Du som er smell feit, åssen skjedde det?

[AnonymBruker]

Du som veier "noen" kilo for mye, åssen skjedde det? åssen blei du så feit?

Merket du det på et punkt at nå har jeg blitt skikkelig feit å bare bestemte deg for og kjøre løpet helt ut?. Hvordan havnet du i denne situasjonen?. Har du et ønske om å endre det?.

Anonymkode: 791d8...ef3

[AnonymBruker]

Ett ord: Gradvis 😛 

Har klart å skjerpe meg periodevis, men kroppen vil tilbake til kriselageret sitt. Og det blir vesentlig verre med alderen. 

Anonymkode: be68b...5a6

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du som veier "noen" kilo for mye, åssen skjedde det? åssen blei du så feit?

Merket du det på et punkt at nå har jeg blitt skikkelig feit å bare bestemte deg for og kjøre løpet helt ut?. Hvordan havnet du i denne situasjonen?. Har du et ønske om å endre det?.

Anonymkode: 791d8...ef3

Spiste snacks. 

Nei, det har keg virkelig ikke. 

[AnonymBruker]

Ete frukost kl 10-11. Orke ikkje meir enn ei skive (dvs karbohydrater). Før det drikke eg ein liter kaffi...

Så ete eg svær middag kl 16:30/17:00 og snacke etter det.

Sove 5-6 timar kvar natt.

Stresse.

Dvs leve feil.

Anonymkode: 6786f...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du som veier "noen" kilo for mye, åssen skjedde det? åssen blei du så feit?

Merket du det på et punkt at nå har jeg blitt skikkelig feit å bare bestemte deg for og kjøre løpet helt ut?. Hvordan havnet du i denne situasjonen?. Har du et ønske om å endre det?.

Anonymkode: 791d8...ef3

Hva faen. Kjøre løpet helt ut? 

Jeg ble tjukk på grunn av trøstespising grunnet tap, depresjon og traumer. Har et metabolsk problem som ikke gjør saken bedre, legger lett på meg og vanskelig for å ta av.

Anonymkode: f9b0f...f65

[AnonymBruker]

Smellfeit ble jeg vel ikke, men det ble en dekking. Mye stress fra jobb, pendling, utslitt, Barn. (P)syke ungdommer, utbrent. Spiste følelser, ...men kiloene er av nå. Men ja, det var er helvete, og da snakker jeg ikke bare kilo. 

Anonymkode: 8fc90...c58

[AnonymBruker]

Gradvis. Var normalvektig frem til jeg var i midten av barneskolen. Midterst i en søskenrekke, alltid førstemann til mølla for å få den beste maten, ikke verdens beste kosthold og overvektige foreldre. Overvektig bestemor så lå også i genene. Nesten aldri følt sultfølelse og overspiste. alltid. Ble til skutt veldig stor og har gått ned nærmere 20 kg. Skal ned 20 til før jeg kunklassifiseres som overvekt. Går på medisiner som hjelper på sultfølelsen. Tar grep om mitt eget liv og for å være den beste mammaen som jeg kan være for barna mine og leve lengst mulig.

Anonymkode: e9913...356

[Mardina]

Vil ikke si at jeg er smellfeit akkurat, men jeg er overvektig. 

For min del handler det om at jeg er litt for glad i mat og ikke alltid klarer å begrense meg. I tillegg så har jeg PCOS, som gjør at kiloene sitter litt for godt fast på denne kroppen 🙄

Jeg prøver nå å gjøre en endring og skal til legen og få resept på slankepille. Så det håper jeg gir resultater på sikt 😊 Til tider hater jeg kroppen min intenst, så jeg kan ikke fortsette i dette sporet.... 🤔

[AnonymBruker]

For meg handler det om at jeg har en alvorlig dissosiativ lidelse og spiseforstyrrelse som jeg går i behandling for. Er i en stabil periode nå som fører til mer kontroll på maten, samtidig som jeg er veldig aktiv med trening og lange turer i marka. Har gått ned 15 kg siden mars. 

Anonymkode: ec27e...7a4

[Anjatapinjata]

Jeg ble overvektig når jeg ble sykemeldt ufrivillig i 3mnd. startet nok litt før det også,  hadde det ikke noe særlig bra og spiste seriøst godteri, snacks og kake hver dag. Gikk på vekta og fikk sjokk. Brukte noen mnd på å gå ned igjen. Ganske nær normalvekt nå😊

[AnonymBruker]

Lavt stoffskifte + medisiner for annen medisinsk tilstand ga meg 20kg +. Spiser ekstremt lite, trener periodevis mye (når jeg ikke er syk/utslitt av stoffskiftet og lavt inntak) men går nesten ikke ned. Har kjempet meg ned 10 kg, vet ikke hvordan jeg skal gå ned de siste 10 uten å slutte helt å spise. Det er ganske grusomt. Spiser aldri godis, drikker bare vann og kaffe- hadde jeg ikke vært overvektig hadde nok de fleste trodd jeg var anorektiker/spiseforstyrret. Er veldig oppgitt og sliten, har ingen begreper lenger om hvordan normale mennesker kan spise så mye som de gjør og være normalvektige- men sånn er livet for noen av oss.

Anonymkode: 51ec0...bc1

[AnonymBruker]

La meg og sov. Neste morgen var jeg plutselig smellfit, eh..feit.

Anonymkode: 7e265...a77

[AnonymBruker]

Gradvis etter jeg ble syk. Etter 8 år sykdom, med ingen tegn til bedring og heller det motsatte, så sniker det på seg. Lav og innaktiv, da er det langt lettere å få i seg for mange kalorier enn for lite for å si det sånn.

Anonymkode: cc0af...8ca

[Tone83]

Veeeldig sakte, og så føler man seg ikke så feit som en slank tror at man føler seg.  Så man går ikke i krisemodus og slanker seg i panikk etter å ha gått opp 10-15 kg. 
 

jeg er en emosjonell spiser, det er nok hovedproblemet. 

[AnonymBruker]

Er du virkelig så opptatt av andres kropper at du oppretter en ny tråd?

Anonymkode: 0e507...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Lavt stoffskifte + medisiner for annen medisinsk tilstand ga meg 20kg +. Spiser ekstremt lite, trener periodevis mye (når jeg ikke er syk/utslitt av stoffskiftet og lavt inntak) men går nesten ikke ned. Har kjempet meg ned 10 kg, vet ikke hvordan jeg skal gå ned de siste 10 uten å slutte helt å spise. Det er ganske grusomt. Spiser aldri godis, drikker bare vann og kaffe- hadde jeg ikke vært overvektig hadde nok de fleste trodd jeg var anorektiker/spiseforstyrret. Er veldig oppgitt og sliten, har ingen begreper lenger om hvordan normale mennesker kan spise så mye som de gjør og være normalvektige- men sånn er livet for noen av oss.

Anonymkode: 51ec0...bc1

Samme her. Sliter med lavt stoffskifte og har annen sykdom i tillegg. Spiser veldig liten men øker likevel i vekt. Må ligge på ekstremt lavt kcalinnhold for å holde vekten. Veldig slitsomt. 

Anonymkode: d7abc...aa2

[AnonymBruker]

Har alltid vært glad i mat, men etter en traumatisk hendelse i barndommen, begynte jeg å spise mye mer. Mat var det eneste som gjorde meg glad, spesielt sjokolade. Kjøpte en vekt og veide 102 kg, BMI 35. Nå har det gått et par måneder og jeg veier nå 79 kg

Anonymkode: 0345e...716

[AnonymBruker]

Dere som sier gradvis: på et eller annet tidspunkt ser man jo bilde av seg selv eller går på en badevekt. Hadde jeg plutselig veid 100kg hadde alarmklokkene gått, og jeg hadde gjort alt for å gå ned i vekt. 

Jeg vil gjerne forstå hvordan dere tenker.

Anonymkode: d3822...cfd

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg smellfeit… Men vil ned sju kg. Minst. Helst. Feilen jeg har gjort, er å gå i joggebukse hjemme. Da kjenner man ikke at man eser ut og kroppen lar seg ese ut. Feil kosthold, for lite mosjon og for mye sofa. 

Anonymkode: eafbf...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ett ord: Gradvis 😛 

Har klart å skjerpe meg periodevis, men kroppen vil tilbake til kriselageret sitt. Og det blir vesentlig verre med alderen. 

Anonymkode: be68b...5a6

Har du noen tips? Jeg sliter med å legge på meg

 

Anonymkode: 577b2...b4f