AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #1 Skrevet 23. juni 2022 Jeg er redd det kommer til å bli slutt med pappaen til barnet. Vi har vært sammen i 10 år og barnet er 1 år. Veldig trist om det blir slutt..men en grunn er at han er altfor glad i å dra ut på byen og drar fortsatt ut minst 1-3 ganger i uka. Han har også slitt mye psykisk, så jeg har fungert som alenemor og pårørende ca 50% av tiden. Jeg blir dessverre mye irritert, og selvfølgelig sint når han drar ut og ikke kommer hjem før neste morgen. Og pga dette vil han gjøre det slutt, tror jeg.. vi har time på fvk neste uke, så finner vel ut av det da. Føler meg litt svikta som har tatt vare på familien vår, og så er det han som vil gå. Men jeg har selvsagt ikke vært verdens greieste heller. Hva tenker dere, vil jeg klare med som alenemor? Hvordan unngå å bli bitter men heller nyte livet i frihet fra psykisk sykdom? Anonymkode: 1865a...91a 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #3 Skrevet 23. juni 2022 Jeg tror du vil klare deg fint. Det er belastende og veldig energikrevende å skulle forholde seg til en som er psykisk syk i et forhold, og i alle fall når vedkommende er uten ansvarsfølese og ikke stiller opp ved behov. Mye bedre for eget sinn å vite hva man har å forholde seg til og kunne planlegge ut i fra det. Anonymkode: 66738...d07 6
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #4 Skrevet 23. juni 2022 Hva mener du med drar ut? Anonymkode: 0617a...b65
Topsi Skrevet 23. juni 2022 #5 Skrevet 23. juni 2022 (endret) Det blir kanskje lettere alene? Når du ikke trenger tenke på ham? Blir det 50/50 må han jo uansett ta seg sammen også Endret 23. juni 2022 av Topsi 4
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #6 Skrevet 23. juni 2022 Det er lettere å være alene enn med en person som tapper en for energi. Jeg er selv alenepappa, og det går helt fint så lenge man takler at man har hovedansvaret hele tida. Anonymkode: 84a99...deb 6 1
Tomas77 Skrevet 23. juni 2022 #7 Skrevet 23. juni 2022 Spørs jo hva du mener med klare deg. Du skriver ingenting om økonomi som jo ofte blir et problem om man blir alene. Det å ordne familien klarer du nok, du gjør det jo allerede. 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #8 Skrevet 23. juni 2022 Å ikke bli bitter er et aktivt valg. Ja, du vil klare deg. Anonymkode: 386ee...d4d 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #9 Skrevet 23. juni 2022 Forlot selv barnefar da han ikke deltok i familielivet, slet psykisk og mye sint. Var også veldig redd for det økonomiske, men i Norge har vi ett godt sikkerhetsnett! Du har krav på både overgangsstønad, penger til barnepass, redusert barnehageregning og barnebidrag. Mye lettere å dra lasset alene, enn å ha en ekstra belastning hjemme som kun bidrar som energityv. Dette klarer du! Anonymkode: b121b...f5b 1 2 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #10 Skrevet 23. juni 2022 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Forlot selv barnefar da han ikke deltok i familielivet, slet psykisk og mye sint. Var også veldig redd for det økonomiske, men i Norge har vi ett godt sikkerhetsnett! Du har krav på både overgangsstønad, penger til barnepass, redusert barnehageregning og barnebidrag. Mye lettere å dra lasset alene, enn å ha en ekstra belastning hjemme som kun bidrar som energityv. Dette klarer du! Anonymkode: b121b...f5b Man har ikke krav på alt dette nei? Det kommer ko helt an på inntekt og hvorvidt far ønsker hvor mye samvær. Anonymkode: 41a47...6f3 2
TLR Skrevet 23. juni 2022 #11 Skrevet 23. juni 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg er redd det kommer til å bli slutt med pappaen til barnet. Vi har vært sammen i 10 år og barnet er 1 år. Veldig trist om det blir slutt..men en grunn er at han er altfor glad i å dra ut på byen og drar fortsatt ut minst 1-3 ganger i uka. Han har også slitt mye psykisk, så jeg har fungert som alenemor og pårørende ca 50% av tiden. Jeg blir dessverre mye irritert, og selvfølgelig sint når han drar ut og ikke kommer hjem før neste morgen. Og pga dette vil han gjøre det slutt, tror jeg.. vi har time på fvk neste uke, så finner vel ut av det da. Føler meg litt svikta som har tatt vare på familien vår, og så er det han som vil gå. Men jeg har selvsagt ikke vært verdens greieste heller. Hva tenker dere, vil jeg klare med som alenemor? Hvordan unngå å bli bitter men heller nyte livet i frihet fra psykisk sykdom? Anonymkode: 1865a...91a Jobber han ikke? Grunnen til at jeg spør er fordi han går ut på byen 1 til 3 ganger i uka? Noe jeg synes er mye og det må jo være ekstremt dyrt?
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #12 Skrevet 23. juni 2022 Zorivo skrev (1 time siden): Hvis han ikke deltar i husarbeid må du sette grenser. Hvis han ikke deltar etter det må du gi ham konsekvenser. Er han frisk nok til å dra på byen er han frisk nok til å gjøre husarbeid. Men han er da ikke et barn? Dette burde enhver voksen forstå selv. Gjør de ikke det, bør de ikke ha ansvar for barn. TS må slippe å sitte som ansvarlig for mannens handlinger. Anonymkode: 953cd...517 2
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #13 Skrevet 23. juni 2022 Du kommer nok til å klare det fint. Bedre enn å leve med en som i praksis blir som et ekstra barn. Vi vet jo ikke noe om hvordan økonomien din vil bli, men håper du har så du klarer deg. Å være bitter er et valg. Velg å legge tanken om å være bitter på en sky og send den vekk. Hver gang du skulle kjenne på følelsen av bitterhet minn deg på alt du kan være takknemlig for. Skriv det gjerne ned på en god dag og ta frem en dag du sliter. Anonymkode: 953cd...517 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #14 Skrevet 23. juni 2022 Å være alene med barn kan være hardt til tider, men det kan du klare. Du slipper alt du skriver i HI. Anonymkode: 7b12a...d07
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #15 Skrevet 23. juni 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg er redd det kommer til å bli slutt med pappaen til barnet. Vi har vært sammen i 10 år og barnet er 1 år. Veldig trist om det blir slutt..men en grunn er at han er altfor glad i å dra ut på byen og drar fortsatt ut minst 1-3 ganger i uka. Han har også slitt mye psykisk, så jeg har fungert som alenemor og pårørende ca 50% av tiden. Jeg blir dessverre mye irritert, og selvfølgelig sint når han drar ut og ikke kommer hjem før neste morgen. Og pga dette vil han gjøre det slutt, tror jeg.. vi har time på fvk neste uke, så finner vel ut av det da. Føler meg litt svikta som har tatt vare på familien vår, og så er det han som vil gå. Men jeg har selvsagt ikke vært verdens greieste heller. Hva tenker dere, vil jeg klare med som alenemor? Hvordan unngå å bli bitter men heller nyte livet i frihet fra psykisk sykdom? Anonymkode: 1865a...91a Alenefar, been there done that. Du kommer til å klare deg helt fint så lenge barnets velvære er prioritert høyere enn deg selv. Anonymkode: 4dd3c...052 2
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #16 Skrevet 23. juni 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hva mener du med drar ut? Anonymkode: 0617a...b65 Drar på byen og drikker.. Evt drar til kompiser og overnatter. Ts Anonymkode: 1865a...91a 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #17 Skrevet 23. juni 2022 Topsi skrev (3 timer siden): Det blir kanskje lettere alene? Når du ikke trenger tenke på ham? Blir det 50/50 må han jo uansett ta seg sammen også Det blir ikke 50/50 da han ikke er i stand til å ta vare på barnet så mye pga psyken. Mesteparten av pappakvoten har gått til meg pga dette, så han vil nok ikke ønske det heller. Mer annenhver helg tipper jeg.. Ts Anonymkode: 1865a...91a
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #18 Skrevet 23. juni 2022 Tomas77 skrev (2 timer siden): Spørs jo hva du mener med klare deg. Du skriver ingenting om økonomi som jo ofte blir et problem om man blir alene. Det å ordne familien klarer du nok, du gjør det jo allerede. Ingen av oss tjener supergodt, jeg er vel litt under snittet på landsbasis, men vi eier leilighet som vi har betalt mye ned på. Håper jeg kan få hjelp av familie til å kjøpe han ut. Så skal jeg nok klare meg fint med lavere forbruk. Ts Anonymkode: 1865a...91a
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #19 Skrevet 23. juni 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Forlot selv barnefar da han ikke deltok i familielivet, slet psykisk og mye sint. Var også veldig redd for det økonomiske, men i Norge har vi ett godt sikkerhetsnett! Du har krav på både overgangsstønad, penger til barnepass, redusert barnehageregning og barnebidrag. Mye lettere å dra lasset alene, enn å ha en ekstra belastning hjemme som kun bidrar som energityv. Dette klarer du! Anonymkode: b121b...f5b Det er fint.. jeg tjener ca 450 000 i året, far en del mindre. Jeg blir nok å ha barnet 100% eller litt mindre i starten hvertfall. Får søke på disse stønadene! Ts Anonymkode: 1865a...91a
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #20 Skrevet 23. juni 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Forlot selv barnefar da han ikke deltok i familielivet, slet psykisk og mye sint. Var også veldig redd for det økonomiske, men i Norge har vi ett godt sikkerhetsnett! Du har krav på både overgangsstønad, penger til barnepass, redusert barnehageregning og barnebidrag. Mye lettere å dra lasset alene, enn å ha en ekstra belastning hjemme som kun bidrar som energityv. Dette klarer du! Anonymkode: b121b...f5b Nei det har man ikke krav på Anonymkode: 0617a...b65
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå