg en fest, danse på bordet, få alle til å flire, og være livligere, men stort sett kan jeg ikke fordra å møte de samme naboene /vennene for ofte, hvor man går helt tom for snakk, og det går over til sånn ''jaaaaa..hehehe...så deilig ute da'' 

idag når naboene ropte på meg tenkte jeg bare '' helvete!'' det kan veldig fort bli for mye av det gode. jeg kan til tider også unngå folk jeg kjenner om jeg ser dem ute, om jeg ikke orker å snakke. 

får sikkert mye ris nå 😛 Jeg er høflig, svarer ordentlig og prøver virkelig å være interessert, men det blir alt for mye tomprat for meg. 

Anonymkode: 3cca2...936

[Boetica]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er interessert i familien, og samboer. Men synes det er gørrende kjedelig å møte naboer og venner som bare snakker om jobb, hverdag, hva dem har gjort ect. Synes som regel det er sååå tom prat, og jeg merker at jeg fader bort i samtalen og tenker '' BLI FERDIG!'' når de fortsetter og fortsetter om emner jeg ikke aner noe om, da f.eks kollegaer, jobben, at de hadde mye å gjøre ect. 

Må sies at jeg har veldig begrenset energi, og er ikke megasosial. Jeg liker godt å være alene, og ha det rolig rundt meg. jeg kan fint ta meg en fest, danse på bordet, få alle til å flire, og være livligere, men stort sett kan jeg ikke fordra å møte de samme naboene /vennene for ofte, hvor man går helt tom for snakk, og det går over til sånn ''jaaaaa..hehehe...så deilig ute da'' 

idag når naboene ropte på meg tenkte jeg bare '' helvete!'' det kan veldig fort bli for mye av det gode. jeg kan til tider også unngå folk jeg kjenner om jeg ser dem ute, om jeg ikke orker å snakke. 

får sikkert mye ris nå 😛 Jeg er høflig, svarer ordentlig og prøver virkelig å være interessert, men det blir alt for mye tomprat for meg. 

Anonymkode: 3cca2...936

Enig! 😇

[AnonymBruker]

Ok. So? Ville du ha noen tips for å forbedre dine sosiale skills, eller er det her mer noe du skryter av? Føler du at du er over de andre ved å ha denne holdninga? 

Anonymkode: 62a3d...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok. So? Ville du ha noen tips for å forbedre dine sosiale skills, eller er det her mer noe du skryter av? Føler du at du er over de andre ved å ha denne holdninga? 

Anonymkode: 62a3d...b76

Hehe, nei, føler ikke at jeg er over noen. ville bare høre om det er flere som kjenner seg igjen. føler meg til tider ekstremt merkelig, og skulle egentlig ønske jeg var mer tolerant. 

Anonymkode: 3cca2...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er interessert i familien, og samboer. Men synes det er gørrende kjedelig å møte naboer og venner som bare snakker om jobb, hverdag, hva dem har gjort ect. Synes som regel det er sååå tom prat, og jeg merker at jeg fader bort i samtalen og tenker '' BLI FERDIG!'' når de fortsetter og fortsetter om emner jeg ikke aner noe om, da f.eks kollegaer, jobben, at de hadde mye å gjøre ect. 

Må sies at jeg har veldig begrenset energi, og er ikke megasosial. Jeg liker godt å være alene, og ha det rolig rundt meg. jeg kan fint ta meg en fest, danse på bordet, få alle til å flire, og være livligere, men stort sett kan jeg ikke fordra å møte de samme naboene /vennene for ofte, hvor man går helt tom for snakk, og det går over til sånn ''jaaaaa..hehehe...så deilig ute da'' 

idag når naboene ropte på meg tenkte jeg bare '' helvete!'' det kan veldig fort bli for mye av det gode. jeg kan til tider også unngå folk jeg kjenner om jeg ser dem ute, om jeg ikke orker å snakke. 

får sikkert mye ris nå 😛 Jeg er høflig, svarer ordentlig og prøver virkelig å være interessert, men det blir alt for mye tomprat for meg. 

Anonymkode: 3cca2...936

Jeg kan kjenne meg litt igjen i det, men de fleste vennene mine er interessante da. Men faller fort ut hvis de bare prater om seg selv og ikke tar noe initiativ for å høre hvordan det går med meg. Hater å sitte å høre på monologer,da vil jeg heller være alene😅

Anonymkode: 2f974...621

[AnonymBruker]

Det er irriterende å snakke med folk som ikke klarer å fatte seg i korthet..

Anonymkode: 50e7f...ef7

[AnonymBruker]

Da ble jeg forferdelig nysgjerrig på hva du snakker om! 

Anonymkode: 8131d...4c6

[AnonymBruker]

Syns det er enda mere irriterende med folk man knapt kjenner som kjører rett på med dype samtaler og tunge tema bare man sier hei, hvordan går det på butikken. Please fortell meg om jobben og ikke depresjonen din. 

Anonymkode: 6f8db...868

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg ts. Jeg prøver å unngå å snakke med de som bruker en time før de aller nådigst kan snakke om noe annet enn seg selv. Blir ufattelig fort sliten jeg også.

Anonymkode: 4d91c...14a

[AnonymBruker]

Jepp - jeg er like lite interessert i deg som du er i meg

Anonymkode: a0fe9...1e8

[AnonymBruker]

Ja helt enig! Men når man møter noen man klaffer med og som man kan prate med annet om enn vær og vind, er det så utrolig fint og interessant! 

 

Det hjelper meg å tenke at man må gjerne ofte gjennom den tørrpraten for å bli kjent og komme frem til det som er mer interessant. Det "vær-snakket", er jo ofte bare en fasade hos mange. 

Anonymkode: 9ba94...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns det er enda mere irriterende med folk man knapt kjenner som kjører rett på med dype samtaler og tunge tema bare man sier hei, hvordan går det på butikken. Please fortell meg om jobben og ikke depresjonen din. 

Anonymkode: 6f8db...868

Å ja, er helt motsatt jeg 😅

Anonymkode: 9ba94...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er interessert i familien, og samboer. Men synes det er gørrende kjedelig å møte naboer og venner som bare snakker om jobb, hverdag, hva dem har gjort ect. Synes som regel det er sååå tom prat, og jeg merker at jeg fader bort i samtalen og tenker '' BLI FERDIG!'' når de fortsetter og fortsetter om emner jeg ikke aner noe om, da f.eks kollegaer, jobben, at de hadde mye å gjøre ect. 

Må sies at jeg har veldig begrenset energi, og er ikke megasosial. Jeg liker godt å være alene, og ha det rolig rundt meg. jeg kan fint ta meg en fest, danse på bordet, få alle til å flire, og være livligere, men stort sett kan jeg ikke fordra å møte de samme naboene /vennene for ofte, hvor man går helt tom for snakk, og det går over til sånn ''jaaaaa..hehehe...så deilig ute da'' 

idag når naboene ropte på meg tenkte jeg bare '' helvete!'' det kan veldig fort bli for mye av det gode. jeg kan til tider også unngå folk jeg kjenner om jeg ser dem ute, om jeg ikke orker å snakke. 

får sikkert mye ris nå 😛 Jeg er høflig, svarer ordentlig og prøver virkelig å være interessert, men det blir alt for mye tomprat for meg. 

Anonymkode: 3cca2...936

Er lik deg på en prikk☺️ Synes mennesker flest er dønn kjedelige og skjønner virkelig ikke hvordan noen kan snakke i evigheter om et (uinteressant) tema🙈.

Det er nok utelukkende fordi vi er introverte. De fleste introverte liker å være sosiale, bare ikke veldig lenge om gangen. Vi samler energi av å være alene og tappes ved å lytte i timesvis til ekstroverte mennesker. For det er stort sett ekstroverte mennesker som elsker å prate i ‘evigheter om samme tema får jeg inntrykk av😅 
 

Heldigvis er jeg heldig og har naboer som er helt like (sånn typisk i blokk;) Alle introverte burde bo i blokk!

Jeg jobber også natt i en stilling hvor jeg omgås mennesker minimalt og når vi jobber sammen er det oppgaver som gir lite rom for ‘tørrprat’. Tema handler om jobben vi gjør. Noen ganger er det tid til overs til å prate, men jeg er sjeldent blant dem som blir sittende mer enn 10 min. Kollegaene mine kjenner meg og tror de liker meg tross alt. De tar det ikke personlig.

Noen ganger treffer jeg på folk som virkelig er interessante. Flinke å snakke om mange ting. Har kunnskaper på områder som interesserer meg. Slike mennesker kan faktisk gi meg energi og jeg sitter igjen med en fod følelse etter samvær med dem. Men det kommer likevel an på dagsformen.  Og selv om jeg får energi av og liker å henge med dem, er det ikke alltid jeg orker lange samtaler med dem likevel😅

Det er ikke helt akseptert i samfunnet å være introvert. Vi blir opplært til at vi er flokkdyr som trenger mennesker rundt oss til enhver tid og skal strebe etter dette fremfor å være alene. Dermed kan det være utfordrende å være usosial. Men dette kan vi egentlig ikke gjøre så mye med såvidt jeg har skjønt det (tro meg, jeg har prøvd..). Det er jo medfødt. Vi kan ikke styre at hode og kroppen føler seg slitent etter masse prating.

Det går riktignok an å trene seg opp på å bli flinke samtalepartnere, men vi kan ikke trene følelsen og opplevelsen vi sitter igjen med etter santalen. Vi kan ikke trene bort et medfødt personlighetstrekk. Det trodde man kanskje før. At dette var noe man kunne styre selv og vende seg til, på samme måte som det ikke fantes a og b’ mennesker. Alt kunne vendes til. I dag vet man derimot bedre🌸

Anonymkode: 181c6...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er lik deg på en prikk☺️ Synes mennesker flest er dønn kjedelige og skjønner virkelig ikke hvordan noen kan snakke i evigheter om et (uinteressant) tema🙈.

Det er nok utelukkende fordi vi er introverte. De fleste introverte liker å være sosiale, bare ikke veldig lenge om gangen. Vi samler energi av å være alene og tappes ved å lytte i timesvis til ekstroverte mennesker. For det er stort sett ekstroverte mennesker som elsker å prate i ‘evigheter om samme tema får jeg inntrykk av😅 
 

Heldigvis er jeg heldig og har naboer som er helt like (sånn typisk i blokk;) Alle introverte burde bo i blokk!

Jeg jobber også natt i en stilling hvor jeg omgås mennesker minimalt og når vi jobber sammen er det oppgaver som gir lite rom for ‘tørrprat’. Tema handler om jobben vi gjør. Noen ganger er det tid til overs til å prate, men jeg er sjeldent blant dem som blir sittende mer enn 10 min. Kollegaene mine kjenner meg og tror de liker meg tross alt. De tar det ikke personlig.

Noen ganger treffer jeg på folk som virkelig er interessante. Flinke å snakke om mange ting. Har kunnskaper på områder som interesserer meg. Slike mennesker kan faktisk gi meg energi og jeg sitter igjen med en fod følelse etter samvær med dem. Men det kommer likevel an på dagsformen.  Og selv om jeg får energi av og liker å henge med dem, er det ikke alltid jeg orker lange samtaler med dem likevel😅

Det er ikke helt akseptert i samfunnet å være introvert. Vi blir opplært til at vi er flokkdyr som trenger mennesker rundt oss til enhver tid og skal strebe etter dette fremfor å være alene. Dermed kan det være utfordrende å være usosial. Men dette kan vi egentlig ikke gjøre så mye med såvidt jeg har skjønt det (tro meg, jeg har prøvd..). Det er jo medfødt. Vi kan ikke styre at hode og kroppen føler seg slitent etter masse prating.

Det går riktignok an å trene seg opp på å bli flinke samtalepartnere, men vi kan ikke trene følelsen og opplevelsen vi sitter igjen med etter santalen. Vi kan ikke trene bort et medfødt personlighetstrekk. Det trodde man kanskje før. At dette var noe man kunne styre selv og vende seg til, på samme måte som det ikke fantes a og b’ mennesker. Alt kunne vendes til. I dag vet man derimot bedre🌸

Anonymkode: 181c6...9ed

Sånt som dette irriterer meg 😅

De fleste er jo ikke ekstremt intro eller ekstro, men litt av begge. 
Det å kjede seg av andres prat skjer med de fleste iblant, og det er ulikt hva som kjeder oss. Ekstroverte kan også kjede seg av andre. 

Noen vil bare snakke om sine temaer og synes alt annet er kjedelig. Noen vil helst snakke mest selv, og kjeder seg uansett når andee snakkee. Noen liker korte replikker og blir utålmodig når noen har ordet veldig lenge. Osv.

Anonymkode: be5ac...b29

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette🙈det er såpass ille at jeg ofte har lyst å flytte. Å kunne dra på butikken uten å høre tomprat eller om samlivsbruddet til bekjente(bare et eks) høres vidunderlig ut😇Jeg blir så sliten av tomprat! men også intense, lange betroelser. Det er forbeholdt de nærmeste. Men det jeg skammer meg mest over, er at jeg teller minuttene på familiesammenkomster🥺opplever at jeg ikke har kjemi med mine søsken og foreldre🥲Men pga lang reise må vi være sammen 5-7 dager om gangen. Pleier å være helt tom for energi et par uker i etterkant…Vet ikke hvordan løse dette. Er ingen hotell i bygden, og uansett hadde det blitt ramaskrik om jeg tok inn et annet sted🥴

Anonymkode: aa4a4...59a

[AnonymBruker]

Jeg er enig men kun fordi det er så mange som kun snakker om seg selv. Jeg kan godt være interessert i starten av samtalen men faller etterhvert bort når det kun blir "meg meg meg" og aldri noe returspørsmål. 

 

Anonymkode: f2a1b...7d0

[Peanut]

 Har en gang eller to i livet zonet ut fordi det vedkommende snakket om var så gørrkjedelig, eller fikk det til å høre tørrere ut enn sanden i Sahara  o_o Selvfølgelig litt småkjipt å bli rykket ut av 💭 av et spørsmål som ble stilt og man ikke aner hva personen spurte om  >.< 

[AnonymBruker]

Ååh jeg er så lei tomprat, og småbarnsprat. Begge deler er det mye av nå, både på jobb og fra familie og bekjente. Virker som at alle enten har kjøpt seg båt, hytte eller campingvogn, samtidig som de har små barn. Og alt er enten SÅ tungt og de er så slitne, eller så er alt perfekt. Jeg er så lei skravling og bla bla bla at nå som jeg snart har ferie så har jeg mest lyst til å låse meg inne i tre uker og bare nyte stillheten og alenetiden😅 

 

Anonymkode: 9d4bc...267

[AnonymBruker]

Nja, ikke helt lik. Mange kan jeg like å snakke lenge med. Andre synes jeg er kjedelige. Liker vel folk som er intelligente (kan snakke bra om avanserte saker) sosialt oppegående (er ikke for private, og unngår å snakke om økonomi og andre for personlige tema) og har humor (lite slår en god kommentar). De som bare snakker kjedelig om familie og sykdom synes jeg er kjedelige. 

Anonymkode: 938a5...1f1

[youcancallmejune]

Hvis familie og samboer er det eneste du har interesse for har du nok et mer snevert interessefelt enn folk flest. Sikkert ikke dumt å trene deg opp til å holde ut litt mer prat om ting andre er interessert i.