Gå til innhold

Ingen kjærlighet eller støtte fra familie i en vanskelig krise


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vokst opp med minimal kjærlighet. Far er psykopat, og mor var alkoholiker. Broren min er psykisk utviklingshemmet og vi vet ikke hva som kom først, omsorgssvikten eller diagnosen? 
 

Mamma var døende og far stakk av. Bror er ute av gamet for lenge siden. Familien er splittet og det er helt ok, men det er ingen støtte, varme, eller kjærlighet fra noen kanter. Jeg var den eneste som besøkte mamma på sykehuset, og jeg er den eneste som virkelig brydde meg om henne før hun døde. Er veldig sjokkert over at far stakk av, og aldri hørte vi noe mer fra han. Han bare forsvant som om ingenting hadde skjedd.. Den feige mannen kunne jeg ha drept da han hadde flere damer bak ryggen til mor, og han har virkelig ødelagt mange og han ødela nesten meg også. Moren min var han ikke grei mot! 
 

Sitter nå her å lurer på hvorfor jeg har klart å få livet på stell med en så fraværende omsorg i hjemmet. Ikke for å skryte men jeg har eget firma, 3 vakre barn, master og verdens snilleste og varmeste kjæreste. Hvorfor er ikke jeg ødelagt som resten? 
 

Eller er jeg kanskje ødelagt da jeg har adhd? 

 

Anonymkode: 06344...10a

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Løvetannbarn. ❤️

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Fordi du har valgt å gjøre ting på stikk motsatt måte enn det du opplevde. Det er inteligens, det. 

Det har trolig ikke kommet så lett. Du har sikkert kjempet mot å bli det du har opplært til å bli. Det tar intelligens, mot og hardt arbeid for å komme seg ut av levevaner, dårlige tradisjoner, dårlige kommunikasjonsteknikker osv.

Anonymkode: c1957...6b3

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fordi du har valgt å gjøre ting på stikk motsatt måte enn det du opplevde. Det er inteligens, det. 

Det har trolig ikke kommet så lett. Du har sikkert kjempet mot å bli det du har opplært til å bli. Det tar intelligens, mot og hardt arbeid for å komme seg ut av levevaner, dårlige tradisjoner, dårlige kommunikasjonsteknikker osv.

Anonymkode: c1957...6b3

Har på følelsen av at jeg skal gå under, fordi jeg er så sliten. Men jeg skal alltid stå litt mer på. Aldri skal jeg gi meg! 

Anonymkode: 06344...10a

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vokst opp med minimal kjærlighet. Far er psykopat, og mor var alkoholiker. Broren min er psykisk utviklingshemmet og vi vet ikke hva som kom først, omsorgssvikten eller diagnosen? 
 

Mamma var døende og far stakk av. Bror er ute av gamet for lenge siden. Familien er splittet og det er helt ok, men det er ingen støtte, varme, eller kjærlighet fra noen kanter. Jeg var den eneste som besøkte mamma på sykehuset, og jeg er den eneste som virkelig brydde meg om henne før hun døde. Er veldig sjokkert over at far stakk av, og aldri hørte vi noe mer fra han. Han bare forsvant som om ingenting hadde skjedd.. Den feige mannen kunne jeg ha drept da han hadde flere damer bak ryggen til mor, og han har virkelig ødelagt mange og han ødela nesten meg også. Moren min var han ikke grei mot! 
 

Sitter nå her å lurer på hvorfor jeg har klart å få livet på stell med en så fraværende omsorg i hjemmet. Ikke for å skryte men jeg har eget firma, 3 vakre barn, master og verdens snilleste og varmeste kjæreste. Hvorfor er ikke jeg ødelagt som resten? 
 

Eller er jeg kanskje ødelagt da jeg har adhd? 

 

Anonymkode: 06344...10a

Kansje det var noen i livet ditt som SÅ deg? Det er bare en lærer som skal til, eller en tante, en klok venn eller en mor i nabolaget. 

At du har adhd kan være en ressurs og en svakhet. Man må kjenne seg selv. Jeg had adhd, eier egen bolig,nedbetalt bil og er ganske kreativ. God jobb og. Men må være godt organisert, eller ha noen på mitt team som digger den biten. Tar jeg medisin blir jeg rå på det og da. 

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vokst opp med minimal kjærlighet. Far er psykopat, og mor var alkoholiker. Broren min er psykisk utviklingshemmet og vi vet ikke hva som kom først, omsorgssvikten eller diagnosen? 
 

Mamma var døende og far stakk av. Bror er ute av gamet for lenge siden. Familien er splittet og det er helt ok, men det er ingen støtte, varme, eller kjærlighet fra noen kanter. Jeg var den eneste som besøkte mamma på sykehuset, og jeg er den eneste som virkelig brydde meg om henne før hun døde. Er veldig sjokkert over at far stakk av, og aldri hørte vi noe mer fra han. Han bare forsvant som om ingenting hadde skjedd.. Den feige mannen kunne jeg ha drept da han hadde flere damer bak ryggen til mor, og han har virkelig ødelagt mange og han ødela nesten meg også. Moren min var han ikke grei mot! 
 

Sitter nå her å lurer på hvorfor jeg har klart å få livet på stell med en så fraværende omsorg i hjemmet. Ikke for å skryte men jeg har eget firma, 3 vakre barn, master og verdens snilleste og varmeste kjæreste. Hvorfor er ikke jeg ødelagt som resten? 
 

Eller er jeg kanskje ødelagt da jeg har adhd? 

 

Anonymkode: 06344...10a

Du har nettopp ødelagt deg, da du skal politi anmeldes fordi du skriver du kunne drept faren din. Er det fortsatt fare for at du kan gjøre det... 

AnonymBruker
Skrevet
Akryl skrev (1 minutt siden):

Du har nettopp ødelagt deg, da du skal politi anmeldes fordi du skriver du kunne drept faren din. Er det fortsatt fare for at du kan gjøre det... 

For ein grusom ting å skrive. Viss du les innlegget ein gong til ser du at TS skriv billedleg. 

Anonymkode: c2549...a5d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Har på følelsen av at jeg skal gå under, fordi jeg er så sliten. Men jeg skal alltid stå litt mer på. Aldri skal jeg gi meg! 

Anonymkode: 06344...10a

 

Viss du er så sliten, og føler at du skal gå under, så er det på tide å ta ein prat med legen din. 

Husk at dei som møter veggen alltid er sterke folk som bryr seg. Ein møter veggen fordi ein har har vore sterk for lenge, ikkje fordi ein er svak ❤️ 

Anonymkode: c2549...a5d

AnonymBruker
Skrevet
Akryl skrev (20 minutter siden):

Du har nettopp ødelagt deg, da du skal politi anmeldes fordi du skriver du kunne drept faren din. Er det fortsatt fare for at du kan gjøre det... 

Tror du må lære deg å «lese mellom linjene», jeg skal på ingen måte drepe faren min selv om jeg noen ganger har hatt lyst! 

Anonymkode: 06344...10a

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...