Helene Skrevet 23. juni 2022 #1 Skrevet 23. juni 2022 Under hele flytte prosessen har jeg fått bekreftelse på hvorfor jeg ikke orker mer. Akkurat nå, baderomsgulvet er full i arbeidsklær. Det var noe jeg gjorde som 15 åring. Kjøkkenet, ser ut som et helvete. Jeg har pakket ned alle mine kjøkkenting, og vært på frivillighetsarbeidet i 3 dager. Ingenting blir ryddet. Bord og benker stinker og er full av fett. 4 maskiner klær ligger i sofaen. Jeg har vasket, ikke lagt sammen. Sånn vil jeg bare ikke ha det. Jeg gleder meg sånn til å bli alene. Jeg er faxx ikke mamman hannes. 3
Helene Skrevet 23. juni 2022 Forfatter #2 Skrevet 23. juni 2022 Det er bare så godt å få sette ord på ting. Ting jeg har hatt i hodet så altfor lenge. Det er så mye lettere etterpå. 1 3
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #3 Skrevet 23. juni 2022 Det kan sikkert trenges. Du vet det er et forum for dagbøker her? Anonymkode: 3abee...2ea
Helene Skrevet 23. juni 2022 Forfatter #4 Skrevet 23. juni 2022 Ja det er sant. Men jeg går også i behandling hver uke. Får tømt meg skikkelig da. Stakkars dame 🤣🤣🤣🤣 Men det er godt å få sette ord på ting når de er ferske. Da baller det ikke på seg. Da greier man å se framover. 1
Helene Skrevet 23. juni 2022 Forfatter #5 Skrevet 23. juni 2022 AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Det kan sikkert trenges. Du vet det er et forum for dagbøker her? Anonymkode: 3abee...2ea Ja jeg vet, men jeg har aldri vurdert det. Min mor ryddet hele soverommet og fant mine dagbøker som ung. Etterpå leste hun høyt fra dem. Foran mennesker og gjorde narr av det jeg hadde skrevet. Mine følelser. Så dette er vanskelig. Samtidig, jeg er godt voksen. Jeg driter egentlig om hva folk tenker i dag. Og har tatt avstand til min mor. Dessverre, noen ganger nødvendig. De som er mine nærmeste kjenner meg. Andre driter jeg i. Men jeg er vant til å ikke fortelle om følelser. Så øver meg på det nå. Er ikke i mål, men prøver. 2
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2022 #6 Skrevet 23. juni 2022 Helene skrev (1 time siden): Ja jeg vet, men jeg har aldri vurdert det. Min mor ryddet hele soverommet og fant mine dagbøker som ung. Etterpå leste hun høyt fra dem. Foran mennesker og gjorde narr av det jeg hadde skrevet. Mine følelser. Så dette er vanskelig. Samtidig, jeg er godt voksen. Jeg driter egentlig om hva folk tenker i dag. Og har tatt avstand til min mor. Dessverre, noen ganger nødvendig. De som er mine nærmeste kjenner meg. Andre driter jeg i. Men jeg er vant til å ikke fortelle om følelser. Så øver meg på det nå. Er ikke i mål, men prøver. Men hvis du lager deg en dagbok her, så er du fortsatt like anonym som nå. Jeg skal følge deg ❤️ Anonymkode: ac9cc...680 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå