Har lyst på venner med barn...

[AnonymBruker]

Vi er småbarnsforeldre, normalt hyggelige, uten venner med barn. Vi er kanskje litt stille og rolige av oss, litt introverte begge to, og ikke særlig kule 🤭, men ikke rare eller sære på noen måte, kommer greit overens med folk ellers.

Vi har ingen venner med barn å finne på ting med. Savner noen å feire nyttårsaften med, dra på stranden, ta en skitur eller gåtur i naturen. Ja det er kanskje ikke tilfeldig at jeg lager denne tråden på St. Hans aften. Vi hadde piknik på stranden isted og koste oss, og der så vi selvfølgelig kjente sammen med sine venner. Det stikker litt... Jeg syntes det er litt sårt på barna våre sine vegne, at vi ikke har noen å henge med.

Vi prater hyggelig med foreldre her vi bor, og avtaler leking barna imellom, men vi kommer liksom ikke innafor. Så den tråden om de som hater skoleavslutninger, og kjente oss igjen. Vi satt alene og kjedet oss mens barna lekte og andre foreldre pratet. Foreldrene til de barna våre leker med, pratet bare med noen andre. 

 

Hvordan blir man kjent med noen? Kanskje det finnes flere som oss, som hadde hatt lyst til å bli kjent.  Men det er jo sykt flaut å "annonsere" åpent. 

Anonymkode: d946f...3f3

[AnonymBruker]

Vi har det også sånn. Jeg har alltid vært viggo venneløs. Mannen har alltid hatt venner, men han er tilflytter hit, og har ikke noen venner her. 

Vi sliter også med å komme i kontakt med de andre foreldrene i bhg, på lekeplassen, osv. Jeg er "litt rar". Dvs, jeg har aspergers. Så jeg sliter jo litt sosialt pga det. Mannen har mye lettere for å komme i prat med folk, men det å ta steget videre fra tørr småprat i garderoben i bhg mens man kler på hver sin hylende unge, til å treffes i parken, får vi ikke til.

Anonymkode: 8b7b7...0f7

[AnonymBruker]

Kommer i snakk med folk på lekeplassen, eller foreldre i barnehagen. Jeg er alene med 2-åringen så det er sikkert et ekstra insentiv til å få litt nye venner. 
De jeg har fått god kontakt med, har jeg lagt til på Facebook. Og så sendt en messenger-mld og invitert på formiddagsmat en lørdag eller middag eller kveldsmat. Og plutselig har vi fire familier vi henger med  Dette er i Oslo, da. Kanskje lettere å komme i kontakt med folk her enn andre steder i landet? 

Anonymkode: 97a0f...1dc

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon, og hadde det på samme måte med piknik på stranda i går også. Det ene barnet vårt er typen som prater med alle, og fant seg raskt noen å leke med der. Mens vi satt å kikket på folkelivet og bekjente som var der med vennene sine. Jeg skulle jo vært like sosialt tøff som datteren min, og bare gått bort til noen av dem og følt på stemningen og forsøkt å bli med i praten. Men jeg er livredd for å trenge meg på, og fikser det ikke i det hele tatt. 

Jeg tror det mest fornuftige er å forsøke å invitere noen med barn på samme alder med på noe. Frokost på stranda, lek hjemme e.l. Og så, etter å ha vært en del sammen, kunne en ta sjansen på å høre om de hadde lyst til å komme på middag på nyttårsaften. Men jeg syns det er utrolig vanskelig selv. Det beste hadde vært om dere kunne flyttet inn i nabolaget her, TS. Skjønt, det kan jo hende dere allerede bor her, og problemet er at ingen av oss er tøffe nok til å ta initiativ.  

Anonymkode: a602f...295

[AnonymBruker]

Vi flytter til nytt sted og ny barnehage til høsten, mulig jeg er litt rar da - men når ungene har funnet andre de bruker mer tid med så inviterer vi på lunsj og herjing i hagen eller lignende. Da blir man kjent Verste som kan skje er vel at noen ikke har tid eller lyst/anledning.

Anonymkode: c9c0b...798

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2022 den 19.59):

Foreldrene til de barna våre leker med, pratet bare med noen andre. 

Anonymkode: d946f...3f3

.... så du forventer at de skal komme bort til dere, og ta initiativ til å prate? 

It takes two to tango.

Skal sies at vi er helt like, så skjønner problemet ditt, men man må faktisk ta litt initiativ selv, ellers virker man ikke interessert i de andre, og de holder seg på avstand.

Anonymkode: 5bf72...a1a